Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tenker det må være ja takk, begge deler. Det må være greit å stoppe hunden når den drar, men samtidig belønne for å gå med slakt bånd, slik at det ikke bare blir korrigering. Om man hele tiden sier nei, og aldri forteller hunden hva som er riktig oppførsel kan det ikke bli bra. 

Skrevet

Jeg er ganske sikker på at dette ikke er en oppfordring til å mase om nei og korrigering, gitt hvem det kommer fra. Men hun har et poeng, og styrer folk i retning av hvordan det går an å belønne i stedet for å bruke negativ straff når hunden trekker i båndet. Nå er jo problemet "trekker i båndet" litt mer komplekst enn så og kommer i ganske mange varianter, men her er nok et verktøy å bruke!

Skrevet (endret)

Jeg har forsøkt begge deler, men er hun i rette lunet drar hun uansett :D Hun er stort sett flink nok, dog - men de første minuttene på et nytt sted blir det litt. Veldig sjelden hun virkelig legger seg i selen, men hun kan forsøke å stramme det akkurat nok til å si "hei, jeg vil gå denne veien". At jeg ikke kommer helt i mål kan nok legges på kombinasjonen av uerfaren fører og hund med mye motor. Men jeg har da sett erfarne hundeførere som henger vesentlig mer som slips etter retrieverene sine.

En ting jeg erfarte med stopp-metoden var at spesielt som valp ble hun veldig stressa og til slutt fikk hun bare raptus. Spesielt om man tok versjonen med at vi skulle snu også. Raptus i bånd er ikke noen høydare. Så jeg brukte stort sett belønning når hun ikke dro. Problemet jeg opplevde med det var at da ble hun plutselig på jobb, hvor jobben var å gå pent. Hun gjorde ikke hundeting. Så synes det er et greit kompromiss slik det har blitt nå. 

Dersom hun begynner å bli litt ivrig på tur nå så kan jeg imidlertid stoppe opp og da henter hun seg inn.

Endret av tillien
Skrevet

Jeg har prøvd begge deler. Altså stopp-gå metoden og belønne for slakt kobbel. Sistnevnte fungerte dårlig. Han ble gira fordi han fikk belønning og hvis jeg i tillegg ga godbit svelgte han den så rett på draing igjen. Hvis han måtte jobbe videre med slakt bånd for å få godbit, ble det til lineførings-trening. Ikke så dumt tenker du kanskje - men det endte opp med at han var i treningsmodus og ikke snuse rolig i grøfta, gikk på do og den slags ting. 
 

Stopp-gå er vel den metoden jeg har følt funket best - men ikke optimalt. Han skjønner tegninga (tror jeg?) men det tar en evighet. To skritt frem, ett tilbake kan vel oppsummere gå-turer? Betydelig bedre på den vandte kveldsrunden, men i skogen så er det et evighetsprosjekt.

Skrevet

Stopp - gå metoden er det som funker her også, og at jeg følger litt fort etter så han ikke får dratt, om han finner noe interessant noen ganger, og lar han snuse seg ferdig. Sånn at det ikke bare blir stopp hele tiden. 

Har gjort dette noen dager nå, og han tar det fort. Han forstår at vi ikke kommer noen sted om han drar, og at han ikke får snuse der han vil snuse. Da går vi forbi der. Så han setter seg ned så fort jeg stopper nå. 

Han er jo absolutt ikke interessert i godis når vi er ute, så den type belønning funker ikke her ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...