Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Inspirert av en tråd jeg så på Facebook, får hunden din knurre? 

Hvorfor / hvorfor ikke? 

 

Da spiller det ingen rolle om det er voksne, andre hunder eller barn. Dette er for alt. 

Skrevet

Hvis du med «får» mener at jeg ikke korrigerer eller straffer så ja, absolutt. Knurring er et signal på en stige av signaler med økende «alvor». Et ufarlig, men klart signal. Jeg vil ikke risikere å fjerne et trinn på stigen - det neste den tyr til kan være enda mindre hyggelig. Knurrer hunden på barn, feks, så må jeg gjøre noe med grunnen til at den knurrer (enten lære den at barn er ok, eller unngå barn) ikke fjerne hundens språk. Har jeg lest/lært i alle fall - og det høres logisk ut i mitt hode.

  • Like 7
  • Thanks 4
Skrevet
2 timer siden, tillien skrev:

Hvis du med «får» mener at jeg ikke korrigerer eller straffer så ja, absolutt. Knurring er et signal på en stige av signaler med økende «alvor». Et ufarlig, men klart signal. Jeg vil ikke risikere å fjerne et trinn på stigen - det neste den tyr til kan være enda mindre hyggelig. Knurrer hunden på barn, feks, så må jeg gjøre noe med grunnen til at den knurrer (enten lære den at barn er ok, eller unngå barn) ikke fjerne hundens språk. Har jeg lest/lært i alle fall - og det høres logisk ut i mitt hode.

Enig, de gangene det har skjedd at det har kommet et knurr har jeg heller hjulpet til (hvis behov) for å få den avstanden som behøves. Det betyr ikke at jeg roser for et knurr heller, men jeg mener det ikke bør korrigeres. Med Maja er det svært sjelden det skjer, selv om jeg anser henne som en som prater mye, og gir lyd tidlig hvis det er noe, men hun kan av og til komme til meg å "be om hjelp" hvis hun syns situasjoner med barna eller andre hunder blir for stressende. Det er gjerne hennes første signal.. Forrige hunden jeg hadde var en hund som hadde veldig kort tid fra knurr (eller andre signaler) til det smalt, så der var jeg helt avhengig av å ikke "straffe" for det ene signalet som det var lett å få med seg.

Skrevet

Jeg så dette spørsmålet på FB, og må si jeg reagerte veldig på hvordan mange svarer. Helt tydelig at de vet lite (ingenting?) om hundens sitt språk. Litt sånn at "jeg bestemmer at hunden min ikke skal få knurre. Jeg bestemmer over hunden min, også hva den skal føle". Var det noen i det hele tatt som skrev at det kom an på om hvorfor hunden knurrer ?

Da jeg fikk min første hund så hadde hun en lang periode (opp mot ett år?) hvor hun knurret ofte. Helst på menn som kom mot henne. Jeg leste over alt for å finne ut hvorfor hun knurret. Og i det jeg leste fikk vel bare inntrykk av at når hunden knurrer så er den aggressiv. Rett før den kom til å bite ? Men det kunne jeg tydelig se på min hund at hun ikke var. Hun virket redd og usikker på disse mennene. (dette var i "spøkelsestiden" hennes). Hun knurret også under lek med meg, som når vi dro i samme leke. Men hun knurret aldri under lek med andre hunder.

Jeg korrigerte aldri dette, og etter hvert ble det mindre og mindre knurring fordi hun ble mer og mer trygg. Hun knurrer ikke nå, hun er ikke redd for noe lenger. 

Jeg ser dette gjelder også de andre hundene mine. At de knurrer når de er usikker. Men de kan også knurrer under lek med andre hunder.

Den yngste hunen kan riktignok knurre på en hund som er 200 meter vekke, og da ber jeg han slutte og heller fokusere på noe annet. Ingen grunn til å stirre på andre hunder som ikke engang vet at du er der ? Men da er det den feile fokusen jeg korrigerer mer enn lyden.

 

Skrevet

Er vel bare å signere her. Selvfølgelig får hunden "lov" til å knurre, men jeg prøver jo å se hvorfor og hva jeg kan gjøre med situasjonen. Fordi hunden signaliserer at noe ikke er greit, ikke fordi jeg ikke vil den skal knurre... Ikke alt kan fikses heller, men da får de faktisk lov til å kommunisere det også.

Skrevet

Jeg blir glad når jeg leser svarene deres ?

 

Jeg leste meg gul og blå på kommentarene nedover, hvor folk gjerne kastet hunden på rygg, eller slo hardt ned på det å knurre. Noen lot hundene knurre til andre hunder, men aldri mennesker. 

Jeg blir helt svett jeg. ?

 

Her får selfølgelig hundene knurre, og om det er ubegrunnet (ved første øyekast) undersøker vi jo hvorfor hunden knurret i den gitte situasjonen osv. Det er jo som dere sier - språket til hunden. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...