Gå til innhold
Hundesonen.no

Lege mener kjæledyr overbehandles


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg er slett ikke uenig selv og jeg tenker det er en interessant diskusjon. Samtidig er det ikke helt enkelt ( etter mitt syn) å sette en klar grense mellom hva som er innenfor og ikke. 
 

Jeg vil tro at folk som har hatt hund eller andre dyr for den del i noen år, antagelig har vært endel i kontakt med ulike veterinærer. Erfaringen er at enkelte veterinærer er relativt ivrige på å foreslå/ anbefale både diverse tester og behandlinger som  i en del tilfeller nok gavner veterinærens inntjening mer enn dyrets velbefinnende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stadig vekk så legger folk ut på FB erfaringer hvor de går til veterinæren med hunden sin og de får beskjed om at dette er ikke noe å gjøre med. Og så blir eieren fortvilet, tar kontakt med en annen veterinær som sier at dette kan vi fikse/operere. 
Og da er liksom konklusjonen at den første veterinæren ikke er flink/ vet ikke hva hun snakker om. Mens den andre er kjempeflink.

Og så hetses den første veterinæren, selv om hun gjerne hadde rett. 

Jeg kjenner ei som opererte sin 10 år gamle hund for hjernesvulst. 6 mnd etter operasjonen ble hunden avlivet, hun ble aldri bra. Og de siste 6 mnd var bare trist (måtte lære å gå på nytt, hadde eplepai-anfall osv) Eieren var glad hun gav hunden en sjanse, og ville gjort det igjen 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ved to anledninger fått beskjed om at frøkna mi måtte akuttopereres. Den første gangen ble heldigvis operasjonen stoppet i siste sekund (etter at hunden var i narkose og nedbarbert - 6000,- takk), og det viste seg at problemet kunne løses med antibiotika. Andre gangen ble hun helt fin igjen med opptrening. Har også fått beskjed om at det måtte trekkes et tosifret antall tenner hvis hun skulle "fortsette å leve". Dette er vel tre år siden nå og hun lever enda... De ville også sette henne på heftig hjertemedisin "forebyggende", kun fordi hun er en eldre cavalier (det finnes ikke noe som kan gis forebyggende, kun symptomdempende når det er påvist hjertesvikt). Så man kan trygt si at jeg har null tillit til det veterinæren sier, og den dagen det virkelig oppstår noe akutt kommer jeg dessverre ikke til å ta det seriøst heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er tildels enig. Vi skal være glad for t vetr.vitenskapen har kommet langt, og kan hjelpe dyrene våre på en helt annen måte enn før. På den annen side - er det etisk forsvarlig (og dyrevennlig, å amputere bein, å operere kreft på gamle dyr med langt fremskreden sykdom, å utsette 13-14 år gamle tisper for hysterectomi, for eksempel? Eller å utstyre varig lammede dyr med "rullestol"? Eller å la et dyr leve med smerter som begrenser livskvalitet og førlighet resten av livet? Kunne nevnt mange fler eksempler, men jeg savner en edruelig debatt om disse tingene. Klart at en dyreeier vil gjøre alt som er mulig for å redde en elsket bestevenn, men kan det hende at en vetr. pusher på litt ekstra, for å tjene litt ekstra peng ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det helt klart like store forskjeller på veterinærer som folk flest. Noen ser anledningen til å øke profitten, og er mindre nøye med hvem det går ut over.

Samtidig kan vi i dag behandle mye mer enn før. Og det er så vanskelig å være den som tar avgjørelsen om at din beste venn skal dø, og mange enkelttilfeller å vurdere. I prinsippet vil jeg si at operasjon på en hund over 10 år bør vurderes ganske nøye før det er aktuelt. Samtidig har jeg en frisk og spretten 15-åring som neppe ville hatt noe problem med å tåle en operasjon. Om det hadde vært snakk om et par års rehabilitering, nei, men for å fjerne en kul med potensielt lite komplikasjoner, absolutt.

Dette er bare et eksempel, men det er vanskelig å gi noen sterke retningslinjer fordi raser og situasjoner også er så forskjellige.

Og som med alt annet, noen går for langt, andre gjør for lite, for sent. Hvilket minner meg på at vi skulle vært hos dyrlegen en tur igjen snart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende diskusjon, og jeg er vel egentlig enig. Jeg synes ofte det behandles over en lav sko.

Jeg ser jo også at dyremedisinen er kommet mye lengere, med kreftbehandling, amputasjon, og vi har jo også utenlandske dyrleger som går i mine øyne alt for langt. Selv er jeg blitt mer kynisk til dyrlegene, og føler vel ofte at profitten ofte går bekostning av fornuft. Men har en redde dyreeiere kan en gå langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistenker at det er mange historier der ute, som aldri kommer frem og som burde vært reagert på ( det kan man jo se på bare de så langt få innleggene i denne tråden). Jeg tror veterinærer i mange tilfeller slipper for billig unna, av flere grunner. Dels fordi eier ikke vet bedre eller takker ja til behandlinger som helt klart er tvilsomme rent etisk  men eier ønsker å gjøre hva som helst for å holde dyret i live, om så for bare kort tid.
 

 Men  kanskje ikke minst fordi ikke alle dyreeiere har 10 dyrleger å velge mellom, innen rimelig avstand. Dyreeiere står derved  i et skjevt avhengighetsforhold til ‘sin(e)’ veterinær(er) og derfor  ‘tør’ nok mange ikke å si ifra om man opplever ting som helt klart ikke er riktig og/eller forsvarlig. 

Så både unødvendig/overbehandling og direkte feilbehandling går nok i mange tilfeller upåaktet hen.

Når dyrleger i tillegg kan ta hva de vil i honorar, mener jeg at det er på tide at de blir stilt noe mer til ansvar også. 
 

Selvsagt er dyrleger mennesker de også og de kan gjøre feil men jeg tenker at er du dyrlege har du et større ansvar for å være aktpågivende enn i mange andre yrker.  Hvis han i kassa på Rema slår inn to poser gulrøtter istedenfor en, er det ingen krise, glemmer veterinæren ‘halve operasjonsstuen’ inni hunden etter en operasjon får det helt andre følger..

 

Jeg kan jo legge til at jeg er en av de som ikke ‘tør’ å legge ut de mest graverende tilfellene, jeg personlig har opplevd. Det er rimelig stor sjanse for at jeg blir gjenkjent av ‘mine’ veterinærer , da sakene nok ikke er dagligdagse( får man virkelig håpe..) og jeg er slett ikke sikker på at det vil gavne meg eller dyrene at veterinærene kjenner seg igjen..

Av ‘smårusk’ kan jeg jo fortelle at jeg akkurat som Wilhelmina har opplevd å få satt en  hund på hjertemedisin, som det viste seg slett ikke behøvde det.

 Tanntrekkinger jeg har satt spørsmålstegn ved.

 Hund som ved feiltagelse spiste medisin ( en tablett) en annen hund skulle hatt ( hund i omgangskretsen) . Eier måtte absolutt komme til dyrlege , fikk flytende kull( som eier hadde hjemme også) og fikk brekkmiddel som ikke ga noen virkning. Eier fikk betale en pen sum for det som viste seg å være helt unødvendig, da en tablett av denne medisinen ikke ville ha noen skadelig effekt på en annen hund. ( Dette ble undersøkt i ettertid) 

valp som hadde en skjev melketann. Denne måtte i følge veterinær absolutt trekkes, da den ikke kom til å falle ut av seg selv og den permanente tannen  måtte opereres ut, da den kom til å vokse opp i ganen på hunden og forårsake store smerter og spiseproblemer. Vel..melketannen falt ut, helt av seg selv og ny tann ble riktignok litt skjev men forårsaket hverken sår i ganen eller spiseproblemer.

Slike opplevelser ( og ikke minst de av mer alvorlig karakter) er svært uheldige da de medfører tvil om veterinærenes kompetanse og motiver for behandling. Noe som til syvende og sist kan gå ut over virkelig behandlingstrengende dyr.

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
    • Bilder fra tur på Hemnessjøen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...