Gå til innhold
Hundesonen.no

Mange ting å tenkte på med første valp


Grønn
 Share

Recommended Posts

Det er mange ting å tenke på når vi skal få vår første vallp :) 

Jeg leser bøker og finner mye info på nett. Også er det interessant å lese og lære her inne i forumet.

Valpen vi skal kjøpe er en spaniel. Og nå tenker jeg på hvordan vi skal gjøre det med valpen om natten. Hvor skal den sove? Vi vil ikke ha den inne på soverommene etterhvert, om den må sove der til å begynne med går det greit, men det skal ikke være hundens faste soveplass etterhvert. Valpen skal ikke være i sengene. Egentlig ser jeg for meg at den skal sove i gangen eller i stuen. Soverommene er i annen etasje og stue og gang er nede. Vil det være et problem at hunden må venne seg til å sove i en egen etasje? Jeg har lest at det kan være lurt å flytte soveplassen gradvis lengre vekk fra der vi sover (men han kan jo ikke sove i trappa  så da blir det et langt "hopp" ...) Hvor sover deres hunder? Og hvor sov de som valper?

Og hvordan er det med halsbånd? Jeg har ser at det er veldig vanlig å bruke sele på hundene i stedet for vanlig halsbånd når man går tur. Og det må jo være mye bedre for nakken til hunden. Men er det allikevel vanlig å ha et halsbånd på hunden i tillegg med navn og telefonnummer? Valpen skal jo chippes, men hvis den skulle komme seg løs i nabolaget, så er det jo kjekt med et telefonnummer i halsbåndet. Og pleier hunder å ha på halsbåndet inne også?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert mange veier til Rom, men jeg ville heller ligget hos valpen der dere mener den bør sove til den blir trygg og finner seg til rette i senga si. Det naturlige for hunder som flokkdyr er å sove i lag, trygghet i flokken, så ser for meg at å la de først bli vant til det for så å bli flyttet vekk OG bli vant til å sove på en ny plass kan by på større problemer enn det motsatte. 

Om det blir et problem for hunden å sove i en annen etasje vil bare tiden vise. Jeg vet om hunder som sover i en annen etasje, andre som ikke klarer det. Men, igjen, hunder er flokkdyr som finner trygghet i å sove i lag med flokken. Dere har også valgt en svært førerorientert rase som nok vil trives aller best i deres selskap uansett hva dere gjør. På generell basis vil jeg si at selv om hunden finner seg i å sove i en annen del av huset enn dere, så er det ikke sikkert den har det optimalt. Men for all del, den kan sikker ha det helt fint også.

Jeg hadde en klinkende klar plan om at min skulle sove i stua. Soverom og seng var nei. Sov på sofaen ved senga hennes i begynnelsen, andre sover på en madrass. Etterhvert så jeg at hun heller ville bruke natten i lenestolen, og lot henne gjøre det. La meg så i senga mi, med døra åpen noen netter og hun fortsatte å sove i lenestolen, men kom innom og sjekket innimellom. Lukket døra til slutt. Ingen klaging eller noe slikt, men hun byttet på å ligge i stolen og å ligge klistret inntil døra. Ble en del tassing, spesielt første halvdel av natta, og jeg ble usikker på om det egentlig var optimalt, selv om jeg registrerte at hun sov tilsynelatende godt i lengre perioder - spesielt utover morgenen. Tror vel hun hadde det greit, men etterhvert - kanskje etter et års tid - så ble det nå til at jeg fikk en seng til henne på soverommet. Døren står oppe til stua slik at hun kan sove hvor hun vil. Jeg kan vel telle på én hånd de gangene hun har valgt stua på 3,5 år, og tassingen er helt borte. Jeg er ikke i tvil om hvor hun har det best, og jeg får nesten klump i halsen over at jeg hadde tenkt å la henne sove alene, men det er min hund og meg - hunder er forskjellige, det er eiere også.

Etterhvert har hun også funnet veien opp i senga mi, hun sniker seg opp om morgenen når jeg sover tungt. Og jeg som aldri skulle ha hund i senga er nesten litt skuffet og lurer på hva jeg har gjort galt hvis hun ikke ligger der når jeg våkner :D Uansett; poenget mitt er at hunder er forskjellige, planer man la før man fikk hund kan virke rare når man først har fått hunden i hus og blitt kjent med den, med rett tilvenning kan mye gå bra, MEN man må ta høyde for at man kanskje må finne kompromisser også på dette området.

Sele er mest skånsomt for både nakke og strukturer så som pusterør. Jeg bruker kun sele til daglig - har ikke halsbånd lengre. Men det er vanlig og helt fint å ha et halsbånd på - med eller uten navn. Ofte er det en god idé å trene inn å gå pent ved å koble til og trene med halsbånd i korte økter, og så koble over til sele når det er mer vanlig tur og det er greit om hunden trekker litt. Noen har halsbånd på hele tiden, andre ikke. Jeg tok det alltid av når vi kom inn - syntes bare det så mer behagelig ut for hunden. For viltre valper - spesielt - er det jo dessuten en mulighet for å sette seg fast på en eller annen måte med halsbåndet på og siden min hund hadde en slik hendelse hos oppdretter hvor hun ville dødd om ikke oppdretter hadde fått det med seg, så ble jeg nok ekstra bekymret for akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Grønn said:

Hvor sover deres hunder? Og hvor sov de som valper?

I senga mi. Hunder er såkalt sosiale sovere, og føler seg tryggest når de sover med flokken. Det er ikke dermed sagt at man må ha de oppi senga, men på samme rom setter nok de fleste pris på.

6 hours ago, Grønn said:

Og hvordan er det med halsbånd? Jeg har ser at det er veldig vanlig å bruke sele på hundene i stedet for vanlig halsbånd når man går tur. Og det må jo være mye bedre for nakken til hunden. Men er det allikevel vanlig å ha et halsbånd på hunden i tillegg med navn og telefonnummer?

Min bruker aldri halsbånd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valpen i sengen de første ukene og når den begynner å bli trygg så får hun ligge i seng nedenfor sengen min. Jeg skulle egentlig ikke ha hund på soverommet og jeg hadde egentlig flyttet henne ut i gangen når hun var selvstendig nok, men da jeg begynte å ha henne alene mens jeg var på jobb så fikk jeg veldig dårlig samvittighet for at hun måtte være så mye alene. Så hun har flyttet inn igjen på rommet mitt nå ❤️. Noen ganger i sengen når kjæresten er borte, men mest på gulvet i egen seng.

Endret av HeleneFS
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår valp er nå snart 5 mnd. De første mnd hos oss sov han i kjellerstua utenfor vårt soverom, noe som medførte dårlige netter for oss (skraping på dør/terskel midt på natta til vi åpnet). 

Nå den siste uka har han sovet oppe i stua, og da sover alle mye bedre. Ikke et pip fra ham hele natta og jeg får faktisk sove helt til 7 i helga ? Soverom har vært utelukket sovested pga vegg til vegg-teppe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...