Gå til innhold
Hundesonen.no

Bichon Frisé vs Chinese Crested Powderpuff


Recommended Posts

Skrevet

Vi er en familie som ser etter en snill og morsom familiehund. Nå står valget mellom Chinese Crested Powderpuff og Bichon Frisé.

Liker utseendet på Powderpuffen best, men har inntrykk av at Bichon Frisé er enda mer lettlært og stabil i gemyttet?

Hvilken av rasene er størst/ mest robust? 

Hvilken av rasene vil tåle best å være alene hjemme? (max 6 timer)

Tar gjerne imot alt av innspill:)

 

Skrevet

Bichon er definitivt mest robust av de to. Det er mye dårlig helse og mentalitet på ccp. Bichon er også enklere å trene og lære hverdagslydighet.

Når det gjelder alenetid så er begge rasene sosiale selskapshunder, men begge kan fint med nok tid og tålmodighet være alee. Bare pass på å ikke gå for fort fram.

De er ca. samme størrelseskategori, så det er nok mest individforskjeller som spiller inn her.

En i familien har hatt to bichon, og jeg må si at jeg virkelig har fått sansen for rasen. Det kan bli en veldig fin familiehund med riktig oppdragelse. CCP er mer sær, på godt og vondt.

Skrevet (endret)

Jeg har samme inntrykk om CC sin mentalitet som er skrevet over her. Veldig mye nervøsitet og seperasjonsangst på de individene jeg kjenner, men herregud så søte ?!

Jeg vil også nevne Løwchen, den er i bichon familien og har den samme røytefri og myke pelsen! Raseklippen er barbert rumpe, men den er valgfri og de er ganske søte i full pels! Jeg har en løwchen selv og hun er veldig glad i alt av mennesker og dyr. Hun er veldig enkel og grei å ha med å gjøre.25BCA3BB-D145-49AB-9025-D202968CBE0D.jpeg

Endret av HeleneFS
  • Like 1
Skrevet
 
 
0
 Advanced issue found
 
 
På 4/19/2020 at 12:36 AM, HeleneFS skrev:

Jeg har samme inntrykk om CC sin mentalitet som er skrevet over her. Veldig mye nervøsitet og seperasjonsangst på de individene jeg kjenner, men herregud så søte ?!

Jeg vil også nevne Løwchen, den er i bichon familien og har den samme røytefri og myke pelsen! Raseklippen er barbert rumpe, men den er valgfri og de er ganske søte i full pels! Jeg har en løwchen selv og hun er veldig glad i alt av mennesker og dyr. Hun er veldig enkel og grei å ha med å gjøre.

Kjempesøt :) Er det vanlig å klippe dem helt ned også?

Skrevet
Akkurat nå, Sona skrev:

Kjempesøt :) Er det vanlig å klippe dem helt ned også?

Ja, om man ikke skal stille de ut så holder man de som oftest ganske kort. Her er to stk jeg synes er veldig søte 

 

 

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet (endret)

Vi har en powderpuff, en gutt som nå er 9 år. Han er ekstremt, og jeg mener EKSTREMT kosete. Hørte nylig noen som omtalte rasen som ''borrelåshund'' og det passer godt. Har heller aldri sett større matvrak, han spiser hva som helst og magen tåler det (overraskende nok). Han har generelt hatt meget god helse, eneste er at han hadde litt trøbbel med tennene en periode, det var for trangt i kjeven, men etter at noen ble trukket har det ikke vært noe tema. 

Han er veldig lettlært og smart, men det er ikke dermed sagt at han gidder å gjøre det han vet er riktig likevel. Meget stor personlighet i liten hundekropp, uendelig med sjarm og morsomme påfunn. 

Det som er negativt med rasen er nettopp det som har blitt nevnt over, at de kan være litt ustabile og sære. Vår hund sliter med frykt-aggresjon, det er i hvertfall det vi har blitt fortalt av de vi har søkt hjelp hos. Vi har trent masse på passeringer (det er da det kommer til syne) og det har riktignok blitt bedre, men det har krevd mye tid og vil nok være et tema som lenge han lever. Når det er sagt så er dette det eneste vi har å utsette på rasen, han ELSKER alle mennesker og dyr, vi fikk en katt da han var voksen og den tok han imot med stor omsorg. Dersom han treffer hunder og de begge er løse så bryr han seg ikke i det hele tatt, kun dersom de er i bånd. 

Totalt sett er vi kjempefornøyd, han er jo virkelig en del av familien. 

Endret av Frey

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...