Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Ser det finnes en tråd fra et par år siden, men hvilke erfaringer har folk med dyreforsikringer nå? 

Hvor mye har du forsikret hunden for, og hva vektla du i valget av forsikringsleverandør?

Endret av tuppetroll
Skrevet
1 time siden, tuppetroll skrev:

Hvor mye har du forsikret hunden for, og hva vektla du i valget av forsikringsleverandør?

Begge mine er forsikret i Agria. Dette fordi de dekker mye, de aller fleste har direkteoppgjør med Agria, dekker forsikring livet ut (veldig viktig for min del!) og jeg opplever at de er enkle å ha med å gjør i forbindelse med skader jeg har meldt inn. Atlas (ESS på 6 mndr) er forsikret 60 000,- i veterinærutgifter, 2500,- medisin og et tall jeg ikke husker på rehabilitering. Samme med Milo (blanding på snart 4 år). Jeg har i tillegg livsforsikring på kjøpesum til valpen. De stiger i pris hvert år, men usikker om det er noe mer enn hva andre selskap gjør. 

Skrevet

Mine hunder er forsikret i Agria. Husker ikke helt hvorfor jeg valge agria, men trolig pga anbefaling.

Holder meg fortsatt til Agria fordi jeg aldri har hatt problemer med dem. Har alltid fått dekket det jeg har forsikret mot, uten noen problemer 

Har vel valgt ett midt på treet dyrt forsikring. Dvs at "småting" dekker jeg selv, mens større og mer kostbare ting dekkes. Som at utgifter med en skadet klo kan jeg dekke selv, mens blir hunden påkjørt og må gjennom operasjoner så dekkes det av Agria.

Har likt at det følger hunden opp også når hunden er gammel. Men nå har jeg sagt opp forsikringen på eldstehunden da den koster såpass mange tusen i løpet av året. Og hun kommer aldri til å gå gjennom noen store operasjoner nå så gammel som hun er.

Skrevet (endret)

Har også Agria, og kan egentlig bare si meg enig i det Miloficent skriver. Min er forsikret for 60.000,- + tillegg for medisin og rehab. Har også 25.000,- i livsforsikring. Har brukt veterinærforsikringa en del, og også tatt ut litt på rehab. Aldri vært noe problem, opplever  enkle og greie oppgjør.

Endret av Wilhelmina
Skrevet

Bruker Tryg, 50 000 kr dekning, 2000 kr i egenandel. I tillegg dekker de 5000 kr i medisiner i året, og 50% på veterinærfôr. De tar i utgangspunktet ikke direkteoppgjør, men de gangene summene har vært høye så har jeg ringt og avtalt med dem uten problemer. Til nå har de dekket alt jeg har sendt inn uten problemer, og jeg har hatt dyrlegeregninger på over 30k i året siste to åra. Ligger sånn middels i pris i mnd. 

Skrevet

Takk for svar. Jeg har lurt på dette med livsforsikring. Jeg er usikker på om jeg trenger det, men jeg ser jo at veldig mange har det som en del av standardpakka. 

Skrevet

Agria, hørt mye bra om dem, valpen var fra oppdretter forhåndsforsikret der, og ikke minst så var det den forsikringen vi fant som hadde høyest årlig dekning på 60k. 

Ved død- tillegget ser jeg personlig på som en unødvendig månedlig utgift. 

Skrevet

Jeg har hos Eika, og er super fornøyd med dem! Jeg vektla at jeg synes årspremie er risikabelt, pengene drar raskt avgårde om man er riktig uheldig, og plutselig har man brukt opp summen sin det året .. Eika har 20.000 dekning pr skade, evt så kan man kjøpe til ekstra om man ønsker.  De har også direkteoppgjør, som jeg synes er kjekt å ha :)

Skrevet
20 hours ago, tuppetroll said:

Takk for svar. Jeg har lurt på dette med livsforsikring. Jeg er usikker på om jeg trenger det, men jeg ser jo at veldig mange har det som en del av standardpakka. 

Livsforsikring har eg frem til de er fem år, og tar den vekk etter det. Synes det er litt raseavhengig også, er rasen kjent for mye sykdom som evt kan føre til tidlig død kan det være greit å få tilbake penger å kjøpe ny hund for. Mens derimot belger som ofte blir over ti år, så synes eg ikke den er så nødvendig, det er som oftest mulig å sette av penger i løpet av hundens levetid til ny, dersom man ønsker en til. 

Skrevet
On 4/21/2020 at 7:44 PM, tuppetroll said:

Takk for svar. Jeg har lurt på dette med livsforsikring. Jeg er usikker på om jeg trenger det, men jeg ser jo at veldig mange har det som en del av standardpakka. 

Jeg har livsforsikring fordi jeg har brukt ufattelig mye ressurser på kurs, trening, reiser, konkurranser osv osv., og jeg ikke har lyst til å sitte på "bar bakke" hvis hunden plutselig blir påkjørt i morgen. Hun er dermed også livsforsikret for betydelig mer enn innkjøpspris. Hadde jeg "bare" hatt en vanlig familiehund så hadde jeg nok ikke brydd meg like mye om livsforsikring. Livsforsikringen  er uansett ikke noe som varer livet ut (i alle fall ikke hos Agria), for min rase opphører den når hunden fyller 10 år.

Skrevet
2 minutes ago, Wilhelmina said:

Jeg har livsforsikring fordi jeg har brukt ufattelig mye ressurser på kurs, trening, reiser, konkurranser osv osv., og jeg ikke har lyst til å sitte på "bar bakke" hvis hunden plutselig blir påkjørt i morgen. Hun er dermed også livsforsikret for betydelig mer enn innkjøpspris. Hadde jeg "bare" hatt en vanlig familiehund så hadde jeg nok ikke brydd meg like mye om livsforsikring. Livsforsikringen  er uansett ikke noe som varer livet ut (i alle fall ikke hos Agria), for min rase opphører den når hunden fyller 10 år.

Jeg skjønner ikke helt hva det vil hjelpe deg? En ny hund vil jo stort sett koste det samme uansett, om du ikke skal kjøpe en ferdig trent konkurransehund?

Vi kuttet livsforsikring ganske tidlig, jeg tenker at det uansett ikke er noe økonomisk utfordring for oss å kjøpe en ny hund, om vi vil det. Men lurt om man ikke har god råd, såklart.

Skrevet
Just now, simira said:

Jeg skjønner ikke helt hva det vil hjelpe deg? En ny hund vil jo stort sett koste det samme uansett, om du ikke skal kjøpe en ferdig trent konkurransehund?

Det hjelper jo økonomisk fordi jeg på en måte vil «få igjen» en del av de utleggene jeg har hatt, sånn at jeg kan starte treningen av en ny hund med alt det innebærer av utgifter til kurs osv. Det har jeg ikke nødvendigvis økonomi til (i hvert fall ikke uten uforsvarlig store inngrep) hvis jeg må hente penger både til valp og andre utgifter rett fra lomma.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...