Jump to content
Hundesonen.no

Bichon Frisé vs Chinese Crested Powderpuff


Recommended Posts

Vi er en familie som ser etter en snill og morsom familiehund. Nå står valget mellom Chinese Crested Powderpuff og Bichon Frisé.

Liker utseendet på Powderpuffen best, men har inntrykk av at Bichon Frisé er enda mer lettlært og stabil i gemyttet?

Hvilken av rasene er størst/ mest robust? 

Hvilken av rasene vil tåle best å være alene hjemme? (max 6 timer)

Tar gjerne imot alt av innspill:)

 

Link to post
Share on other sites

Bichon er definitivt mest robust av de to. Det er mye dårlig helse og mentalitet på ccp. Bichon er også enklere å trene og lære hverdagslydighet.

Når det gjelder alenetid så er begge rasene sosiale selskapshunder, men begge kan fint med nok tid og tålmodighet være alee. Bare pass på å ikke gå for fort fram.

De er ca. samme størrelseskategori, så det er nok mest individforskjeller som spiller inn her.

En i familien har hatt to bichon, og jeg må si at jeg virkelig har fått sansen for rasen. Det kan bli en veldig fin familiehund med riktig oppdragelse. CCP er mer sær, på godt og vondt.

Link to post
Share on other sites

Jeg har samme inntrykk om CC sin mentalitet som er skrevet over her. Veldig mye nervøsitet og seperasjonsangst på de individene jeg kjenner, men herregud så søte ?!

Jeg vil også nevne Løwchen, den er i bichon familien og har den samme røytefri og myke pelsen! Raseklippen er barbert rumpe, men den er valgfri og de er ganske søte i full pels! Jeg har en løwchen selv og hun er veldig glad i alt av mennesker og dyr. Hun er veldig enkel og grei å ha med å gjøre.25BCA3BB-D145-49AB-9025-D202968CBE0D.jpeg

Edited by HeleneFS
  • Like 1
Link to post
Share on other sites
 
 
0
 Advanced issue found
 
 
På 4/19/2020 at 12:36 AM, HeleneFS skrev:

Jeg har samme inntrykk om CC sin mentalitet som er skrevet over her. Veldig mye nervøsitet og seperasjonsangst på de individene jeg kjenner, men herregud så søte ?!

Jeg vil også nevne Løwchen, den er i bichon familien og har den samme røytefri og myke pelsen! Raseklippen er barbert rumpe, men den er valgfri og de er ganske søte i full pels! Jeg har en løwchen selv og hun er veldig glad i alt av mennesker og dyr. Hun er veldig enkel og grei å ha med å gjøre.

Kjempesøt :) Er det vanlig å klippe dem helt ned også?

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Sona skrev:

Kjempesøt :) Er det vanlig å klippe dem helt ned også?

Ja, om man ikke skal stille de ut så holder man de som oftest ganske kort. Her er to stk jeg synes er veldig søte 

 

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
  • 1 month later...

Vi har en powderpuff, en gutt som nå er 9 år. Han er ekstremt, og jeg mener EKSTREMT kosete. Hørte nylig noen som omtalte rasen som ''borrelåshund'' og det passer godt. Har heller aldri sett større matvrak, han spiser hva som helst og magen tåler det (overraskende nok). Han har generelt hatt meget god helse, eneste er at han hadde litt trøbbel med tennene en periode, det var for trangt i kjeven, men etter at noen ble trukket har det ikke vært noe tema. 

Han er veldig lettlært og smart, men det er ikke dermed sagt at han gidder å gjøre det han vet er riktig likevel. Meget stor personlighet i liten hundekropp, uendelig med sjarm og morsomme påfunn. 

Det som er negativt med rasen er nettopp det som har blitt nevnt over, at de kan være litt ustabile og sære. Vår hund sliter med frykt-aggresjon, det er i hvertfall det vi har blitt fortalt av de vi har søkt hjelp hos. Vi har trent masse på passeringer (det er da det kommer til syne) og det har riktignok blitt bedre, men det har krevd mye tid og vil nok være et tema som lenge han lever. Når det er sagt så er dette det eneste vi har å utsette på rasen, han ELSKER alle mennesker og dyr, vi fikk en katt da han var voksen og den tok han imot med stor omsorg. Dersom han treffer hunder og de begge er løse så bryr han seg ikke i det hele tatt, kun dersom de er i bånd. 

Totalt sett er vi kjempefornøyd, han er jo virkelig en del av familien. 

Edited by Frey
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Heisann. Jeg har en hund som noen ganger spytter ut bittet når han skal komme inn i utgangsstilling i runderingen. Noen ganger er det rett bak meg, noen ganger når jeg skal ta bittet, noen ganger på vei inn.  Vi har gått tilbake og terpet på apport og melding. Apport sitter 100%, både med bukk og løsbitt når jeg kaster eller legger ut, eller gir han det. Han holder helt til jeg sier slipp. Det funker også fint hvis jeg gir bittet til figurant som han ser, og under søk er det ikke noe problem 90% av tiden, så plutselig dukker det opp.  Jeg er litt usikker både på hva jeg bør gjøre når det skjer, og hvordan forhindre det.  Generelt sett er han løsmunnet og kommer ofte inn med løsbittet 'som en sigar'. Flere jeg har snakket med og instruktøren mener at jeg skal la hunden gå i påvis selv når han slipper for å holde drifta oppe.  Men det jeg ikke liker med dette er at jeg er redd hunden da blir forsterket det å slippe bittet for tidlig.  Ser ikke ut til å ha noen sammenheng med lengde på slag, terreng, osv... Plutselig skjer det. Tar i mot tips. 
    • Nydelig hund! Hvis det stadig fylles opp med gass i magen så er det jo et problem og en grunn til det. Hva får hun å spise i løpet av en vanlig dag? Både av måltider og andre ting? Nå er jeg ikke veterinær og dette høres ut som det bør vurderes og behandles av en, men jeg ville kanskje prøvd et sensitiv-fôr en stund, uten noe annet.
    • Men er dette egentlig er fordel? Hvorfor skal man pines til siste slutt? Og hvorfor vil man at det siste hunden opplever før den dør er smerte? Er det ikke bedre at den kan få slippe før den blir så dårlig at den er fullstendig invalidisert? Selvsagt ønsker man å beholde dyrene sine lengst mulig, men det er jo ut i fra egne følelser og ikke nødvendigvis det er som er best mtp. dyrevelferd.
    • Vetrinærstudiet er et av de vanskeligste å komme inn på, og mange reiser til og med til utlandet for å utdanne seg. Det er en lang utdanning, og ikke noe man velger med mindre man brenner for det. Jeg kan ikke forestille meg at mange bli veterinær hvis man ikke bryr seg om dyr. Og som sagt så lønner det seg økonomisk for en klinikk å overbehandle fremfor avlivning, for de tjener ingenting på en død hund.  At de kan gjøre feil er det ingen tvil om, og jeg er veldig glad for at det gikk så bra med hunden din! Men spondylose er en uhelbredelig ryggsykdom hvor det dannes benvev mellom ryggvirvlene. Den blir ikke bedre, bare verre. Tidlig i forløpet kan hunder leve med gode og dårlige dager, men her var det ikke snakk om stiv rygg eller litt halting lengre. Den hadde store smerter, og veterinær var tydeligvis bekymret over det de så på røntgenbildene.  
    • Hei, Jeg har en tispe på 1.5 år. Norsk Buhund. Alltid vært selvstendig og klart seg fint alene hjemme mens jeg har vært på jobb. Siste uken har dette endret seg. Til info skal hun egentlig ha løpetid nå(sin 2. Løpetid, hadde ikke disse adferdsendringene sist), men ikke sett noe blod. Det hele begynte med et tyggeben av lam hun beit lenge på, før hun tydelig var smertepreget og det viste seg at hun hadde mye gass i magen som de så på røntgen hos dyrlegen. De mente det kom av dette benet. Disse dagene med smerte tisset hun alltid en eller to ganger inne i stua mens hun var alene - aldri når jeg var hjemme. Peset også mye og ville tydelig ikke være i stua. Så tydelig på kamera i stua at hun hadde vondt i magen, da hun krummet ryggen og skalv til tider. Så gikk det fint igjen etter at hun fikk behandling for gass i magen(røntgenkontrastmiddel), men nå 3 dager etterpå hvor hun har vært alene uten problemer er det igjen tissing inne som skjer og engstelse på å komme seg ut av stua. Har satt opp en grind som hun desperat prøver å komme seg over. Hva kan dette være, en så tydelig og plutselig endring i adferd? Vi skal tilbake til veterinær til uken, men om noen har opplevd noe liknende vil jeg gjerne høre hvordan det gikk. Er ganske utrivelig å sitte på jobb og se en stresset hund inne som tisser på gulvet mens man har 3 timer igjen av arbeidsdagen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...