Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Ser det finnes en tråd fra et par år siden, men hvilke erfaringer har folk med dyreforsikringer nå? 

Hvor mye har du forsikret hunden for, og hva vektla du i valget av forsikringsleverandør?

Endret av tuppetroll
Skrevet
1 time siden, tuppetroll skrev:

Hvor mye har du forsikret hunden for, og hva vektla du i valget av forsikringsleverandør?

Begge mine er forsikret i Agria. Dette fordi de dekker mye, de aller fleste har direkteoppgjør med Agria, dekker forsikring livet ut (veldig viktig for min del!) og jeg opplever at de er enkle å ha med å gjør i forbindelse med skader jeg har meldt inn. Atlas (ESS på 6 mndr) er forsikret 60 000,- i veterinærutgifter, 2500,- medisin og et tall jeg ikke husker på rehabilitering. Samme med Milo (blanding på snart 4 år). Jeg har i tillegg livsforsikring på kjøpesum til valpen. De stiger i pris hvert år, men usikker om det er noe mer enn hva andre selskap gjør. 

Skrevet

Mine hunder er forsikret i Agria. Husker ikke helt hvorfor jeg valge agria, men trolig pga anbefaling.

Holder meg fortsatt til Agria fordi jeg aldri har hatt problemer med dem. Har alltid fått dekket det jeg har forsikret mot, uten noen problemer 

Har vel valgt ett midt på treet dyrt forsikring. Dvs at "småting" dekker jeg selv, mens større og mer kostbare ting dekkes. Som at utgifter med en skadet klo kan jeg dekke selv, mens blir hunden påkjørt og må gjennom operasjoner så dekkes det av Agria.

Har likt at det følger hunden opp også når hunden er gammel. Men nå har jeg sagt opp forsikringen på eldstehunden da den koster såpass mange tusen i løpet av året. Og hun kommer aldri til å gå gjennom noen store operasjoner nå så gammel som hun er.

Skrevet (endret)

Har også Agria, og kan egentlig bare si meg enig i det Miloficent skriver. Min er forsikret for 60.000,- + tillegg for medisin og rehab. Har også 25.000,- i livsforsikring. Har brukt veterinærforsikringa en del, og også tatt ut litt på rehab. Aldri vært noe problem, opplever  enkle og greie oppgjør.

Endret av Wilhelmina
Skrevet

Bruker Tryg, 50 000 kr dekning, 2000 kr i egenandel. I tillegg dekker de 5000 kr i medisiner i året, og 50% på veterinærfôr. De tar i utgangspunktet ikke direkteoppgjør, men de gangene summene har vært høye så har jeg ringt og avtalt med dem uten problemer. Til nå har de dekket alt jeg har sendt inn uten problemer, og jeg har hatt dyrlegeregninger på over 30k i året siste to åra. Ligger sånn middels i pris i mnd. 

Skrevet

Takk for svar. Jeg har lurt på dette med livsforsikring. Jeg er usikker på om jeg trenger det, men jeg ser jo at veldig mange har det som en del av standardpakka. 

Skrevet

Agria, hørt mye bra om dem, valpen var fra oppdretter forhåndsforsikret der, og ikke minst så var det den forsikringen vi fant som hadde høyest årlig dekning på 60k. 

Ved død- tillegget ser jeg personlig på som en unødvendig månedlig utgift. 

Skrevet

Jeg har hos Eika, og er super fornøyd med dem! Jeg vektla at jeg synes årspremie er risikabelt, pengene drar raskt avgårde om man er riktig uheldig, og plutselig har man brukt opp summen sin det året .. Eika har 20.000 dekning pr skade, evt så kan man kjøpe til ekstra om man ønsker.  De har også direkteoppgjør, som jeg synes er kjekt å ha :)

Skrevet
20 hours ago, tuppetroll said:

Takk for svar. Jeg har lurt på dette med livsforsikring. Jeg er usikker på om jeg trenger det, men jeg ser jo at veldig mange har det som en del av standardpakka. 

Livsforsikring har eg frem til de er fem år, og tar den vekk etter det. Synes det er litt raseavhengig også, er rasen kjent for mye sykdom som evt kan føre til tidlig død kan det være greit å få tilbake penger å kjøpe ny hund for. Mens derimot belger som ofte blir over ti år, så synes eg ikke den er så nødvendig, det er som oftest mulig å sette av penger i løpet av hundens levetid til ny, dersom man ønsker en til. 

Skrevet
On 4/21/2020 at 7:44 PM, tuppetroll said:

Takk for svar. Jeg har lurt på dette med livsforsikring. Jeg er usikker på om jeg trenger det, men jeg ser jo at veldig mange har det som en del av standardpakka. 

Jeg har livsforsikring fordi jeg har brukt ufattelig mye ressurser på kurs, trening, reiser, konkurranser osv osv., og jeg ikke har lyst til å sitte på "bar bakke" hvis hunden plutselig blir påkjørt i morgen. Hun er dermed også livsforsikret for betydelig mer enn innkjøpspris. Hadde jeg "bare" hatt en vanlig familiehund så hadde jeg nok ikke brydd meg like mye om livsforsikring. Livsforsikringen  er uansett ikke noe som varer livet ut (i alle fall ikke hos Agria), for min rase opphører den når hunden fyller 10 år.

Skrevet
2 minutes ago, Wilhelmina said:

Jeg har livsforsikring fordi jeg har brukt ufattelig mye ressurser på kurs, trening, reiser, konkurranser osv osv., og jeg ikke har lyst til å sitte på "bar bakke" hvis hunden plutselig blir påkjørt i morgen. Hun er dermed også livsforsikret for betydelig mer enn innkjøpspris. Hadde jeg "bare" hatt en vanlig familiehund så hadde jeg nok ikke brydd meg like mye om livsforsikring. Livsforsikringen  er uansett ikke noe som varer livet ut (i alle fall ikke hos Agria), for min rase opphører den når hunden fyller 10 år.

Jeg skjønner ikke helt hva det vil hjelpe deg? En ny hund vil jo stort sett koste det samme uansett, om du ikke skal kjøpe en ferdig trent konkurransehund?

Vi kuttet livsforsikring ganske tidlig, jeg tenker at det uansett ikke er noe økonomisk utfordring for oss å kjøpe en ny hund, om vi vil det. Men lurt om man ikke har god råd, såklart.

Skrevet
Just now, simira said:

Jeg skjønner ikke helt hva det vil hjelpe deg? En ny hund vil jo stort sett koste det samme uansett, om du ikke skal kjøpe en ferdig trent konkurransehund?

Det hjelper jo økonomisk fordi jeg på en måte vil «få igjen» en del av de utleggene jeg har hatt, sånn at jeg kan starte treningen av en ny hund med alt det innebærer av utgifter til kurs osv. Det har jeg ikke nødvendigvis økonomi til (i hvert fall ikke uten uforsvarlig store inngrep) hvis jeg må hente penger både til valp og andre utgifter rett fra lomma.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...