Jump to content
Hundesonen.no

Selvstendighet i whippet vs terrier


Recommended Posts

Hei! Jeg skal om noen uker overta min første whippetvalp, og har begynt å få et inntrykk av valpene det står mellom. Særlig er det én av dem som er flere hakk mer frempå, trygg og selvstendig nå ved 5 ukers alder.  Om dette også kommer av høyere aktivitetsnivå synes jeg foreløpig er vanskelig å si. 

Mitt spørsmål er nå hva dere tenker om en veldig selvstendig whippet sammenliknet med en veldig selvstendig terrier? Min forrige var en terrier og i sitt kull var han den som var mest selvstendig og trygg. Første natten hjemme brydde han seg svært lite om å skulle sove i nærheten av sin nye familie, og han var alltid veldig frempå og uredd. Uinteressert i kos, men sosial og leken, så treningen gikk greit. Lekte mye gjemsel på tur som ung, og tror dette hjalp på å holde hans radius ok. Kunne stort sett gå løs som voksen. Skikkelig terrier-terrier. Nå lurer jeg på om en veldig selvstendig whippet sannsynligvis vil bli mer krevende enn hva min forrige var. Det kan hende jeg får et ord med i laget når valpene skal fordeles, og da vil jeg ha tenkt igjennom hvilken valp jeg har best forutsetninger for å gi et godt hjem.

Ps. Jeg er uansett forberedt på større radius på tur, hehe. 

Edited by monolita
Link to post
Share on other sites

Jeg har ikke whippet, men nær familie har. Jeg har en selvstendig og uredd JRT. 
 

Mitt inntrykk, helt subjektiv, er at terriere likevel har mye høyere trenbarhet enn mynter, selv om de ikke kan kalles førerorientert på samme måte som gjetere eller retrievere. En selvstendig mynde tror jeg bryr seg mindre enn en selvstendig terrier.

Jeg har god innkalling på min JRT, men han er sta og terrier, og iblant har han egne meninger og ønsker ikke høre på meg. Men han vet hva jeg vil , han gjør det bare når det passer HAN.

Whippeten på den annen side bryr seg ikke så mye om hva som forventes av den, den lever mer i sin egen boble. Den er mye roligere enn JRT, men også mye vanskelige å nå inn til.

Link to post
Share on other sites

Ja, jeg tenker at her snakker vi om to helt forskjellige raser. Terrierene er stri og selvstendige på sin måte, mens myndene er ikke så stri, de er bare selvstendige og ikke så opptatt av hva som er rundt seg. Jeg ville nok sett etter hvem som er mest kontaktsøkende heller enn nødvendigvis selvstendig, akkurat på whippet.

Nå er ikke ridgeback og whippet det samme, men vi prøvde også gjemsel-metoden med vår hund. Han gikk motsatt vei, han. Det krevde noen år med ganske intens jobbing for å få ham til å interessere seg for oss og hva vi ønsket... mynder kan fort være litt i samme gata der.

  • Haha 1
Link to post
Share on other sites

Takker for input. Har møtt en god del whippetoppdrettere og -flokker, og synes særlig hundene til oppdretter er veldig behagelige og sosiale. De skulle helst opp på fanget mitt, noe min forrige hund aldri ville ha funnet på, selv som gammel. Så er det litt vanskeligere å vurdere dem på tur, synes jeg. 

Helt enig i at kontaktsøkende som egenskap er vel så viktig! Synes bare det er vanskeligere å se ut fra film, særlig fordi alle valpene virker svært sosiale og kommer løpende opp i fanget til oppdretter hvis han setter seg ned. Hvis jeg hadde fått besøkt dem igjen før overlevering hadde det nok vært enklere, men det lar seg dessverre ikke gjøre nå. Flere tips blir med glede mottatt! 

Har noen tanker om i hvor stor grad "naturlig" radius er en funksjon av selvstendighet? 

Edited by monolita
Link to post
Share on other sites
4 timer siden, simira skrev:

Ja, jeg tenker at her snakker vi om to helt forskjellige raser. Terrierene er stri og selvstendige på sin måte, mens myndene er ikke så stri, de er bare selvstendige og ikke så opptatt av hva som er rundt seg. Jeg ville nok sett etter hvem som er mest kontaktsøkende heller enn nødvendigvis selvstendig, akkurat på whippet.

Nå er ikke ridgeback og whippet det samme, men vi prøvde også gjemsel-metoden med vår hund. Han gikk motsatt vei, han. Det krevde noen år med ganske intens jobbing for å få ham til å interessere seg for oss og hva vi ønsket... mynder kan fort være litt i samme gata der.

Edit: fjernet tekst da jeg innså at jeg vil være mer anonym.

Edited by monolita
Link to post
Share on other sites
50 minutes ago, monolita said:

Har noen tanker om i hvor stor grad "naturlig" radius er en funksjon av selvstendighet? 

Jeg tenker at skal man bedømme radius, må man se på rasens opprinnelige bruksegenskaper. Radius er mer en konsekvens av hundens jaktinstinkt og jaktegenskaper, enn av det litt mer diffuse begrepet selvstendighet. Hiterriere – JRT, PRT, border, fox terrierne – har generelt liten radius, det er ikke naturlig for disse å stikke langt av gårde til tross for at de er strie hunder som sjeldent forguder eier. Til sammenligning er mange drivende hunder myke hunder som bryr seg mer om hva eier mener, men de søker naturlig langt ut og bort fra eier når de er løse.

Edited by Tyttebæra
  • Like 2
Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Tyttebæra skrev:

Jeg tenker at skal man bedømme radius, må man se på rasens opprinnelige bruksegenskaper. Radius er mer en konsekvens av hundens jaktinstinkt og jaktegenskaper, enn av det litt mer diffuse begrepet selvstendighet. Hiterriere – JRT, PRT, border, fox terrierne – har generelt liten radius, det er ikke naturlig for disse å stikke langt av gårde til tross for at de er strie hunder som sjeldent forguder eier. Til sammenligning er mange drivende hunder myke hunder som bryr seg mer om hva eier mener, men de søker naturlig langt ut og bort fra eier når de er løse.

Enig det. Tenker mer på personlighet innenfor rasen. Det er jo stor variasjon, der også. Hva ville du sett på da?

Edited by monolita
Link to post
Share on other sites

For å svare på det opprinnelige spørsmålet ditt først, så vil jeg si at whippet og det man forbinder med en "tradisjonell" terrier ikke er sammenlignbart. En selvstendig whippet er en veldig mye enklere hund uansett, fordi du ikke får den hardheten, temperamentet, striheten og samme type jaktinstinkt som mange forbinder med terriere. Whippets er også ganske hundete, de er ikke så sære og spesielle som mange andre mynderaser er.

20 hours ago, monolita said:

Enig det. Tenker mer på personlighet innenfor rasen. Det er jo stor variasjon, der også. Hva ville du sett på da?

Jeg har aldri vært særlig opptatt av personlighet, det er ikke særlig viktig for meg. Av samme rase har jeg hatt den roligste og mest diltete fra et kull og jeg har hatt den mest selvstendige og tøffeste fra et annet, når det gjelder lydighet, trening og å kunne gå løs er de like i stor grad. Forskjellene går mer på hvor mye nærkontakt de liker, hvor raskt de respekterer husregler og hvor lett de finner seg i ting de ikke vil (som f.eks kloklipp). Det er likevel ikke utfordrende hunder på noen måte, fordi dette er en enkel rase.

Det eneste jeg ser etter når jeg ser på en valp, er tegn på usikkerhet og redsler, jeg vil ikke ha en valp som viser slike tendenser. Jeg vurderer også hvordan mor er, da mine valper har vært ganske like moren på flere områder og spesielt på det sosiale.

Link to post
Share on other sites

 

On 12/31/2020 at 4:47 PM, monolita said:

 

Har noen tanker om i hvor stor grad "naturlig" radius er en funksjon av selvstendighet? 

Min erfaring med whippet er at de ikke har spesielt stor radius med mindre de faktisk ser et dyr eller kommer over et ferskt spor, da løper de! Settere og andre jakthunder har det jeg vil kalle stor radius, whippeten er ikke der altså.

Link to post
Share on other sites
20 timer siden, Tyttebæra skrev:

For å svare på det opprinnelige spørsmålet ditt først, så vil jeg si at whippet og det man forbinder med en "tradisjonell" terrier ikke er sammenlignbart. En selvstendig whippet er en veldig mye enklere hund uansett, fordi du ikke får den hardheten, temperamentet, striheten og samme type jaktinstinkt som mange forbinder med terriere. Whippets er også ganske hundete, de er ikke så sære og spesielle som mange andre mynderaser er.

Jeg har aldri vært særlig opptatt av personlighet, det er ikke særlig viktig for meg. Av samme rase har jeg hatt den roligste og mest diltete fra et kull og jeg har hatt den mest selvstendige og tøffeste fra et annet, når det gjelder lydighet, trening og å kunne gå løs er de like i stor grad. Forskjellene går mer på hvor mye nærkontakt de liker, hvor raskt de respekterer husregler og hvor lett de finner seg i ting de ikke vil (som f.eks kloklipp). Det er likevel ikke utfordrende hunder på noen måte, fordi dette er en enkel rase.

Det eneste jeg ser etter når jeg ser på en valp, er tegn på usikkerhet og redsler, jeg vil ikke ha en valp som viser slike tendenser. Jeg vurderer også hvordan mor er, da mine valper har vært ganske like moren på flere områder og spesielt på det sosiale.

Takker for svar. Vil påstå at selv veldig ulike hunder er sammenliknbare, og at sammenlikningen du gjør er verdifull for meg. Det er jo mulig å sammenlikne hund og katt også, selv om skildringene er nødt til å bli grovere og mer generaliserte. 

Enig i det du sier om redsler, og synes det er nyttig å se på hvor fort en valp "recover" fra en hendelse den har blitt skremt av. Valpene i kullet virker å score bra her. Må dog sies at det ikke har vært mange scenarioer der dette har vært synlig.

Link to post
Share on other sites
Posted (edited)
12 timer siden, Tonje skrev:

 

Min erfaring med whippet er at de ikke har spesielt stor radius med mindre de faktisk ser et dyr eller kommer over et ferskt spor, da løper de! Settere og andre jakthunder har det jeg vil kalle stor radius, whippeten er ikke der altså.

Tusen takk! Har vært med på turer med flere, og har det samme inntrykket fra noen av dem, men ikke alle. Den største forskjellen fra min terrier er nok at de kommer lengre på kortere tid, mye fordi terrieren helst stod med nesen i bakken, hehe.

Edited by monolita
Link to post
Share on other sites

Hvis en av valpene skiller seg ut fordi den er mer eventyrlysten, trygg og selvstendig hadde jeg definitivt gått for den valpen. ?  

  • Haha 1
Link to post
Share on other sites
1 time siden, jma skrev:

Hvis en av valpene skiller seg ut fordi den er mer eventyrlysten, trygg og selvstendig hadde jeg definitivt gått for den valpen. ?  

Takk for innspill. Det kan se ut som det er sånn det blir! :D

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, monolita skrev:

Takk for innspill. Det kan se ut som det er sånn det blir! :D

Alltid når jeg ser etter valp eller velger valp, så er det første prio at valpen er trygg og utadvendt. Har du det i bunnen så kommer mye annet av seg selv. ?

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Det er åpenbart at bare meningen om hva som gikk galt og hvorfor varierer ganske mye. Det som er tydelig nok er at kulturen opplevdes ubehagelig nok til at en vesentlig andel av aktive og faste brukere gjennom mange år ikke orket å være her mer. Det var masse fin og positiv aktivitet før dette skjedde, og det var da saktens mange gode diskusjoner med varierte meninger. Etter min mening kom hovedutfordringer med brukere som gikk inn for å polarisere diskusjonene mye kraftigere, i tillegg til flisespikking, personkritikk og ufine diskusjonsteknikker. Så kan det selvfølgelig være lov å ønske seg et hetere debattklima, men da er man for det første avhengig av at flere ønsker det, og så er det synd når et stort flertall faktisk ikke ønsker det. Som det har vist seg her. Noe av grunnen til at flere trivdes bedre her enn på Facebook var nettopp den litt mer siviliserte, kanskje for noen "tammere" diskusjonskulturen, og forsvant når de ikke orket det de opplevde som usaklig kritikk for enhver kommentar. Så får vi som er her tenke igjennom hva "vi" ønsker, som enkeltbrukere og i fellesskap, og kanskje være litt bevisst det når vi poster.  
    • Jeg har sittet på hendene mine....  Jeg er en av de som var aktiv på canis for mange mange år siden. Og som fikk med meg det meste av det som skjedde der. Og som fulgte med på sonen og så hva som skjedde her.  Problemet var aldri verken uenighet, eller at noen var "krasse", men at enkelte "100 % positive" mente seg å ha fasiten og sannheten også om andre forumbrukere. Og som bedrev direkte hets, enten åpenlyst eller bak i kulissene.  Og så noen da, som jeg ser fremdeles er aktive på sonen og som mener seg å "vite" mye om andres tilnærming til hund, selv om de overhodet ikke kjenner dem.  Så da er det ikke så rart at man ikke gidder.  Og ja - jeg er krass, til tider overtydelig, har mange års erfaring og skolering på hund, aktiv i ymse settinger med hund, konkurrerer med hund. Og det å da gjentatte ganger bli beskyldt for å være "dyreplager", "umoralsk" etc fordi man ikke angir seg selv til 100 % positiv ("kun" 97 % - herregud - jeg har da selvinnsikt.... ), kombinert med å få private trusler a la "jeg vet hvor du bor, så ikke føl deg for trygg" etc, da gidder man ikke lenger.   Jeg har også vært på kurs med noen av disse "100 prosent positive". Av nysgjerrighet. Og de var jaggu meg ikke positive i håndtering av folk. Som er det som kjennetegner en god instruktør.  Derimot; nedlatende, opptatt av å vise hvor gode de selv var, fulle av hersketeknikker. I livet som på forum.    Trist.     
    • Klart at noen hunder er såpass uheldig med sine eiere at de nærmest blir "ødelagt". Men jeg syns at mange bruker en hendelse i hundens liv, som forklaring på et adferdsproblem. Som mitt eksempel hvor en hund løper mot, bjeffer som gal og skremmer en annen unghund. Det har kanskje også noe med når i livet til hunden det skjer. De er gjerne mer sårbare i enkelte perioder av livet sitt? Min hund er "helt gal". Han oppfører seg absolutt ikke som naboens labrador 😄 Jeg kan ikke legge skylden på en eller flere hendelser. Han bare er sånn. Men jeg blir jo litt forundret hvorfor han gjør som han gjør av og til. Jeg har en hund som er av en sjelden rase. Så det er ikke mange å sammenligne med. Men på en FB-side for oss som har denne rasen tok de opp hvordan de oppfører seg i gitte situasjoner. Min hund oppfører seg som ca 90 % av de andre hundene av denne rasen. Så istedenfor å legge skylden på en hendelse, så kan bare si "at sånn er de". De er gal (på en grei måte da) Kjekt å ha en forklaring  Av og til er hundene våre bare sånn som de er. Uten at de er ødelagt. Det er sikkert vanskeligere for en hund å ha ro i alle situasjoner når man bor f.eks i et bymiljø hvor det kryr av andre hunder, folk, biler, støy, lukter, lyder osv. Enn for en hund som vokser opp i ro og mak på landet.  Det er mange forskjellige ting som former en hund
    • Nå leser du veldig mye inn i en halv setning Jeg mener på ingen måte at erfaringsbasert kunnskap er verdiløs og at kurs er den eneste veien til målet, tvert imot, jeg mener begge deler kan bidra med nyttige verktøy. Kommentaren min var utelukkende rettet mot (tidligere) forumbrukere uten fagkunnskap som presenterer personlige meninger som fasitsvar, samtidig som motparten overkjøres av hersketeknikk. Det synes jeg er problematisk.    Personangrep kan vel være så mangt, og handler ikke nødvendigvis om å bli "butthurt". Det kan like gjerne være meningsløse argumenter om hvem/hva man er/har/gjør, utelukkende ment for å kneble debatten. For å ta meg selv som eksempel - i enhver diskusjon om helse hos diverse raser ble jeg avspist med "du har cavalier så du har ikke stemmerett" (mer eller mindre). Sånt blir det ikke særlig fruktbar debatt av, og den type lavmål gidder i hvert fall ikke jeg å bruke tid på.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...