Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva mener du er grensen på hva som er OK for en hund når det kommer til stivhet og stølhet når hunden er gammel? Når går det for langt?  Halthet er jo ganske synlig og mange kan da tolke slik at hunden har vondt. Men på gamle hunder er det vanlig og bli stiv å støl. Og mindre bevegelig. Men personlig syns jeg det er vanskelig å avgjøre hva som er en "normal" gammel hund, og når er det en " dårlig" hund. Er liktsom midt mellom: la hunden få være gammel og det det måtte innebære av forandring i kropp og sinn (og t hensyn til dette), og når sliter hunden for mye/ fått nok? Veldig usikker kjenner jeg.

Er det noen som har gamle hunder med diverse forkalkninger og slikt, som har noen gode tips til lindring? Jeg bruker Rimadyl på min hund, men finnes det noen andre medisiner som er gode på ledd og forkalkninger? Ellers bruker jeg glukosamintilskudd og olje i maten.

 

Skrevet

Eine gikk over til Galliprant, fra Metacam, og jeg merket en stor forskjell på ham. Kanskje verdt å prøve et medisinbytte? Ellers sverger jeg til ull både før, under og etter tur.

Nå har jo Eine kreft og det kan ikke helt sammenlignes med problemstillingen din, likevel har jeg tro på at dyrene våre sier i fra den dagen det er nok. Da vil vi vite det. Ganske vagt svar, jeg vet, men når vi lever så tett sammen med dem, tror jeg vi vet det den dagen det kommer, når nok er nok.

  • Like 1
Skrevet

Ingen av mine har smerter, men vi har fysioterapeut for vedlikeholdsbehandling en gang i mnd, og de går glucosamin og omega3 olje i fôret, i tillegg til seniorfôr.

Vurderer å starte på cartophen for Kovu nå, han begynner å få litt artroser, selv om han ikke har vondt enda så kan det visst bremse utviklingen litt.

Jeg tenker det er greit for en gammel hund og være litt stiv og støl, men hvis/når de ikke lengre har glede av å bevege seg ute så tenker jeg at det nærmer seg en grense ihvertfall.

  • Like 1
Skrevet

Takker for svar!  Ja jeg tror jeg skal høre med dyrlege om alternative medisiner.

Jeg tenker selv at noen punkter er tydelige "nå er det nok" punkter:

-Klarer ikke holde seg, gjør ifra seg inne eller ukontrollert

- Vil ikke ut på tur, vegrer seg

-Virker nedfor og trist mer enn glad og ivrig

- Klarer ikke å reise seg opp

- Klarer ikke holde seg oppe, faller om.

Er ikke på disse punktene enda. Selv om jeg ser at selve dagsformen kan variere noe. Over gjennomsnittet har hunden livsglede og gnist i øynene om man kan si det sånn.  Men jeg får stadig kommentarer fra andre om at det er synd i hunden, stakkars han har vondt osv, og det er ikke noe morsomt å høre. Men jeg velger å tro at jeg er oppegående nok til å vurdere dette selv.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

Ja jeg tror jeg skal høre med dyrlege om alternative medisiner.

Amantadine har funket veldig bra på mine hunder, i kombinasjon med NSAIDs. Best effekt om dagsdosen gis fordelt på morgen og kveld, ikke opplevd noen bivirkninger. Gabapentin (Neurontin er vel den varianten som er lettest å få tak i her) kan også være bra, bivirkninger er mest knyttet til for stor dose.

Skrevet

Jeg har ei på 13 som sliter litt med kroppen, og det er nok det som kommer til å stoppe henne før noe annet.. Hun går ikke fast på smertestillende, men hun får Onsior ved behov.
Hun får tilskudd, men ikke vet jeg om det egentlig har noen virkning- men hun får det uansett ;)
Jeg behandler henne regelmessig med massasje og laser- og laser ja DET vil jeg anbefale på det sterkeste! Ser sååå store forandringer en dag etter behandling- hver gang ❤️ Innimellom går hun til Osteopat evnt kiropraktor for å dobbeltsjekke at jeg ikke  har "slurvet" haha. 
Hun har hatt dager der hun sliter med å komme seg opp i stående, og veldig svak i bakenden, og generelt stivere en normalt, men hun har blitt bedre igjen hver gang. Hun får frokosten sin på en luftmadrass og det er fin trening for gamle damer :)
Jeg har notert meg ting hun liker å gjøre, slik at jeg kan minne meg selv på hva som er normalen for henne når hun er i ok form- det er så lett å glemme, og vipps så har hele hunden forandret seg uten at man har tenkt over det. Å forandre seg er jo greit- men om man slutter med det man likte mest her i verden, så er det kanskje noe galt?
Choco ble døv for ett års tid siden, og mye forandret seg da- hun lever mer i sin egen verden- sover mer. Men hun vil fortsatt være med på turer, hun finner lekene sine og "selger" de for en smak av middagen  og spesielt kjøre bil er sååå gøy ❤️
Den dagen hun ikke klarer å bevege seg uten at man ser det er anstrengende og hun ikke vil være med f.eks i bilen- DA tror jeg tiden er inne. Men litt vondt har vel  de fleste når vi kommer opp i åra- men det skal liksom ikke overskygge alt det andre..

  • Like 2
Skrevet

Enig i det med laser! Seniorkatten min Max hadde svært stor effekt av det! Han ble som en ungkatt igjen etter behandlingene?

  • Like 1
Skrevet

Elvis har fått Karsivan vet. de siste 5-6 mnd og blitt en totalt ny hund igjen. Gått fra å virke stiv og støl, litt nedfor i humøret og smågretten - til å tulle og herje, leke og være livlig igjen. Dyrlegen som anbefalte det istedenfor å gi rimadyl når han virket øm, så får han det nå hver dag, og det er som dag og natt. Får i tillegg laser pga prolaps i ryggen, men det har han allerede hatt og fått i mange år, men det holder nok ryggen ved like. 

Litt stiv og støl er han selvsagt enda innimellom, men ikke noe mer enn jeg ville sagt er normalt for en eldre hund som har skavanker fra før :)

Skrevet

Jeg begynte å skrive dagbok ang formen til Bonita da hun hadde passert 13 år. For på den måten kunne jeg bla bakover og se om hun hadde best gode dager iforhold til dårlige. For man kan se seg litt blind på formentil hunden. Hun sleit litt med å komme seg opp og hun hadde problemer med å gå på gulvet uten matter de siste 2 årene. Men tur, matglede, hopp og sprett når vi møtte hunder/folk hun kjente og leking med leker for seg selv inne hadde hun helt til slutten. Men jeg kjenner litt på det at hun burde sluppet litt før, men det der er vanskelig syns jeg. 

  • 1 month later...
Skrevet
On 5/7/2020 at 1:02 AM, AnkiogBonita said:

Jeg begynte å skrive dagbok ang formen til Bonita da hun hadde passert 13 år. For på den måten kunne jeg bla bakover og se om hun hadde best gode dager iforhold til dårlige. For man kan se seg litt blind på formentil hunden. Hun sleit litt med å komme seg opp og hun hadde problemer med å gå på gulvet uten matter de siste 2 årene. Men tur, matglede, hopp og sprett når vi møtte hunder/folk hun kjente og leking med leker for seg selv inne hadde hun helt til slutten. Men jeg kjenner litt på det at hun burde sluppet litt før, men det der er vanskelig syns jeg. 

Takk for tips, dette skal jeg begynne å gjøre selv, blir jo litt som AussieAllTheWay skriver over her. :)

Hadde en ekkel opplevelse på tur idag hvor My snubla på fotballbanen da hun gikk helt rolig bortover, det var skikkelig ekkelt. Min første tanke var at det var varmen, men nå i ettertid har jeg en dårlig følelse på ryggen hennes.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...