Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor sov valpen den første tiden?


Ivrig
 Share

Recommended Posts

Torvald sov i senga mi. Den eneste ulempa med det, var at jeg sov litt dårlig, fordi jeg var nervøs for at han skulle klatre over meg og falle ut av senga på den sida som ikke stod mot veggen. Det skjedde ikke, han sov natta gjennom på "sin side", på et teppe han fikk med fra oppdretter. Jeg valgte å ha han i senga for å gi han trygghet, han var vandt til å sove tett i tett med søsknene sine, og jeg ville at han skulle få lov til å være nær. Dessuten var det lett å merke hvis han var våken og ville ut. Han sover fremdeles i min seng, og jeg syns det er helt uproblematisk og ikke minst koselig, men det er jo en slags livsstil og man må være forberedt på å skifte sengetøy litt oftere enn andre?

Hvor mye løping på do det blir er nok ganske individuelt - Torvald sov fra 24.00-06.00 uten uhell eller turer ut fra første dag. Vi stod opp når han våkna, gikk ut og tissa, og så inn og la oss igjen. Da sov han som regel 1-2 timer til, før vi tissa, spiste frokost og starta dagen. 

Endret av Torvald tåke
Retta en liten skrivefeil
  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salka sov i sengen den første tiden, husker ikke helt hvor lenge, men rundt en uke tror jeg det var. Etter det sov hun i bur ved siden av sengen min i et par uker for å venne henne til buret, før hun fikk flytte opp igjen i senga ? Hun datt aldri ut av senga som liten valp, men det skjedde et par ganger når hun ble større og var litt mer urolig ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine sover i senga til de selv viser at de vil være ute med de andre hundene, evt vi mener de er klare for det ? Den nest siste valpen var inne med oss i 2 mnd, den siste var inne i 2 dager før han ville bli ute. Valpene vi har hatt har smelt i bakken flere ganger, men de har bare rista seg og prøvd å komme opp igjen ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngstemann sov mellom oss i senga, så vi kunne passe på at han ikke ramlet ut. Når han ble eldre og mer urolig, hadde vi en periode hvor han sov i samme rom som oss men ikke i senga, for at han ikke skulle hoppe ut. Vi har ganske høy seng og vi var redde han skulle skade seg. Når han ble stor nok til å greie å hoppe opp i senga selv, fikk han sove hvor han ville. Stort sett er det enten under senga eller i senga vår ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine valper har sovet i senga . Hvor lenge har variert, noen i noen dager, noen i noen måneder,  den eldste hjemme nå i 10 år og sover i senga enda.  Er vel 3 eller 4 som sover i senga nå, resten på gulvet rundt omkring.  Blir en syk og må ut i løpet av natta, merker jeg at de blir urolige og våkner av det. Hvis det tar litt tid,  klapper den eldste meg på kinnet til jeg våkner ? Aldri opplevd at de har ramla ut av senga eller gjort fra seg. Alle sover til jeg våkner og så er det ut å gjøre fra seg. Helt uproblematisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Senga. Hadde jeg hatt en veldig liten en, som ikke skal hoppe ned såpass høyt, hadde jeg satt hundens seng like ved sengen der jeg sover.

Red: Vi fjernet forøveig ramme og overmadrass en stund her da hunden hadde operert, så det ble mye lavere å komme seg opp/ned, det er kanskje en mulighet for en del andre også i valpetiden. 

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde valpen i sengen i 1-2 mnd til hun ble mer selvstendig og følte seg trygg. Det er mye lettere å følge opp valper når de er i sengen for man våkner med en gang de våkner. Etter de månedene har hun fått ligge i seng ved siden av min seng og det gjør hun fortsatt i dag. Når kjæresten er borte får hun komme opp i sengen igjen da!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nok senga;) Hadde dere et eget pledd? Lå hunden i fotenden, ved hodet, under dyna?

Senga er ca 50 cm høy, men står inntil veggen på ene siden. Det er ei underkøye som er ca 120 bred, men det er slike hyller innerst som tar litt av plassen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...