Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Ser det finnes en tråd fra et par år siden, men hvilke erfaringer har folk med dyreforsikringer nå? 

Hvor mye har du forsikret hunden for, og hva vektla du i valget av forsikringsleverandør?

Endret av tuppetroll
Skrevet
1 time siden, tuppetroll skrev:

Hvor mye har du forsikret hunden for, og hva vektla du i valget av forsikringsleverandør?

Begge mine er forsikret i Agria. Dette fordi de dekker mye, de aller fleste har direkteoppgjør med Agria, dekker forsikring livet ut (veldig viktig for min del!) og jeg opplever at de er enkle å ha med å gjør i forbindelse med skader jeg har meldt inn. Atlas (ESS på 6 mndr) er forsikret 60 000,- i veterinærutgifter, 2500,- medisin og et tall jeg ikke husker på rehabilitering. Samme med Milo (blanding på snart 4 år). Jeg har i tillegg livsforsikring på kjøpesum til valpen. De stiger i pris hvert år, men usikker om det er noe mer enn hva andre selskap gjør. 

Skrevet

Mine hunder er forsikret i Agria. Husker ikke helt hvorfor jeg valge agria, men trolig pga anbefaling.

Holder meg fortsatt til Agria fordi jeg aldri har hatt problemer med dem. Har alltid fått dekket det jeg har forsikret mot, uten noen problemer 

Har vel valgt ett midt på treet dyrt forsikring. Dvs at "småting" dekker jeg selv, mens større og mer kostbare ting dekkes. Som at utgifter med en skadet klo kan jeg dekke selv, mens blir hunden påkjørt og må gjennom operasjoner så dekkes det av Agria.

Har likt at det følger hunden opp også når hunden er gammel. Men nå har jeg sagt opp forsikringen på eldstehunden da den koster såpass mange tusen i løpet av året. Og hun kommer aldri til å gå gjennom noen store operasjoner nå så gammel som hun er.

Skrevet (endret)

Har også Agria, og kan egentlig bare si meg enig i det Miloficent skriver. Min er forsikret for 60.000,- + tillegg for medisin og rehab. Har også 25.000,- i livsforsikring. Har brukt veterinærforsikringa en del, og også tatt ut litt på rehab. Aldri vært noe problem, opplever  enkle og greie oppgjør.

Endret av Wilhelmina
Skrevet

Bruker Tryg, 50 000 kr dekning, 2000 kr i egenandel. I tillegg dekker de 5000 kr i medisiner i året, og 50% på veterinærfôr. De tar i utgangspunktet ikke direkteoppgjør, men de gangene summene har vært høye så har jeg ringt og avtalt med dem uten problemer. Til nå har de dekket alt jeg har sendt inn uten problemer, og jeg har hatt dyrlegeregninger på over 30k i året siste to åra. Ligger sånn middels i pris i mnd. 

Skrevet

Takk for svar. Jeg har lurt på dette med livsforsikring. Jeg er usikker på om jeg trenger det, men jeg ser jo at veldig mange har det som en del av standardpakka. 

Skrevet

Agria, hørt mye bra om dem, valpen var fra oppdretter forhåndsforsikret der, og ikke minst så var det den forsikringen vi fant som hadde høyest årlig dekning på 60k. 

Ved død- tillegget ser jeg personlig på som en unødvendig månedlig utgift. 

Skrevet

Jeg har hos Eika, og er super fornøyd med dem! Jeg vektla at jeg synes årspremie er risikabelt, pengene drar raskt avgårde om man er riktig uheldig, og plutselig har man brukt opp summen sin det året .. Eika har 20.000 dekning pr skade, evt så kan man kjøpe til ekstra om man ønsker.  De har også direkteoppgjør, som jeg synes er kjekt å ha :)

Skrevet
20 hours ago, tuppetroll said:

Takk for svar. Jeg har lurt på dette med livsforsikring. Jeg er usikker på om jeg trenger det, men jeg ser jo at veldig mange har det som en del av standardpakka. 

Livsforsikring har eg frem til de er fem år, og tar den vekk etter det. Synes det er litt raseavhengig også, er rasen kjent for mye sykdom som evt kan føre til tidlig død kan det være greit å få tilbake penger å kjøpe ny hund for. Mens derimot belger som ofte blir over ti år, så synes eg ikke den er så nødvendig, det er som oftest mulig å sette av penger i løpet av hundens levetid til ny, dersom man ønsker en til. 

Skrevet
On 4/21/2020 at 7:44 PM, tuppetroll said:

Takk for svar. Jeg har lurt på dette med livsforsikring. Jeg er usikker på om jeg trenger det, men jeg ser jo at veldig mange har det som en del av standardpakka. 

Jeg har livsforsikring fordi jeg har brukt ufattelig mye ressurser på kurs, trening, reiser, konkurranser osv osv., og jeg ikke har lyst til å sitte på "bar bakke" hvis hunden plutselig blir påkjørt i morgen. Hun er dermed også livsforsikret for betydelig mer enn innkjøpspris. Hadde jeg "bare" hatt en vanlig familiehund så hadde jeg nok ikke brydd meg like mye om livsforsikring. Livsforsikringen  er uansett ikke noe som varer livet ut (i alle fall ikke hos Agria), for min rase opphører den når hunden fyller 10 år.

Skrevet
2 minutes ago, Wilhelmina said:

Jeg har livsforsikring fordi jeg har brukt ufattelig mye ressurser på kurs, trening, reiser, konkurranser osv osv., og jeg ikke har lyst til å sitte på "bar bakke" hvis hunden plutselig blir påkjørt i morgen. Hun er dermed også livsforsikret for betydelig mer enn innkjøpspris. Hadde jeg "bare" hatt en vanlig familiehund så hadde jeg nok ikke brydd meg like mye om livsforsikring. Livsforsikringen  er uansett ikke noe som varer livet ut (i alle fall ikke hos Agria), for min rase opphører den når hunden fyller 10 år.

Jeg skjønner ikke helt hva det vil hjelpe deg? En ny hund vil jo stort sett koste det samme uansett, om du ikke skal kjøpe en ferdig trent konkurransehund?

Vi kuttet livsforsikring ganske tidlig, jeg tenker at det uansett ikke er noe økonomisk utfordring for oss å kjøpe en ny hund, om vi vil det. Men lurt om man ikke har god råd, såklart.

Skrevet
Just now, simira said:

Jeg skjønner ikke helt hva det vil hjelpe deg? En ny hund vil jo stort sett koste det samme uansett, om du ikke skal kjøpe en ferdig trent konkurransehund?

Det hjelper jo økonomisk fordi jeg på en måte vil «få igjen» en del av de utleggene jeg har hatt, sånn at jeg kan starte treningen av en ny hund med alt det innebærer av utgifter til kurs osv. Det har jeg ikke nødvendigvis økonomi til (i hvert fall ikke uten uforsvarlig store inngrep) hvis jeg må hente penger både til valp og andre utgifter rett fra lomma.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...