Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. to, aktiv treningskamerat i lite/mellomstort format


Recommended Posts

Skrevet

Om omtrentlig ett år ser jeg for meg å gå til anskaffelse av en hund til. Spørsmålet er bare hvilken rase jeg skal gå for. Jeg har en portis fra før, men ønsker ikke en til, hovedsakelig fordi jeg syns det er gøy med utstilling, men ikke like gøy med den voldsomme utstillingspelsen som kommer i veien for seler, drar med seg halve skogen hjem hver gang, og som krever enormt mye stell jevnt over. Ønskelista mi er som følger:

- En aktiv rase som vil være med på det meste
- Helt greit med pelsstell, men vil helst ha en rase som ikke har en utstillingspels som gjør det vanskelig å være høyt og lavt i skogen og på treninger. Vil ikke måtte ta hensyn til det i hverdagen.
- Jeg vil gjerne ha en rase med strihåra pels, men det er ikke et krav
- Helst litt mindre i størrelse, men ikke minimini. Ser for meg ca. 5-15 kg.
- Relativt utadvendt gemyttmessig. Vil heller jobbe med ikke å hilse på alle, enn med å godta nye folk og steder.
- Bjeffing bryr jeg meg lite om, rasen kan godt være av den vokale typen
- Treningsvillig og lærevillig, rimelig førerorientert. Planen er å bruke hunden i rally, lydighet, smeller, spor og alt mulig annet som jeg bruker portisen til per nå.

Jeg har jo gjort meg noen tanker om aktuelle raser selv, men det hadde vært spennende å se hvilke andre raser som kan passe disse kriteriene! 

Skrevet

Pyrineer med korthåret hode, airdale eller schnauzer, men de er ikke selvfølgelig enkle.

Dansk/svensk gårdshund, papillon.

Prøver å tenke strihåret, men det er jamen ikke mange som ikke har mye vilje/meninger/jaktinstinkt...

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Pyrineer med korthåret hode, airdale eller schnauzer, men de er ikke selvfølgelig enkle.

Dansk/svensk gårdshund, papillon.

Prøver å tenke strihåret, men det er jamen ikke mange som ikke har mye vilje/meninger/jaktinstinkt...

Pyrineer har jeg tenkt på, men det er en del av dem i hundeklubben, og jeg ser at de nok er hakket for aktive. De fleste jeg kjenner som har rasen er folk som driver med hund på heltid, og jeg er redd jeg ikke klarer å tilfredsstille aktivitetsbehovet 100%.

Både Airdale og Schnauzer står på kortlista mi, jeg syns det er en innmari spennende raser. Har også andre terrierraser der, jeg dras nok mot de litt mer viljesterke rasene, kravet om en førerorientert hund kan vel kanskje modereres til at jeg ønsker en hund som med trening kan bli det. Trenger ikke å være født myk, eller bli det! Det viktigste er at de er treningsglade.

DSG er definitivt aktuelt, skulle bare ønske de kom i en strihåra variant ? Papillon har jeg dessverre noen inngrodde fordommer mot, skal se om jeg klarer å kvitte meg med de fordommene gjennom litt grundig research. Takk for gode forslag!

Akkurat nå, Milius skrev:

Kromfohrländer? 

Spennende! Denne hadde jeg ikke tenkt på. Takk!

Skrevet

Bare vær obs på at kromfohrländer er en liten rase med en del helse- og gemyttproblemer.

Parson russel er jo ikke ulik dansk/svensk, og strihåret, men også en del striere å trene. Men om nivå ikke er viktig for deg så er de jo sporty hunder. Men kanskje ikke supersosiale...

Skrevet

Jeg kan ikke huske å ha sett en cairn i en rallyring... om jeg skulle hatt en liten terrier så ville jeg egentlig sett på border terrier. Men de er fortsatt terriere...

Skrevet
Just now, simira said:

Jeg kan ikke huske å ha sett en cairn i en rallyring... om jeg skulle hatt en liten terrier så ville jeg egentlig sett på border terrier. Men de er fortsatt terriere...

Du dømmer for lite i nord ;) Vi har ei her som konkurrerer i rally med to cairns, og den ene er vel i elite nå.

  • Like 1
Skrevet
Just now, Wilhelmina said:

Du dømmer for lite i nord ;) Vi har ei her som konkurrerer i rally med to cairns, og den ene er vel i elite nå.

Herlig! Samtidig finnes det en del eksempler på raser i elite (yorkshire, newfoundlandshund, chihuahua, mynder...) som jeg nok ikke ville valgt om førerorientert og konkurranse var et hovedmål i hundeholdet. Cairn er nok ikke den verste, og de er jo de søteste hundene i verden.

Skrevet

Enig med Luma over, tror sheltien kan passe godt inn her, bortsett fra at jeg opplever litt at min tar med seg skogen inn etter tur. Det er ikke et veldig stort problem, men vi belager oss alltid på at han må spyles på bena før vi kan gå inn i huset, dette ble litt bedre etter vi klippet pelsen på bena hans, men det går ikke hvis du ønsker å stille den ut. 

Ville likevel gitt sheltien en sjans ! 

Skrevet
21 timer siden, Mindi skrev:

Tenkte på Cairn Terrier. Les gjerne mer om den i rasetråden. :)

Hadde faktisk ikke tenkt på Cairn, mest fordi jeg vokste opp med en nabo som hadde 4-5 Cairns av gangen, og alle var overvektlige, late og uflidde drog som prøvde å spise alle andre hunder de møtte på sin vei. Men jeg ser jo at de egentlig er fryktelig søte, og laga for å ha en jobb sånn fra gammelt av, så jeg skal ta en ekstra kikk på rasen ? Morsomt å høre at det finnes individer som går elite, selv om det kanskje ikke er normalen.

Akkurat nå, Nordlyset skrev:

Enig med Luma over, tror sheltien kan passe godt inn her, bortsett fra at jeg opplever litt at min tar med seg skogen inn etter tur. Det er ikke et veldig stort problem, men vi belager oss alltid på at han må spyles på bena før vi kan gå inn i huset, dette ble litt bedre etter vi klippet pelsen på bena hans, men det går ikke hvis du ønsker å stille den ut. 

Ville likevel gitt sheltien en sjans ! 

Jeg har tenkt på sheltien, men egentlig slått den fra meg på grunn av pelsen og fordi de individene jeg har møtt har vært mer nervøse enn reserverte. Er det et utbredt problem i rasen, eller har jeg bare vært uheldig med de jeg har truffet?

Skrevet
12 timer siden, Torvald tåke skrev:

Jeg har tenkt på sheltien, men egentlig slått den fra meg på grunn av pelsen og fordi de individene jeg har møtt har vært mer nervøse enn reserverte. Er det et utbredt problem i rasen, eller har jeg bare vært uheldig med de jeg har truffet?

Det er ikke helt uvanlig med nervøse sheltier, men flertallet av dem jeg har møtt har vært verken reservert eller nervøse, så hvis man undersøker linjer og oppdrettere nøye er fullt mulig å finne et omgjengelig individ. Selv har jeg en sheltie som er langt ifra det nervevraket mange nå forbinder med sheltien ?

Selv om han må spyles før vi skal inn i huset hvis det har vært vått ute er det ellers ikke så mye pelsstell hos oss egentlig, med unntak av i røyteperioder

Skrevet (endret)

Jeg kjenner en dame på Østlandet som også har to Cairns og konkurrerer i rallylydighet! Jeg har hatt Cairn selv og hun var en veldig fin treningskompis. Jeg trente agility og litt lydighet med henne, men aldri konkurranse. Hun kunne fint gå fot forbi alt av forstyrrelser fordi hun var veldig lett å motivere med mat. Pelsen er enkel og selvrensende, nå har jeg jo en helt annen type pelsrase og det er som natt og dag. Cairnen tok aldri med seg noe særlig rusk inn, men det gjør Løwchen som jeg har nå!! 
 

Det er så synd at så mange tenker på rasen som liten og tjukk for de skal ikke være tjukke, men dessverre er mange familiehunder det, jeg tenker der er fordi de er utrolig glad i mat!

E15208E7-4357-4EC2-83D5-AD64B102446B.jpeg

Endret av HeleneFS

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...