Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Får alltid gode råd når jeg spør her, så prøver meg igjen ?

Sliter med lyd (typ et par bjeff og litt piping) i innlæring av hopp over hinder og løpe rundt ting (begynnelsen på rundering av skjul). Lyden er aller verst hvis jeg belønner med leke, om jeg belønner med mat er det også noe lyd nesten hver gang. Om hun gjør øvelsen med leka i munnen så er det helt stille ?

Jeg har prøvd å ta noen steg tilbake, og gjøre det super enkelt. Prøver å bare belønne når hun er stille, men noen ganger er det lyd hver eneste gang så føler liksom jeg må belønne de gangene det er minst lyd. Jeg gjør alltid disse øvelsene på slutten av økta når hun har fått ut litt energi og ikke er helt super gira. 

Tips? 

Skrevet

Blir hun nødvendigvis mer gira i starten? Eller har hun da bygget opp masse forventning til de øvelsene?

Jeg tenker omvendtlokking og baklengskjeding her, men synes det er litt vanskelig når jeg ikke vet/ser hvordan dere trener.

Skrevet (endret)

Jeg syns dette med lyd er skrekkelig vanskelig. Har hørt at piping er vanskeligere å få vekk enn bjeffing, for hunden er gjerne ikke så bevist på at den piper.

Min hund bjeffer også i enkelte LP-øvelser. Og jeg vet ikke om det er mulig å få vekk dette. Han er av en rase som er avlet for å bruke stemmen sin; de bjeffer når de gjeter, de bjeffer når de varsler m.m. Forfedrene til min hund har bjeffet i generasjoner, og så håper jeg på å trene det vekk? 
Min hund bjeffer når han blir ivrig, når han syns dette er gøy. Jeg har fått tips om å bryte øvelsen når han bjeffer, MEN på en rolig måte. Ikke strengt, og ikke med «fy-stemme». Bare helt rolig, legg deg. Og så prøver vi igjen.

Det virker på min hund til en viss grad, men jeg føler han mister helt gnisten sin. Innkallingen blir helt uten «sprut». Lydløs, men uten farten og gleden. 
 

Jeg syns det er trist at lyd skal ha så my å si i LP.  Sporten er ikke tilpasset de forskjellige raser. Alle skal være like (dvs mest mulig BC-lik) for å kunne gjøre det veldig bra. ?

Endret av Rufs
Skrevet (endret)

Jeg tenker at enten er intensiteten for høy eller så er belønning fjernet for tidlig. Det siste vet jeg hva du skal gjøre noe med kjøre lenger med hyppigere belønninger, det første er vanskeligere...men prøv å belønn med godbiter så fort du tenker trening.

Endret av Avani
Skrevet
9 timer siden, Avani skrev:

Jeg tenker at enten er intensiteten for høy eller så er belønning fjernet for tidlig. Det siste vet jeg hva du skal gjøre noe med kjøre lenger med hyppigere belønninger, det første er vanskeligere...men prøv å belønn med godbiter så fort du tenker trening.

Jeg belønner alltid disse øvelsene (så lenge hun ikke lager veldig mye lyd) og er jo fremdeles på innlærings stadiet. Så er nok mer med intensitet å gjøre.  

  • Like 1
Skrevet

Atlas har også fått lyd når vi trener. Helt enkle ting som dekk eller sitt kan han bjeffe - men akkurat der tror jeg nok det er mer tenåringsrampestreker. Men i innlæring blir det litt bjeffing og piping. Vi går på LP-kurs og instruktøren mente at hans frustrasjon nok er fordi det enten er for vanskelig eller at det tar for lang tid før belønning kommer. Å shape noe med han blir vanskelig akkurat nå, da hans frustrasjonsterskel er så lav. Så vi har f.eks. under innlæring av frystarget belønnet litt annenhver. Belønner først bare touchet, så belønne for frys, så belønne bare for touch. Lyden forsvinner mer etterhvert som han forstår oppgaven. Vet ikke om det var til hjelp egentlig???

  • Like 1
Skrevet

Om du får det til uten lyd på et eller annet vis er det det beste selvsagt, enten det betyr å gå helt tilbake til basics, hjelpe, lokke, eller hva det nå er. Men om det ikke går så tenker jeg det beste er å gjøre det så enkelt som mulig, tone ned belønning så mye som mulig (altså ikke la være å belønne, men belønne med mat, rolig stemme osv), minske avstand, minske krav som sitt, bli osv som kan bygge frustrasjon, ikke la henne "tenke så mye selv" om hun er ivrig,  kan godt ta det på slutten av økten, men da ville jeg hatt en rolig økt med mat belønning for å generelt holde forventninger og iver litt lave. Jeg ville sørget for å holde meg selv rolig og ikke bli frustrert og jeg ville belønnet så lenge hun gjør riktig for å ikke skape mer frustrasjon. Iver og frustrasjon kan jo være to sider av samme sak, erfaringsmessig så er min opplevelse at lyd vil bli mindre når man gir hunden mulighet til å bli tryggere i øvelsen, tid til å håndtere seg selv og iveren sin, takle det rett og slett. Men man må selvsagt la være å fyre opp hunden mer, da vil det ikke roe seg selv.

 

Det kan også hjelpe og trene nye plasser der hunden ikke har de samme forventningene til plassen allerede. Evt trene etter tur eller noe annet som får ut energi uten å bygge opp de forventningene hun allerede har til trening. Evt jobbe med øvelser hvor hun også har litt lyd, men hvor det er lettere å la henne jobbe seg gjennom det før man belønner istedet for at man enten må belønne lyd eller feile henne for det. 

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet
På 5/20/2020 at 12:22 PM, Malamuten skrev:

Om du får det til uten lyd på et eller annet vis er det det beste selvsagt, enten det betyr å gå helt tilbake til basics, hjelpe, lokke, eller hva det nå er. Men om det ikke går så tenker jeg det beste er å gjøre det så enkelt som mulig, tone ned belønning så mye som mulig (altså ikke la være å belønne, men belønne med mat, rolig stemme osv), minske avstand, minske krav som sitt, bli osv som kan bygge frustrasjon, ikke la henne "tenke så mye selv" om hun er ivrig,  kan godt ta det på slutten av økten, men da ville jeg hatt en rolig økt med mat belønning for å generelt holde forventninger og iver litt lave. Jeg ville sørget for å holde meg selv rolig og ikke bli frustrert og jeg ville belønnet så lenge hun gjør riktig for å ikke skape mer frustrasjon. Iver og frustrasjon kan jo være to sider av samme sak, erfaringsmessig så er min opplevelse at lyd vil bli mindre når man gir hunden mulighet til å bli tryggere i øvelsen, tid til å håndtere seg selv og iveren sin, takle det rett og slett. Men man må selvsagt la være å fyre opp hunden mer, da vil det ikke roe seg selv.

 

Det kan også hjelpe og trene nye plasser der hunden ikke har de samme forventningene til plassen allerede. Evt trene etter tur eller noe annet som får ut energi uten å bygge opp de forventningene hun allerede har til trening. Evt jobbe med øvelser hvor hun også har litt lyd, men hvor det er lettere å la henne jobbe seg gjennom det før man belønner istedet for at man enten må belønne lyd eller feile henne for det. 

Tusen takk for svar! 

Er litt sånn jeg har tenkt og gjort. Men jeg kan nok bli frustrert ja. ?  Virker faktisk som om det har blitt litt bedre av seg selv også de siste ukene. Jeg prøver å være bevist på det, og trener kun på det om jeg føler at hun er i greit modus. I dag la jeg en ball i et skjul, gikk kanskje ti meter unna, og sendte henne etter ballen, og det var ikke en eneste liten lyd. Hadde jeg gjort noe lignende for 1-2 måneder siden hadde det mest sannsynlig vært en del skrål. Det var en litt annen måte å gjøre det på enn vi pleier, og vi hadde allerede trent litt øvelser hvor hun må beherske seg og ha god impulskontroll, noe jeg føler også hjelper mye. 

Når jeg tenker over det kan det også ha sammenheng med at vi trener mye ro mellom bitta og rett fokus/modus i c-arbeidet (jobber med å redusere stress og .. hva skal jeg kalle det, overtenning?) , noe som kanskje også hjelper? 

 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...