Gå til innhold
Hundesonen.no

Godbiter for alltid?


Grønn
 Share

Recommended Posts

Vi venter på vår første valp og jeg leser hundebøker og om hund på nettet. Jeg skjønner at positive metoder er anbefalt og at godbiter er en viktig belønning.

Flere steder leser jeg at hunden må få belønning/godbit hver gang. F.eks ved innkalling. 

Gjelder dette bare under innlæringen/trening, eller må jeg alltid ha lommene fulle av godbiter i hele hundens liv? Skal den få godis hver gang den kommer? Får på sele? Møter en syklist osv? 

Går dere vanlige turer med voksne hunder uten hundegodis? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All trening må vedlikeholdes og forsterkes. Men i varierende grad.

Da gubben kommenterte at hundene var blitt dårlige på passeringer i det siste (de er begge over 10) så spurte jeg om hvor lenge siden det var de hadde blitt belønnet for kontakt ved passering. Lenge.

Men det betyr ikke at du ALLTID trenger å ha med godbiter. Vi har som oftest det, rett og slett fordi vi bruker anledninger til å trene på alt mulig rart, triks for kroppskontroll og styrketrening, en vanskelig passering eller noe. Men det var ikke noe problem da jeg glemte godbitposen min da vi reiste til mine foreldre, og det tok tre dager før jeg gad hente godbitbosen jeg har liggende i bilen. Mine foreldre har aldri godbiter med når de passer den ene.

Jeg belønner alltid innkalling, men det er også fordi den ikke er maks god i enkelte tilfeller. Med en hund med god innkalling i utgangspunktet ville jeg nok bare belønnet med ros. Alt dagligdags som å ta på sele, passere folk/sykler/dyr, hilse på folk, generell hverdagslydighet jobber jeg inn med positiv innlæring, men belønner ikke senere så lenge det ikke er noe spesifikke problemer. Innkalling ville jeg nok uanstet belønnet innimellom, men det er ikke slik at du ikke kan gå noe sted uten godbiter, så fort hunden vet noenlunde hva som forventes i hverdagen.

Ved innlæring og nye øvelser/adferder belønner jeg ganske mye. Men det meste må som sagt vedlikeholdes noe, enten du bruker godbiter eller andre metoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å alltid ha med tørre, små godbiter med på tur.

Når hunden er ung så belønnes den langt oftere enn når den blir eldre og takler ting bra. Jeg trenger godbiter fordi vi enda trener på å passere andre hunder på en grei måte. Så da belønnes yngstemann. Jeg belønner også hundene mine når de kalles inn på tur. De kommer alltid. Begge to. Har aldri hatt problemer med innkalling, så det å kunne gi en liten godbit er det verd. 
Jeg føler også at hundene er mer oppmerksom på meg, alltid er i nærheten og alltid er klar for å trene litt o.l. fordi de vet aldri når det plutselig dukker opp en godbit. Den kan de også få for bare å være oppmerksom på meg ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner mye, men bruker gradert belønning. Jeg har alltid med tørre godbiter for å belønne passeringer f.eks, men hunden min er så gjennomtrent at hun vet godt hvilken atferd som forventes i ulike situasjoner. Så jeg går ikke rundt med koteletter i lomma til daglig. Går vi på kurs elle trener for konkurranse belønner jeg ALLTID, og da kan belønningen være alt fra ost til kjøttboller til nystekte baconpølser til leverpostei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid med godbiter. Bruker mindre når jeg går med eldstemann som er veldig rolig og bare vil snuse og gir f i det meste i miljøet enn når jeg går med yngstemann som jeg vil belønne for å gå rolig og pent forbi løpende unger, folk på rulleskøyter, folk som spiller fotball og alt mulig annet vi går forbi som han syns ser spennende ut. Ellers er det mye annet man kan bruke som forsterker/belønning også. Å gå pent i båndet kan man belønne med få fortsette fremover, å komme på innkalling kan man i blant belønne med vær så god og løp ut igjen, ta kontakt kan man belønne med vær så god og hils på dette mennesket eller denne hunden. Få på sele belønnes med å få gå ut på tur. Snusing er også noe man kan bruke som belønning. Eller gå pent ned til vannet kan belønnes med vær så god og bad. Alt hunden vil ha kan man bruke som belønning. Jeg har brukt alt fra en pappbit til løpetispeflekker som belønning. Må ikke alltid være godbiter. Men ting som er viktige for deg er lurt å belønne godt for, med en belønning hunden virkelig vil ha. 

Se for deg at dere går tur i skogen og så kommer dere tilbake til bilen, du kaller inn og putter hunden rett i bilen. Da lønte det seg ikke for hunden å komme, siden han mistet tilgangen til å løpe løs og fikk ikke noe igjen for det. Og bilen har blitt kjipere. Da kan du risikere at det er mindre sannsynlig at han kommer neste gang du roper. Om det ligger noe godt i bilburet når han hopper inn, får han i stedet en positiv assosiasjon til å hoppe inn - i alle fall om han syns tyggesnacksen/godbitene i buret er bedre enn å løpe løs. 

Du kan se for deg at du har et glass du putter penger på for hver atferd, så f.eks hver gang du belønner en innkalling legger du penger på glasset og hver gang du ikke gjør det tar du penger ut. Det er smart å ligge godt i pluss her, og gjør du det, får du en hund som gidder å komme den gangen du ikke har belønning også. 

Endret av Thea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...