Gå til innhold
Hundesonen.no

Mange ting å tenkte på med første valp


Grønn
 Share

Recommended Posts

Det er mange ting å tenke på når vi skal få vår første vallp :) 

Jeg leser bøker og finner mye info på nett. Også er det interessant å lese og lære her inne i forumet.

Valpen vi skal kjøpe er en spaniel. Og nå tenker jeg på hvordan vi skal gjøre det med valpen om natten. Hvor skal den sove? Vi vil ikke ha den inne på soverommene etterhvert, om den må sove der til å begynne med går det greit, men det skal ikke være hundens faste soveplass etterhvert. Valpen skal ikke være i sengene. Egentlig ser jeg for meg at den skal sove i gangen eller i stuen. Soverommene er i annen etasje og stue og gang er nede. Vil det være et problem at hunden må venne seg til å sove i en egen etasje? Jeg har lest at det kan være lurt å flytte soveplassen gradvis lengre vekk fra der vi sover (men han kan jo ikke sove i trappa  så da blir det et langt "hopp" ...) Hvor sover deres hunder? Og hvor sov de som valper?

Og hvordan er det med halsbånd? Jeg har ser at det er veldig vanlig å bruke sele på hundene i stedet for vanlig halsbånd når man går tur. Og det må jo være mye bedre for nakken til hunden. Men er det allikevel vanlig å ha et halsbånd på hunden i tillegg med navn og telefonnummer? Valpen skal jo chippes, men hvis den skulle komme seg løs i nabolaget, så er det jo kjekt med et telefonnummer i halsbåndet. Og pleier hunder å ha på halsbåndet inne også?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert mange veier til Rom, men jeg ville heller ligget hos valpen der dere mener den bør sove til den blir trygg og finner seg til rette i senga si. Det naturlige for hunder som flokkdyr er å sove i lag, trygghet i flokken, så ser for meg at å la de først bli vant til det for så å bli flyttet vekk OG bli vant til å sove på en ny plass kan by på større problemer enn det motsatte. 

Om det blir et problem for hunden å sove i en annen etasje vil bare tiden vise. Jeg vet om hunder som sover i en annen etasje, andre som ikke klarer det. Men, igjen, hunder er flokkdyr som finner trygghet i å sove i lag med flokken. Dere har også valgt en svært førerorientert rase som nok vil trives aller best i deres selskap uansett hva dere gjør. På generell basis vil jeg si at selv om hunden finner seg i å sove i en annen del av huset enn dere, så er det ikke sikkert den har det optimalt. Men for all del, den kan sikker ha det helt fint også.

Jeg hadde en klinkende klar plan om at min skulle sove i stua. Soverom og seng var nei. Sov på sofaen ved senga hennes i begynnelsen, andre sover på en madrass. Etterhvert så jeg at hun heller ville bruke natten i lenestolen, og lot henne gjøre det. La meg så i senga mi, med døra åpen noen netter og hun fortsatte å sove i lenestolen, men kom innom og sjekket innimellom. Lukket døra til slutt. Ingen klaging eller noe slikt, men hun byttet på å ligge i stolen og å ligge klistret inntil døra. Ble en del tassing, spesielt første halvdel av natta, og jeg ble usikker på om det egentlig var optimalt, selv om jeg registrerte at hun sov tilsynelatende godt i lengre perioder - spesielt utover morgenen. Tror vel hun hadde det greit, men etterhvert - kanskje etter et års tid - så ble det nå til at jeg fikk en seng til henne på soverommet. Døren står oppe til stua slik at hun kan sove hvor hun vil. Jeg kan vel telle på én hånd de gangene hun har valgt stua på 3,5 år, og tassingen er helt borte. Jeg er ikke i tvil om hvor hun har det best, og jeg får nesten klump i halsen over at jeg hadde tenkt å la henne sove alene, men det er min hund og meg - hunder er forskjellige, det er eiere også.

Etterhvert har hun også funnet veien opp i senga mi, hun sniker seg opp om morgenen når jeg sover tungt. Og jeg som aldri skulle ha hund i senga er nesten litt skuffet og lurer på hva jeg har gjort galt hvis hun ikke ligger der når jeg våkner :D Uansett; poenget mitt er at hunder er forskjellige, planer man la før man fikk hund kan virke rare når man først har fått hunden i hus og blitt kjent med den, med rett tilvenning kan mye gå bra, MEN man må ta høyde for at man kanskje må finne kompromisser også på dette området.

Sele er mest skånsomt for både nakke og strukturer så som pusterør. Jeg bruker kun sele til daglig - har ikke halsbånd lengre. Men det er vanlig og helt fint å ha et halsbånd på - med eller uten navn. Ofte er det en god idé å trene inn å gå pent ved å koble til og trene med halsbånd i korte økter, og så koble over til sele når det er mer vanlig tur og det er greit om hunden trekker litt. Noen har halsbånd på hele tiden, andre ikke. Jeg tok det alltid av når vi kom inn - syntes bare det så mer behagelig ut for hunden. For viltre valper - spesielt - er det jo dessuten en mulighet for å sette seg fast på en eller annen måte med halsbåndet på og siden min hund hadde en slik hendelse hos oppdretter hvor hun ville dødd om ikke oppdretter hadde fått det med seg, så ble jeg nok ekstra bekymret for akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/3/2020 at 9:55 PM, Grønn skrev:

Hvor sover deres hunder? Og hvor sov de som valper?

Expand  

I senga mi. Hunder er såkalt sosiale sovere, og føler seg tryggest når de sover med flokken. Det er ikke dermed sagt at man må ha de oppi senga, men på samme rom setter nok de fleste pris på.

  På 10/3/2020 at 9:55 PM, Grønn skrev:

Og hvordan er det med halsbånd? Jeg har ser at det er veldig vanlig å bruke sele på hundene i stedet for vanlig halsbånd når man går tur. Og det må jo være mye bedre for nakken til hunden. Men er det allikevel vanlig å ha et halsbånd på hunden i tillegg med navn og telefonnummer?

Expand  

Min bruker aldri halsbånd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valpen i sengen de første ukene og når den begynner å bli trygg så får hun ligge i seng nedenfor sengen min. Jeg skulle egentlig ikke ha hund på soverommet og jeg hadde egentlig flyttet henne ut i gangen når hun var selvstendig nok, men da jeg begynte å ha henne alene mens jeg var på jobb så fikk jeg veldig dårlig samvittighet for at hun måtte være så mye alene. Så hun har flyttet inn igjen på rommet mitt nå ❤️. Noen ganger i sengen når kjæresten er borte, men mest på gulvet i egen seng.

Endret av HeleneFS
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår valp er nå snart 5 mnd. De første mnd hos oss sov han i kjellerstua utenfor vårt soverom, noe som medførte dårlige netter for oss (skraping på dør/terskel midt på natta til vi åpnet). 

Nå den siste uka har han sovet oppe i stua, og da sover alle mye bedre. Ikke et pip fra ham hele natta og jeg får faktisk sove helt til 7 i helga ? Soverom har vært utelukket sovested pga vegg til vegg-teppe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...