Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes en hund til mine kriterier?


Blåbær
 Share

Recommended Posts

Toller kan nok passe lista di. De har vært brukt til litt mer enn de rene apportørene som golden og lab, men de er fortsatt retrievere og har generelt lite instinkter for å lete opp og forfølge vilt. De er som sagt tidligere, mindre sosiale og en litt annen type retriever, synes jeg. Det man skal være klar over med denne rasen er at den har store utfordringer med mentalitet og helse. Med lab eller golden kan du kjøpe hund fra et stort utvalg oppdrettere og mest sannsynlig ende opp med en bra hund, slik er det ikke med toller. Jeg kjenner til en del tollere og av disse er det kun ett individ som har vært (normalt) friskt livet ut og uten problemer med mentaliteten. Ellers har de enten hatt helseproblemer, mentalitetsproblemer eller begge deler. Ut fra det jeg hører og ser av rasen mistenker jeg at utfordringene til rasen bunner i for liten genetisk variasjon, og det er et raseproblem som forfølger selv de mest seriøse oppdretterne dessverre. Tollere er absolutt flotte hunder når de er stødige og friske, men man skal være klar over at det er et større sjansespill å kjøpe toller enn veldig mange andre raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Blåbær said:

Hm, kjenner jeg overhodet ikke til. Passer mine kriterier,  tenker du? 

Ja, det synes jeg den kan (men finnes vel ikke mellomstore raser uten jaktinstinkt i behold i varierende grad). En rase som varierer en hel del mellom individene, så du du burde legge vekt på de egenskapene du liker i valg av opdpretter/foreldredyr,  men svært allsidig og også lærevillig, går generelt godt overens med andre hunder, mye personlighet, ikke noen utpreget gneldrer generelt selv om dette også varierer som alt annet. En rase jeg har sansen for selv. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugiser var et godt forslag, det kom jeg ikke på! Der har det også vært litt mentalt rusk, så å gå overens sammen med andre hunder er ingen garanti, men vi har flere veldig trivelige portiser i nabolaget, og i rallyringen. Det er pelsstell da, men de kan jo bare klippes kort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Portugiser var et godt forslag, det kom jeg ikke på! Der har det også vært litt mentalt rusk, så å gå overens sammen med andre hunder er ingen garanti, men vi har flere veldig trivelige portiser i nabolaget, og i rallyringen. Det er pelsstell da, men de kan jo bare klippes kort.

Veldig mye større sannsynlighet for å få en mentalt bra hund om man går for portis enn toller vil jeg påstå hvertfall. ? Portis er en veldig pop rase, hvertfall i min krets, ikke vært borti noe mye rusk av betydelig grad der selv ift til hvor mange individer jeg kjenner, men det finnes selvsagt noe på alle raser. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg litt ivrig!

Portis var det faktisk en bekjent som foreslo her om dagen også. Jeg kjenner ingen, men har møtt noen såvidt.  Det jeg har oppfattet, kombinert med det jeg har lest gjør den til en god kandidat, tror jeg?

Mitt inntrykk er et morsomt, aktivt rufsehue, med samarbeidsvilje og personlighet. Den beskrives flere steder som intelligent, bør ha hjernetrim, men kan trives også på roligere dager.

At den også er nærmest røytefri/ såkalt allergivennlig er et stort pluss. Pelsstell er jeg ikke så redd for,- har hund som må nappes pr i dag.

Hvis disse beskrivelsene stemmer er det en kandidat midt i blinken. 

Må selvsagt likevel finne ut om kjemien stemmer, da.. 

 

Endret av Blåbær
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkna mi har en portis-venn. Veldig trivelig hund, men noe daffere og lite arbeidsvillig skal man lete lenge etter. Den konkurrerte i rally en liten stund, men til slutt gidda ikke eieren å slepe den etter seg rundt på banen lengre. Den var nærmest umulig å motivere virket det som. Aner ikke om det er representativt for rasen, men sikkert greit å velge avkom etter aktive foreldre, hvis det er det man vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Frøkna mi har en portis-venn. Veldig trivelig hund, men noe daffere og lite arbeidsvillig skal man lete lenge etter. Den konkurrerte i rally en liten stund, men til slutt gidda ikke eieren å slepe den etter seg rundt på banen lengre. Den var nærmest umulig å motivere virket det som. Aner ikke om det er representativt for rasen, men sikkert greit å velge avkom etter aktive foreldre, hvis det er det man vil ha.

Takk for innspill! Nå gjør du det vanskeligere for meg igjen ?? 

Men ja, sikkert individuelle forskjeller her som ellers...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...