Gå til innhold
Hundesonen.no

Fem måneder og legger seg plent på samme strekning.


Goldengull
 Share

Recommended Posts

Fem måneder og er egentlig fin på tur, men nå de siste ukene har han begynt å legge seg ned på samme strekket når vi er på vei hjem. Han legger seg pal ned, gjerne i bilveien (det er smalt fortau) og virkelig nekter å gå videre. Jeg kan dra han som bare det og da bare haler jeg ham bortover gata (vil ikke, men når det kommer biler er jeg nødt til å få ham ut av veien). Det nytter ikke når han er over 20 kilo. Redd jeg ødelegger fyren. Har forsøkt å lokke med godbiter og ros, men det funker ikke lenger.

Alle rundt som ser det synes jo det er så morsomt med den fyren som nekter å gå og bare legger seg ned, men da får han jo oppmerksomhet, så kanskje det har noe med det å gjøre. Jeg begynner hvert fall å grue meg veldig til tur fordi jeg vet det blir et sant ******* når vi skal hjemover, det kan ta meg hvert fall en halv time å gå femti meter. Har prøvd å ignorere og stå med ryggen til, da bare legger han seg godt til rette, prøver jeg å løfte ham så biter han og knurrer, drar jeg så bare henger han der og stritter i mot med alt han har. Noen tips? Mulig jeg har forsterket det området fordi jeg har lokket med godbiter før, men nå tror jeg det har blitt et område han ikke liker fordi det blir så mye konflikt mellom oss når vi skal gå der.

Tåler å høre jeg er elendig hundeeier og har gjort alt feil, jeg vil bare ha hjelp for å få til dette strekket, for det er aldri ellers. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må du gå den veien? Hvis ikke ville jeg unngått det i en periode.

På oppførselen hans tenker jeg at det er noe han ikke liker der. En hund i en nabohage? Ubehagelig underlag? Tispe med løpetid?

Går han med noen andre der? Hvor langt hjemmefra er dette, kan det være at han ikke vil hjem, at han vil ha lengre tur?

Om det er trygt nok kan du også bare slippe båndet og gå, og se hva som skjer da, evt. ha en langline så du kan gå et stykke foran ham.

 

Jeg ville først testet ulike variabler. Gå andre steder, gå lengre turer, kortere turer, sammen med andre (gjerne med hund), gå fra ham, osv.

Kan også vurdere en sjekk hos dyrlege, selv om det er på samme sted hver gang så kan det være der han begynner å få vondt etter tur, f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du har mulighet til å ta på en langline og late som om du går fra han og ikke bryr deg (ikke snu deg og se etter han eller prat til han, bare gå) så ville jeg tro det er ganske sikkert at han kommer etter. ? De aller fleste hunder og valper liker ikke å bli forlatt. Så kan du heller belønne masse når han eventuelt kommer diltende etter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, jma skrev:

Om du har mulighet til å ta på en langline og late som om du går fra han og ikke bryr deg (ikke snu deg og se etter han eller prat til han, bare gå) så ville jeg tro det er ganske sikkert at han kommer etter. ? De aller fleste hunder og valper liker ikke å bli forlatt. Så kan du heller belønne masse når han eventuelt kommer diltende etter. 

Denne strategien har jeg brukt mye, litt tilpasset hvor stresset valpen har vært for å bli forlatt selvsagt. Hvis man gjør det til en vane å bare gå uten egentlig å gi det noe oppmerksomhet at han bare legger seg/blir igjen, så får det ikke blitt en sånn ond sirkel hvor han til slutt får belønning for å stoppe, nekte og så gå igjen. Sikkert litt vanskelig hvis det er på en plass med veg, men man kan gjerne øve litt andre steder også. Veldig greit når man gjør det sånn fra de er helt små, man bare tusler sammen liksom, og "hver og en" tar ansvar for å bli med. Tilpasses alder på valpen og hvor man er selvsagt. Og båndtvang.

En annen smart ting, som jeg har brukt mye, er å bytte rutine. Gå turen motsatt vei, eller en helt annen tur. Ofte har de bare lagt seg til en vane på et spesielt sted på en fast tur, eller når de vet det er en viss avstand hjemmefra eller lignende. Hvis man ved å legge om rutinen bryter den vanen, så kan det ofte enkelt ordne seg. Jeg har en frøken som har en sånn rutine, et par perioder i året blir hun helt tullete når vi er på vei hjem fra tur, et spesielt sted. Biter i båndet og herjer fælt. Hun er litt eldre, så jeg bryter det ofte ved å kommandere henne til å slippe båndet og gi henne en oppgave (sitt eller "her" (som betyr gå ved siden av meg, men er mer avslappet enn fri v fot)), men da hun var yngre hjalp det ofte å snu turen, komme hjem fra en annen retning osv. Evt kan du jo gi han en oppgave når dere kommer dit han legger seg ned. Være litt føre var, lineføring forbi det stedet, eller be han bære noe forbi, eller liknende.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rekker du å være ute på forhånd og averge det hele? At du starter å gjøre noe gøy f.eks 50 m før der han bruker å stoppe, sånn at dere kan trene dere fordbi "det kritiske punktet". Gå fri ved fot, gjøre triks, bære noe etc. Det som er hans favoritt-ting å gjøre. Eller ta frem favorittleka og leke dere gjennom hele strekningen. Så får han forhåpentligvis tankene om på noe annet og dere får snudd det hele til noe koselig. I stedet for å være " det kritiske punktet" blir det "det morsomme stedet" :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...