Gå til innhold
Hundesonen.no

Godbiter for alltid?


Grønn
 Share

Recommended Posts

Vi venter på vår første valp og jeg leser hundebøker og om hund på nettet. Jeg skjønner at positive metoder er anbefalt og at godbiter er en viktig belønning.

Flere steder leser jeg at hunden må få belønning/godbit hver gang. F.eks ved innkalling. 

Gjelder dette bare under innlæringen/trening, eller må jeg alltid ha lommene fulle av godbiter i hele hundens liv? Skal den få godis hver gang den kommer? Får på sele? Møter en syklist osv? 

Går dere vanlige turer med voksne hunder uten hundegodis? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All trening må vedlikeholdes og forsterkes. Men i varierende grad.

Da gubben kommenterte at hundene var blitt dårlige på passeringer i det siste (de er begge over 10) så spurte jeg om hvor lenge siden det var de hadde blitt belønnet for kontakt ved passering. Lenge.

Men det betyr ikke at du ALLTID trenger å ha med godbiter. Vi har som oftest det, rett og slett fordi vi bruker anledninger til å trene på alt mulig rart, triks for kroppskontroll og styrketrening, en vanskelig passering eller noe. Men det var ikke noe problem da jeg glemte godbitposen min da vi reiste til mine foreldre, og det tok tre dager før jeg gad hente godbitbosen jeg har liggende i bilen. Mine foreldre har aldri godbiter med når de passer den ene.

Jeg belønner alltid innkalling, men det er også fordi den ikke er maks god i enkelte tilfeller. Med en hund med god innkalling i utgangspunktet ville jeg nok bare belønnet med ros. Alt dagligdags som å ta på sele, passere folk/sykler/dyr, hilse på folk, generell hverdagslydighet jobber jeg inn med positiv innlæring, men belønner ikke senere så lenge det ikke er noe spesifikke problemer. Innkalling ville jeg nok uanstet belønnet innimellom, men det er ikke slik at du ikke kan gå noe sted uten godbiter, så fort hunden vet noenlunde hva som forventes i hverdagen.

Ved innlæring og nye øvelser/adferder belønner jeg ganske mye. Men det meste må som sagt vedlikeholdes noe, enten du bruker godbiter eller andre metoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å alltid ha med tørre, små godbiter med på tur.

Når hunden er ung så belønnes den langt oftere enn når den blir eldre og takler ting bra. Jeg trenger godbiter fordi vi enda trener på å passere andre hunder på en grei måte. Så da belønnes yngstemann. Jeg belønner også hundene mine når de kalles inn på tur. De kommer alltid. Begge to. Har aldri hatt problemer med innkalling, så det å kunne gi en liten godbit er det verd. 
Jeg føler også at hundene er mer oppmerksom på meg, alltid er i nærheten og alltid er klar for å trene litt o.l. fordi de vet aldri når det plutselig dukker opp en godbit. Den kan de også få for bare å være oppmerksom på meg ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner mye, men bruker gradert belønning. Jeg har alltid med tørre godbiter for å belønne passeringer f.eks, men hunden min er så gjennomtrent at hun vet godt hvilken atferd som forventes i ulike situasjoner. Så jeg går ikke rundt med koteletter i lomma til daglig. Går vi på kurs elle trener for konkurranse belønner jeg ALLTID, og da kan belønningen være alt fra ost til kjøttboller til nystekte baconpølser til leverpostei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid med godbiter. Bruker mindre når jeg går med eldstemann som er veldig rolig og bare vil snuse og gir f i det meste i miljøet enn når jeg går med yngstemann som jeg vil belønne for å gå rolig og pent forbi løpende unger, folk på rulleskøyter, folk som spiller fotball og alt mulig annet vi går forbi som han syns ser spennende ut. Ellers er det mye annet man kan bruke som forsterker/belønning også. Å gå pent i båndet kan man belønne med få fortsette fremover, å komme på innkalling kan man i blant belønne med vær så god og løp ut igjen, ta kontakt kan man belønne med vær så god og hils på dette mennesket eller denne hunden. Få på sele belønnes med å få gå ut på tur. Snusing er også noe man kan bruke som belønning. Eller gå pent ned til vannet kan belønnes med vær så god og bad. Alt hunden vil ha kan man bruke som belønning. Jeg har brukt alt fra en pappbit til løpetispeflekker som belønning. Må ikke alltid være godbiter. Men ting som er viktige for deg er lurt å belønne godt for, med en belønning hunden virkelig vil ha. 

Se for deg at dere går tur i skogen og så kommer dere tilbake til bilen, du kaller inn og putter hunden rett i bilen. Da lønte det seg ikke for hunden å komme, siden han mistet tilgangen til å løpe løs og fikk ikke noe igjen for det. Og bilen har blitt kjipere. Da kan du risikere at det er mindre sannsynlig at han kommer neste gang du roper. Om det ligger noe godt i bilburet når han hopper inn, får han i stedet en positiv assosiasjon til å hoppe inn - i alle fall om han syns tyggesnacksen/godbitene i buret er bedre enn å løpe løs. 

Du kan se for deg at du har et glass du putter penger på for hver atferd, så f.eks hver gang du belønner en innkalling legger du penger på glasset og hver gang du ikke gjør det tar du penger ut. Det er smart å ligge godt i pluss her, og gjør du det, får du en hund som gidder å komme den gangen du ikke har belønning også. 

Endret av Thea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...