Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg og min bedre halvdel planlegger familieforøkelse med hund nummer 2, og har kommet frem til enten alaska husky eller samojed. Fruen er noget bastant på at vi allerede har bestemt oss for samojed (for den er jo bare så skjønn ?), i mens undertegnede heller for øyeblikket mer mot en husky. I den forbindelse håper jeg noen her på forumet (fortrinnsvis med erfaring med begge raser, men alle velmente meninger er velkommen) kan komme med sine erfaringer med begge raser - både gode og dårlige, for å bistå meg med å beholde husfreden.

Om hundelivet vårt idag: Vi har nå en 2,5 år gammel border collie som trekker oss på ski, på kickbike, på sykkel, trekker pulk og på løpeturer, samt bærer kløv på fotturer. Han står i ca 30 kvm hundegård når vi er på jobb/skole og trives godt med dette, men vi synes han fortjener en kompis, samt at vi fortjener mer trekkhjelp ?‍♂️. Border collien vår er rolig i hundegård, sover for det meste når han er inne i huset og arbeider godt når han skal.

Problemstillingen: Fruen ser på en husky som en spinnvill propell som hopper og trekker i alt og alle, og jeg mener dette er et noget unyansert bilde av rasen. Samojeden er viden kjent for å være rolig og svært flink med barn, samt for gode trekkegenskaper (avhenger selvfølgelig av oppdretter). Jeg er av den formening at en husky også er svært familievennlig og kan bli en rolig hund inne med riktig oppdragelse og sosialisering, samt at den får tilstrekkelig utløp for sin energi (noe en samojed selvsagt også må få for å få frem nevnte egenskaper). Grunnen til at jeg ønsker en husky over en samojed er at man kan få denne i litt større utgave (dette er et minus ifølge min bedre halvdel ?), samt at den ofte er mer langbeint og innehar bedre trekkegenskaper. Grunnen til at fruen er skeptisk er at hun er redd for at det blir vanskelig å håndtere denne sammen med vår border collie, men her mener jeg det samme kan skje med en samojed om den ikke oppdras riktig.

Jeg takker på forhånd for alle innspill og kommentarer (også fra de som ikke er enige med meg ?), så krysser jeg fingrer og tær for at vi blir enige til slutt.

Skrevet

@Snøfrost er trekkhund-eksperten her inne. @pippin har også husky.

Men jeg tenker husky. Litt for det du sier, og fordi jeg oppfatter de som enklere hunder, og ja, de er gjerne rolige så lenge de får brukt seg nok. Og det høres jo ikke ut som er noe problem hos dere. Nå trodde jeg ikke huskyen var nevneverdig større enn samojed, men jeg kjenner ikke fryktelig mange, så sammenligningsgrunnlaget er lite. Og de jeg kjenner best er alle hanner, når jeg tenker meg om.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

@Snøfrost er trekkhund-eksperten her inne. @pippin har også husky.

Men jeg tenker husky. Litt for det du sier, og fordi jeg oppfatter de som enklere hunder, og ja, de er gjerne rolige så lenge de får brukt seg nok. Og det høres jo ikke ut som er noe problem hos dere. Nå trodde jeg ikke huskyen var nevneverdig større enn samojed, men jeg kjenner ikke fryktelig mange, så sammenligningsgrunnlaget er lite. Og de jeg kjenner best er alle hanner, når jeg tenker meg om.

Hei, og takk for svar.

Det er mulig den bare oppfattes som større da den kan være en del høyere en samojeden, og det er jo en grei fordel ifm. trekk vil jeg påstå. Kan for ordens skyld også nevne at vi skal ha en hannhund og at vi skal få den som valp. Gjerne kom med innspill, @Snøfrost og @pippin ?

Skrevet

AH'en får du i mange størrelser. Mine er ca 55-57 cm høye og de veier ca. 18 og 21 kg. Små tisper.
Jevnt over ligger de vel på 25 kg +/-, men du får absolutt store hanner på 30 kg. også.

Samojeden har et greit spenn i høyde og vekt, de også, hvor tispene vil være mindre.
Bare sabla mye pels (og garantert mer pelsstell). Jeg har ingen erfaring med dem personlig.

Du får AH med tynn pels, med moderat pels, og godt pelset (men så langt ikke sett noen så godt pelset som samojed).

Min erfaring med AH er at det er mye hund i unghundsperioden (og selv når de får det de trenger, så kan de være i overkant kreative, likevel). Jeg har to nå, en har jeg hatt siden hun var valp, og en har jeg hatt siden hun var unghund. 
Jeg liker dem fordi det er sabla mye energi og jobbelyst (mine trekker, alltid, noe jeg foretrekker og ønsker :) ). 
De er rolige når de har fått sitt, men de måtte bli voksne før de landet (de har en noe slitsom evne til å hurtiglade når de er unghunder).

Du får AH som dasser rundt og knapt nok trekker, og du får de som trekker så det holder (og litt til).
Kjøp gjerne fra hundekjørere om du skal ha hund til trekk, og også fordi de gjerne vokser opp ute (på sommerhalvåret). 
Vær obs på at de ofte ikke er så enkle å ha som alenehund, noe som ikke blir et problem for dere, men greit å ha i bakhodet likevel. 

Ellers har @Meg siberians fra trekklinjer (som jeg ville sett på om jeg skulle ha renraset husky, sibbe fra trekklinjer altså). 
Kan sikkert hente noen tips derfra også :) 
 

Skrevet

Første inntrykket mitt sier at det er mer mot husky dere heller. Samojeden er jo en veldig fin turkamerat, og veldig allsidig. Men ikke like ivrig i trekk (kommer som du sier an på oppdretter).

Jeg har hatt 3 huskyer (kun en om gangen) og kunne ikke vært mer fornøyd med denne type hund. Meget allsidig. At de er trekkmonstre som er helt umulige er en myte jeg får høre ofte. Senest idag faktisk da vi skulle ta toget ut for å gå på langtur. Dette er altså sjeldent helt sant med mindre man KUN fokuserer på huskyen som en trekkhund. Alle jeg har hatt har gått fint i bånd fordi vi har trent på dette. De har gjerne skilt mellom halsbånd/tursele og trekksele. Hun jeg har nå kommer fra en hundekjørerkennel. I valpealderen og unghundalderen kan det være mye hund - men min erfaring er at de ikke er så ulik andre valper og unghunder. Jeg kjenner en god del med husky og de har de som vanlig tur og familiehund. De er morsomme og kreative og veldig sosiale. Bjeffer sjeldent og er alltid veldig med ute på tur.

Det varierer veldig hva man får avhengig av hvor  man kjøper fra. Men jeg har av erfaring lært at det kommer veldig an på hva de blir vandt til mens de vokser opp. Alle mine har bodd inne i leilighet. Vært alene mens jeg har vært på jobb. Min første hadde seperasjonsangst - men dette tviler jeg på at dere vil slite med da dere har en hund til. Seperasjonsangst er desverre ikke så uvanlig på rasen, men dette er sjeldent jeg har hørt er et stort problem for de jeg kjenner/har kjent som har husky.

Vi har dager hvor vi trener lydighet, går tur rundt blokka, sykler med kickbike, går 4 timers turer, turer i byen, tar båt innimellom, overnatter ute osv. Jeg er i den tro at hunder setter pris på variasjon så vi gjør mye forskjellig.

Husky vs samojed er vel det at samojeden er litt mer "sedat", litt roligere kanskje. Huskyen kan være litt mer hyperaktiv men absolutt ikke umulig - som mange tror de er :) 

Skrevet (endret)
On 5/16/2020 at 9:45 PM, Mathias Jensen said:

Hei!

Jeg og min bedre halvdel planlegger familieforøkelse med hund nummer 2, og har kommet frem til enten alaska husky eller samojed. Fruen er noget bastant på at vi allerede har bestemt oss for samojed (for den er jo bare så skjønn ?), i mens undertegnede heller for øyeblikket mer mot en husky. I den forbindelse håper jeg noen her på forumet (fortrinnsvis med erfaring med begge raser, men alle velmente meninger er velkommen) kan komme med sine erfaringer med begge raser - både gode og dårlige, for å bistå meg med å beholde husfreden.

Om hundelivet vårt idag: Vi har nå en 2,5 år gammel border collie som trekker oss på ski, på kickbike, på sykkel, trekker pulk og på løpeturer, samt bærer kløv på fotturer. Han står i ca 30 kvm hundegård når vi er på jobb/skole og trives godt med dette, men vi synes han fortjener en kompis, samt at vi fortjener mer trekkhjelp ?‍♂️. Border collien vår er rolig i hundegård, sover for det meste når han er inne i huset og arbeider godt når han skal.

Problemstillingen: Fruen ser på en husky som en spinnvill propell som hopper og trekker i alt og alle, og jeg mener dette er et noget unyansert bilde av rasen. Samojeden er viden kjent for å være rolig og svært flink med barn, samt for gode trekkegenskaper (avhenger selvfølgelig av oppdretter). Jeg er av den formening at en husky også er svært familievennlig og kan bli en rolig hund inne med riktig oppdragelse og sosialisering, samt at den får tilstrekkelig utløp for sin energi (noe en samojed selvsagt også må få for å få frem nevnte egenskaper). Grunnen til at jeg ønsker en husky over en samojed er at man kan få denne i litt større utgave (dette er et minus ifølge min bedre halvdel ?), samt at den ofte er mer langbeint og innehar bedre trekkegenskaper. Grunnen til at fruen er skeptisk er at hun er redd for at det blir vanskelig å håndtere denne sammen med vår border collie, men her mener jeg det samme kan skje med en samojed om den ikke oppdras riktig.

Jeg takker på forhånd for alle innspill og kommentarer (også fra de som ikke er enige med meg ?), så krysser jeg fingrer og tær for at vi blir enige til slutt.

Hvis formålet er å ha en hund som skal trekke på ski, kickbike og sykkel, er det som du sier enklere å finne en med arbeidshode blant alaska husky (og siberian fra trekklinjer) enn blant samojedhund. Men de finnes jo, vet om flere som har hentet samojed fra arbeidslinjer i Sverige. De har ofte litt mindre pels. Det var en som var en del her inne tidligere som har samojed av trekklinjer, men jeg finner ikke igjen brukernavnet. @Hannah har samojed. 

Velger du renraset polarhund, vit at det (dessverre, må jeg jo si) har oppstått ulike avlsretninger; utstilling og bruk. Det er imidlertid ikke noen forskjell på disse linjenes egnethet som turhunder. Avlen konsentrerer seg om hhv eksteriør som slår an på utstilling (hundene testes i varierende grad i selen), og trekkegenskaper (arbeidsvilje, pels, poter, bevegelser, matlyst, restitusjonsevne, gemytt, etc. Her er det varierende hvor mye oppdretter ivektlegger å bevare "type"). Så - hvis ønsket er en hund som jobber, velg hund fra oppdretter som vektlegger det (og trener/tester hundene i sele). 

En ting du ikke nevner her er forskjell i pelsstell og lyd. Det er en del lyd i samojed (bare ta deg en tur på samoedsamlig eller rundt samojed-ringen på utstilling, kan jo være litt vanskelig i disse dager. Kontakt Norsk polarhundklubb for info om rasen). 

 

 

Endret av Meg
Skrevet

Tusen takk for gode og utfyllende svar, @Shokata, @pippin og @Meg!

Jeg ønsker en godt pelset hund som tåler det meste av vær, og ser for meg at en høy hannhund på +/- 30 kg er fin størrelse. Sibirsk husky er selvfølgelig også en mulighet, men jeg har hørt at disse ikke nødvendigvis har noe særlig trekklyst - dette gjelder kanskje for de fra utstillingslinjer?

Om noen vet av gode oppdrettere av AH (eller SH fra trekklinjer om noen vil fortelle litt mer om disse) i Trøndelag/Nordland/Troms/Møre og Romsdal, gjerne gi et vink! Har møtt flotte hunder fra Inger-Marie Haaland i Numedal, men det er dessverre litt langt unna Trondheim. Nordover har jeg familie, så det er mere aktuelt. 

Igjen takk for gode svar, det er godt med råd fra kunnskapsrike folk ?

Skrevet (endret)
20 hours ago, Mathias Jensen said:

Tusen takk for gode og utfyllende svar, @Shokata, @pippin og @Meg!

Jeg ønsker en godt pelset hund som tåler det meste av vær, og ser for meg at en høy hannhund på +/- 30 kg er fin størrelse. Sibirsk husky er selvfølgelig også en mulighet, men jeg har hørt at disse ikke nødvendigvis har noe særlig trekklyst - dette gjelder kanskje for de fra utstillingslinjer?

Om noen vet av gode oppdrettere av AH (eller SH fra trekklinjer om noen vil fortelle litt mer om disse) i Trøndelag/Nordland/Troms/Møre og Romsdal, gjerne gi et vink! Har møtt flotte hunder fra Inger-Marie Haaland i Numedal, men det er dessverre litt langt unna Trondheim. Nordover har jeg familie, så det er mere aktuelt. 

Igjen takk for gode svar, det er godt med råd fra kunnskapsrike folk ?

Kjøper du siberian husky fra arbeidslinjer, og helst fra foreldre som har blitt benyttet aktiv i trekk (gått løp) så er det stor sjans for å få en hund som trekker. Selv har jeg siberians fra arbeidslinjer, og kjører aktivt med dem. Jeg har ikke måttet selektere ut en eneste hund pga manglende trekkvilje i løpet av de 12 årene vi har kjørt aktivt. (jeg har forsåvidt ikke selektert ut noen annet enn en som ikke trivdes i flokk)

Ellers ville jeg styrt unna kenneler som "spesialiserer" seg på salg, det være seg AH eller SH. Man kan spørre seg hva målet med avlen er for disse. Jeg tror det er pengeboka. Kontrollspørsmål: skal de beholde valp selv, hvor mange valper har de i året, er foreldre løpskjørt, helsetesta (AH: Test for AHE, SH: øyne)....Det finnes noen som omtrent driver valpeproduksjon... 

Jeg ville nok vært villig til å flytte litt på meg for å få tak i valpen som passer best : )

 

 

Endret av Meg
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...