Jump to content
Hundesonen.no

Endring i humør etter kastrering


Recommended Posts

Har en lappisgutt på litt over 2 med 2 kjemiske kastreringer bak seg, før vi kastrerte han kirurgisk for 1 mnd siden. 

Han har god effekt på den i forhold til vokting  og dominans, men synes han har blitt så tilbaketrukket og småsur hvis vi tar initiativet til kontakt. Før kunne han gjerne sove med oss, nå ligger han for seg selv størsteparten av natta. 

Er dette en kjent " bivirkning "? Isåfall, kan det forandre seg? Hvordan skal jeg jobbe med det?

Håper på tips. 

På forhånd takk   

Link to post
Share on other sites

https://vethelpdirect.com/vetblog/2018/05/18/dogs-really-nervous-neutering-need-sort-hrt/

 

https://www.psychologytoday.com/us/blog/canine-corner/201702/are-there-behavior-changes-when-dogs-are-spayed-or-neutered

https://www.psychologytoday.com/us/blog/canine-corner/201805/neutering-causes-behavior-problems-in-male-dogs

 


Kastrering er ingen quick fix for diverse adferd’problemer’, tvert om kan det forverre adferden.  Så ja, det er ikke uvanlig med endring i adferd etter kastrering.  Hunden bør være rimelig mentalt stabil, før man kastrerer, ellers risikerer man å ende opp med større problemer etter kastrering. En usikker hund ( og mye som forklares med ‘dominans’ er i realiteten usikkerhet) blir ikke bedre etter at man har kastrert, oftest tvert om. 

Hvis hunden allerede har vært gjennom to kjemiske kastreringer før den kirurgiske må den vel ha vært temmelig ung ved første kjemiske kastrering? Jeg undres over hvem som anbefalte en slik ‘behandling’? 

Edited by QUEST
Link to post
Share on other sites

Det var vel ikke mye til bivirkning? 😊 Regner med at gevinsten var større enn bivirkningen.

Min hannhund var laaangt fra mental stabil da den først ble kjemisk kastrert, og deretter fysisk kastrert nettopp fylt ett år. Hadde jeg ikke kastrert denne superstressete hannhunden så hadde han blitt avlivet. Det var så mye stress og panikk. Nå er velfungerende hund med fremdeles stress i seg. Men sååååååå mye bedre. Hannhunder må tydeligvis ikke være mentalt stabil for at det skal lykkes.

(og jeg er lei meg for at slike påstander står så hardt i hundemiljøet. Her jeg bor avliver man heller inntaket hannhunder enn å kastrere dem, nettopp fordi man aldri kan se kastrering som en løsning 😔)

 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
5 hours ago, Lappis said:

Har en lappisgutt på litt over 2 med 2 kjemiske kastreringer bak seg, før vi kastrerte han kirurgisk for 1 mnd siden. 

Han har god effekt på den i forhold til vokting  og dominans, men synes han har blitt så tilbaketrukket og småsur hvis vi tar initiativet til kontakt. Før kunne han gjerne sove med oss, nå ligger han for seg selv størsteparten av natta. 

Er dette en kjent " bivirkning "? Isåfall, kan det forandre seg? Hvordan skal jeg jobbe med det?

Håper på tips. 

På forhånd takk   

Jeg stusser litt på at du bruker vokting og dominans her. Dominans på en hund under året er veldig uvanlig, og jeg mistenker at adferden hans kanskje er misforstått? Hvis dere har hatt problemer med jokking er for eksempel dette oftere et tegn på stress enn dominans, og selv om kastrering kan hjelpe vil det ikke nødvendigvis fjerne det underliggende problemet.

Hvis hunden har vært så ille adferdsmessig at kastrering var siste løsning så må dere uansett jobbe med utfordringene, de forsvinner ikke ut med ballene.

Jeg vet heller ikke hva du legger i "småsur", men hvis du mener at han trekker seg unna så kan det være forsterket usikkerhet, som er en vanlig bivirkning på kastrering av allerede usikre hunder.

Det er vanskelig å si hva som er hva uten å vite mer om dere og hunden, men jeg mistenker at dere har fått dårlige råd, og nå må leve med det. Hvis dere ikke har erfaring med å bygge opp selvtillit og trene hund selv anbefaler jeg at dere tar kontakt med en adferdsekspert (nafs.no har en oversikt) som kan hjelpe dere med hunden.

Link to post
Share on other sites
1 time siden, simira skrev:

Jeg stusser litt på at du bruker vokting og dominans her. Dominans på en hund under året er veldig uvanlig, og jeg mistenker at adferden hans kanskje er misforstått? Hvis dere har hatt problemer med jokking er for eksempel dette oftere et tegn på stress enn dominans, og selv om kastrering kan hjelpe vil det ikke nødvendigvis fjerne det underliggende problemet.

Hvis hunden har vært så ille adferdsmessig at kastrering var siste løsning så må dere uansett jobbe med utfordringene, de forsvinner ikke ut med ballene.

Jeg vet heller ikke hva du legger i "småsur", men hvis du mener at han trekker seg unna så kan det være forsterket usikkerhet, som er en vanlig bivirkning på kastrering av allerede usikre hunder.

Det er vanskelig å si hva som er hva uten å vite mer om dere og hunden, men jeg mistenker at dere har fått dårlige råd, og nå må leve med det. Hvis dere ikke har erfaring med å bygge opp selvtillit og trene hund selv anbefaler jeg at dere tar kontakt med en adferdsekspert (nafs.no har en oversikt) som kan hjelpe dere med hunden.

Heisann. Takk for svar. Vi har hatt oppfølging av to hundetrenere, men det er noen mnd siden nå. Skal sjekke den listen du nevnte for tips til navn. 

Bakgrunnen for kastrering var at hunden ble roligere, lettere å håndtere og bedre med andre hunder. Da fikk vi til råd at når den kjemiske fungerte såpass fint, så kunne vi like gjerne ta steget fullt ut. 

 

Link to post
Share on other sites
4 timer siden, QUEST skrev:

https://vethelpdirect.com/vetblog/2018/05/18/dogs-really-nervous-neutering-need-sort-hrt/

 

https://www.psychologytoday.com/us/blog/canine-corner/201702/are-there-behavior-changes-when-dogs-are-spayed-or-neutered

https://www.psychologytoday.com/us/blog/canine-corner/201805/neutering-causes-behavior-problems-in-male-dogs

 


Kastrering er ingen quick fix for diverse adferd’problemer’, tvert om kan det forverre adferden.  Så ja, det er ikke uvanlig med endring i adferd etter kastrering.  Hunden bør være rimelig mentalt stabil, før man kastrerer, ellers risikerer man å ende opp med større problemer etter kastrering. En usikker hund ( og mye som forklares med ‘dominans’ er i realiteten usikkerhet) blir ikke bedre etter at man har kastrert, oftest tvert om. 

Hvis hunden allerede har vært gjennom to kjemiske kastreringer før den kirurgiske må den vel ha vært temmelig ung ved første kjemiske kastrering? Jeg undres over hvem som anbefalte en slik ‘behandling’? 

Han hadde ett fryktelig stressproblem og han låste seg i situasjoner..  dette ble bedre med kjemisk kastrering, derfor ble vi rådet til å gå løpet ut. 

Det er ingen enkel hund å håndtere. Har hatt to hundetrenere, og fikk mye tips av de. Mulig jeg må få en som er spesialist på ekstrem adferd.. 

Men det har vært bra i perioder, men ille når han får raptusene sine.

 

Link to post
Share on other sites
4 timer siden, QUEST skrev:

https://vethelpdirect.com/vetblog/2018/05/18/dogs-really-nervous-neutering-need-sort-hrt/

 

https://www.psychologytoday.com/us/blog/canine-corner/201702/are-there-behavior-changes-when-dogs-are-spayed-or-neutered

https://www.psychologytoday.com/us/blog/canine-corner/201805/neutering-causes-behavior-problems-in-male-dogs

 


Kastrering er ingen quick fix for diverse adferd’problemer’, tvert om kan det forverre adferden.  Så ja, det er ikke uvanlig med endring i adferd etter kastrering.  Hunden bør være rimelig mentalt stabil, før man kastrerer, ellers risikerer man å ende opp med større problemer etter kastrering. En usikker hund ( og mye som forklares med ‘dominans’ er i realiteten usikkerhet) blir ikke bedre etter at man har kastrert, oftest tvert om. 

Hvis hunden allerede har vært gjennom to kjemiske kastreringer før den kirurgiske må den vel ha vært temmelig ung ved første kjemiske kastrering? Jeg undres over hvem som anbefalte en slik ‘behandling’? 

Han ble kjemiske kastrert ved 1 år, etter anbefaling fra dyrlege. Fikk 1 år s chip i september. Den var allerede ute i januar . Da foreslo dyrlegen en kirurgisk variant, siden han hadde så bra effekt av de to foregående

 

Link to post
Share on other sites
  • 4 weeks later...

Vår lapp var/har blitt helt motsatt. Var aldri noe særlig til å kose eller ligge oppå oss og sove osv før. Etter han ble kastrert ble han mye mer oppmerksomhet søkende og litt mindre stresset mtp. møte av med andre hunder (kan selfølgelig også ha noe med alder å gjøre) Derimot har han dessverre blitt mer redd for buldring og raketter enn hva han var før. 

Link to post
Share on other sites

Først må jeg si at jeg reagerer sterkt på at en veterinær anbefalte kjemisk kastrering på en ettåring. Jeg har sterke meninger om å klusse med hormonene på en hund i vekst og utvikling, og en lapphund er ikke så stor og sterk at man ikke klarer fysisk kontrollere den mens man jobber seg gjennom puberteten — som alle hannhundeiere SKAL være forberedt på at er jobb, om oppdretter har gjort jobben sin med å forsikre seg om at valpekjøper vet hva en hund er — for så å komme ut med en veltrent og veloppdragen, voksen hann i den andre enden. ..men det krever en daglig innsats. Om man ikke gidder det, så er jo kastrering før fylte 3 år en løsning, jevngod med doggie valium og prozac.  Det er meg og mine meninger. Beklager det. Om veterinæren anbefaler quick fix, selv på en hund som knapt har påbegynt puberteten, så lytter jo de fleste til det. 
 

Når det kommer til svar på spørsmålet: Å fjerne testosteronet hans gjør ham jo umiddelbart til en gammel mann, eller «tilbaketrukket og småsur» som også er noe man beskriver mange gamle gubber som.

  • Like 3
Link to post
Share on other sites
9 timer siden, Maskot skrev:

Først må jeg si at jeg reagerer sterkt på at en veterinær anbefalte kjemisk kastrering på en ettåring. Jeg har sterke meninger om å klusse med hormonene på en hund i vekst og utvikling, og en lapphund er ikke så stor og sterk at man ikke klarer fysisk kontrollere den mens man jobber seg gjennom puberteten — som alle hannhundeiere SKAL være forberedt på at er jobb, om oppdretter har gjort jobben sin med å forsikre seg om at valpekjøper vet hva en hund er — for så å komme ut med en veltrent og veloppdragen, voksen hann i den andre enden. ..men det krever en daglig innsats. Om man ikke gidder det, så er jo kastrering før fylte 3 år en løsning, jevngod med doggie valium og prozac.  Det er meg og mine meninger. Beklager det. Om veterinæren anbefaler quick fix, selv på en hund som knapt har påbegynt puberteten, så lytter jo de fleste til det. 
 

Når det kommer til svar på spørsmålet: Å fjerne testosteronet hans gjør ham jo umiddelbart til en gammel mann, eller «tilbaketrukket og småsur» som også er noe man beskriver mange gamle gubber som.

Charter-Svein?! Er det deg? Som syns og mener, og er så bastantisk i meningene dine? 
 

Det er da vitterlig STORE forskjeller på hannhunder. Også innen samme rase. Du kan mene mye, men du har nok sikkert ikke sett hvordan denne hunden fungerte. Du vet ikke hvor mye eierene har jobbet med problemet. Likevel er du skråsikker på at veterinæren gjorde en dårlig valg da vedkommende foreslo denne løsningen. 

Hormoner er ikke bare unoter man alltid kan trene bort. Dessverre blir både tisper og hannhunder med store hormonelle problemer avlet på. Og noen av avkommet arver disse store problemene. Det er ikke bare å kunne holde igjen hunden, og vente på at det skal gå over. Alt for mange problemhunder blir avlivet. Og en del av dem begynte med sin problem-adferd nettopp pga kjønnshormoner som gjør at verden ikke er et så lett å leve. 
(med mange høyløpske tisper i nærområdet året rundt. Uten pauser. Men 100-vis av andre hannhunder som markerer tett overalt, noe som kan gjøre mange unghunder rimelig stressete)


Takk og pris for at det finnes veterinærer som setter dyrevelferd foran «man skal ikke klusse med hormoner»

Har du noen gang hatt kastrert hund siden du greier å påstå noe så dumt som at kastrerte hunder blir som en gammel mann? 🙄😳

Edited by Rufs
  • Like 1
Link to post
Share on other sites
7 hours ago, Rufs said:

Charter-Svein?! Er det deg? Som syns og mener, og er så bastantisk i meningene dine? 
 

Det er da vitterlig STORE forskjeller på hannhunder. Også innen samme rase. Du kan mene mye, men du har nok sikkert ikke sett hvordan denne hunden fungerte. Du vet ikke hvor mye eierene har jobbet med problemet. Likevel er du skråsikker på at veterinæren gjorde en dårlig valg da vedkommende foreslo denne løsningen. 

Hormoner er ikke bare unoter man alltid kan trene bort. Dessverre blir både tisper og hannhunder med store hormonelle problemer avlet på. Og noen av avkommet arver disse store problemene. Det er ikke bare å kunne holde igjen hunden, og vente på at det skal gå over. Alt for mange problemhunder blir avlivet. Og en del av dem begynte med sin problem-adferd nettopp pga kjønnshormoner som gjør at verden ikke er et så lett å leve. 
(med mange høyløpske tisper i nærområdet året rundt. Uten pauser. Men 100-vis av andre hannhunder som markerer tett overalt, noe som kan gjøre mange unghunder rimelig stressete)


Takk og pris for at det finnes veterinærer som setter dyrevelferd foran «man skal ikke klusse med hormoner»

Har du noen gang hatt kastrert hund siden du greier å påstå noe så dumt som at kastrerte hunder blir som en gammel mann? 🙄😳

Jeg har selv kastrert hannhund, kjemisk. Blandingshund fra en tjuvparring, så faren hadde helt sikkert nok kjønnshormoner. Det var min første egne hund, og jeg var kunnskapsløs nok til at puberteten kom helt uventet på meg, så jeg hadde ikke jobbet forebyggende i det hele tatt, og jeg lot unoter utvikle seg, for jeg visste ikke hvorfor eller hva jeg burde gjøre. Bl.a. hadde jeg latt hunden styre alle turer selv, så turene gikk fra tisseflekk til tisseflekk hvor han fikk stå og ruse seg opp på andre hunders signalstoffer. Det måtte gå galt.
 

Jeg ventet til hunden hadde fylt tre år før jeg fikk satt inn en chip. Det jeg oppnådde med den kjemiske kastreringen var å få kontakt med ham utendørs. Med den gjenopprettede kontakten, som vi ikke hadde hatt siden han var valp, fikk vi i løpet av det halvåret chippen virket trent bort alle unotene, og da chippen sluttet virke hadde jeg en veloppdragen hund som ikke trengte ny chip fordi han hadde fått gode vaner. 
 

..så jo, jeg vet at kastrering kan være nyttig. I vekst er også kjønnshormoner viktige. Det er derfor jeg har en mening om saken. 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Kastrering kan nok ikke erstatte god hundeoppdragelse.

Men det er rart hvor hellige en hann-hunds testikler er i Norge: Det er liksom allment akseptert i Norge at kastrerte hann-hunder blir redde/usikre når de ikke har mannlige kjønnshormoner i kroppen. Og/eller at kastrerte hunder blir late og overvektige. Det er vel også kjent at kastrering ikke hjelper for uønsket adferd. I Norge.

For i mange land blir de fleste hannhunder kastrert. Jeg har lest ett sted at ca 90% av hannhundene i USA blir kastrert. Og det blir ofte gjort FØR de blir voksne. Det er jo rart at dette blir gjort når «de fleste» hundene blir redde som gjør at de utagerer, og/eller de blir late. Hadde de ikke hatt god erfaring med å kastrere hunder så hadde de vel ikke gjort det i så stor skala? 

Tjenestehunder og førerhunder i Norge blir ofte kastrert. Dette er hunder som jobber masse (gjerne i timesvis). Rart at man kastrerer slike verdifulle hunder når gevinsten liksom er lik null...? Og at de blir som late gamle menn

Mens katter, vallaker, stuter, galter og andre hanndyr tåler fint å bli kastrert. De får gjerne et fint og mye enklere liv av å bli kastrert. 
Pussig at hunder er avhengig av sine kjønnshormoner i Norge. Og ikke ellers i verden 

I Norge er det liksom sånn at kastrering ikke løser noen problemer. Selv ikke problemer som har med kjønnshormoner å gjøre. 🤔 I Norge tror mange at hormonelle problemer kan trenes bort. De som mener det, har tydeligvis ikke selv erfaring med hunder som har store hormonelle problemer. 

Link to post
Share on other sites

Jeg er selv kritisk til at det er VANLIG at hanner skal bli mer usikre av å bli kastrerte, jeg har både lest studie som ikke finner hold i dette og kjenner svært mange hanner som har blitt kastrerte som ikke ble noe mer nervøse, ink min egen. 

At det er mulig er en annen sak, men etter min erfaring er det hvertfall ikke gitt at det blir slik overhodet. Jeg er imot unødvendig kastrering (mange hunder lever helt fint med å være inntakte), men mange hunder som er direkte plaget av sine hormoner/drifter får også et bedre liv av å bli kastrerte. Selv har jeg hatt hanner på begge sider, etter å ha kastrert en av dyrevenmessige årsaker er jeg mer åpen for at det kan være det rette for andre også (også passet tispe som var svært plaget av innbilt etter hver løp, hadde den hunden vært min hadde hun nok blitt kastrert også). 

Link to post
Share on other sites
Quote

In Labrador Retrievers, where about 5 percent of gonadally intact males and females had one or more joint disorders, neutering at <6 mo. doubled the incidence of one or more joint disorders in both sexes. In male and female Golden Retrievers, with the same 5 percent rate of joint disorders in intact dogs, neutering at <6 mo. increased the incidence of a joint disorder to 4–5 times that of intact dogs. The incidence of one or more cancers in female Labrador Retrievers increased slightly above the 3 percent level of intact females with neutering. In contrast, in female Golden Retrievers, with the same 3 percent rate of one or more cancers in intact females, neutering at all periods through 8 years of age increased the rate of at least one of the cancers by 3–4 times. In male Golden and Labrador Retrievers neutering had relatively minor effects in increasing the occurrence of cancers. Comparisons of cancers in the two breeds suggest that the occurrence of cancers in female Golden Retrievers is a reflection of particular vulnerability to gonadal hormone removal.

https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0102241

Hunden er fortsatt i vekst ved 1 års alder. Jeg ville ikke klusset med et så viktig hormon som testosteron før etter at hunden er ferdig utvokst, og jeg sliter med å forstå at en veterinær synes det er ok å gjøre det. Da må adferdsproblemer pga kjønnsdrift være helt uhåndterlige, og på en liten lapphund ser jeg ikke at det skal være tilfellet. Det er psykisk slitsomt å forholde seg til, ja, men uhåndterlig? Nei. Den veier mindre enn 30 kg. Det kan alle voksne håndtere til den er ferdig utvokst. At pubertetsfase-hunden ikke svarer til forventningene om å være en lydig koserobot kledd i fluff er ikke lovlig grunn til å kastrere den. 
 

 

Hva gjelder adferdsendring etter fjerning av det endokrint vev.. Forskjellen mellom kjemisk kastrering og kirurgisk kastrering er at den kjemiske stopper testosteronproduksjon indirekte ved å stanse LH-produksjonen i hypofysen. Den mekaniske kastreringen fjerner i stedet organet som produserer testosteron samtidig som LH-produksjonen fra hypofysen gjenopprettes til normalt nivå. Selvsagt blir det adferdsendringer. Min påstand om at hunden blir som en «gammel gubbe» (eller «tilbaketrukket og småsur» som TS beskriver det som) var ikke tatt ut av løses luften: 
 

Quote

 

Investigators at Oregon State University are focusing on one potential mechanism of disease development in dogs following gonadectomy – the role of luteinizing hormone (LH) in non-reproductive and cancerous tissues. Dogs that have been spayed or neutered can have blood LH levels up to 30 times normal because hormonal negative feedback is lost (Figure 1). The main role of LH is to stimulate ovulation in the female. However, LH can interact with numerous non-reproductive tissues such as the thyroid gland, adrenal glands, gastrointestinal tract, cranial cruciate ligament and lymphocytes (a type of white blood cell). Several tumor tissues can also be influenced by LH. Could these excessive LH levels play a role in the adverse health effects associated with gonadectomy?

...

 

  • Serum thyroid hormone levels are significantly lower in dogs that have been spayed or neutered. There are numerous LH receptors in the thyroid gland, and they sit near thyroid stimulating hormone (TSH) receptors. Continuous stimulation of the thyroid gland LH receptors could interfere with the normal function of neighboring TSH receptors, disrupting thyroid gland function and contributing to hypothyroidism.

 

https://www.akcchf.org/educational-resources/library/articles/exploring-how-spayneuter.html

 

Edited by Maskot
  • Like 1
Link to post
Share on other sites
På 5/1/2021 at 9:36 AM, Rufs skrev:

For i mange land blir de fleste hannhunder kastrert. Jeg har lest ett sted at ca 90% av hannhundene i USA blir kastrert. Og det blir ofte gjort FØR de blir voksne. Det er jo rart at dette blir gjort når «de fleste» hundene blir redde som gjør at de utagerer, og/eller de blir late. Hadde de ikke hatt god erfaring med å kastrere hunder så hadde de vel ikke gjort det i så stor skala? 

Jeg vet sannelig ikke om jeg syns USA er noen god mal i denne sammenheng.. ‘over there’ kjønnslemlestes ( omskjæring) vel fortsatt over 60 % av alle guttebabyer rutinemessig ,declawing  og debarking ( horrible inngrep) er fortsatt lov i mange stater og tullinger med komplekser kan holde store rovpattedyr som ‘kjæledyr’ hjemme.. Det avlives STORE mengder med ‘strays’ på daglig basis og synet på hva som er ok hundehold  skiller seg vel noe i mange tilfeller fra hva vi er vant med..

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
On 5/1/2021 at 9:36 AM, Rufs said:

Kastrering kan nok ikke erstatte god hundeoppdragelse.

Men det er rart hvor hellige en hann-hunds testikler er i Norge: Det er liksom allment akseptert i Norge at kastrerte hann-hunder blir redde/usikre når de ikke har mannlige kjønnshormoner i kroppen. Og/eller at kastrerte hunder blir late og overvektige. Det er vel også kjent at kastrering ikke hjelper for uønsket adferd. I Norge.

For i mange land blir de fleste hannhunder kastrert. Jeg har lest ett sted at ca 90% av hannhundene i USA blir kastrert. Og det blir ofte gjort FØR de blir voksne. Det er jo rart at dette blir gjort når «de fleste» hundene blir redde som gjør at de utagerer, og/eller de blir late. Hadde de ikke hatt god erfaring med å kastrere hunder så hadde de vel ikke gjort det i så stor skala? 

Tjenestehunder og førerhunder i Norge blir ofte kastrert. Dette er hunder som jobber masse (gjerne i timesvis). Rart at man kastrerer slike verdifulle hunder når gevinsten liksom er lik null...? Og at de blir som late gamle menn

Mens katter, vallaker, stuter, galter og andre hanndyr tåler fint å bli kastrert. De får gjerne et fint og mye enklere liv av å bli kastrert. 
Pussig at hunder er avhengig av sine kjønnshormoner i Norge. Og ikke ellers i verden 

I Norge er det liksom sånn at kastrering ikke løser noen problemer. Selv ikke problemer som har med kjønnshormoner å gjøre. 🤔 I Norge tror mange at hormonelle problemer kan trenes bort. De som mener det, har tydeligvis ikke selv erfaring med hunder som har store hormonelle problemer. 

Det er mulig dette er holdningen til noen av de du kjenner, men det er meg bekjent ingen "allmen sannhet" i Norge. Tvert imot.

Det HAR vært en tendens til å kastrere som løsning på "alle" problemer, med det resultat at hunder med problemadferd som bunner i usikkerhet har blitt verre. Eller at man bare får bivirkningene av kastrering (inkontinens, overvekt mm.) og ingen løsninger.

Hunder har en helt annen rolle i folks liv enn en hest, geit eller ku. De er rundt oss døgnet rundt, og har et helt annet krav til adferd enn disse dyrene. På godt og vondt.

Og ja, det kastreres hunder over en lav sko i mange andre land. Med (blant annet) det resultat at man har lite oversikt over hormonrelaterte problemer i raseavl, fordi de ikke synes på den store andelen av hunder som blir kastrert før kjønnsmodning. Og det å gjøre det medfører som oftest ikke noen store problemer, man får enklere og mer føyelige hunder. Men heldigvis har vi lover i Norge som forbyr kirurgi på hunder fordi det er enkelt og bekvemmelig. I andre land opereres hunder også så de ikke kan bjeffe. Hvor stopper det? Hvilke inngrep er greit å gjøre, hvilke fysiske, kirurgiske inngrep er greit å gjøre, for at det skal være enklere å ha hund for hvermansen som ellers ikke ville taklet en frisk, voksen ukastrert hannhund?

En del andre land har også et vesentlig problem med løshunder/gatehunder. Da inkluderer jeg også land som USA og England, det er ikke bare i sydenland et det skjer, og kastrering er en av måtene å unngå uønsket merproduksjon av valper på. Dette er et problem som så godt som ikke eksisterer i Norge.

Kastrering er en av flere mulige løsninger på problemer som bunner i hormonell ubalanse, DET kjenner jeg få, om noen, som er uenige i. Min personlige mening, også samstemt med mange, men ikke alle, i mine omgangskretser, er at det ikke gagner hverken avl eller art å kastrere av bekvemmelighetshensyn for eier.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Grunnen til at noen hunder blir usikre etter kastrering er at man tar vekk det som gjorde hunden fokusert på ALL lukt etter tisper, og plutselig oppdager hunden verden og alle tingene/hundene/folkene den ikke så før som også var skumle. Til gjengjeld har man en hund som ofte kan være mer fokusert på deg og matbelønning slik at man kan jobbe med de problemene. Er det eeeeegentlig en bivirkning? 

Jeg vil alltid presisere at kastrering kun fungerer på problemer med det som har med kjønnshormoner å gjøre. Jeg har selv hatt god erfaring med dette og folk jeg kjenner har hatt god erfaring. Og jeg anbefaler det varmt når en hund ikke klarer å fokusere på NOE pga det kan være en tispe som har gått her for en uke siden (eller nedsatt livskvalitet grunnet løpetid i nabolaget). 

Link to post
Share on other sites
1 time siden, yoloomg skrev:

Grunnen til at noen hunder blir usikre etter kastrering er at man tar vekk det som gjorde hunden fokusert på ALL lukt etter tisper, og plutselig oppdager hunden verden og alle tingene/hundene/folkene den ikke så før som også var skumle. Til gjengjeld har man en hund som ofte kan være mer fokusert på deg og matbelønning slik at man kan jobbe med de problemene. Er det eeeeegentlig en bivirkning? 

Jeg vil alltid presisere at kastrering kun fungerer på problemer med det som har med kjønnshormoner å gjøre. Jeg har selv hatt god erfaring med dette og folk jeg kjenner har hatt god erfaring. Og jeg anbefaler det varmt når en hund ikke klarer å fokusere på NOE pga det kan være en tispe som har gått her for en uke siden (eller nedsatt livskvalitet grunnet løpetid i nabolaget). 

Riktig så enkelt er det ikke.. Det er mye sannhet i gamle ordtak og utrykk og jeg er tilbøyelig til å tro at de fleste språk inneholder uttrykk som;  ‘Å ha baller, get some balls, mangle baller, skaff deg baller! o.s.v. Disse utrykkene er ikke tatt ut av løse luften, enkelt sagt er bl.a mot koblet til testoteron.

Link to post
Share on other sites
3 timer siden, QUEST skrev:

Riktig så enkelt er det ikke.. Det er mye sannhet i gamle ordtak og utrykk og jeg er tilbøyelig til å tro at de fleste språk inneholder uttrykk som;  ‘Å ha baller, get some balls, mangle baller, skaff deg baller! o.s.v. Disse utrykkene er ikke tatt ut av løse luften, enkelt sagt er bl.a mot koblet til testoteron.

Ja jo, både og. Testosteron gjør deg tøff, men også litt dum. At menn lever kortere enn kvinner er ofte testosteronet sin feil, de gjør dumdristige ting. Er du litt pysete, tenker HMS og fartsgrenser, så lever du lengre. Hannhunder kommer i dumme situasjoner fordi de er for tøffe, modige, springer bort til en hund i håp om at det var tispe, finner ut at det bare er en annen hannhund og den er svær og skummel, og det blir bråk. Mens mangel på testosteron gjør at den heller unngår å komme i den konflikten. 

En myte er feks at man skal ikke kastrere jakt- og brukshunder. De mister teften, jakter og presterer dårligere. Heller tvert i mot er min erfaring! Noen hunder blir bedre på jakt og løper fortere på agilitybanen fordi de plutselig kan fokusere 100% på den oppgaven, istedenfor å alltid ha et håp om å treffe på en tispe i bakhodet. 

Misforstå meg rett, har ikke hannhunden noe problemer med disse hormonene i kroppen så skal man selvsagt ikke inn å gjøre noe! Men om man mistenker det kan hjelpe på tilværelsen, så vil jeg si prøv en hormonchip. Merker man ingen forskjell, så nei, da var det andre utfordringer som lå bak, og chipen er reversibel. 

Link to post
Share on other sites
41 minutes ago, yoloomg said:

Misforstå meg rett, har ikke hannhunden noe problemer med disse hormonene i kroppen så skal man selvsagt ikke inn å gjøre noe! Men om man mistenker det kan hjelpe på tilværelsen, så vil jeg si prøv en hormonchip. Merker man ingen forskjell, så nei, da var det andre utfordringer som lå bak, og chipen er reversibel. 

Det virker som hormonchip har færre og mindre alvorlige bivirkninger enn kirurgisk kastrering, så jeg ville bare fortsatt med å bruke chip om dette var en løsning som fungerte på min hund. 

Link to post
Share on other sites
20 timer siden, yoloomg skrev:

Ja jo, både og. Testosteron gjør deg tøff, men også litt dum. At menn lever kortere enn kvinner er ofte testosteronet sin feil, de gjør dumdristige ting. Er du litt pysete, tenker HMS og fartsgrenser, så lever du lengre. Hannhunder kommer i dumme situasjoner fordi de er for tøffe, modige, springer bort til en hund i håp om at det var tispe, finner ut at det bare er en annen hannhund og den er svær og skummel, og det blir bråk. Mens mangel på testosteron gjør at den heller unngår å komme i den konflikten. 

Jeg er ikke uenig men nå er det jo også en grense mellom å ha mot og være vettløs.. eller mellom modig og pinglete, for å si det enkelt. 
 

Men siden du nevnte kvinner kom jeg til på tenke på noe som alltid irriterer meg i såkalte ‘grøssere’.. Heltinnen /hovedpersonen kommer hjem til et mørkt hus, strømmen er åpenbart borte ( kappet av skummel morder) og huset ligger på toppen av det hele gjerne avsidesliggende til.
Hva gjør så damen? Det eneste vettuge, hopper inn i bilen igjen og kommer seg vekk derfra fort som f...? Nope, hun går selvsagt inn i huset, gjerne ned i kjelleren /  opp på loftet som bare har en inn/utgang..

Forklaringen på denne idiotiske adferden er nå åpenbar for meg..damene lider helt klart av testosteron overskudd! :P

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg er foreløpig kjempeimponert over hva som bor i min korthårscollie.  Ikke på BC nivå, men hun lærer kjapt og trenger ikke mange repetisjonene før hun skjønner ting. Og når hun har lært det så sitter det. Om du har lyst å kikke litt på rasen og se dem i bruk i lydighet hvertfall så anbefaler jeg "teamwizards_smoothcollie" på instagram.  Ang AG så kan jeg ikke svare på det, vi kommer nok til å prøve oss litt når hun er gammel nok og korona tillater det for hun elsker når ting går fort! Jeg ser dog for meg at hun ikke kan stille opp mot farten på en BC b.la.  Frøkna mi kommer forøvrig fra @Perfect Image sitt oppdrett.  Støtter opp om forslaget om sheltie forøvrig! De er kjappe små saker som ofte hevder seg i AG såvidt jeg har fått med meg.
    • Jeg har erfaring med delt hund, eller pass over lengere tid. Har vært null problem 😊
    • Har ikke snøring på puddel, så kan ikke gi noe sikkert svar. Vil tro det handler om at det står i rasestandarden at de ikke skal være flerfarget, dermed blir det ansett som en "kosmetisk" (les: utstillings) feil. Prinsippet eksteriør-bedømmelse gir mening, både for å sikre en viss typelikhet og for å sørge for at rasen beholder viktige eksteriøre trekk. Derimot blir det et problem når man kun ser på en hunds premiering på utstilling, og slutter å bry seg om hva den har prestert på prøver. Ikke for det, mange brukslinjer er avlet i andre retning for å prestere best mulig og ligner ikke på den opprinnelige versjonen av rasen heller.
    • Jeg vet om to tilfeller om delte hunder. Og det gikk ikke så bra, av forskjellige grunner: En velvoksen tispe ble skilsmisse-hund, hvor de to eierene byttet på å ha hunden i en mnd av gangen. Den ene parten gav hunden masse menneskemat. Gikk tur i flexi-line, slik at hunden vimset omkring. Så fikk den andre hunden til seg, og da var det å sette i gang med slankekur, og lære hunden å gå fint i bånd, og få på plass hverdagslydighet igjen. Måneden etter var det fetekur, og igjen la hunden vimse omkring. Hunden taklet det ganske bra. Men det gikk jo heller dårlig med samarbeidet med de to menneskene. Så den ene gav fra seg hunden, slik at hunden fikk kun ett hjem. En annen hund ble omplassert og avtalen var at gamle-eier skulle få låne hunden av og til. Da hunden ble omplassert ble den dypt deprimert etter omplasseringen, og de nye eierne måtte aktivisere hunden mye for å få depresjonen på avstand. Det tok lang tid, men så fant den roen og koste seg mye i sitt nye hjem. Etter ett halvt år fikk første-eier treffe hunden igjen, og hadde den hjemme hos seg i 2 uker. Hunden ble så glad for å komme hjem igjen, så da den etter 2 uker ble levert tilbake til de nye-eierene, ble den deprimert igjen. Heldigvis ble begge parter enig at dette kunne de ikke la hunden gå gjennom flere ganger. Så første-eier så aldri hunden sin igjen. Og den ble gammel i det nye hjemmet sitt. Hvor han koste seg. Han klarte bare ikke byttingen. Jeg tenker det har mye å si på hunden, hvor knyttet den blir til sin eier. De er jo veldig forskjellige.  
    • Vår hund ble veldig stresset av at ene eieren måtte ukependle i en seks måneders tid da valpen var 4 måneder.  Da hun endelig roet seg med det flytta samboeren hjem igjen og det utløste igjen en ny stressperiode som varte ca 3 uker.  Jeg ville ikke gjort det igjen (vi hadde ikke noe valg dessverre).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...