Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tenker det må være ja takk, begge deler. Det må være greit å stoppe hunden når den drar, men samtidig belønne for å gå med slakt bånd, slik at det ikke bare blir korrigering. Om man hele tiden sier nei, og aldri forteller hunden hva som er riktig oppførsel kan det ikke bli bra. 

Skrevet

Jeg er ganske sikker på at dette ikke er en oppfordring til å mase om nei og korrigering, gitt hvem det kommer fra. Men hun har et poeng, og styrer folk i retning av hvordan det går an å belønne i stedet for å bruke negativ straff når hunden trekker i båndet. Nå er jo problemet "trekker i båndet" litt mer komplekst enn så og kommer i ganske mange varianter, men her er nok et verktøy å bruke!

Skrevet (endret)

Jeg har forsøkt begge deler, men er hun i rette lunet drar hun uansett :D Hun er stort sett flink nok, dog - men de første minuttene på et nytt sted blir det litt. Veldig sjelden hun virkelig legger seg i selen, men hun kan forsøke å stramme det akkurat nok til å si "hei, jeg vil gå denne veien". At jeg ikke kommer helt i mål kan nok legges på kombinasjonen av uerfaren fører og hund med mye motor. Men jeg har da sett erfarne hundeførere som henger vesentlig mer som slips etter retrieverene sine.

En ting jeg erfarte med stopp-metoden var at spesielt som valp ble hun veldig stressa og til slutt fikk hun bare raptus. Spesielt om man tok versjonen med at vi skulle snu også. Raptus i bånd er ikke noen høydare. Så jeg brukte stort sett belønning når hun ikke dro. Problemet jeg opplevde med det var at da ble hun plutselig på jobb, hvor jobben var å gå pent. Hun gjorde ikke hundeting. Så synes det er et greit kompromiss slik det har blitt nå. 

Dersom hun begynner å bli litt ivrig på tur nå så kan jeg imidlertid stoppe opp og da henter hun seg inn.

Endret av tillien
Skrevet

Jeg har prøvd begge deler. Altså stopp-gå metoden og belønne for slakt kobbel. Sistnevnte fungerte dårlig. Han ble gira fordi han fikk belønning og hvis jeg i tillegg ga godbit svelgte han den så rett på draing igjen. Hvis han måtte jobbe videre med slakt bånd for å få godbit, ble det til lineførings-trening. Ikke så dumt tenker du kanskje - men det endte opp med at han var i treningsmodus og ikke snuse rolig i grøfta, gikk på do og den slags ting. 
 

Stopp-gå er vel den metoden jeg har følt funket best - men ikke optimalt. Han skjønner tegninga (tror jeg?) men det tar en evighet. To skritt frem, ett tilbake kan vel oppsummere gå-turer? Betydelig bedre på den vandte kveldsrunden, men i skogen så er det et evighetsprosjekt.

Skrevet

Stopp - gå metoden er det som funker her også, og at jeg følger litt fort etter så han ikke får dratt, om han finner noe interessant noen ganger, og lar han snuse seg ferdig. Sånn at det ikke bare blir stopp hele tiden. 

Har gjort dette noen dager nå, og han tar det fort. Han forstår at vi ikke kommer noen sted om han drar, og at han ikke får snuse der han vil snuse. Da går vi forbi der. Så han setter seg ned så fort jeg stopper nå. 

Han er jo absolutt ikke interessert i godis når vi er ute, så den type belønning funker ikke her ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...