Gå til innhold
Hundesonen.no

Sperre valp i bur og tvinge den til å roe seg?


Recommended Posts

Skrevet

Vi skal snart få valp i hus, men vi har ett spørsmål angående soving, spesielt den første natta. Det er en relativt liten valp og vi har satt opp en inngjerdet krok under trappa i stua som et slags sted for valpen å sove, men er dette egentlig veldig lurt?

Min familie hadde ei valp da jeg var i tenårene, og mot mine protester låste de den inne i et bur i gangen for å sove. Den hylte og gråt i buret sitt som livet sto om det, og det ble ikke vendt av før den var rundt 8 måneder og familien min tok vekk buret, de var så lei av at hunden sto opp på de mørkeste timene av døgnet for å gaule.

Vi vil jo selvfølgelig ikke at hunden vår skal ha det sånn, at den skal ha det vondt og føle seg ensom. Derfor er jeg ikke helt overbevist om at hunden skal sove i bur om natta og om dagen, spesielt den første dagen hvor den trenger nærhet som mest.

Men hvordan skal vi da mekke en konstant og konstruktiv timeplan for alle parter, om vi ikke kan "tvinge" valpen til å roe seg ned og sove i et bur? Og hunden til familien min er per dags dato en fantastisk gullunge, søt og snill som dagen er lang, kanskje litt undersosialisert, men snill som dagen er lang. Hvilken vei av disse to burde jeg gå? Hva er ulempene og fordelene med begge veier? Hva er din erfaring? 

Skrevet

Eg har hatt mine valper i binge ved siden av sengen, enkelt å stikke ned en hånd når de blir urolige. Det er litt slemt å forvente at en valp som flytter fra mor og søsken plutselig skal klare seg helt alene, de trenger trygghet. Når hundene blir eldre og mer selvstendige er det som regel ikke noe stort problem å la de sove i gangen eller annet egnet sted. Min erfaring er at valper som regel faller inn i døgnrytmen til familien etter 1-2 uker med litt nattevåk. 

  • Like 4
Skrevet

Jeg er ikke noe fan av bur. Bur er til bilbruk. Og evt en siste løsning ved stor uro når hunden er alene - da i første rekke som en midlertidig nødløsning. Med forbehold om at man snakker om et lukket bur - noen har et bur som står åpent og fungerer som hundens lille hule - et fristed. Det er selvsagt helt greit.

Når dere får ny valp må dere ha ryddet timeplanen slik at hunden får tid til å falle til ro, bli kjent med dere og til å etterhvert falle inn i deres rytme. Ved passe veksling mellom aktivitet slik at hunden blir stimulert nok, og å signalisere - ved å være rolig selv og ikke leke med den selv om den vil - at nå er det ro-tid, så går det seg til. Og gi hunden en seng som dere trener på at den kan ligge og ha det helt supert (belønning). Men spesielt de første månedene vil det - i avtagende grad - være vanskeligere å følge en vanlig dagsplan. Bare en slik ting som å vaske gulvet kan være en prøvelse :D Min syntes i alle fall mopp var fantastisk morsomt. Ellers kan man avgrense et område i stua (mye større enn et bur) eller annet med feks kompostgrinder hvor hunden kan oppholde seg om noe viktig skal gjøres og hvor hunden er til hinder. Noen bruker også en slik innhengning som time-outsted om hunden blir for heit eller ikke finner roen.

Ulempene ved bur? Jeg har truffet mange hunder som har ligget mye i bur, og det har vært fine hunder det også. Men at en hund finner seg i noe betyr ikke at den har det bra. Og jeg synes hundene våre skal ha det bra.

  • Like 6
Skrevet
3 timer siden, Ingidano skrev:

Eg har hatt mine valper i binge ved siden av sengen, enkelt å stikke ned en hånd når de blir urolige. Det er litt slemt å forvente at en valp som flytter fra mor og søsken plutselig skal klare seg helt alene, de trenger trygghet. Når hundene blir eldre og mer selvstendige er det som regel ikke noe stort problem å la de sove i gangen eller annet egnet sted. Min erfaring er at valper som regel faller inn i døgnrytmen til familien etter 1-2 uker med litt nattevåk. 

Ja, jeg har tenkt samme tanken. Men jeg mente at valpen kanskje ikke går og legger seg selv, eller at den våkner og tisser på gulvet (om den legger seg i et hjørne, og siden den ikke er låst inne trenger den heller ikke "signalisere" at den vil ut) og så videre, altså å føle at man ikke har helt 100 % kontroll på valpen. Eller er det litt i overkant?

Skrevet
Just now, _Solveig_ said:

Ja, jeg har tenkt samme tanken. Men jeg mente at valpen kanskje ikke går og legger seg selv, eller at den våkner og tisser på gulvet (om den legger seg i et hjørne, og siden den ikke er låst inne trenger den heller ikke "signalisere" at den vil ut) og så videre, altså å føle at man ikke har helt 100 % kontroll på valpen. Eller er det litt i overkant?

Valper tisser på gulvet fordi de er babyer uten blærekontroll. De må rett og slett tas med ut oftere hvis det skjer. 

  • Like 6
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Valper tisser på gulvet fordi de er babyer uten blærekontroll. De må rett og slett tas med ut oftere hvis det skjer. 

Ja, men når valpen ikke er i bur har jeg ikke greie på når den våkner. Kan jo være den tasser rundt i vaskerommet i 5 min, fullt våken uten at jeg merker det. Har ikke noe i mot å tørke opp tiss eller bæsj, men kom valpen ut til deg og "sa i fra" at den skulle på toalettet? 

Skrevet
Just now, _Solveig_ said:

Ja, men når valpen ikke er i bur har jeg ikke greie på når den våkner. Kan jo være den tasser rundt i vaskerommet i 5 min, fullt våken uten at jeg merker det. Har ikke noe i mot å tørke opp tiss eller bæsj, men kom valpen ut til deg og "sa i fra" at den skulle på toalettet? 

En liten valp kan ikke si ifra, når den må tisse så tisser den der og da. Derfor må man allerede være ute når det skjer. Valper tas med ut hver gang de har spist, drukket, lekt og sovet, pluss et par ganger innimellom. Da hunden min var valp var jeg sammen med henne hele tiden og det forekom aldri at hun tasset alene rundt etter at hun våknet, så den problemstillingen har jeg ikke noe svar på.

  • Like 5
Skrevet

Kjøpte ett svært bur til min border collie hannvalp før jeg hentet han. Med tanke på å ha han der når jeg var borte. Men enda har det ikke vært behov for å stenge han inne. Vi er kommet opp i nesten 3 timer alene hjemme, og finner han oppi senga når jeg kommer hjem. Vi bor i ei hybelleilighet, og han har tilgang til alt bortsett fra badet.

Skrevet

Å sperre en valp ( eller voksen hund for den del) for å tvinge den til å ‘roe seg’ eller hindre at den gjør fra seg ) er ikke annet enn dyreplageri etter mitt syn. Bur er en stygg uting som dessverre har fått voldsom utbredelse de senere år.  Bur bruker man under bilturer ( og da ikke på størrelse med en hermetikkboks..) av hensyn til sikkerheten og i sjeldne tilfeller  hvis hunden har fått en skade som krever ro. Ikke ellers.
 

Som allerede nevnt i tråden tidligere, hunder og særdeles hvalper er normalt sosiale sovere, dvs at de sover enten sammen eller nært hverandre. Å ta en valp bort fra trygge omgivelser med mor/søsken og tvinge den til å sove/ oppholde seg alene enten det være seg bur eller annen innretning er mildt sagt ikke snillt... Det legger IKKE grunnlag for en trygg og stødig hund. En valp er svært få muligheter til å holde seg, når den kjenner at den vil tisse/gjøre fra seg, så må den som regel det NÅ med en gang. Innestengt i bur har den ikke annet valg enn  å gjøre i buret..Man kan jo tenke seg hvordan man selv ville likt å være innesperret i sengen og ikke ha noe annet valg enn å gjøre fra seg i sengen.. 

Jeg anbefaler å ha hvalpen i sengen, de sover roligere og medmindre man sover svært tungt, våkner vel de fleste hvis hvalpen blir urolig og gjør tegn til å ville på ‘do’. 
 

Skaffer man hund skal man bare først som sist innse at det liksom med barn, betyr ikke ubetydelige endringer i både frihet og ‘renhet’ innendørs..

  • Like 7
  • Thanks 1
Skrevet

Å ha 100% kontroll/oversikt over en valp er ikke mulig, det vil alltid være noen øyeblikk i løpet av en dag hvor man ikke kan følge med, og det er ingen krise! Det vil bli mange dammer og avføring på gulvet, det vil bli tygd på ting, den vil finne på mye ramp, men sånn er det i en periode og det går over. Senk skuldrene. 

Bur ville jeg droppet. Du vil ha mye mer igjen for å få en hund som kan slappe av uansett hvor den er, å ikke være avhengig av et bur eller lukket rom for å kunne slappe av. Sånt blir det ikke trivelige hunder av. 

  • Like 1
Skrevet

Vi har aldri brukt bur til våre hunder innendørs, men nå med valpen som er 3 mnd, valgte jeg å putte han i bur om natta ved siden av senga vår.

Det var når jeg merket at han hadde gnagd på både gulvbelegg og seng. Det vil jeg ikke ha noe av,  og ettersom jeg ikke er opplagt til han om natta, så ble det bur.

Senga vår er i lårhøyde, så tør ikke ha han der i tilfelle han ramler ned. Så han hadde 3 uker løs på soverommet vårt, med hundeseng, som han slett ikke ville ligge i. Og nå i bur, og der sover han godt.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...