Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Inspirert av en tråd jeg så på Facebook, får hunden din knurre? 

Hvorfor / hvorfor ikke? 

 

Da spiller det ingen rolle om det er voksne, andre hunder eller barn. Dette er for alt. 

Skrevet

Hvis du med «får» mener at jeg ikke korrigerer eller straffer så ja, absolutt. Knurring er et signal på en stige av signaler med økende «alvor». Et ufarlig, men klart signal. Jeg vil ikke risikere å fjerne et trinn på stigen - det neste den tyr til kan være enda mindre hyggelig. Knurrer hunden på barn, feks, så må jeg gjøre noe med grunnen til at den knurrer (enten lære den at barn er ok, eller unngå barn) ikke fjerne hundens språk. Har jeg lest/lært i alle fall - og det høres logisk ut i mitt hode.

  • Like 7
  • Thanks 4
Skrevet
2 timer siden, tillien skrev:

Hvis du med «får» mener at jeg ikke korrigerer eller straffer så ja, absolutt. Knurring er et signal på en stige av signaler med økende «alvor». Et ufarlig, men klart signal. Jeg vil ikke risikere å fjerne et trinn på stigen - det neste den tyr til kan være enda mindre hyggelig. Knurrer hunden på barn, feks, så må jeg gjøre noe med grunnen til at den knurrer (enten lære den at barn er ok, eller unngå barn) ikke fjerne hundens språk. Har jeg lest/lært i alle fall - og det høres logisk ut i mitt hode.

Enig, de gangene det har skjedd at det har kommet et knurr har jeg heller hjulpet til (hvis behov) for å få den avstanden som behøves. Det betyr ikke at jeg roser for et knurr heller, men jeg mener det ikke bør korrigeres. Med Maja er det svært sjelden det skjer, selv om jeg anser henne som en som prater mye, og gir lyd tidlig hvis det er noe, men hun kan av og til komme til meg å "be om hjelp" hvis hun syns situasjoner med barna eller andre hunder blir for stressende. Det er gjerne hennes første signal.. Forrige hunden jeg hadde var en hund som hadde veldig kort tid fra knurr (eller andre signaler) til det smalt, så der var jeg helt avhengig av å ikke "straffe" for det ene signalet som det var lett å få med seg.

Skrevet

Jeg så dette spørsmålet på FB, og må si jeg reagerte veldig på hvordan mange svarer. Helt tydelig at de vet lite (ingenting?) om hundens sitt språk. Litt sånn at "jeg bestemmer at hunden min ikke skal få knurre. Jeg bestemmer over hunden min, også hva den skal føle". Var det noen i det hele tatt som skrev at det kom an på om hvorfor hunden knurrer ?

Da jeg fikk min første hund så hadde hun en lang periode (opp mot ett år?) hvor hun knurret ofte. Helst på menn som kom mot henne. Jeg leste over alt for å finne ut hvorfor hun knurret. Og i det jeg leste fikk vel bare inntrykk av at når hunden knurrer så er den aggressiv. Rett før den kom til å bite ? Men det kunne jeg tydelig se på min hund at hun ikke var. Hun virket redd og usikker på disse mennene. (dette var i "spøkelsestiden" hennes). Hun knurret også under lek med meg, som når vi dro i samme leke. Men hun knurret aldri under lek med andre hunder.

Jeg korrigerte aldri dette, og etter hvert ble det mindre og mindre knurring fordi hun ble mer og mer trygg. Hun knurrer ikke nå, hun er ikke redd for noe lenger. 

Jeg ser dette gjelder også de andre hundene mine. At de knurrer når de er usikker. Men de kan også knurrer under lek med andre hunder.

Den yngste hunen kan riktignok knurre på en hund som er 200 meter vekke, og da ber jeg han slutte og heller fokusere på noe annet. Ingen grunn til å stirre på andre hunder som ikke engang vet at du er der ? Men da er det den feile fokusen jeg korrigerer mer enn lyden.

 

Skrevet

Er vel bare å signere her. Selvfølgelig får hunden "lov" til å knurre, men jeg prøver jo å se hvorfor og hva jeg kan gjøre med situasjonen. Fordi hunden signaliserer at noe ikke er greit, ikke fordi jeg ikke vil den skal knurre... Ikke alt kan fikses heller, men da får de faktisk lov til å kommunisere det også.

Skrevet

Jeg blir glad når jeg leser svarene deres ?

 

Jeg leste meg gul og blå på kommentarene nedover, hvor folk gjerne kastet hunden på rygg, eller slo hardt ned på det å knurre. Noen lot hundene knurre til andre hunder, men aldri mennesker. 

Jeg blir helt svett jeg. ?

 

Her får selfølgelig hundene knurre, og om det er ubegrunnet (ved første øyekast) undersøker vi jo hvorfor hunden knurret i den gitte situasjonen osv. Det er jo som dere sier - språket til hunden. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...