Gå til innhold
Hundesonen.no

Ordet «nei» ved belønningsbasert trening/oppdragelse


Ivrig
 Share

Recommended Posts

Bruker dere det? 

Eller bruker dere kun avledning Osv?

Skjønner at det skal uansett komme en handling etter man har sagt «nei», men ble usikker på om ordet/kommandoen «nei» ikke brukes?

(får valp på tirsdag og stresser med alt mellom himmel og jord?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier nei, men gir alltid en kommando etter som gjør at hunden vet hva som forventes videre, så det ikke bare blir nei. Og roser når hunden gjør som den får beskjed om. Noen ganger får han bare ett nei til uønsket adferd og lignende. 

 

Du kan nok egentlig bare slappe helt av, dere blir kjent og dere lærer av hverandre ? blir man usikker, gå på kurs, finn en treningsmåte DU liker og ikke bry deg om resten av verden ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker «nei» ofte. Også under trening.

Først har jeg lært hunden hva «nei» betyr (vi drev på med innlæring av «nei» på grunnkurs i lydighet). Og nå vet han at «Nei» betyr (=bryt det du gjør, ta kontakt med fører) Og så prøver vi igjen.

Jeg vet at noen er så hysterisk på at «Nei» ikke skal brukes, så de bruker ett annen ord som «obs» «uff» e.l. Men det betyr jo nett det samme... ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker ikke nei (bevisst, men i praksis kan både det og banneord komme ut innimellom ?). Hensikten er å bryte av en atferd, så det jeg egentlig vil er at han skal ta kontakt med meg for ny beskjed. Så da sier jeg heller "Du?" som er mye lettere for meg å si uten å være sur i stemmen, og siden hensikten er kontakt med meg vil jeg ikke høres sur ut. Ellers sier jeg bare det jeg vil han skal gjøre i stedet uten kontakt først, men det er jo litt avhengig av situasjon. Uansett fokuserer jeg på alternativ atferd når han gjør noe jeg ikke vil han skal gjøre, for det er mye lettere for meg å konsentrere meg om hva jeg vil han skal gjøre enn hva jeg ikke vil han skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å bruke ett annet ord istedenfor «nei», selv om det betyr akkurat det samme, er at i F.eks rallylydighet får man trekk hvis man sier «nei». Men ofte ikke trekk hvis man Istedenfor sier «oi», «du» eller noe annet. Noe å tenke på...

Grunnen til at vi lærte inn «nei» på kurset er at det er et ord man spontant bruker hvis F.eks hunden plutselig stikker av etter en katt, mot en trafikkert vei. Da vil man spontant rope nei. Og ikke «oi» eller «uff»

Nei er heller ikke et ord jeg bruker sint på trening. Det er bare et ord. Og betyr Ikke «din dritthund!!»

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker «nei». Er helt avhengig i å ha en stopp-kommando (noe nei betyr her i hus) hvis de finner på ting de ikke skal, eller hvis de plutselig skulle tatt avgårde etter noe. Under trening bruker jeg ordet «feil» når de gjør noe feil, men er helt nøytral i stemmen og ikke sur. De bare syns det er greit å ha noe å forholde seg til. «Feil» = okei, prøv på nytt, tilby annen atferd ol. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rufs said:

Fordelen med å bruke ett annet ord istedenfor «nei», selv om det betyr akkurat det samme, er at i F.eks rallylydighet får man trekk hvis man sier «nei». Men ofte ikke trekk hvis man Istedenfor sier «oi», «du» eller noe annet. Noe å tenke på...

Joda, det får man. Jeg har punchet en del stevner, og "oi" er en gjenganger som det ofte trekkes for  ;) Ordet i seg selv har lite å si, hvis dommer opplever at hunden tar det som en korrigering spiller det liten rolle hva du sier. Toneleiet derimot er veldig viktig, er du streng i stemmen får du sannsynligvis trekk uansett hvilket ord du bruker.

----

Jeg sier ikke nei til min hund. Hun har aldri lært hva det betyr så det ville vært ganske meningsløst. Red: Og det har vært helt bevisst fra min side, ettersom "nei" gjerne kommer spontant i visse situasjoner og dermed (etter min mening) egner seg dårlig som kommandoord.

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt motstander av å bruke "nei", men det kommer nok innimellom her også. Dyra her har lært at det betyr "slutt med det du holder på med og ta kontakt med meg", men det er fort et ord som blir misbrukt, som @Wilhelmina også er inne på. Jeg gjør så godt jeg kan for å finne alternative kommandoer, og har funnet ut at i 95% av tilfellene er det helt kurant å bruke andre kommandoer for å få hunden til å gjøre noe annet enn det den driver med. Som oftest å peile den over på riktig adferd for situasjonen...

I trening bruker jeg ALDRI nei. Når jeg shaper kan jeg bruke feilsignal ved å snu ryggen til kort e.l., eller om hunden gjør noe den absolutt ikke skal så gir jeg andre kommandoer som den kan, eventuelt tar den ut/bort fra situasjonen om det er noe som er alt for vanskelig.

I rallylydighet får du trekk for alt som tolkes som negativt utsagn/korreksjon, så det hjelper ikke om du sier "hurra!" hvis hunden krymper seg i frykt for straffen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker ikke "nei" bevisst, og har ikke innarbeida det som kommandoord, siden jeg bruker det mye i andre sammenhenger og har en hund som lytter veldig aktivt til det jeg sier, selv når jeg ikke snakker til han. I trening bruker jeg "neimen", for å signalisere at han skal avbryte det han gjør og komme tilbake til meg. Jeg valgte det ordet fordi jeg veldig lett sier det med positiv stemme, det høres hyggelig ut. Hunden ser ikke ut til å forstå at det er en slags korreksjon, men heller en sånn "heisann hoppsann nå skal vi prøve igjen tjohei!". 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare et feilsignal som kan læres inn ved positive metoder. Hadde ikke klart meg uten hverken i dagliglivet eller under trening (stort sett kun når hun forsøker seg på knalling). Er enig i at ordet «nei» i seg selv kan være et dårlig kommandoord siden det brukes så ofte i dagligtale, men samtidig er det et veldig naturlig ord å gripe til akkurat når en virkelig trenger det. Det virker som min skiller greit på kommandoen «nei» og andre «nei» som surrer rundt i alle fall, men jeg har en annen variant - type «e-ee» - som hun også skjønner og som jeg har forsøkt å bruke mer.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har ingen forståelse av Nei, og jeg har bevisst unngått å bruke det. Jeg har en kontaktlyd, innkallingslyd og hundens navn for å få den til å stoppe å gjøre noe(med påfølgende kom-til-meg). 

"Nei" kan fort følge til at hunden skremmes til å lye, hvor ofte sier man lystig nei når hunden spiser på 2000-kroners solbrillene dine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte nei i min trening. Det er jo bare et ord, og det får den betydningen du lærer hunden det har. Problemet er jo dog som andre her nevner at det fort blir misbrukt iom det er et ord vi fort bruker i hverdagen. For meg og min hund så var nei i trenings situasjon bare en "feil svar, ikke den atferden jeg var ute etter" signal. Navnet hans i streng tone var mer spontan korrigering fra min side i div situasjoner enn nei noengang var. 
Jeg kjenner folk som bruker Fy istedenfor nei, da det er et mindre brukt ord for dem. 

Hva jeg blir å gjøre på neste hund vil tiden vise. Kommer hvert fall til å fortsette med prinsippene i klikkertrening/shaping iom jeg trives best med det selv. :) 

EDIT: Kom forøvrig på dette. Jeg brukte "nok nå" som en avslutt lek etc kommando. Var veldig konsekvent på at "nok nå" så ble jeg helt passiv, og han lærte kjapt at da var vi ferdige med leken. Funket etterhvert i andre situasjoner der jeg hadde behov for en slik kommando. :) 

Endret av Rocket
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...