Gå til innhold
Hundesonen.no

Førerorientert gjeter uten gjeting/vokt/jakt/hundeaggresjon


Kolargol
 Share

Recommended Posts

Etter flere intense raser er jeg på utkikk etter en hund med mange av gjeterens egenskaper, men uten intens gjeting på joggere, syklister, biler osv (så bc utgår). Uten jakt ( a la malle...ikke aktuelt....), helst med lite vokt (har hatt schæfer - ikke aktuelt flere ganger). Og med lite hundeaggresjon (makter ikke flere utagerende troll i enden av kobbelet). . Men gjerne FCI gruppe 1, ikke liten hund. Skal brukes til ulike hundesporter, inkl rundering/personsøk, så må ha et visst mot. 
Forslag? Ev skriv litt om rasen du foreslår. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kolargol said:

Etter flere intense raser er jeg på utkikk etter en hund med mange av gjeterens egenskaper, men uten intens gjeting på joggere, syklister, biler osv (så bc utgår). Uten jakt ( a la malle...ikke aktuelt....), helst med lite vokt (har hatt schæfer - ikke aktuelt flere ganger). Og med lite hundeaggresjon (makter ikke flere utagerende troll i enden av kobbelet). . Men gjerne FCI gruppe 1, ikke liten hund. Skal brukes til ulike hundesporter, inkl rundering/personsøk, så må ha et visst mot. 
Forslag? Ev skriv litt om rasen du foreslår. 

Om du ikke er fullstendig låst til gruppe 1 av en eller annen merkelig grunn, så beskriver du jo i prinsippet en retriever. Jaktgolden, jaktlabrador eller en flat coated retriever av «riktig» herkomst. Kanskje toller på en god dag - hvis de ikke blir for små for deg.

Kjenner en del med jaktgolden som er godkjent og flere som er på god vei til å bli godkjent som redningshunder, og de takler det aller meste av hundesporter med glans. Bruks, jakt, agility, LP ... de kan hevde seg godt i alle grenene. Skikkelig allroundere. Men det er myke hunder, spesielt sammenlignet med maller og schæfere dersom det er der du kommer fra, så en viss justering av tilnærmingen til trening og hundehold kan muligens være nødvendig. Labradorene er muligens litt mindre myke, men det varierer jo og det er fremdeles en retriever. Bare ikke forveksle det med manglende mot - jeg snakker om forholdet fører-hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du forsikre deg om at du får en hund som ikke gjeter, vokter og ikke har noen stor jaktlyst er det kun retrievere som passer. Hundeaggresjon og utagerende individer kan man finne i alle raser, selv om de vanligste retrieverne ikke virker mer enn gjennomsnittlig belastet med sånt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/7/2020 at 10:35 PM, tillien skrev:

Om du ikke er fullstendig låst til gruppe 1 av en eller annen merkelig grunn, så beskriver du jo i prinsippet en retriever. Jaktgolden, jaktlabrador eller en flat coated retriever av «riktig» herkomst. Kanskje toller på en god dag - hvis de ikke blir for små for deg.

Kjenner en del med jaktgolden som er godkjent og flere som er på god vei til å bli godkjent som redningshunder, og de takler det aller meste av hundesporter med glans. Bruks, jakt, agility, LP ... de kan hevde seg godt i alle grenene. Skikkelig allroundere. Men det er myke hunder, spesielt sammenlignet med maller og schæfere dersom det er der du kommer fra, så en viss justering av tilnærmingen til trening og hundehold kan muligens være nødvendig. Labradorene er muligens litt mindre myke, men det varierer jo og det er fremdeles en retriever. Bare ikke forveksle det med manglende mot - jeg snakker om forholdet fører-hund.

Jeg forstår ikke helt hva du mener med "justering av tilnærmingen til trening" all den tid du ikke vet hvordan jeg trener hund... 

Og ift raser, så har jeg hatt retriever og ønsker ikke det flere ganger. De appelerer rett og slett ikke til meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutes ago, Kolargol said:

Jeg forstår ikke helt hva du mener med "justering av tilnærmingen til trening" all den tid du ikke vet hvordan jeg trener hund... 

Og ift raser, så har jeg hatt retriever og ønsker ikke det flere ganger. De appelerer rett og slett ikke til meg. 

Uffda ... Du kan jo se på resten av den setningen før du føler deg altfor støtt:

46 minutes ago, Kolargol said:

så en viss justering av tilnærmingen til trening og hundehold kan muligens være nødvendig.

Har ingen tanker om hvordan du trener hunder, men vel vitende om at en del raser tåler vesentlig mer «fasthet» - uten at det på noen som helst måte trenger å gå over noen som helst etisk grense - så nevnte jeg det bare.

Når det gjelder rasevalg så er det jo synd at retrievere ikke appellerer til deg, men det er jo en ærlig sak. Det er uansett det eneste jeg (og flere) kommer på som beskriver de egenskapene du skisserer. Lykke til med valget, uansett!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med hvit gjeterhund? Jeg har møtt flere i redningsarbeid og de har mot nok til dette, men synes de har mye mindre alvor enn schæferen. Er nok individuelle forskjeller, men jeg har ihvertfall blitt fortalt av de som driver med begge raser, at HG er litt mer på jorda/landet enn schæfer sånn jevnt over :)

 

Lang/korthåret collie kan være aktuelt, om det er enda litt mer landet du tenker. De fungerer fint i hundesport.

Endret av Anooni
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med ønskene dine er at de er selvmotsigende. Du ønsker en hund som kan brukes til sport, altså med egenskaper til å jobbe, men du ønsker ikke de driftene som gjør hunden i stand til å jobbe  Med de fleste brukslinjer i gjeterhundgruppen får man gjeting, jakt og/eller varierende vokt på kjøpet, hvorfor? Jo, fordi disse egenskapene bidrar til at bikkjene fungerer til bruksarbeid.

Det er sjeldent man får brukshunder som fungerer som fyrverkeri på trening og konkurransebanen, samtidig som hunden fungerer og tilpasser seg hverdagen like lett og raskt som en nedavlet, sedat selskapscocker. De egenskapene som gjør at hundene presterer bra i sport, gjør også ofte at hundene kan få diverse utfordringer med uønsket adferd i hverdagen. Det er fullt mulig å få gjeterhunder som ikke jager, gjeter og vokter ukontrollert altså, men det kreves at man velger rett individ og er villig til å legge ned den treningen som trengs. 

Endret av Tyttebæra
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det som står over, selv om det er satt på spissen. Hundene som er avlet for å jobbe er gjerne avlet på instinkter som jakt/gjeting og vakt, selv om det kommer i litt ulike varianter.

Har du sett noe på vannhundene? Puddel, portugisisk vannhund? Spansk og lagotto også, men der er det mer rusk mentalt.

Ellers er det synd du ikke trives med retrieverene, siden de ser ut til å matche kravene dine bra ellers. Er flat også uaktuelt?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/9/2020 at 12:56 PM, simira skrev:

Enig i det som står over, selv om det er satt på spissen. Hundene som er avlet for å jobbe er gjerne avlet på instinkter som jakt/gjeting og vakt, selv om det kommer i litt ulike varianter.

Har du sett noe på vannhundene? Puddel, portugisisk vannhund? Spansk og lagotto også, men der er det mer rusk mentalt.

Ellers er det synd du ikke trives med retrieverene, siden de ser ut til å matche kravene dine bra ellers. Er flat også uaktuelt?

Flat er den jeg liker minst av retrieverne. Altfor mye virring. Og for mye sykdom på linjene der (har sjekka grundig). Til "nød" er jaktlabrador aktuelt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, jma skrev:

Jeg tenkte det samme som Tyttebæra ? Raser som er lette og trene og har en del energi er jo ofte brukshunder med en del driv, altså da ofte feks jakt. 

Men jeg vil ikke ha en UTEN treningsevne/motivasjon. Det virker som om folk her på forumet velger å forstå en i verste mening. Det ønskelige er en hund som ikke har "full pakke" av mange egenskaper som kan vanskeligjøre trening. som feks SAMTIDIG full pakke av både jakt, vokt, gjeting osv. Om EN av pakkene er tilstede i stor grad, so be...

Jeg vil ha en hund som har energi, er belønningsmotivert, har mot, ikke veldig mye jakt/gjeting/vokt. Motivasjonene for belønnning er det viktigste. Det være seg mat eller lek. Og med lite kontrollbehov ift omgivelser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kolargol said:

Men jeg vil ikke ha en UTEN treningsevne/motivasjon. Det virker som om folk her på forumet velger å forstå en i verste mening. Det ønskelige er en hund som ikke har "full pakke" av mange egenskaper som kan vanskeligjøre trening. som feks SAMTIDIG full pakke av både jakt, vokt, gjeting osv. Om EN av pakkene er tilstede i stor grad, so be...

Jeg vil ha en hund som har energi, er belønningsmotivert, har mot, ikke veldig mye jakt/gjeting/vokt. Motivasjonene for belønnning er det viktigste. Det være seg mat eller lek. Og med lite kontrollbehov ift omgivelser. 

Retriever, spaniel, puddel, border collie, belgisk fårehund.

Du kan jo se hva slags hunder som er i NRH...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Kolargol skrev:

Men jeg vil ikke ha en UTEN treningsevne/motivasjon. Det virker som om folk her på forumet velger å forstå en i verste mening. Det ønskelige er en hund som ikke har "full pakke" av mange egenskaper som kan vanskeligjøre trening. som feks SAMTIDIG full pakke av både jakt, vokt, gjeting osv. Om EN av pakkene er tilstede i stor grad, so be...

Jeg vil ha en hund som har energi, er belønningsmotivert, har mot, ikke veldig mye jakt/gjeting/vokt. Motivasjonene for belønnning er det viktigste. Det være seg mat eller lek. Og med lite kontrollbehov ift omgivelser. 

Men det er jo ikke det du skriver i første innlegg. Du skriver at du ikke vil ha det, eller det, eller det. Da høres det ut som du ikke vil ha noen av egenskapene, ikke som at du ikke vil ha alle sammen i en pakke. 

Ellers er det mye av det du nevner i det første innlegget som er problematferd som kan forebygges med trening, og som også handler mye om individ og linjer. Du kan jo se etter en oppdretter av en gruppe 1-rase som avler på linjer med litt lavere intensitet, for eksempel? Aussie etter utstillingslinjer er kanskje en idé? Selv om jeg veit at det kan være en del vokt der, men det kan jo være verdt å undersøke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
On 9/11/2020 at 10:06 PM, Kolargol said:

Men jeg vil ikke ha en UTEN treningsevne/motivasjon. Det virker som om folk her på forumet velger å forstå en i verste mening. Det ønskelige er en hund som ikke har "full pakke" av mange egenskaper som kan vanskeligjøre trening. som feks SAMTIDIG full pakke av både jakt, vokt, gjeting osv. Om EN av pakkene er tilstede i stor grad, so be...

Jeg vil ha en hund som har energi, er belønningsmotivert, har mot, ikke veldig mye jakt/gjeting/vokt. Motivasjonene for belønnning er det viktigste. Det være seg mat eller lek. Og med lite kontrollbehov ift omgivelser. 

Ok, da er det Retriever!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Eller spaniel.

Spaniel er også gode, og jeg er veldig svak for dem, ettersom jeg har vært oppvokst med dem. 

Men de krever mer enn det jeg vil ha av pelsstell, så det er grunnen til at jeg ikke har spaniel i dag, selv om jeg har hatt lyst til å ha en spaniel i mange år. Men det blir nok ikke det pga pels. Men jeg er så sær at skulle jeg hatt spaniel, så måtte det ha vært en cocker spaniel. Og de krever kanskje mer av pelsstell enn en springer?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...