Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Ser det finnes en tråd fra et par år siden, men hvilke erfaringer har folk med dyreforsikringer nå? 

Hvor mye har du forsikret hunden for, og hva vektla du i valget av forsikringsleverandør?

Endret av tuppetroll
Skrevet
1 time siden, tuppetroll skrev:

Hvor mye har du forsikret hunden for, og hva vektla du i valget av forsikringsleverandør?

Begge mine er forsikret i Agria. Dette fordi de dekker mye, de aller fleste har direkteoppgjør med Agria, dekker forsikring livet ut (veldig viktig for min del!) og jeg opplever at de er enkle å ha med å gjør i forbindelse med skader jeg har meldt inn. Atlas (ESS på 6 mndr) er forsikret 60 000,- i veterinærutgifter, 2500,- medisin og et tall jeg ikke husker på rehabilitering. Samme med Milo (blanding på snart 4 år). Jeg har i tillegg livsforsikring på kjøpesum til valpen. De stiger i pris hvert år, men usikker om det er noe mer enn hva andre selskap gjør. 

Skrevet

Mine hunder er forsikret i Agria. Husker ikke helt hvorfor jeg valge agria, men trolig pga anbefaling.

Holder meg fortsatt til Agria fordi jeg aldri har hatt problemer med dem. Har alltid fått dekket det jeg har forsikret mot, uten noen problemer 

Har vel valgt ett midt på treet dyrt forsikring. Dvs at "småting" dekker jeg selv, mens større og mer kostbare ting dekkes. Som at utgifter med en skadet klo kan jeg dekke selv, mens blir hunden påkjørt og må gjennom operasjoner så dekkes det av Agria.

Har likt at det følger hunden opp også når hunden er gammel. Men nå har jeg sagt opp forsikringen på eldstehunden da den koster såpass mange tusen i løpet av året. Og hun kommer aldri til å gå gjennom noen store operasjoner nå så gammel som hun er.

Skrevet (endret)

Har også Agria, og kan egentlig bare si meg enig i det Miloficent skriver. Min er forsikret for 60.000,- + tillegg for medisin og rehab. Har også 25.000,- i livsforsikring. Har brukt veterinærforsikringa en del, og også tatt ut litt på rehab. Aldri vært noe problem, opplever  enkle og greie oppgjør.

Endret av Wilhelmina
Skrevet

Bruker Tryg, 50 000 kr dekning, 2000 kr i egenandel. I tillegg dekker de 5000 kr i medisiner i året, og 50% på veterinærfôr. De tar i utgangspunktet ikke direkteoppgjør, men de gangene summene har vært høye så har jeg ringt og avtalt med dem uten problemer. Til nå har de dekket alt jeg har sendt inn uten problemer, og jeg har hatt dyrlegeregninger på over 30k i året siste to åra. Ligger sånn middels i pris i mnd. 

Skrevet

Takk for svar. Jeg har lurt på dette med livsforsikring. Jeg er usikker på om jeg trenger det, men jeg ser jo at veldig mange har det som en del av standardpakka. 

Skrevet

Agria, hørt mye bra om dem, valpen var fra oppdretter forhåndsforsikret der, og ikke minst så var det den forsikringen vi fant som hadde høyest årlig dekning på 60k. 

Ved død- tillegget ser jeg personlig på som en unødvendig månedlig utgift. 

Skrevet

Jeg har hos Eika, og er super fornøyd med dem! Jeg vektla at jeg synes årspremie er risikabelt, pengene drar raskt avgårde om man er riktig uheldig, og plutselig har man brukt opp summen sin det året .. Eika har 20.000 dekning pr skade, evt så kan man kjøpe til ekstra om man ønsker.  De har også direkteoppgjør, som jeg synes er kjekt å ha :)

Skrevet
20 hours ago, tuppetroll said:

Takk for svar. Jeg har lurt på dette med livsforsikring. Jeg er usikker på om jeg trenger det, men jeg ser jo at veldig mange har det som en del av standardpakka. 

Livsforsikring har eg frem til de er fem år, og tar den vekk etter det. Synes det er litt raseavhengig også, er rasen kjent for mye sykdom som evt kan føre til tidlig død kan det være greit å få tilbake penger å kjøpe ny hund for. Mens derimot belger som ofte blir over ti år, så synes eg ikke den er så nødvendig, det er som oftest mulig å sette av penger i løpet av hundens levetid til ny, dersom man ønsker en til. 

Skrevet
On 4/21/2020 at 7:44 PM, tuppetroll said:

Takk for svar. Jeg har lurt på dette med livsforsikring. Jeg er usikker på om jeg trenger det, men jeg ser jo at veldig mange har det som en del av standardpakka. 

Jeg har livsforsikring fordi jeg har brukt ufattelig mye ressurser på kurs, trening, reiser, konkurranser osv osv., og jeg ikke har lyst til å sitte på "bar bakke" hvis hunden plutselig blir påkjørt i morgen. Hun er dermed også livsforsikret for betydelig mer enn innkjøpspris. Hadde jeg "bare" hatt en vanlig familiehund så hadde jeg nok ikke brydd meg like mye om livsforsikring. Livsforsikringen  er uansett ikke noe som varer livet ut (i alle fall ikke hos Agria), for min rase opphører den når hunden fyller 10 år.

Skrevet
2 minutes ago, Wilhelmina said:

Jeg har livsforsikring fordi jeg har brukt ufattelig mye ressurser på kurs, trening, reiser, konkurranser osv osv., og jeg ikke har lyst til å sitte på "bar bakke" hvis hunden plutselig blir påkjørt i morgen. Hun er dermed også livsforsikret for betydelig mer enn innkjøpspris. Hadde jeg "bare" hatt en vanlig familiehund så hadde jeg nok ikke brydd meg like mye om livsforsikring. Livsforsikringen  er uansett ikke noe som varer livet ut (i alle fall ikke hos Agria), for min rase opphører den når hunden fyller 10 år.

Jeg skjønner ikke helt hva det vil hjelpe deg? En ny hund vil jo stort sett koste det samme uansett, om du ikke skal kjøpe en ferdig trent konkurransehund?

Vi kuttet livsforsikring ganske tidlig, jeg tenker at det uansett ikke er noe økonomisk utfordring for oss å kjøpe en ny hund, om vi vil det. Men lurt om man ikke har god råd, såklart.

Skrevet
Just now, simira said:

Jeg skjønner ikke helt hva det vil hjelpe deg? En ny hund vil jo stort sett koste det samme uansett, om du ikke skal kjøpe en ferdig trent konkurransehund?

Det hjelper jo økonomisk fordi jeg på en måte vil «få igjen» en del av de utleggene jeg har hatt, sånn at jeg kan starte treningen av en ny hund med alt det innebærer av utgifter til kurs osv. Det har jeg ikke nødvendigvis økonomi til (i hvert fall ikke uten uforsvarlig store inngrep) hvis jeg må hente penger både til valp og andre utgifter rett fra lomma.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...