Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor sov valpen den første tiden?


Ivrig
 Share

Recommended Posts

Torvald sov i senga mi. Den eneste ulempa med det, var at jeg sov litt dårlig, fordi jeg var nervøs for at han skulle klatre over meg og falle ut av senga på den sida som ikke stod mot veggen. Det skjedde ikke, han sov natta gjennom på "sin side", på et teppe han fikk med fra oppdretter. Jeg valgte å ha han i senga for å gi han trygghet, han var vandt til å sove tett i tett med søsknene sine, og jeg ville at han skulle få lov til å være nær. Dessuten var det lett å merke hvis han var våken og ville ut. Han sover fremdeles i min seng, og jeg syns det er helt uproblematisk og ikke minst koselig, men det er jo en slags livsstil og man må være forberedt på å skifte sengetøy litt oftere enn andre?

Hvor mye løping på do det blir er nok ganske individuelt - Torvald sov fra 24.00-06.00 uten uhell eller turer ut fra første dag. Vi stod opp når han våkna, gikk ut og tissa, og så inn og la oss igjen. Da sov han som regel 1-2 timer til, før vi tissa, spiste frokost og starta dagen. 

Endret av Torvald tåke
Retta en liten skrivefeil
  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salka sov i sengen den første tiden, husker ikke helt hvor lenge, men rundt en uke tror jeg det var. Etter det sov hun i bur ved siden av sengen min i et par uker for å venne henne til buret, før hun fikk flytte opp igjen i senga ? Hun datt aldri ut av senga som liten valp, men det skjedde et par ganger når hun ble større og var litt mer urolig ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine sover i senga til de selv viser at de vil være ute med de andre hundene, evt vi mener de er klare for det ? Den nest siste valpen var inne med oss i 2 mnd, den siste var inne i 2 dager før han ville bli ute. Valpene vi har hatt har smelt i bakken flere ganger, men de har bare rista seg og prøvd å komme opp igjen ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngstemann sov mellom oss i senga, så vi kunne passe på at han ikke ramlet ut. Når han ble eldre og mer urolig, hadde vi en periode hvor han sov i samme rom som oss men ikke i senga, for at han ikke skulle hoppe ut. Vi har ganske høy seng og vi var redde han skulle skade seg. Når han ble stor nok til å greie å hoppe opp i senga selv, fikk han sove hvor han ville. Stort sett er det enten under senga eller i senga vår ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine valper har sovet i senga . Hvor lenge har variert, noen i noen dager, noen i noen måneder,  den eldste hjemme nå i 10 år og sover i senga enda.  Er vel 3 eller 4 som sover i senga nå, resten på gulvet rundt omkring.  Blir en syk og må ut i løpet av natta, merker jeg at de blir urolige og våkner av det. Hvis det tar litt tid,  klapper den eldste meg på kinnet til jeg våkner ? Aldri opplevd at de har ramla ut av senga eller gjort fra seg. Alle sover til jeg våkner og så er det ut å gjøre fra seg. Helt uproblematisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Senga. Hadde jeg hatt en veldig liten en, som ikke skal hoppe ned såpass høyt, hadde jeg satt hundens seng like ved sengen der jeg sover.

Red: Vi fjernet forøveig ramme og overmadrass en stund her da hunden hadde operert, så det ble mye lavere å komme seg opp/ned, det er kanskje en mulighet for en del andre også i valpetiden. 

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde valpen i sengen i 1-2 mnd til hun ble mer selvstendig og følte seg trygg. Det er mye lettere å følge opp valper når de er i sengen for man våkner med en gang de våkner. Etter de månedene har hun fått ligge i seng ved siden av min seng og det gjør hun fortsatt i dag. Når kjæresten er borte får hun komme opp i sengen igjen da!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nok senga;) Hadde dere et eget pledd? Lå hunden i fotenden, ved hodet, under dyna?

Senga er ca 50 cm høy, men står inntil veggen på ene siden. Det er ei underkøye som er ca 120 bred, men det er slike hyller innerst som tar litt av plassen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...