Gå til innhold
Hundesonen.no

Godbiter for alltid?


Grønn
 Share

Recommended Posts

Vi venter på vår første valp og jeg leser hundebøker og om hund på nettet. Jeg skjønner at positive metoder er anbefalt og at godbiter er en viktig belønning.

Flere steder leser jeg at hunden må få belønning/godbit hver gang. F.eks ved innkalling. 

Gjelder dette bare under innlæringen/trening, eller må jeg alltid ha lommene fulle av godbiter i hele hundens liv? Skal den få godis hver gang den kommer? Får på sele? Møter en syklist osv? 

Går dere vanlige turer med voksne hunder uten hundegodis? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All trening må vedlikeholdes og forsterkes. Men i varierende grad.

Da gubben kommenterte at hundene var blitt dårlige på passeringer i det siste (de er begge over 10) så spurte jeg om hvor lenge siden det var de hadde blitt belønnet for kontakt ved passering. Lenge.

Men det betyr ikke at du ALLTID trenger å ha med godbiter. Vi har som oftest det, rett og slett fordi vi bruker anledninger til å trene på alt mulig rart, triks for kroppskontroll og styrketrening, en vanskelig passering eller noe. Men det var ikke noe problem da jeg glemte godbitposen min da vi reiste til mine foreldre, og det tok tre dager før jeg gad hente godbitbosen jeg har liggende i bilen. Mine foreldre har aldri godbiter med når de passer den ene.

Jeg belønner alltid innkalling, men det er også fordi den ikke er maks god i enkelte tilfeller. Med en hund med god innkalling i utgangspunktet ville jeg nok bare belønnet med ros. Alt dagligdags som å ta på sele, passere folk/sykler/dyr, hilse på folk, generell hverdagslydighet jobber jeg inn med positiv innlæring, men belønner ikke senere så lenge det ikke er noe spesifikke problemer. Innkalling ville jeg nok uanstet belønnet innimellom, men det er ikke slik at du ikke kan gå noe sted uten godbiter, så fort hunden vet noenlunde hva som forventes i hverdagen.

Ved innlæring og nye øvelser/adferder belønner jeg ganske mye. Men det meste må som sagt vedlikeholdes noe, enten du bruker godbiter eller andre metoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å alltid ha med tørre, små godbiter med på tur.

Når hunden er ung så belønnes den langt oftere enn når den blir eldre og takler ting bra. Jeg trenger godbiter fordi vi enda trener på å passere andre hunder på en grei måte. Så da belønnes yngstemann. Jeg belønner også hundene mine når de kalles inn på tur. De kommer alltid. Begge to. Har aldri hatt problemer med innkalling, så det å kunne gi en liten godbit er det verd. 
Jeg føler også at hundene er mer oppmerksom på meg, alltid er i nærheten og alltid er klar for å trene litt o.l. fordi de vet aldri når det plutselig dukker opp en godbit. Den kan de også få for bare å være oppmerksom på meg ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner mye, men bruker gradert belønning. Jeg har alltid med tørre godbiter for å belønne passeringer f.eks, men hunden min er så gjennomtrent at hun vet godt hvilken atferd som forventes i ulike situasjoner. Så jeg går ikke rundt med koteletter i lomma til daglig. Går vi på kurs elle trener for konkurranse belønner jeg ALLTID, og da kan belønningen være alt fra ost til kjøttboller til nystekte baconpølser til leverpostei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid med godbiter. Bruker mindre når jeg går med eldstemann som er veldig rolig og bare vil snuse og gir f i det meste i miljøet enn når jeg går med yngstemann som jeg vil belønne for å gå rolig og pent forbi løpende unger, folk på rulleskøyter, folk som spiller fotball og alt mulig annet vi går forbi som han syns ser spennende ut. Ellers er det mye annet man kan bruke som forsterker/belønning også. Å gå pent i båndet kan man belønne med få fortsette fremover, å komme på innkalling kan man i blant belønne med vær så god og løp ut igjen, ta kontakt kan man belønne med vær så god og hils på dette mennesket eller denne hunden. Få på sele belønnes med å få gå ut på tur. Snusing er også noe man kan bruke som belønning. Eller gå pent ned til vannet kan belønnes med vær så god og bad. Alt hunden vil ha kan man bruke som belønning. Jeg har brukt alt fra en pappbit til løpetispeflekker som belønning. Må ikke alltid være godbiter. Men ting som er viktige for deg er lurt å belønne godt for, med en belønning hunden virkelig vil ha. 

Se for deg at dere går tur i skogen og så kommer dere tilbake til bilen, du kaller inn og putter hunden rett i bilen. Da lønte det seg ikke for hunden å komme, siden han mistet tilgangen til å løpe løs og fikk ikke noe igjen for det. Og bilen har blitt kjipere. Da kan du risikere at det er mindre sannsynlig at han kommer neste gang du roper. Om det ligger noe godt i bilburet når han hopper inn, får han i stedet en positiv assosiasjon til å hoppe inn - i alle fall om han syns tyggesnacksen/godbitene i buret er bedre enn å løpe løs. 

Du kan se for deg at du har et glass du putter penger på for hver atferd, så f.eks hver gang du belønner en innkalling legger du penger på glasset og hver gang du ikke gjør det tar du penger ut. Det er smart å ligge godt i pluss her, og gjør du det, får du en hund som gidder å komme den gangen du ikke har belønning også. 

Endret av Thea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...