Gå til innhold
Hundesonen.no

Lege mener kjæledyr overbehandles


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg er slett ikke uenig selv og jeg tenker det er en interessant diskusjon. Samtidig er det ikke helt enkelt ( etter mitt syn) å sette en klar grense mellom hva som er innenfor og ikke. 
 

Jeg vil tro at folk som har hatt hund eller andre dyr for den del i noen år, antagelig har vært endel i kontakt med ulike veterinærer. Erfaringen er at enkelte veterinærer er relativt ivrige på å foreslå/ anbefale både diverse tester og behandlinger som  i en del tilfeller nok gavner veterinærens inntjening mer enn dyrets velbefinnende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stadig vekk så legger folk ut på FB erfaringer hvor de går til veterinæren med hunden sin og de får beskjed om at dette er ikke noe å gjøre med. Og så blir eieren fortvilet, tar kontakt med en annen veterinær som sier at dette kan vi fikse/operere. 
Og da er liksom konklusjonen at den første veterinæren ikke er flink/ vet ikke hva hun snakker om. Mens den andre er kjempeflink.

Og så hetses den første veterinæren, selv om hun gjerne hadde rett. 

Jeg kjenner ei som opererte sin 10 år gamle hund for hjernesvulst. 6 mnd etter operasjonen ble hunden avlivet, hun ble aldri bra. Og de siste 6 mnd var bare trist (måtte lære å gå på nytt, hadde eplepai-anfall osv) Eieren var glad hun gav hunden en sjanse, og ville gjort det igjen 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ved to anledninger fått beskjed om at frøkna mi måtte akuttopereres. Den første gangen ble heldigvis operasjonen stoppet i siste sekund (etter at hunden var i narkose og nedbarbert - 6000,- takk), og det viste seg at problemet kunne løses med antibiotika. Andre gangen ble hun helt fin igjen med opptrening. Har også fått beskjed om at det måtte trekkes et tosifret antall tenner hvis hun skulle "fortsette å leve". Dette er vel tre år siden nå og hun lever enda... De ville også sette henne på heftig hjertemedisin "forebyggende", kun fordi hun er en eldre cavalier (det finnes ikke noe som kan gis forebyggende, kun symptomdempende når det er påvist hjertesvikt). Så man kan trygt si at jeg har null tillit til det veterinæren sier, og den dagen det virkelig oppstår noe akutt kommer jeg dessverre ikke til å ta det seriøst heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er tildels enig. Vi skal være glad for t vetr.vitenskapen har kommet langt, og kan hjelpe dyrene våre på en helt annen måte enn før. På den annen side - er det etisk forsvarlig (og dyrevennlig, å amputere bein, å operere kreft på gamle dyr med langt fremskreden sykdom, å utsette 13-14 år gamle tisper for hysterectomi, for eksempel? Eller å utstyre varig lammede dyr med "rullestol"? Eller å la et dyr leve med smerter som begrenser livskvalitet og førlighet resten av livet? Kunne nevnt mange fler eksempler, men jeg savner en edruelig debatt om disse tingene. Klart at en dyreeier vil gjøre alt som er mulig for å redde en elsket bestevenn, men kan det hende at en vetr. pusher på litt ekstra, for å tjene litt ekstra peng ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det helt klart like store forskjeller på veterinærer som folk flest. Noen ser anledningen til å øke profitten, og er mindre nøye med hvem det går ut over.

Samtidig kan vi i dag behandle mye mer enn før. Og det er så vanskelig å være den som tar avgjørelsen om at din beste venn skal dø, og mange enkelttilfeller å vurdere. I prinsippet vil jeg si at operasjon på en hund over 10 år bør vurderes ganske nøye før det er aktuelt. Samtidig har jeg en frisk og spretten 15-åring som neppe ville hatt noe problem med å tåle en operasjon. Om det hadde vært snakk om et par års rehabilitering, nei, men for å fjerne en kul med potensielt lite komplikasjoner, absolutt.

Dette er bare et eksempel, men det er vanskelig å gi noen sterke retningslinjer fordi raser og situasjoner også er så forskjellige.

Og som med alt annet, noen går for langt, andre gjør for lite, for sent. Hvilket minner meg på at vi skulle vært hos dyrlegen en tur igjen snart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende diskusjon, og jeg er vel egentlig enig. Jeg synes ofte det behandles over en lav sko.

Jeg ser jo også at dyremedisinen er kommet mye lengere, med kreftbehandling, amputasjon, og vi har jo også utenlandske dyrleger som går i mine øyne alt for langt. Selv er jeg blitt mer kynisk til dyrlegene, og føler vel ofte at profitten ofte går bekostning av fornuft. Men har en redde dyreeiere kan en gå langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistenker at det er mange historier der ute, som aldri kommer frem og som burde vært reagert på ( det kan man jo se på bare de så langt få innleggene i denne tråden). Jeg tror veterinærer i mange tilfeller slipper for billig unna, av flere grunner. Dels fordi eier ikke vet bedre eller takker ja til behandlinger som helt klart er tvilsomme rent etisk  men eier ønsker å gjøre hva som helst for å holde dyret i live, om så for bare kort tid.
 

 Men  kanskje ikke minst fordi ikke alle dyreeiere har 10 dyrleger å velge mellom, innen rimelig avstand. Dyreeiere står derved  i et skjevt avhengighetsforhold til ‘sin(e)’ veterinær(er) og derfor  ‘tør’ nok mange ikke å si ifra om man opplever ting som helt klart ikke er riktig og/eller forsvarlig. 

Så både unødvendig/overbehandling og direkte feilbehandling går nok i mange tilfeller upåaktet hen.

Når dyrleger i tillegg kan ta hva de vil i honorar, mener jeg at det er på tide at de blir stilt noe mer til ansvar også. 
 

Selvsagt er dyrleger mennesker de også og de kan gjøre feil men jeg tenker at er du dyrlege har du et større ansvar for å være aktpågivende enn i mange andre yrker.  Hvis han i kassa på Rema slår inn to poser gulrøtter istedenfor en, er det ingen krise, glemmer veterinæren ‘halve operasjonsstuen’ inni hunden etter en operasjon får det helt andre følger..

 

Jeg kan jo legge til at jeg er en av de som ikke ‘tør’ å legge ut de mest graverende tilfellene, jeg personlig har opplevd. Det er rimelig stor sjanse for at jeg blir gjenkjent av ‘mine’ veterinærer , da sakene nok ikke er dagligdagse( får man virkelig håpe..) og jeg er slett ikke sikker på at det vil gavne meg eller dyrene at veterinærene kjenner seg igjen..

Av ‘smårusk’ kan jeg jo fortelle at jeg akkurat som Wilhelmina har opplevd å få satt en  hund på hjertemedisin, som det viste seg slett ikke behøvde det.

 Tanntrekkinger jeg har satt spørsmålstegn ved.

 Hund som ved feiltagelse spiste medisin ( en tablett) en annen hund skulle hatt ( hund i omgangskretsen) . Eier måtte absolutt komme til dyrlege , fikk flytende kull( som eier hadde hjemme også) og fikk brekkmiddel som ikke ga noen virkning. Eier fikk betale en pen sum for det som viste seg å være helt unødvendig, da en tablett av denne medisinen ikke ville ha noen skadelig effekt på en annen hund. ( Dette ble undersøkt i ettertid) 

valp som hadde en skjev melketann. Denne måtte i følge veterinær absolutt trekkes, da den ikke kom til å falle ut av seg selv og den permanente tannen  måtte opereres ut, da den kom til å vokse opp i ganen på hunden og forårsake store smerter og spiseproblemer. Vel..melketannen falt ut, helt av seg selv og ny tann ble riktignok litt skjev men forårsaket hverken sår i ganen eller spiseproblemer.

Slike opplevelser ( og ikke minst de av mer alvorlig karakter) er svært uheldige da de medfører tvil om veterinærenes kompetanse og motiver for behandling. Noe som til syvende og sist kan gå ut over virkelig behandlingstrengende dyr.

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...