Gå til innhold
Hundesonen.no

Godbiter for alltid?


Grønn
 Share

Recommended Posts

Vi venter på vår første valp og jeg leser hundebøker og om hund på nettet. Jeg skjønner at positive metoder er anbefalt og at godbiter er en viktig belønning.

Flere steder leser jeg at hunden må få belønning/godbit hver gang. F.eks ved innkalling. 

Gjelder dette bare under innlæringen/trening, eller må jeg alltid ha lommene fulle av godbiter i hele hundens liv? Skal den få godis hver gang den kommer? Får på sele? Møter en syklist osv? 

Går dere vanlige turer med voksne hunder uten hundegodis? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All trening må vedlikeholdes og forsterkes. Men i varierende grad.

Da gubben kommenterte at hundene var blitt dårlige på passeringer i det siste (de er begge over 10) så spurte jeg om hvor lenge siden det var de hadde blitt belønnet for kontakt ved passering. Lenge.

Men det betyr ikke at du ALLTID trenger å ha med godbiter. Vi har som oftest det, rett og slett fordi vi bruker anledninger til å trene på alt mulig rart, triks for kroppskontroll og styrketrening, en vanskelig passering eller noe. Men det var ikke noe problem da jeg glemte godbitposen min da vi reiste til mine foreldre, og det tok tre dager før jeg gad hente godbitbosen jeg har liggende i bilen. Mine foreldre har aldri godbiter med når de passer den ene.

Jeg belønner alltid innkalling, men det er også fordi den ikke er maks god i enkelte tilfeller. Med en hund med god innkalling i utgangspunktet ville jeg nok bare belønnet med ros. Alt dagligdags som å ta på sele, passere folk/sykler/dyr, hilse på folk, generell hverdagslydighet jobber jeg inn med positiv innlæring, men belønner ikke senere så lenge det ikke er noe spesifikke problemer. Innkalling ville jeg nok uanstet belønnet innimellom, men det er ikke slik at du ikke kan gå noe sted uten godbiter, så fort hunden vet noenlunde hva som forventes i hverdagen.

Ved innlæring og nye øvelser/adferder belønner jeg ganske mye. Men det meste må som sagt vedlikeholdes noe, enten du bruker godbiter eller andre metoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å alltid ha med tørre, små godbiter med på tur.

Når hunden er ung så belønnes den langt oftere enn når den blir eldre og takler ting bra. Jeg trenger godbiter fordi vi enda trener på å passere andre hunder på en grei måte. Så da belønnes yngstemann. Jeg belønner også hundene mine når de kalles inn på tur. De kommer alltid. Begge to. Har aldri hatt problemer med innkalling, så det å kunne gi en liten godbit er det verd. 
Jeg føler også at hundene er mer oppmerksom på meg, alltid er i nærheten og alltid er klar for å trene litt o.l. fordi de vet aldri når det plutselig dukker opp en godbit. Den kan de også få for bare å være oppmerksom på meg ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner mye, men bruker gradert belønning. Jeg har alltid med tørre godbiter for å belønne passeringer f.eks, men hunden min er så gjennomtrent at hun vet godt hvilken atferd som forventes i ulike situasjoner. Så jeg går ikke rundt med koteletter i lomma til daglig. Går vi på kurs elle trener for konkurranse belønner jeg ALLTID, og da kan belønningen være alt fra ost til kjøttboller til nystekte baconpølser til leverpostei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid med godbiter. Bruker mindre når jeg går med eldstemann som er veldig rolig og bare vil snuse og gir f i det meste i miljøet enn når jeg går med yngstemann som jeg vil belønne for å gå rolig og pent forbi løpende unger, folk på rulleskøyter, folk som spiller fotball og alt mulig annet vi går forbi som han syns ser spennende ut. Ellers er det mye annet man kan bruke som forsterker/belønning også. Å gå pent i båndet kan man belønne med få fortsette fremover, å komme på innkalling kan man i blant belønne med vær så god og løp ut igjen, ta kontakt kan man belønne med vær så god og hils på dette mennesket eller denne hunden. Få på sele belønnes med å få gå ut på tur. Snusing er også noe man kan bruke som belønning. Eller gå pent ned til vannet kan belønnes med vær så god og bad. Alt hunden vil ha kan man bruke som belønning. Jeg har brukt alt fra en pappbit til løpetispeflekker som belønning. Må ikke alltid være godbiter. Men ting som er viktige for deg er lurt å belønne godt for, med en belønning hunden virkelig vil ha. 

Se for deg at dere går tur i skogen og så kommer dere tilbake til bilen, du kaller inn og putter hunden rett i bilen. Da lønte det seg ikke for hunden å komme, siden han mistet tilgangen til å løpe løs og fikk ikke noe igjen for det. Og bilen har blitt kjipere. Da kan du risikere at det er mindre sannsynlig at han kommer neste gang du roper. Om det ligger noe godt i bilburet når han hopper inn, får han i stedet en positiv assosiasjon til å hoppe inn - i alle fall om han syns tyggesnacksen/godbitene i buret er bedre enn å løpe løs. 

Du kan se for deg at du har et glass du putter penger på for hver atferd, så f.eks hver gang du belønner en innkalling legger du penger på glasset og hver gang du ikke gjør det tar du penger ut. Det er smart å ligge godt i pluss her, og gjør du det, får du en hund som gidder å komme den gangen du ikke har belønning også. 

Endret av Thea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...