Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Inspirert av en tråd jeg så på Facebook, får hunden din knurre? 

Hvorfor / hvorfor ikke? 

 

Da spiller det ingen rolle om det er voksne, andre hunder eller barn. Dette er for alt. 

Skrevet

Hvis du med «får» mener at jeg ikke korrigerer eller straffer så ja, absolutt. Knurring er et signal på en stige av signaler med økende «alvor». Et ufarlig, men klart signal. Jeg vil ikke risikere å fjerne et trinn på stigen - det neste den tyr til kan være enda mindre hyggelig. Knurrer hunden på barn, feks, så må jeg gjøre noe med grunnen til at den knurrer (enten lære den at barn er ok, eller unngå barn) ikke fjerne hundens språk. Har jeg lest/lært i alle fall - og det høres logisk ut i mitt hode.

  • Like 7
  • Thanks 4
Skrevet
2 timer siden, tillien skrev:

Hvis du med «får» mener at jeg ikke korrigerer eller straffer så ja, absolutt. Knurring er et signal på en stige av signaler med økende «alvor». Et ufarlig, men klart signal. Jeg vil ikke risikere å fjerne et trinn på stigen - det neste den tyr til kan være enda mindre hyggelig. Knurrer hunden på barn, feks, så må jeg gjøre noe med grunnen til at den knurrer (enten lære den at barn er ok, eller unngå barn) ikke fjerne hundens språk. Har jeg lest/lært i alle fall - og det høres logisk ut i mitt hode.

Enig, de gangene det har skjedd at det har kommet et knurr har jeg heller hjulpet til (hvis behov) for å få den avstanden som behøves. Det betyr ikke at jeg roser for et knurr heller, men jeg mener det ikke bør korrigeres. Med Maja er det svært sjelden det skjer, selv om jeg anser henne som en som prater mye, og gir lyd tidlig hvis det er noe, men hun kan av og til komme til meg å "be om hjelp" hvis hun syns situasjoner med barna eller andre hunder blir for stressende. Det er gjerne hennes første signal.. Forrige hunden jeg hadde var en hund som hadde veldig kort tid fra knurr (eller andre signaler) til det smalt, så der var jeg helt avhengig av å ikke "straffe" for det ene signalet som det var lett å få med seg.

Skrevet

Jeg så dette spørsmålet på FB, og må si jeg reagerte veldig på hvordan mange svarer. Helt tydelig at de vet lite (ingenting?) om hundens sitt språk. Litt sånn at "jeg bestemmer at hunden min ikke skal få knurre. Jeg bestemmer over hunden min, også hva den skal føle". Var det noen i det hele tatt som skrev at det kom an på om hvorfor hunden knurrer ?

Da jeg fikk min første hund så hadde hun en lang periode (opp mot ett år?) hvor hun knurret ofte. Helst på menn som kom mot henne. Jeg leste over alt for å finne ut hvorfor hun knurret. Og i det jeg leste fikk vel bare inntrykk av at når hunden knurrer så er den aggressiv. Rett før den kom til å bite ? Men det kunne jeg tydelig se på min hund at hun ikke var. Hun virket redd og usikker på disse mennene. (dette var i "spøkelsestiden" hennes). Hun knurret også under lek med meg, som når vi dro i samme leke. Men hun knurret aldri under lek med andre hunder.

Jeg korrigerte aldri dette, og etter hvert ble det mindre og mindre knurring fordi hun ble mer og mer trygg. Hun knurrer ikke nå, hun er ikke redd for noe lenger. 

Jeg ser dette gjelder også de andre hundene mine. At de knurrer når de er usikker. Men de kan også knurrer under lek med andre hunder.

Den yngste hunen kan riktignok knurre på en hund som er 200 meter vekke, og da ber jeg han slutte og heller fokusere på noe annet. Ingen grunn til å stirre på andre hunder som ikke engang vet at du er der ? Men da er det den feile fokusen jeg korrigerer mer enn lyden.

 

Skrevet

Er vel bare å signere her. Selvfølgelig får hunden "lov" til å knurre, men jeg prøver jo å se hvorfor og hva jeg kan gjøre med situasjonen. Fordi hunden signaliserer at noe ikke er greit, ikke fordi jeg ikke vil den skal knurre... Ikke alt kan fikses heller, men da får de faktisk lov til å kommunisere det også.

Skrevet

Jeg blir glad når jeg leser svarene deres ?

 

Jeg leste meg gul og blå på kommentarene nedover, hvor folk gjerne kastet hunden på rygg, eller slo hardt ned på det å knurre. Noen lot hundene knurre til andre hunder, men aldri mennesker. 

Jeg blir helt svett jeg. ?

 

Her får selfølgelig hundene knurre, og om det er ubegrunnet (ved første øyekast) undersøker vi jo hvorfor hunden knurret i den gitte situasjonen osv. Det er jo som dere sier - språket til hunden. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...