Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelsk springer spaniel


Grønn
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg lest det meste jeg har kommet over, og tror dette kan være rasen for oss. Er det noen som har lyst til å fortelle om sine erfaringer med rasen? Mange av tekstene rundt omkring er jo ganske like og tildels "klippet og limt". Og det er jo helt ok. Og så forteller de kanskje  litt om idealhunden innenfor rasen? 

Jeg er forresten imponert over listen "10 grunner til å ikke kjøpe springer spaniel". Det har jeg ikke sett før. Og det er veldig nyttig!

Er det noen som har lyst til å dele litt om "hverdagen" med springeren? Som valp, unghund, voksen og gammel? Kanskje en artig episode eller noe som ikke funker? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har 2 springer spaniel tisper på henholdsvis 3 og 5 år. Det er mye å si om rasen - som alle raser, men jeg tror ikke jeg har det i meg å formulere alt av mine tanker her og nå ?

Inger Handegårds "10 grunner til å ikke velge springer spaniel" er fin synes jeg - samt at hun har skrevet myyyye i mange år.

Hvis det kan være av interesse, så kan du kanskje se på tråden min under "Min hund" om Milli og Iba - mine to springer spanieler. Ellers kan kanskje også @Miloficent si noe om sine erfaringer med sin nå 10 mnd gamle hannhund fra Inger?

Kort om mine tanker: det er en rase som passer meg utmerket. Den er passe på mange måter: passe jaktlyst, passe størrelse, passe aktivitetsbehov, passe sosial. Jeg liker godt førerorientertheten, men vet at for mange blir det for klaustrofobisk med en hund som har et såpass sterkt behov nærhet. Førerorientertheten kan også føre til at alenetrening kan være noe mer utfordrende enn hos mer selvstendige hunder.

Det er endel jobb med pelsstell, men ikke så mye som på cockeren. Full overkommelig å ta pelsstellet selv med litt opplæring. Ved valg av oppdretter hadde jeg vært opptatt av bruksegenskaper og helse. Rasen har utfordringer med eksem og ørebetennelse. Selv har jeg ingen slike utfordringer med mine, men altså- det er kjente utfordringer i rasen.

Lykke , lykke til ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Wow! Nå har jeg lest tråden din @Zappa Jeg fikk ikke akkurat mindre lyst på springer!!

 

10 timer siden, Zappa skrev:

Hei!

 

Kort om mine tanker: det er en rase som passer meg utmerket. Den er passe på mange måter: passe jaktlyst, passe størrelse, passe aktivitetsbehov, passe sosial.

Lykke , lykke til ?

Og det er akkurat dette at den virker så "passe" som tiltaler meg også. Den høres ut som den passer til oss :) Muligens litt bortsett fra pelsen, men det virker jo som om det og er overkommelig :) 

 

Og så leste jeg i tråden din at du liker de litt mindre og lettere hundene. Det gjør jeg også, men jeg har ikke helt klart å finne ut hvilke oppdrettere jeg da bør lete etter valp hos. Har du tips?

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvor skal jeg starte? Nå er min enda ung (10 mndr), men kan dele litt av erfaringene mine så langt! Det er jo også store individforskjeller, som du sikkert er klar over. 

Som valp så bestod hverdagen for det meste av pirajatenner (og der var han grusom sammenliknet med den andre hunden min!), tissing og raptuser. Ble utrolig fort husvarm og jeg merket tidlig hvor førerorientert han er, sånn mtp når han vokste til og var tøffere med utforskningen sin. Jeg syns dog ikke han er klengete eller i overkant mye inne - han er en veldig varm fyr så ligger for det meste på gulvet eller i sengen sin. 

Det er absolutt en rase som liker å bli brukt og som jeg syns fortjener å brukes. Ikke nødvendigvis til en hundesport sånnsett, men de er utrolig glad i å bære og apportere - det er stor stas! Har møtt på utfordringer i vår trening mot LP/rally som lav frustrasjonsterskel og bjeffing, men det har vi jobbet med? Han er også veldig miljøsterk sånn mtp når vi trener på helt nye områder. Han har en deilig ro over seg når han først finner av-knappen. 

Han er jo unghund nå i beste alder og har veldig mye fluer i hodet. Vil kanskje beskrive han som vimsete og husets klovn? Det tror jeg ikke er bare unghunden da, men et personlighetstrekk? Ellers syns jeg aktivitetsnivå og størrelsen er fin! Opplevde ikke noe styr med alenetreningen, annet enn at han må være ordentlig sliten før jeg drar og kjeder seg fort. En ting til; min piper/sutrer litt. Har snakket med flere spanieleiere som opplever det samme. Ikke noe til å bli sprø av, men det er mer lyd enn hva jeg trodde. 

Pelsstellet gruet jeg meg enormt til, men nå syns jeg det er gøy og absolutt overkommelig! Bare bruk massemasse tid på det når du får valp i hus. Har også en oppdretter som har lagt masse arbeid i tilvenning fra de var små? Fikk kjøpe valp av Inger Handegård, noe jeg er så takknemlig for. Hun har vært i gamet lenge og kan rasen GODT og er alltid tilgjengelig for valpekjøperne sine. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Grønn said:

 

Wow! Nå har jeg lest tråden din @Zappa Jeg fikk ikke akkurat mindre lyst på springer!!

 

Og det er akkurat dette at den virker så "passe" som tiltaler meg også. Den høres ut som den passer til oss :) Muligens litt bortsett fra pelsen, men det virker jo som om det og er overkommelig :) 

 

Og så leste jeg i tråden din at du liker de litt mindre og lettere hundene. Det gjør jeg også, men jeg har ikke helt klart å finne ut hvilke oppdrettere jeg da bør lete etter valp hos. Har du tips?

 

Siden jeg jo ikke er helt objektiv, så forstår jeg godt at du har lyst på springer?

Jeg tenker ikke at det er enkelte oppdrettere som har tyngre/lettere hunder, men at det kan være enkelte foreldredyr er mer tyngre, har mer leppe- og halshud, samt benstamme. Jeg liker godt de mer aktive/energiske hundene (for jeg er ikke en god nok hundetrener til å skulle "dra opp" energinivået på en hund....). Mitt råd er at du sjekker ut foreldredyrene for å se på letthet/energi - mer enn den enkelte oppdretter. I tillegg er det jo også mange andre ting å ta hensyn til mtp valg av oppdretter. Jeg selv setter stoooor pris på oppdrettere (blant annet min) som er ærlige og transparente mtp oppdrettet. I tillegg liker jeg også at hun (og andre oppdrettere) har meriteringer på hundene sine - slik at bruksegenskaper og eksteriør er dokumentert i avlen. 

Jeg synes det er vanskelig å komme med helt konkrete tips på oppdrettere, for det avhenger jo av hva man ønsker å bruke hunden til. Det er en endel ålreite oppdrettere innen springermiljøet, og jeg har ikke fasiten på alle. Men det jeg kan si med sikkerhet, er at jeg uten tvil alltid anbefaler min oppdretter (Kennel Zelfa) og Ingers (Kennel Desperado). I tillegg er jeg imponert over mi-mio oppdrettet jeg har sett. Sikkert flere flotte altså.... Eneste minuset med min oppdretter, er at hun nå ikke har konkrete avlsplaner.

Tvi, tvi, tiv - og føl deg fri til å stille de spørsmålene du lurer på.

Og by the way: vil så absolutt anbefale utekran med varmtvann for spyling av skitne springere.....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar og tips om oppdrettere! Jeg har vært innom hjemmesiden til alle de oppdretterne alt :) Men ser ikke ut som de har kull på gang. Men nå regner jeg ikke med at det blir hund her før om ca et år, tidligst, egentlig :) Tidligst til jul :) 

 

Og så bra at utespring med varmt og kaldt vann fungerer godt til spyling. Det er veldig sjelden mye snø eller veldig kaldt her vi bor også, så mesteparten av året regner jeg med at det går fint. Og når det er barfrost så blir jo ikke hunden så skitten heller.

Endret av Grønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser og leser om raser, og spesielt om spanieler. Nå kom jeg over en diskusjon der noen hevder at engelsk springer spaniel lukter mer enn mange andre hunder pga et fettlag i pelsen. Er det noe dere kjenner til? Jeg vet jo at det kan lukte litt av f.eks våte hunder, og det er ikke favorittlukten min :)  Og jeg har også opplevd at det er stor forskjell på hvor mye "hund" det lukter av ulike hunder.

Er springer spanielen spesielt ille?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Grønn said:

Jeg leser og leser om raser, og spesielt om spanieler. Nå kom jeg over en diskusjon der noen hevder at engelsk springer spaniel lukter mer enn mange andre hunder pga et fettlag i pelsen. Er det noe dere kjenner til? Jeg vet jo at det kan lukte litt av f.eks våte hunder, og det er ikke favorittlukten min :)  Og jeg har også opplevd at det er stor forskjell på hvor mye "hund" det lukter av ulike hunder.

Er springer spanielen spesielt ille?

Jeg synes spaniels helt klart lukter hund, til sammenligner lukter min strihår ingenting. Tenker likevel at spaniels har mange fine egenskaper som gjør det verdt å leve med litt hundelukt. :)

Edit: Ille er det overhode ikke, det er bare at de lukter hund liksom sammenlignet med de rasene som ikke har noen lukt.

Endret av Tyttebæra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje det avhenger litt av hva du er vant til ? Jeg syns både retrivere og spaniels lukter en del sammenligna med min portis, men lukta kan ikke sammenlignes med våt hund-lukta (syns jeg, igjen). Orcas svar er kanskje bevis for at det er noe man raskt venner seg til? Tror ikke jeg ville ha latt det påvirke valget hvis alt annet med rasen stemmer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes spaniels lukter veldig kraftig, og det synes jeg de fleste retrievere også gjør. Jeg innrømmer at jeg er veldig var for lukt, så spaniel utgår for meg pga lukta, det samme gjør f.eks Golden og noen andre raser.

Men man blir sikkert vant med det hvis man har en selv, og hvis en spaniel ellers har alle egenskapene du ønsker i en hund, så kan du nok leve med lukta. 
 

Men det kan jo være en ide å møte noen i RL for å finne ut om det er noe som ville plaget deg veldig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri tenkt tanken om å la en rase utgå pga lukt, har ikke tenkt at det kunne være et problem en gang ? Hadde lett tenkt at det var til å leve med uansett om jeg likte det meste annet med en rase. 

Har retriever (toller), syns ikke han lukter kraftig. Litt lukter han jo som alle hunder, men jeg syns han bare lukter godt. Eurasieren lukter litt stramt når han først lukter, for han liker ikke å bade. Tolleren vasker seg selv mer siden han liker å bade, i tillegg til at begge jo dusjes i blant. Men har aldri tenkt noen av dem lukter noe ekstremt annet enn den ene gangen eurasieren fikk våteksem.

Endret av Thea
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har faktisk vært en tilvenningssak for min del. Min springer lukter mye mer hund enn min korthårs-null underull-blanding. Våt hund lukter det av begge to når de først er våte, men springeren lukter mer til vanlig og hverdags altså. Ikke noe jeg ville valgt bort rasen for, for det er langt ifra ille?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, er dere sikker på at det ikke bare har med hvor ofte hunden vaskes å gjøre da? Husker da jeg jobbet i dyrebutikken kom ofte to store utstillingsgolden innom. De var store og stinkende, og fete i pelsen. De luktet mye. Mens min venninnes jaktgolden lukter ingenting. Og han bor jeg jo ikke med - så kan vel ikke være at jeg er bare er vant til han, selv om jeg treffer han ofte? Han er ren og myk i pelsen, aldri fet. Lukter ikke. Mens hunder med fet pels lukter. Da tenker jeg at de i grunnen bare trenger et bad? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Orca said:

Men altså, er dere sikker på at det ikke bare har med hvor ofte hunden vaskes å gjøre da? Husker da jeg jobbet i dyrebutikken kom ofte to store utstillingsgolden innom. De var store og stinkende, og fete i pelsen. De luktet mye. Mens min venninnes jaktgolden lukter ingenting. Og han bor jeg jo ikke med - så kan vel ikke være at jeg er bare er vant til han, selv om jeg treffer han ofte? Han er ren og myk i pelsen, aldri fet. Lukter ikke. Mens hunder med fet pels lukter. Da tenker jeg at de i grunnen bare trenger et bad? 

Tja, det må isåfall gjelde hunder med noe særlig pels. Jeg tror Odin har blitt badet/dusjet to ganger det siste tiåret (jeg husker at han rullet seg i en kubæsj på ferie i England i 2012, det er en lengre historie rundt det, og så ble han vasket etter å ha rullet seg i noe hos mamma og pappa noen år senere).

Kovu er jeg ikke sikker på noen sinne har blitt dusjet/badet fullstendig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Orca skrev:

Men altså, er dere sikker på at det ikke bare har med hvor ofte hunden vaskes å gjøre da? Husker da jeg jobbet i dyrebutikken kom ofte to store utstillingsgolden innom. De var store og stinkende, og fete i pelsen. De luktet mye. Mens min venninnes jaktgolden lukter ingenting. Og han bor jeg jo ikke med - så kan vel ikke være at jeg er bare er vant til han, selv om jeg treffer han ofte? Han er ren og myk i pelsen, aldri fet. Lukter ikke. Mens hunder med fet pels lukter. Da tenker jeg at de i grunnen bare trenger et bad? 

Spørsmålet er vel litt hvor fort pelsen blir fet. Man skal vel ikke dusje og sjamponere en spaniel eller retriever annenhver uke, pelsen og fettlaget har jo en funksjon.

De Golden og Spaniels jeg kjenner blir badet og stelt ofte, og de lukter selvsagt ikke rett etter pelsstell, men det tar kort tid før den stramme lukta er tilbake.

Presiserer igjen at JEG oppfatter lukta som ubehagelig, andre lever fint i hus med flere Spaniels eller Nuffer eller Retrievere og plages overhodet ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, Orca skrev:

Men altså, er dere sikker på at det ikke bare har med hvor ofte hunden vaskes å gjøre da? Husker da jeg jobbet i dyrebutikken kom ofte to store utstillingsgolden innom. De var store og stinkende, og fete i pelsen. De luktet mye. Mens min venninnes jaktgolden lukter ingenting. Og han bor jeg jo ikke med - så kan vel ikke være at jeg er bare er vant til han, selv om jeg treffer han ofte? Han er ren og myk i pelsen, aldri fet. Lukter ikke. Mens hunder med fet pels lukter. Da tenker jeg at de i grunnen bare trenger et bad? 

Min springer er også myk og ren i pels samt har en fin glans i pelsen (noen som tilsier en sunn pels og «innside»). Likevel lukter han mer enn min korthårs. Ikke vondt, men mer hund. Han ruller seg titt og ofte i ekle ting, så han bades med shampoo - men ikke mye eller ofte. Skylles ofte etter tur pga gjørme, men uten shampoo. Så ingenting tilsier at noe er galt med verken fettlag, pels eller at han bare trenger et bad?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Orca said:

Men altså, er dere sikker på at det ikke bare har med hvor ofte hunden vaskes å gjøre da? Husker da jeg jobbet i dyrebutikken kom ofte to store utstillingsgolden innom. De var store og stinkende, og fete i pelsen. De luktet mye. Mens min venninnes jaktgolden lukter ingenting. Og han bor jeg jo ikke med - så kan vel ikke være at jeg er bare er vant til han, selv om jeg treffer han ofte? Han er ren og myk i pelsen, aldri fet. Lukter ikke. Mens hunder med fet pels lukter. Da tenker jeg at de i grunnen bare trenger et bad? 

En spaniel badet for 2 uker siden lukter mer enn min strihår som maks bades to ganger i året. Ganske sikker på at det har noe med type pels å gjøre eller noe sånt. Ikke at det er noen sjenerende lukt fra spanieler, synes de lukter mye mindre enn de fleste goldens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 8/9/2020 at 2:02 PM, Zappa skrev:

 

Og by the way: vil så absolutt anbefale utekran med varmtvann for spyling av skitne springere....?

På 8/21/2020 at 6:45 PM, Snek skrev:

 

Det blir ikke utekran med varmtvann i første omgang. Det ble dyrere enn jeg håper...men en slik: https://www.jula.no/catalog/hage/vanning-og-drenering/vanning/koblinger/adapter-til-blandebatteri-010784/

 

Og til Snek: "snek" betyr (vond) lukt på mannens dialekt. Litt artig nick i sammenheng med kommentaren din :) 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Grønn said:

Det blir ikke utekran med varmtvann i første omgang. Det ble dyrere enn jeg håper...men en slik: https://www.jula.no/catalog/hage/vanning-og-drenering/vanning/koblinger/adapter-til-blandebatteri-010784/

 

Og til Snek: "snek" betyr (vond) lukt på mannens dialekt. Litt artig nick i sammenheng med kommentaren din :) 

Det blir sikkert topp?.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...