Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispevalp jokker på mennesker


Marley
 Share

Recommended Posts

Vi har en blanding av border collie og DSG på 11 mnd. Hun hadde sin første løpetid nå som varte i 3 uker, og i etterkant har hun begynt å jokke på meg og mamma i første omgang. Hvis jeg har tatt på body lotion på beina så begynner hun å slikke det av, veldig ivrig, det har hun gjort hele tiden, men nå glir dette gjerne over i jokking på beinet mitt. Dette har vart i flere uker nå og hun har begynt å gjøre det på flere folk, samboeren min og svigerfar osv? hun gjør det bare helt ut av det blå virker det som og slutter like fort, et par ganger om dagen. Hun har også fått håvne melkekjertler.
noen som har noe erfaring med dette, trodde det bare var hormoner og at det ville gå over etterhvert, men nå har set gått 3 uker fra løpetida var over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Innbilt kanskje? Hvor mye aktivitet får hun?

Når hun begynner å slikke ville jeg uansett avbrutt det før det utvikler seg.

Det er visst litt tidlig for å være innbilt drektig, både alder og tid etter løpetid. 
Hun får mye aktivitet, 3 turer om dagen og lek /agility. Vi får avleder henne så fort hun starter med slikking og jokking og det går helt fint. Så det er ikke noe stort problem egentlig, lurer mer på om noen andre har opplevd dette og om det evt gir seg av seg selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Piglet skrev:

Jeg tenker innbilt, min var stresset fra litt før løpetiden til noen uker etter hun hadde fått "valper". Får hun noe mental aktivitet? Jeg ville økt det litt. 

Jeg er hjemmeværende for tiden så hun får mye oppmerksomhet, turer, bading osv, også driver vi med litt agility ute på plenen her med hinderbane, også gjemmer jeg godbiter og trener på triks. Kan ikke skjønne at det skal skorte på hverken aktivitet eller mentaltrening, andre valper sitter jo alene hele dagen mens familien er på jobb og skole. Hun får også masse hvile og jeg oppfatter henne ikke som stresset.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Marley said:

Ja for du er veterinær eller? En annen veterinær fortalte meg nemlig at det var veldig lite sannsynlig.

Lite sannsynlig kanskje, men det kan likevel skje. Min ble innbilt allerede på første løpetid og nesten med en gang etter løpetiden også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Th3a said:

Lite sannsynlig kanskje, men det kan likevel skje. Min ble innbilt allerede på første løpetid og nesten med en gang etter løpetiden også. 

Lite sannsynlig at en 11 mnd gammel tispe får innbilt svangerskap? Det er da virkelig helt normalt i den alderen (og mye yngre også). Det har jo en direkte sammenheng med de hormonelle svingninger som oppstår i forbindelse med løpetiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Lite sannsynlig at en 11 mnd gammel tispe får innbilt svangerskap? Det er da virkelig helt normalt i den alderen (og mye yngre også). Det har jo en direkte sammenheng med de hormonelle svingninger som oppstår i forbindelse med løpetiden.

Jeg har ikke hørt om tisper som blir så påvirket på sin første løpetid, men så har jeg en helt annen rase også. :) Da er det vel vanligere enn jeg trodde, men fullt mulig uansett; som jeg sa til TS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Th3a said:

Jeg har ikke hørt om tisper som blir så påvirket på sin første løpetid, men så har jeg en helt annen rase også. :) Da er det vel vanligere enn jeg trodde, men fullt mulig uansett; som jeg sa til TS.

Ja, det kan nok helt sikkert være relatert til rase også. Små hunder blir jo gjerne kjønnsmodne tidligere. Min var vel ikke mer enn 6 mnd hvis jeg husker rett, og hun har hatt (mildt) innbilt fra første løpetid.

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være hormonelt, en 11mnd gammel tispe er en unghund med mye hormoner i sving. Trenger ikke ha noen direkte sammenheng med løpetiden heller, men kan selvfølgelig være hormonelle ettervirkninger av den eller innbilt (som definitivt skjer med "så" unge hunder også, min forrige tispe var innbilt etter hver eneste løpetid hun hadde).

Jukking er også en adferd som kan knyttes til stress eller frustrasjon, som oftest i kombinasjon med at de er unge og hormonelle, men voksne hunder kan også gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...