Gå til innhold
Hundesonen.no

Robust og nervefast hund


Recommended Posts

Skrevet (endret)
1 time siden, simira skrev:

Jeg vet ikke med CC... en av foreldrene til siste kull har to søsken som ikke er gode i hodet (en avlivet, den andre lever på nåde), og det visste oppdretter før paring. Jeg har hørt så mye om ambull-oppdrett i Norge nå at selv om man skal ta alt med fem klyper salt så vil jeg ikke anbefale noen som ikke kjenner rasemiljøet GODT å kjøpe...

Fastback er vel @Teserere?

@Wrigglebutts har også herlige staffer.

Det høres ikke bra ut. Det er endel rusk på ambuller. 
Jeg har noen bekjente som har god kunnskap og oversikt om hva som er av seriøse ambull oppdrettere i verden. Men hvis jeg skulle kjøpt valp, så ville jeg ikke dratt lengere en Sverige. 
 

Men jeg er åpen for andre raser, har en samboer som gjerne vil ha noe mere hånterlig. 

Endret av Hund3
Skrevet

Jeg vil ihvertfall anse staff som langt bedre enn ambull både på helse og mentalt, så lenge du er nøye på oppdretter. Du må regne med at den ikke nødvendigvis går greit med andre hunder, men om det er greit så har du resten.

Skrevet
16 timer siden, Illiya skrev:

Ja! Røyting!

Men det er også det eneste etter hva jeg har erfart. Og det var derfor jeg vurderte andre raser. Men ettersom jeg nå har enda en Labrador på 11 uker, så ser du at røyting er noe jeg velger å leve med. Vi må bare ha gode nok hjelpemidler :) Robotstøvsuger!

Vet at andre som har Labrador muligens har andre erfaringer, men får du kjøpt en god hund, så får du ikke problemer, så lenge du selv kan gi den det den trenger av aktivitet, og oppdra den godt.

 

Signerer det med røyting. Robotstøvsugeren ligger an til å bli «årets medarbeider» her ? Ellers har vi brukt og bruker fremdeles mye tid på å trene ro i alle situasjoner. Han er jo bare glad, men vi vil at han skal klare å styre seg selv om han bobler av glede noen ganger, det er ikke alle som er interessert i å få en hund på over 30 kg i fanget når de er på besøk ? Nå er det jaktlabbe vi har, og har ikke erfaring med standard, så vet ikke om den er mer sindig av seg. 

Skrevet
11 timer siden, simira skrev:

Jeg vil ihvertfall anse staff som langt bedre enn ambull både på helse og mentalt, så lenge du er nøye på oppdretter. Du må regne med at den ikke nødvendigvis går greit med andre hunder, men om det er greit så har du resten.

Ja det er nok dessverre sant, men skjønt det er mye ymse på staff å. Ingen raser er tjent med å bli så populær. 
 

1 time siden, Dufus skrev:

Signerer det med røyting. Robotstøvsugeren ligger an til å bli «årets medarbeider» her ? Ellers har vi brukt og bruker fremdeles mye tid på å trene ro i alle situasjoner. Han er jo bare glad, men vi vil at han skal klare å styre seg selv om han bobler av glede noen ganger, det er ikke alle som er interessert i å få en hund på over 30 kg i fanget når de er på besøk ? Nå er det jaktlabbe vi har, og har ikke erfaring med standard, så vet ikke om den er mer sindig av seg. 

Har robotstøvsuger og en samboer som er veldig nøye med renhold?

Skrevet

Ja, røyting er det eneste negative med Labrador.

Alt annet er langt over norm når det gjelder å ha glede av hund for min del. Det å kunne ta han med overalt, det å gå tur uten å bekymre seg for møtende hunder og folk, det å kunne trene inn det jeg vil er så enkelt, det å lære han ting i hverdagen er så enkelt.

Men man må starte tidlig, for en Labrador lærer også fort unoter og dårlige vaner.

Både Labradoren og Cane Corsoen er veldig rolige inne, Cane Corsoen trengte rotrening som liten. Men ikke Labradoren på 8. Valpen på 11 uker, trenger rotrening, fordi han ellers bruker han på 8 som lekekompis. Og han på 8 setter ikke særlig grenser. Så for å skjerme han, settes valpen i bånd når han er trøtt. Hvis ikke får han på 8 gjennomgå mer enn han fortjener.

Jeg har lenge tenkt at det ville bli vanskelig å få en så god hund som Labradoren på 8, men jeg ser at valpen er omtrent lik. 

Jeg vet at det finnes store variasjoner innen Labrador også, både når det gjelder helse og gemytt. Og det var derfor jeg fulgte min oppdretter over flere år fordi jeg har sett at hun har gode hunder, og dessuten har linjer som min 8-åring er i nær slekt med, og da jeg så at hun skulle ha et kull nå i sommer, så kunne jeg ikke la være 

Valpen på 11 uker utvikler seg veldig bra! Han er bortimot husren nå. Går til døra, og snur seg for å se om jeg kommer for å slippe han ut. Så dammer på gulvet er det lite av nå. 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...