Gå til innhold
Hundesonen.no

Fem måneder og legger seg plent på samme strekning.


Goldengull
 Share

Recommended Posts

Fem måneder og er egentlig fin på tur, men nå de siste ukene har han begynt å legge seg ned på samme strekket når vi er på vei hjem. Han legger seg pal ned, gjerne i bilveien (det er smalt fortau) og virkelig nekter å gå videre. Jeg kan dra han som bare det og da bare haler jeg ham bortover gata (vil ikke, men når det kommer biler er jeg nødt til å få ham ut av veien). Det nytter ikke når han er over 20 kilo. Redd jeg ødelegger fyren. Har forsøkt å lokke med godbiter og ros, men det funker ikke lenger.

Alle rundt som ser det synes jo det er så morsomt med den fyren som nekter å gå og bare legger seg ned, men da får han jo oppmerksomhet, så kanskje det har noe med det å gjøre. Jeg begynner hvert fall å grue meg veldig til tur fordi jeg vet det blir et sant ******* når vi skal hjemover, det kan ta meg hvert fall en halv time å gå femti meter. Har prøvd å ignorere og stå med ryggen til, da bare legger han seg godt til rette, prøver jeg å løfte ham så biter han og knurrer, drar jeg så bare henger han der og stritter i mot med alt han har. Noen tips? Mulig jeg har forsterket det området fordi jeg har lokket med godbiter før, men nå tror jeg det har blitt et område han ikke liker fordi det blir så mye konflikt mellom oss når vi skal gå der.

Tåler å høre jeg er elendig hundeeier og har gjort alt feil, jeg vil bare ha hjelp for å få til dette strekket, for det er aldri ellers. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må du gå den veien? Hvis ikke ville jeg unngått det i en periode.

På oppførselen hans tenker jeg at det er noe han ikke liker der. En hund i en nabohage? Ubehagelig underlag? Tispe med løpetid?

Går han med noen andre der? Hvor langt hjemmefra er dette, kan det være at han ikke vil hjem, at han vil ha lengre tur?

Om det er trygt nok kan du også bare slippe båndet og gå, og se hva som skjer da, evt. ha en langline så du kan gå et stykke foran ham.

 

Jeg ville først testet ulike variabler. Gå andre steder, gå lengre turer, kortere turer, sammen med andre (gjerne med hund), gå fra ham, osv.

Kan også vurdere en sjekk hos dyrlege, selv om det er på samme sted hver gang så kan det være der han begynner å få vondt etter tur, f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du har mulighet til å ta på en langline og late som om du går fra han og ikke bryr deg (ikke snu deg og se etter han eller prat til han, bare gå) så ville jeg tro det er ganske sikkert at han kommer etter. ? De aller fleste hunder og valper liker ikke å bli forlatt. Så kan du heller belønne masse når han eventuelt kommer diltende etter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, jma skrev:

Om du har mulighet til å ta på en langline og late som om du går fra han og ikke bryr deg (ikke snu deg og se etter han eller prat til han, bare gå) så ville jeg tro det er ganske sikkert at han kommer etter. ? De aller fleste hunder og valper liker ikke å bli forlatt. Så kan du heller belønne masse når han eventuelt kommer diltende etter. 

Denne strategien har jeg brukt mye, litt tilpasset hvor stresset valpen har vært for å bli forlatt selvsagt. Hvis man gjør det til en vane å bare gå uten egentlig å gi det noe oppmerksomhet at han bare legger seg/blir igjen, så får det ikke blitt en sånn ond sirkel hvor han til slutt får belønning for å stoppe, nekte og så gå igjen. Sikkert litt vanskelig hvis det er på en plass med veg, men man kan gjerne øve litt andre steder også. Veldig greit når man gjør det sånn fra de er helt små, man bare tusler sammen liksom, og "hver og en" tar ansvar for å bli med. Tilpasses alder på valpen og hvor man er selvsagt. Og båndtvang.

En annen smart ting, som jeg har brukt mye, er å bytte rutine. Gå turen motsatt vei, eller en helt annen tur. Ofte har de bare lagt seg til en vane på et spesielt sted på en fast tur, eller når de vet det er en viss avstand hjemmefra eller lignende. Hvis man ved å legge om rutinen bryter den vanen, så kan det ofte enkelt ordne seg. Jeg har en frøken som har en sånn rutine, et par perioder i året blir hun helt tullete når vi er på vei hjem fra tur, et spesielt sted. Biter i båndet og herjer fælt. Hun er litt eldre, så jeg bryter det ofte ved å kommandere henne til å slippe båndet og gi henne en oppgave (sitt eller "her" (som betyr gå ved siden av meg, men er mer avslappet enn fri v fot)), men da hun var yngre hjalp det ofte å snu turen, komme hjem fra en annen retning osv. Evt kan du jo gi han en oppgave når dere kommer dit han legger seg ned. Være litt føre var, lineføring forbi det stedet, eller be han bære noe forbi, eller liknende.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rekker du å være ute på forhånd og averge det hele? At du starter å gjøre noe gøy f.eks 50 m før der han bruker å stoppe, sånn at dere kan trene dere fordbi "det kritiske punktet". Gå fri ved fot, gjøre triks, bære noe etc. Det som er hans favoritt-ting å gjøre. Eller ta frem favorittleka og leke dere gjennom hele strekningen. Så får han forhåpentligvis tankene om på noe annet og dere får snudd det hele til noe koselig. I stedet for å være " det kritiske punktet" blir det "det morsomme stedet" :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...