Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er mange ting å tenke på når vi skal få vår første vallp :) 

Jeg leser bøker og finner mye info på nett. Også er det interessant å lese og lære her inne i forumet.

Valpen vi skal kjøpe er en spaniel. Og nå tenker jeg på hvordan vi skal gjøre det med valpen om natten. Hvor skal den sove? Vi vil ikke ha den inne på soverommene etterhvert, om den må sove der til å begynne med går det greit, men det skal ikke være hundens faste soveplass etterhvert. Valpen skal ikke være i sengene. Egentlig ser jeg for meg at den skal sove i gangen eller i stuen. Soverommene er i annen etasje og stue og gang er nede. Vil det være et problem at hunden må venne seg til å sove i en egen etasje? Jeg har lest at det kan være lurt å flytte soveplassen gradvis lengre vekk fra der vi sover (men han kan jo ikke sove i trappa  så da blir det et langt "hopp" ...) Hvor sover deres hunder? Og hvor sov de som valper?

Og hvordan er det med halsbånd? Jeg har ser at det er veldig vanlig å bruke sele på hundene i stedet for vanlig halsbånd når man går tur. Og det må jo være mye bedre for nakken til hunden. Men er det allikevel vanlig å ha et halsbånd på hunden i tillegg med navn og telefonnummer? Valpen skal jo chippes, men hvis den skulle komme seg løs i nabolaget, så er det jo kjekt med et telefonnummer i halsbåndet. Og pleier hunder å ha på halsbåndet inne også?

 

 

Skrevet

Det er sikkert mange veier til Rom, men jeg ville heller ligget hos valpen der dere mener den bør sove til den blir trygg og finner seg til rette i senga si. Det naturlige for hunder som flokkdyr er å sove i lag, trygghet i flokken, så ser for meg at å la de først bli vant til det for så å bli flyttet vekk OG bli vant til å sove på en ny plass kan by på større problemer enn det motsatte. 

Om det blir et problem for hunden å sove i en annen etasje vil bare tiden vise. Jeg vet om hunder som sover i en annen etasje, andre som ikke klarer det. Men, igjen, hunder er flokkdyr som finner trygghet i å sove i lag med flokken. Dere har også valgt en svært førerorientert rase som nok vil trives aller best i deres selskap uansett hva dere gjør. På generell basis vil jeg si at selv om hunden finner seg i å sove i en annen del av huset enn dere, så er det ikke sikkert den har det optimalt. Men for all del, den kan sikker ha det helt fint også.

Jeg hadde en klinkende klar plan om at min skulle sove i stua. Soverom og seng var nei. Sov på sofaen ved senga hennes i begynnelsen, andre sover på en madrass. Etterhvert så jeg at hun heller ville bruke natten i lenestolen, og lot henne gjøre det. La meg så i senga mi, med døra åpen noen netter og hun fortsatte å sove i lenestolen, men kom innom og sjekket innimellom. Lukket døra til slutt. Ingen klaging eller noe slikt, men hun byttet på å ligge i stolen og å ligge klistret inntil døra. Ble en del tassing, spesielt første halvdel av natta, og jeg ble usikker på om det egentlig var optimalt, selv om jeg registrerte at hun sov tilsynelatende godt i lengre perioder - spesielt utover morgenen. Tror vel hun hadde det greit, men etterhvert - kanskje etter et års tid - så ble det nå til at jeg fikk en seng til henne på soverommet. Døren står oppe til stua slik at hun kan sove hvor hun vil. Jeg kan vel telle på én hånd de gangene hun har valgt stua på 3,5 år, og tassingen er helt borte. Jeg er ikke i tvil om hvor hun har det best, og jeg får nesten klump i halsen over at jeg hadde tenkt å la henne sove alene, men det er min hund og meg - hunder er forskjellige, det er eiere også.

Etterhvert har hun også funnet veien opp i senga mi, hun sniker seg opp om morgenen når jeg sover tungt. Og jeg som aldri skulle ha hund i senga er nesten litt skuffet og lurer på hva jeg har gjort galt hvis hun ikke ligger der når jeg våkner :D Uansett; poenget mitt er at hunder er forskjellige, planer man la før man fikk hund kan virke rare når man først har fått hunden i hus og blitt kjent med den, med rett tilvenning kan mye gå bra, MEN man må ta høyde for at man kanskje må finne kompromisser også på dette området.

Sele er mest skånsomt for både nakke og strukturer så som pusterør. Jeg bruker kun sele til daglig - har ikke halsbånd lengre. Men det er vanlig og helt fint å ha et halsbånd på - med eller uten navn. Ofte er det en god idé å trene inn å gå pent ved å koble til og trene med halsbånd i korte økter, og så koble over til sele når det er mer vanlig tur og det er greit om hunden trekker litt. Noen har halsbånd på hele tiden, andre ikke. Jeg tok det alltid av når vi kom inn - syntes bare det så mer behagelig ut for hunden. For viltre valper - spesielt - er det jo dessuten en mulighet for å sette seg fast på en eller annen måte med halsbåndet på og siden min hund hadde en slik hendelse hos oppdretter hvor hun ville dødd om ikke oppdretter hadde fått det med seg, så ble jeg nok ekstra bekymret for akkurat det.

Skrevet
6 hours ago, Grønn said:

Hvor sover deres hunder? Og hvor sov de som valper?

I senga mi. Hunder er såkalt sosiale sovere, og føler seg tryggest når de sover med flokken. Det er ikke dermed sagt at man må ha de oppi senga, men på samme rom setter nok de fleste pris på.

6 hours ago, Grønn said:

Og hvordan er det med halsbånd? Jeg har ser at det er veldig vanlig å bruke sele på hundene i stedet for vanlig halsbånd når man går tur. Og det må jo være mye bedre for nakken til hunden. Men er det allikevel vanlig å ha et halsbånd på hunden i tillegg med navn og telefonnummer?

Min bruker aldri halsbånd.

  • Like 2
Skrevet (endret)

Jeg har valpen i sengen de første ukene og når den begynner å bli trygg så får hun ligge i seng nedenfor sengen min. Jeg skulle egentlig ikke ha hund på soverommet og jeg hadde egentlig flyttet henne ut i gangen når hun var selvstendig nok, men da jeg begynte å ha henne alene mens jeg var på jobb så fikk jeg veldig dårlig samvittighet for at hun måtte være så mye alene. Så hun har flyttet inn igjen på rommet mitt nå ❤️. Noen ganger i sengen når kjæresten er borte, men mest på gulvet i egen seng.

Endret av HeleneFS
Skrevet

Vår valp er nå snart 5 mnd. De første mnd hos oss sov han i kjellerstua utenfor vårt soverom, noe som medførte dårlige netter for oss (skraping på dør/terskel midt på natta til vi åpnet). 

Nå den siste uka har han sovet oppe i stua, og da sover alle mye bedre. Ikke et pip fra ham hele natta og jeg får faktisk sove helt til 7 i helga ? Soverom har vært utelukket sovested pga vegg til vegg-teppe. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...