Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Toller kan nok passe lista di. De har vært brukt til litt mer enn de rene apportørene som golden og lab, men de er fortsatt retrievere og har generelt lite instinkter for å lete opp og forfølge vilt. De er som sagt tidligere, mindre sosiale og en litt annen type retriever, synes jeg. Det man skal være klar over med denne rasen er at den har store utfordringer med mentalitet og helse. Med lab eller golden kan du kjøpe hund fra et stort utvalg oppdrettere og mest sannsynlig ende opp med en bra hund, slik er det ikke med toller. Jeg kjenner til en del tollere og av disse er det kun ett individ som har vært (normalt) friskt livet ut og uten problemer med mentaliteten. Ellers har de enten hatt helseproblemer, mentalitetsproblemer eller begge deler. Ut fra det jeg hører og ser av rasen mistenker jeg at utfordringene til rasen bunner i for liten genetisk variasjon, og det er et raseproblem som forfølger selv de mest seriøse oppdretterne dessverre. Tollere er absolutt flotte hunder når de er stødige og friske, men man skal være klar over at det er et større sjansespill å kjøpe toller enn veldig mange andre raser.

  • Like 1
Skrevet
Just now, Blåbær said:

Hm, kjenner jeg overhodet ikke til. Passer mine kriterier,  tenker du? 

Ja, det synes jeg den kan (men finnes vel ikke mellomstore raser uten jaktinstinkt i behold i varierende grad). En rase som varierer en hel del mellom individene, så du du burde legge vekt på de egenskapene du liker i valg av opdpretter/foreldredyr,  men svært allsidig og også lærevillig, går generelt godt overens med andre hunder, mye personlighet, ikke noen utpreget gneldrer generelt selv om dette også varierer som alt annet. En rase jeg har sansen for selv. 

  • Like 1
Skrevet

Portugiser var et godt forslag, det kom jeg ikke på! Der har det også vært litt mentalt rusk, så å gå overens sammen med andre hunder er ingen garanti, men vi har flere veldig trivelige portiser i nabolaget, og i rallyringen. Det er pelsstell da, men de kan jo bare klippes kort.

Skrevet
Just now, simira said:

Portugiser var et godt forslag, det kom jeg ikke på! Der har det også vært litt mentalt rusk, så å gå overens sammen med andre hunder er ingen garanti, men vi har flere veldig trivelige portiser i nabolaget, og i rallyringen. Det er pelsstell da, men de kan jo bare klippes kort.

Veldig mye større sannsynlighet for å få en mentalt bra hund om man går for portis enn toller vil jeg påstå hvertfall. ? Portis er en veldig pop rase, hvertfall i min krets, ikke vært borti noe mye rusk av betydelig grad der selv ift til hvor mange individer jeg kjenner, men det finnes selvsagt noe på alle raser. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Nå ble jeg litt ivrig!

Portis var det faktisk en bekjent som foreslo her om dagen også. Jeg kjenner ingen, men har møtt noen såvidt.  Det jeg har oppfattet, kombinert med det jeg har lest gjør den til en god kandidat, tror jeg?

Mitt inntrykk er et morsomt, aktivt rufsehue, med samarbeidsvilje og personlighet. Den beskrives flere steder som intelligent, bør ha hjernetrim, men kan trives også på roligere dager.

At den også er nærmest røytefri/ såkalt allergivennlig er et stort pluss. Pelsstell er jeg ikke så redd for,- har hund som må nappes pr i dag.

Hvis disse beskrivelsene stemmer er det en kandidat midt i blinken. 

Må selvsagt likevel finne ut om kjemien stemmer, da.. 

 

Endret av Blåbær
  • Like 2
Skrevet

Frøkna mi har en portis-venn. Veldig trivelig hund, men noe daffere og lite arbeidsvillig skal man lete lenge etter. Den konkurrerte i rally en liten stund, men til slutt gidda ikke eieren å slepe den etter seg rundt på banen lengre. Den var nærmest umulig å motivere virket det som. Aner ikke om det er representativt for rasen, men sikkert greit å velge avkom etter aktive foreldre, hvis det er det man vil ha.

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Frøkna mi har en portis-venn. Veldig trivelig hund, men noe daffere og lite arbeidsvillig skal man lete lenge etter. Den konkurrerte i rally en liten stund, men til slutt gidda ikke eieren å slepe den etter seg rundt på banen lengre. Den var nærmest umulig å motivere virket det som. Aner ikke om det er representativt for rasen, men sikkert greit å velge avkom etter aktive foreldre, hvis det er det man vil ha.

Takk for innspill! Nå gjør du det vanskeligere for meg igjen ?? 

Men ja, sikkert individuelle forskjeller her som ellers...

Skrevet

Vi har flere portiser i hundeklubben som er kjempekule! De driver med rally og de er motiverte og engasjerte når de trener. De går også overens med andre hunder av begge kjønn. Jeg har fått veldig godt inntrykk av rasen, selvom det ikke er min type hund?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...