Hund fyker på meg når han er i langline.

[Goldengull]

Nå er jeg litt rådvill - han har blitt ti måneder, og jeg trodde det verste av hormoner hadde gitt seg. Vanligvis på morgenturen har vi ei fast rute hvor han surrer rundt i langline og søker litt etter godbiter eller bare snuser. Vi har storkost oss med dette, men de siste par dagene har han plutselig skutt fart, regelrett klikket og ender opp med å hoppe på meg og henger i armene og hendene mine. Jeg kan ikke snu meg bort og ignorere, for han biter virkelig. Jeg ender opp med å måtte få tak i selen og legge ham i bakken så jeg kan få kontroll på ham. Kommando nytter ikke i det hele tatt da han ikke hører på meg. Får jeg byttet over til vanlig kobbel, er han vanlig hund igjen og går for det meste fint.

I går tenkte jeg å teste litt, for å se om det var stress og/eller mangel på tydelig forventing fra meg: Vi gikk tur i stromen som var her på østlandet. Han i kort kobbel og det gikk fint. Stresser litt i vinden, alle blader skal helst fanges, og sikkert litt stressende med alle luktene som vinden virvler opp. Etter om lag førti minutter kom vi til en inngjerdet plass og jeg slapp ham. Da snuste han litt og surret, men det sekundet jeg da gikk bort til ham og sparket forsiktig i bladene hoppet han på meg og begynte å bite. Jeg tolker det litt som at han ikke vet hvordan han skal håndtere stress, eller at han ikke vet hva han skal gjøre med all energien han holder igjen når han går i kort bånd. Det er ganske fortvilende siden vi har hatt det så fint med langline og innkalling har fungert så bra.

Han skal til dyrlegen i dag fordi han haltet litt for et par dager siden, og det var etter dette at bitingen begynte, for å få sjekket om det er smerte som gjør dette, men hvis ikke det er det, så vet jeg ikke annet råd enn å ha han i kort bånd fremover og bare glemme å la han løpe løs og kose seg. Noen hintet litt til at jeg kanskje overstimulerer han, så legger ved dagsrytme:

Morgentur 08.30: 40-50 min i park med langline hvor han snuser og går litt godbitsøk. Ikke noe kommandotrening eller noe, bare kos.

Sover et par-tre timer før vi da tar "langturen" vår rundt 12.30, som gjerne har vært å gå til et nytt område for miljøtrening. En til tre timer (alt etter som hvor vi drar)

Ettermiddagstur rundt 40 min mellom 18-20. Da holder vi oss i nærområdet og er som regel og surrer i langline.

 

 

[simira]

Prøv å ta et par dager med litt mindre aktivitet? Et par dager i uken med kun morgen og kveldstur, og bare lett mental aktivitet inne? Jeg håper/antar dere ikke går til et nytt område for miljøtrening eller nye ting hver eneste dag, det hørtes ihvertfall for mye ut. Isåfall ville jeg trappet ned det, og dratt til nye steder maks et par ganger i uken.

Det høres jo ut som han koker litt, jeg tror det beste du kan gjøre, utenom å ha ham i kort bånd, er å forutse når dette skjer. På meg virker det som det typisk skjer etter en stund med snusing og sosing. La ham snuse og sose en kort stund, kort nok til at du er sikker på at han ikke klikker, og så ta ham inn og jobb litt med ro og kontakt. Korte økter med det kan du uansett med fordel legge inn på tur, så han lærer at det går an å slappe av på tur også. Kanskje må du avslutte og gå videre med kort bånd etter den første økta i starten, så kan du gi ham flere snuseøkter etterhvrt.

[Goldengull]

  På 9/25/2020 at 8:58 AM, simira skrev:

Prøv å ta et par dager med litt mindre aktivitet? Et par dager i uken med kun morgen og kveldstur, og bare lett mental aktivitet inne? Jeg håper/antar dere ikke går til et nytt område for miljøtrening eller nye ting hver eneste dag, det hørtes ihvertfall for mye ut. Isåfall ville jeg trappet ned det, og dratt til nye steder maks et par ganger i uken.

Det høres jo ut som han koker litt, jeg tror det beste du kan gjøre, utenom å ha ham i kort bånd, er å forutse når dette skjer. På meg virker det som det typisk skjer etter en stund med snusing og sosing. La ham snuse og sose en kort stund, kort nok til at du er sikker på at han ikke klikker, og så ta ham inn og jobb litt med ro og kontakt. Korte økter med det kan du uansett med fordel legge inn på tur, så han lærer at det går an å slappe av på tur også. Kanskje må du avslutte og gå videre med kort bånd etter den første økta i starten, så kan du gi ham flere snuseøkter etterhvrt.

Expand  

Han er veldig urolig inne, så hvis han ikke får turene sine eller får løpt fra seg fysisk er han umulig å ha i hus, men skal begrense miljøtrening litt. Tror jeg har gått litt fort frem. 
Dyrlege fant ikke noe galt, fysisk, men vi diskuterer å prøve kjemisk kastrering siden han er så stressa type. 

[simira]

Prøv å trene ham fysisk da, med mindre snusing og sosing? Trekk, kløv, jogging? Og så tren MYE ro?

[Stjerneskinn]

Har slitt med det samme eller liknende, overslagshandling grunnet stress som han har tatt ut over meg i form av å kampe. (Skal ikke si det aldri hender fortsatt, men veldig sjelden nå og mye enklere å få kontroll over.)

Anbefaler å bruke sele og bånd alltid nå, ha alltid med kjempegode godbiter og øv masse på en kommando som skal sitte selv ved forstyrrelser (tren på det med andre spennende forstyrrelser først). Her har jeg brukt «sitt» rett og slett, og ved trening har det hjulpet masse slik at han etterhvert begynte å løsrive seg fra det moduset også og sitte, roe ned og så få godbit.

Binde fast akkurat slik at babysharken ikke når deg mens man holder på i treningen kan også være en fordel (i et gjerde, tre f.eks), og selvsagt ikke forvente at han roer seg lenge med en gang etterpå i starten. Det er hvertfall slik jeg har gjort det.

 

Trene ro hver eneste dag ute er også det viktigste man kan trene på tenker jeg, og dette må opprettholdes. Og selvsagt prøve å unngå at hunden stresser seg opp sånn, men det går jo ikke alltid akkurat da «alt» kan trigge. Lykke til. 

Endret 25. September 2020 av Stjerneskinn

[Goldengull]

  På 9/25/2020 at 9:00 PM, Stjerneskinn skrev:

Har slitt med det samme eller liknende, overslagshandling grunnet stress som han har tatt ut over meg i form av å kampe. (Skal ikke si det aldri hender fortsatt, men veldig sjelden nå og mye enklere å få kontroll over.)

Anbefaler å bruke sele og bånd alltid nå, ha alltid med kjempegode godbiter og øv masse på en kommando som skal sitte selv ved forstyrrelser (tren på det med andre spennende forstyrrelser først). Her har jeg brukt «sitt» rett og slett, og ved trening har det hjulpet masse slik at han etterhvert begynte å løsrive seg fra det moduset også og sitte, roe ned og så få godbit.

Binde fast akkurat slik at babysharken ikke når deg mens man holder på i treningen kan også være en fordel (i et gjerde, tre f.eks), og selvsagt ikke forvente at han roer seg lenge med en gang etterpå i starten. Det er hvertfall slik jeg har gjort det.

 

Trene ro hver eneste dag ute er også det viktigste man kan trene på tenker jeg, og dette må opprettholdes. Og selvsagt prøve å unngå at hunden stresser seg opp sånn, men det går jo ikke alltid akkurat da «alt» kan trigge. Lykke til. 

Expand  

Akkurat nå bare gråter jeg, for på morgenturen fikk han tak i en pinne. Vanligvis sitter «slipp» veldig bra, men pinne kombinert med å se en hund gjorde at han klikket fullstendig. Kjempet lenge med ham, og det er så vondt, for han biter skikkelig og knurrer. Selv etter å ha fått ham i bakken fortsatte han. Fikk ikke sjanse til å komme meg bort ey sted hvor jeg kunne feste ham, for han hopper med 37 kg oppover meg. Jeg får lyst til å gi opp hele hunden når det er sånn. Absolutt alt stresser ham, og særlig nå i det siste har han blitt opphengt i andre hunder, så st jeg prøvde å gå videre ved å dra i selen trigget hele angrepet. Sto bare og gråt til slutt mens jeg kjempet. 

[Rufs]

Kanskje du bare skal prøve med å kjemisk kastrere han, som veterinæren foreslo?

Det måtte jeg gjøre med min hannhund. Det løste ikke alle problemer, men jeg fikk igjen en hund som jeg fikk kontakt med. Og som jeg dermed kunne trene med. 
Og all denne treningen (med å oppføre seg) løste mange problemer ?

[simira]

Du strever mye med denne hunden, og har laget flere tråder om lignende problemer. Har du vurdert å kjøpe noen privattimer med en instruktør som kan komme å hjelpe deg? Jeg forstår det slik at du ikke har mulighet til å komme deg på kurs?

[Goldengull]

  På 9/26/2020 at 8:58 AM, simira skrev:

Du strever mye med denne hunden, og har laget flere tråder om lignende problemer. Har du vurdert å kjøpe noen privattimer med en instruktør som kan komme å hjelpe deg? Jeg forstår det slik at du ikke har mulighet til å komme deg på kurs?

Expand  

Vi hadde privattimer tidligere og jeg vurderer å ta kontakt med dem igjen. Alt stresser denne hunden, så det å komme seg noe sted med ham er vanskelig, dog ikke umulig. Jeg har laget mange tråder, ja, og jeg beklager det. 

[Goldengull]

  På 9/26/2020 at 8:53 AM, Rufs skrev:

Kanskje du bare skal prøve med å kjemisk kastrere han, som veterinæren foreslo?

Det måtte jeg gjøre med min hannhund. Det løste ikke alle problemer, men jeg fikk igjen en hund som jeg fikk kontakt med. Og som jeg dermed kunne trene med. 
Og all denne treningen (med å oppføre seg) løste mange problemer ?

Expand  

Det var oppløftende å høre. Jeg håper de går med på å teste kastrering før han er året. 

[simira]

  På 9/26/2020 at 9:17 AM, Nybegynner2020 skrev:

Vi hadde privattimer tidligere og jeg vurderer å ta kontakt med dem igjen. Alt stresser denne hunden, så det å komme seg noe sted med ham er vanskelig, dog ikke umulig. Jeg har laget mange tråder, ja, og jeg beklager det. 

Expand  

Ikke noe å beklage, det er helt greit å be om hjelp. Men jeg tror du ville fått veldig mye mer utbytte av noen som kan være der og se deg og hunden sammen. Jeg kjenner jeg klør etter å prøve å jobbe med denne hunden selv.

[Goldengull]

  På 9/26/2020 at 9:50 AM, simira skrev:

Ikke noe å beklage, det er helt greit å be om hjelp. Men jeg tror du ville fått veldig mye mer utbytte av noen som kan være der og se deg og hunden sammen. Jeg kjenner jeg klør etter å prøve å jobbe med denne hunden selv.

Expand  

Hvis du bor i Oslo og vil prøve, er du hjertelig velkommen, akkurat nå tar jeg i mot all den hjelp jeg kan få. Første hund og jeg gjør sikkert masse feil, men mister en god del mot når det har gått så fint, men plutselig er det ti skritt tilbake og fullt kaos igjen. 

Endret 26. September 2020 av Nybegynner2020

[Tyttebæra]

Jeg har en tispe på litt under 2 år som har vært gjennom mange perioder der hun oppfører seg som en dritt. Plutselig har hun glemt alt hun har lært av oppdragelse og kommandoer og er på nivå med en 12 uker gammel valp. I disse periodene får hun blant annet plutselige anfall på tur der hun biter i armer, bein og bånd, det koker litt over i tenåringshjernen med andre ord. Alle mine har drevet med dette, i mindre alvorlig og mer alvorlig grad, så vil regne det som helt normal tenåringsadferd. Det er bare sånn det er til de blir 2-3 år. Med hun jeg har nå tar jeg ganske lett på denne adferden fordi jeg vet hvordan jeg håndterer det, men med min første hund var det en heelt annen historie. Med min første hund ble jeg veldig stressa når jeg opplevde dette, jeg forsto ikke hvorfor det skjedde, hva det kom av eller hvordan jeg skulle håndtere det, som igjen førte til en svært negativ spiral for både meg og hunden. Det er helt normalt at man føler seg håpløs og vil gi opp hele hundeholdet når man står i slike situasjoner, du skal absolutt ikke beklage for at du lager tråder om det på et hundeforum der jeg vil tro majoriteten har opplevd lignende på et eller annet tidspunkt. 

Jeg synes du bør søke hjelp hos noen som kan hund der du bor, da du vil få mye bedre råd av noen som kan bli kjent med deg og din hund og se deres samspill. Håper Simira kan hjelpe deg om det er en mulighet, har et veldig positivt inntrykk av henne her på forumet.

[Stjerneskinn]

Anbefaler deg også å få hjelp igjen, noen privattimer hos noen som driver moderne (positivt), og å slutte helt med å legge hunden i bakken, dette vil bare skape mer frustrasjon for hunden, tenk at du skal spille på lag med og ikke mot hunden.

[simira]

Bor i Oslo, men er veldig begrenset pga. ME. Men i Oslo har du jo masse gode instruktører! De fleste i Canis Oslo gir privattimer, Lisa i Canis Follo er god på adferd og gir også timer i Oslo. Anne Marit med Raptushund, @LØJ her på forumet, og Nina Haaland (Hund i Fokus).

Ja, det er sannsynligvis "bare" tenåringsadferd, men det kan fort bli dårlige vaner om man ikke gjør noe med det.

[Dufus]

Hvilken rase er det du har?
 

Signerer de som sier at å legge i bakken bare vil virke mot sin hensikt. Ha langt nok kobbel på hunden til at du kan tråkke på det med begge beina i litt bred beinstilling og samtidig holde enden på det med en eller begge hendene. Når hunden får raptus tråkker du på kobbelet slik at det blir for kort til at han får hoppet på deg eller noen andre, ikke gi mer lengde enn at hunden får til å stå like ved siden av deg eller sette seg. Stå helt passiv til hunden har roet seg. Kan også være lurt å ha jaktkobbel med krok og ring i begge endene, slik at du enkelt kan feste hunden i et tre eller lyktestolpe og stille deg utenfor rekkevidde hvis den begynner å bli voldsom mot deg. 

[simira]

Ikke så lett å stå på kobbelet med en stor golden. Da ville jeg heller prøvd med grime.

[jma]

Jeg har bare skumlest igjennom her nå, men kjenner meg igjen, så tenkte jeg kunne fortelle om min første hund. Det var en presa canario tispe som var ganske stor, veldig viljesterk, og hadde mye energi. Jeg hadde forberedt meg og lest masse bøker, vært på valpekurs osv. Men det var rett og slett ikke nok. Hun gjorde som din, kokte over på tur, hver dag, og beit i båndet og i hendene mine, utagerte etter hvert mot andre hunder. Og hun var stor og sterk, og jeg ble skikkelig fortvila. Det var en veldig vanskelig periode. Jeg skjønner i ettertid at hun fikk for lite mental og fysisk trening i forhold til hennes aktivitetsnivå, og at jeg burde vært mye strengere på ting på et tidlig stadie. Løsningen for meg ble rett og slett nazi-regime hele tiden i hverdagen i hver minste lille detalj. Alt jeg sa skulle gjennomføres, jeg bestemte, hun måtte høre på meg. ( det krever selvfølgelig at hunden VET hva du mener, ellers går det ikke an å gjennomføre). Alt i et hundehold henger sammen (mener jeg). Og får du hunden til å respektere deg og være lydig i daglige situasjoner så er det etter hvert lettere å få hunden lydig i vanskelige situasjoner. Så nøkkelen for meg ble å være konsekvent-hele tiden, og å ha tydelige grenser og regler. men det er lettere sagt enn gjort. Jeg fikk masse hjelp av andre folk, men det krever at man finner noen som har kunnskap og ikke bare gir opp eller dømmer hunden din (noe jeg ofte opplevde desverre). Man får masse igjen for å trene lydighet, trene masse kontakt, og som alle andre sier her, få hjelp! :) Får man hjelp, og ser at ting løsner litt, så blir man lettere til sinns også. 

På valpekurset jeg var på så hadde unotene allerede begynt, og jeg prøvde diverse metoder som instruktøren anbefalte, blandt annet å snu ryggen til. Det endte bare med at jeg sto og blei "biti" i rumpa eller jakka. ? Og hun ga seg ikke med det første! Så til slutt ga rett og slett instruktøren oss opp. ?

Det endte iallfall med, etter mye mye jobb, at hun ble så bra at jeg kunne trene lydighet med henne, løs, i gruppetrening med mange andre hunder. 

Så ikke gi opp! Det er masse jobb, men det er ikke umulig. ?

[Dufus]

  På 9/26/2020 at 7:33 PM, simira skrev:

Ikke så lett å stå på kobbelet med en stor golden. Da ville jeg heller prøvd med grime.

Expand  

Mulig grime er bedre, det har jeg aldri prøvd. Synes det har fungert fint å stå på kobbelet med de huskyene jeg har måtte gjøre det til og på labradoren jeg har nå, men kobbelet må være langt nok til at jeg kan føre det under føttene og opp til hånda igjen, slik at det blir vinkel på det. 

[tillien]

  På 9/25/2020 at 8:17 AM, Nybegynner2020 skrev:

Nå er jeg litt rådvill - han har blitt ti måneder, og jeg trodde det verste av hormoner hadde gitt seg. 

Expand  

Jeg kan garantere deg at en golden (om jeg husker rett) på 10 måneder OVERHODET ikke er ferdig med å lage bruduljer, kaos, ablegøyer og veldig mye annet  

Min magefølelse - ut fra det du har skrevet her nå og tidligere - er at du har fått en golden av den litt ekstra aktive typen (uten at det er noe unormalt) og at du/dere har blitt tatt litt på senga av hvor mye hund det faktisk er i disse «rolige, stødige familiehundene» som mange ser for seg når de tenker golden (og forsåvidt også labrador). Nå blir jo de fleste det også etterhvert - men retrievere kan være VELDIG mye fram til de lander - noe som kanskje begynner å skje sånn i 18-24månedersalderen. Jeg har truffet retrieverunghundeiere med blåmerker over hele kroppen, brannsår i nevene og hull i stueveggen som seriøst har begynt å tenke at «dette går jo ikke», men det har gått seg veldig godt til uten mye annet enn å fortsette normal, trygg, sunn, konsekvent oppdragelse.

Men det er selvsagt umulig å si når man ikke har sett hunden eller dere i lag. Derfor støtter jeg forslaget om å få kontakt med noen som kan dette. Forhåpentligvis først og fremst for å bli beroliget - at dette er innenfor normalen samt å få noen enkle tips om hvordan slike hverdagsutfordringer kan takles. Da blir kanskje du også mindre stresset, mer trygg - og det merker hunden. Og om det skulle vise seg at det likevel er noe mer problematisk her, så får du hjelp til det også.

[Goldengull]

  På 9/26/2020 at 8:39 PM, tillien skrev:

Jeg kan garantere deg at en golden (om jeg husker rett) på 10 måneder OVERHODET ikke er ferdig med å lage bruduljer, kaos, ablegøyer og veldig mye annet  

Min magefølelse - ut fra det du har skrevet her nå og tidligere - er at du har fått en golden av den litt ekstra aktive typen (uten at det er noe unormalt) og at du/dere har blitt tatt litt på senga av hvor mye hund det faktisk er i disse «rolige, stødige familiehundene» som mange ser for seg når de tenker golden (og forsåvidt også labrador). Nå blir jo de fleste det også etterhvert - men retrievere kan være VELDIG mye fram til de lander - noe som kanskje begynner å skje sånn i 18-24månedersalderen. Jeg har truffet retrieverunghundeiere med blåmerker over hele kroppen, brannsår i nevene og hull i stueveggen som seriøst har begynt å tenke at «dette går jo ikke», men det har gått seg veldig godt til uten mye annet enn å fortsette normal, trygg, sunn, konsekvent oppdragelse.

Men det er selvsagt umulig å si når man ikke har sett hunden eller dere i lag. Derfor støtter jeg forslaget om å få kontakt med noen som kan dette. Forhåpentligvis først og fremst for å bli beroliget - at dette er innenfor normalen samt å få noen enkle tips om hvordan slike hverdagsutfordringer kan takles. Da blir kanskje du også mindre stresset, mer trygg - og det merker hunden. Og om det skulle vise seg at det likevel er noe mer problematisk her, så får du hjelp til det også.

Expand  

Tusen takk for et oppløftende svar. Det er første hunden min, og jeg har aleneansvar for den, og jeg har nok blitt litt tatt på senga av hvor aktiv han er, ja, selv om jeg vil ha hund som det er mye motor i. Var bare ikke forberedt på at han skulle være så lett-stresset, selv om han tydeligvis er robust og tåler en god del. Det, stresset, begrenser oss ganske mye mtp å brukt han i skog og ta ham med rundt, noe som jeg kanskje skulle ønske ville løse seg. 
Jeg ksn også skylde en god del på min egen psykiske helse, og det er klart han merker når jeg har en dårlig dag og kanskje da har litt ekstra raptus i seg. Jeg gir selvfølgelig ikke opp, og det er veldig oppløftende å høre at han ikke nødvendigvis er unormal, og at andre med samme rase har fått råhud i hendene av å holde igjen, og blåmerker pga klikking.