Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanindachsen Ærke


Lapras
 Share

Recommended Posts

Vidiemra's Ærke aka Ærke (eller pompen og ballen som jeg liker å kalle ham), ble  hentet lørdag den 7. sept, 2 mnd gammel. Ærke er en langhåret kanindachs, og veier for øyeblikket 1.6 kg. De siste to dagene har jeg ikke tall for hvor mange ganger vi har gått ut for å tisse, men jøss. Her ligger jeg med klær på og venter nesten på neste gang han skal ut. Så langt prøver jeg egentlig bare å bli kjent med den lille ballen min, og se hvordan han utvikler seg. Han er en morsom liten kar som smelter alle på hans vei. Til og med min mor fikk tårer i øynene (og hun liker ikke hunder). Jeg og typer sitter med hundre spørsmål hver dag, og prøver så godt vi kan. Har meldt oss på kurs om "Hundens språk", samt valpekurs i oktober. Slik at tiden framover skal bli spennende? Ellers så er planen utstilling og spor med ham. 

 

IMG_2999.JPG

Fil_001.png

Fil_001 (1).png

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helledussen så nydelig!! Uff jeg får skikkelig lyst på langhåret dachs altså... Tror jeg MÅ ha det en gang, selvom farfar og kona har en jeg treffer ofte. ❤️ Det er en fantastisk rase med utrolig mye personlighet, og rasen som gjorde meg hundegal :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så langt har jeg funnet ut at soving uten matmor, det går ikke. Han slukner på fanget med en gang, men legger jeg han på teppet så våkner han med en gang og vil tilbake til mor. Det er første uka, så det er forståelig, men min far som er oppvokst med å stappe nesene deres i deres eget tiss hvis de tisser inne, mener jeg må være hardere med ham. Selv prøver jeg og følge "100% positiv hverdagslydighet fra valp til voksen". Og jeg merker det hjelper mer, men jeg må vel finne en fin grense mellom grensesetting og positiv trening? I tillegg har vi fått litt uvaner i forhold til biting. "Nå er jeg kjempe, kjempe trøtt og skal drepe sokkene dine, mamma". 

Ellers så er sovestundene i senga de beste. Når han legger seg i halsgropa eller som et skjerf? DA koser jeg meg. Men vi får nok et rutine etter hvert. Har ikke gått én uke enda, slik at tiden får vise. 

 

IMG_3006.JPG

IMG_3007.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/11/2019 at 9:53 PM, Sofie & Aska skrev:

Så søt! Visste ikke de kunne ha den fargen!

Ærke er registrert med fargen sort/tan merle. Moren er sort/tan, mens hans far er sort/tan merle? Men er enig med deg, jeg trodde heller ikke de kunne ha den fargen før jeg møtte ham. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Pøbelen blir 11 uker i morgen, og tiden går fort. Kjenner godt at jeg sliter. Dette er min første valp, og jeg har lyst å slå i veggen flere ganger daglig. Samt at jeg griner litt hver dag av frustrasjon. Jeg prøver så godt jeg klarer å være positiv med oppdragelsen, men er veldig frustrerende når man er alene om det og man ikke får tatt seg to sekunder for å lese i boka en gang til ? Begynner ikke på valpekurs før i slutten av oktober. Og jeg kjenner det er litt for lenge til...… 

Bilder av sjarmøren?

 

IMG_3035.JPG

IMG_3036.JPG

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, yoloomg skrev:

Nydelig pøbel!

Hvis du skriver litt mer konkret om utfordringene så får du nok mange gode tips her :) 

Tusen takk! Ja, han er nydelig. Og han sjarmerer alle han møter på sin vei?

Vel. Jeg sliter veldig med å gjøre han stueren. Fordi han fikk ingen begynnende hjelp hos fôrvert, og det gjør det veldig krevende. Men jeg jobber med saken. Løper ut hele tiden. Ikke har jeg han i senga lengre grunnet han tisser bare i den. Og han tisser på alt av tepper, noe jeg leste han gjør nå i starten. Men etter tre uker viser han enda ikke noen tegn på at "jeg vil ut den døra". 
Han sliter med mat, da han ikke spiser foret sitt før han er veldig sulten. Han er heller ikke så glad i godbiter. Eneste han skriker etter er leverpostei i KONG. Han hyler av begeistring hver gang jeg holder på å preppe en til ham. Så jeg prøver å finne ut av ting som kan motivere han slik at vi kan trene litt. Men er veldig vanskelig når han blir distrahert av alt annet og ikke vil ta kontakt med meg. Det gjelder inne og ute. 
I tillegg sliter han litt med ro. Ro-trening generelt. Jeg prøver og prøver, men det ender bare med syting og bjeffing. 

Ellers sliter jeg med andre ting også. Men de tingene nevnt over er veldig generelle ting som kan gjøre andre ting lettere igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Mrs.Fisken skrev:

Tusen takk! Ja, han er nydelig. Og han sjarmerer alle han møter på sin vei?

Vel. Jeg sliter veldig med å gjøre han stueren. Fordi han fikk ingen begynnende hjelp hos fôrvert, og det gjør det veldig krevende. Men jeg jobber med saken. Løper ut hele tiden. Ikke har jeg han i senga lengre grunnet han tisser bare i den. Og han tisser på alt av tepper, noe jeg leste han gjør nå i starten. Men etter tre uker viser han enda ikke noen tegn på at "jeg vil ut den døra". 
Han sliter med mat, da han ikke spiser foret sitt før han er veldig sulten. Han er heller ikke så glad i godbiter. Eneste han skriker etter er leverpostei i KONG. Han hyler av begeistring hver gang jeg holder på å preppe en til ham. Så jeg prøver å finne ut av ting som kan motivere han slik at vi kan trene litt. Men er veldig vanskelig når han blir distrahert av alt annet og ikke vil ta kontakt med meg. Det gjelder inne og ute. 
I tillegg sliter han litt med ro. Ro-trening generelt. Jeg prøver og prøver, men det ender bare med syting og bjeffing. 

Ellers sliter jeg med andre ting også. Men de tingene nevnt over er veldig generelle ting som kan gjøre andre ting lettere igjen. 

Fjern alt av  tepper, de blir bare tisset ut, i starten er det tilnærmet umulig å følge med 100% :P Kjøp puppy pads, mange vil søke mot mykere underlag for å tisse. Da jeg fikk Lotta, min første valp, brukte jeg det. Jeg gjorde alt etter boka, og løp ut med henne omtrent hver haltime eller eller hver gag hun hadde sovet, spist eller lekt. De gangene jeg ikke rakk det før hun tisset inne, satte jeg henne på puppy paden. Etterhvert søkte hun mot den hvis jeg var for treg. Det blir lettere etterhvert som det går lengre og lengre tid mellom hver gang de må tisse. Det er krevende å ta innover seg hvor ofte de faktisk må tisse, det er jo HELE tiden :P Så bare fortsett som du gjør. De viser som regel ikke noe tegn til at de vil ut før de klarer holde seg lenger, fordi når de må tisse, må de tisse NÅ, og da skjer det der de befinner seg :P Med hannhunder er det litt ekstra vanselig å se, siden de ikke må huke seg ned først, men går seg til etterhvert :) 

Kjenner meg igjen i det du opplever Jeg ble helt tatt på senga over hvor krevende det var å hele tiden følge med, kunne ikke se bort litt en gang nesten. Jeg hadde dengang hjelp av roomie og eksen min, men nå skal jeg ha valp igjen, og bor alene og er singel... Det blir spennende :P Jeg kommer til å angre mange ganger! Men bare hold ut. Plutselig er det intense perioden over og du lurer på hvor den lille bylten ble av. Skal prøve å huske å lese mitt innlegg selv i desember ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gråt ofte, var frustrert og var helt sikker på at jeg kom til å ødelegge min andre valp (første var vi en hel familie om). Og jeg hørte andre si at de måtte ut å tisse så ofte som hver 2. time, og jeg bare what?? :huh: Synes jeg ikke gjorde annet enn å løpe ut med henne. Men det gikk seg til det også. Og jeg kunne ikke gjøre noe annet liksom, spise frokost uten pause tok litt tid før jeg kunne. Hjelp, så sliten jeg var. Det gikk over det også, men fy søren så intenst det var en stund. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/28/2019 at 12:00 AM, Orca skrev:

Fjern alt av  tepper, de blir bare tisset ut, i starten er det tilnærmet umulig å følge med 100% :P Kjøp puppy pads, mange vil søke mot mykere underlag for å tisse. Da jeg fikk Lotta, min første valp, brukte jeg det. Jeg gjorde alt etter boka, og løp ut med henne omtrent hver haltime eller eller hver gag hun hadde sovet, spist eller lekt. De gangene jeg ikke rakk det før hun tisset inne, satte jeg henne på puppy paden. Etterhvert søkte hun mot den hvis jeg var for treg. Det blir lettere etterhvert som det går lengre og lengre tid mellom hver gang de må tisse. Det er krevende å ta innover seg hvor ofte de faktisk må tisse, det er jo HELE tiden :P Så bare fortsett som du gjør. De viser som regel ikke noe tegn til at de vil ut før de klarer holde seg lenger, fordi når de må tisse, må de tisse NÅ, og da skjer det der de befinner seg :P Med hannhunder er det litt ekstra vanselig å se, siden de ikke må huke seg ned først, men går seg til etterhvert :) 

Kjenner meg igjen i det du opplever Jeg ble helt tatt på senga over hvor krevende det var å hele tiden følge med, kunne ikke se bort litt en gang nesten. Jeg hadde dengang hjelp av roomie og eksen min, men nå skal jeg ha valp igjen, og bor alene og er singel... Det blir spennende :P Jeg kommer til å angre mange ganger! Men bare hold ut. Plutselig er det intense perioden over og du lurer på hvor den lille bylten ble av. Skal prøve å huske å lese mitt innlegg selv i desember ?

 

På 9/28/2019 at 11:56 AM, Piglet skrev:

Jeg gråt ofte, var frustrert og var helt sikker på at jeg kom til å ødelegge min andre valp (første var vi en hel familie om). Og jeg hørte andre si at de måtte ut å tisse så ofte som hver 2. time, og jeg bare what?? :huh: Synes jeg ikke gjorde annet enn å løpe ut med henne. Men det gikk seg til det også. Og jeg kunne ikke gjøre noe annet liksom, spise frokost uten pause tok litt tid før jeg kunne. Hjelp, så sliten jeg var. Det gikk over det også, men fy søren så intenst det var en stund. 

Dere aner ikke hvor tilfredstillende det er og høre at andre også har strevd? Føler alle har skjult frustrasjonen med valp, og sier det er så kjekt. Men det er så gøy og høre andre slite. Slik at tusen takk❤️ Han ble 11 uker på lørdag, og har faktisk vært veldig grei hele helga. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så fin! Jeg digger merle dachs!

Jeg var også veldig frustrert med min forrige valp, så denne gangen når jeg skal ha valp så skal jeg tilfeldigvis på litt jobbreiser. Så en venninne skal passe den en hel dag i uken som jeg faktisk tror kan være bra for tålmodigheten min...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert. Dette på grunn av at oktober ikke var en særlig god måned for meg og Ærke. Måneden startet med 12-ukers kontroll som endte med røntgen og diagnose av en medfødt skade. På grunn av at dette er litt sårt, så kan jeg si at vi jobber med problemet.

MEN over til noe mer positivt. Ærke er i dag 4 mnd og han er bare verdens beste. Han har endelig begynt å bli mer selvstendig, roer seg fort i bilen og er generelt bare en skikkelig gledesspreder. Han er ikke motivert av godbiter, men ELSKER lek. Hadde han bestemt hadde vi lekt til han stupte. Han er en skikkelig sosial kar som vil vær med på alt, og elsker tur. Er skikkelig gøy å gå med han grunnet den farten har får når han koser seg? Den første måneden var skikkelig tung, da han er min første hund og jeg ble litt tatt på senga over hvor mye en valp krever. Men etter en så lang tid har vi funnet vår rutine, og vi koser oss skikkelig. Håper virkelig at ting ordner seg❤️ 

Ellers er jeg allerede på let etter ny hund (rase), da jeg har funnet gleden med å trene (Ærke er motivert, men ikke til de tingene jeg vil og pga skaden blir han bare en familiehund). 

Ønsker meg en hund som vil jobbe med meg og prøve alt jeg vil prøve. I tillegg er Ærke veldig glad i andre hunder og jeg tror han hadde satt pris på et søsken (etterhvert altså?). Jeg ser på alt fra flat, bc, aussie og belger (terv/groen). Der har jeg allerede kontaktet litt oppdrettere, følger med på facebook og instagram. Så om det tar et, to eller tre år før neste kommer får bare være. Men jeg liker å være forberedt?

Litt bildedryss. Jeg er fortiden på vekterkurs på kveldstid, og derfor passer typen han på kvelden. 

 

F9F9DC88-18D9-47D9-AB11-B42BCCC157BF.jpeg

393CB639-C530-4C33-A1E8-709785F4FC76.jpeg

AB26E74B-EFA6-4FD1-BD39-2183F3B5972E.jpeg

F4850345-4562-43CE-B408-34334D9A9774.png

CB2399D2-5C00-4599-BCBE-FF4C27F81254.png

735A5345-1D22-4E79-8FB2-684971974C0A.jpeg

B6AB567C-C765-49F5-B5A9-34E90B97FDB1.jpeg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mrs.Fisken skrev:

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert. Dette på grunn av at oktober ikke var en særlig god måned for meg og Ærke. Måneden startet med 12-ukers kontroll som endte med røntgen og diagnose av en medfødt skade. På grunn av at dette er litt sårt, så kan jeg si at vi jobber med problemet.

MEN over til noe mer positivt. Ærke er i dag 4 mnd og han er bare verdens beste. Han har endelig begynt å bli mer selvstendig, roer seg fort i bilen og er generelt bare en skikkelig gledesspreder. Han er ikke motivert av godbiter, men ELSKER lek. Hadde han bestemt hadde vi lekt til han stupte. Han er en skikkelig sosial kar som vil vær med på alt, og elsker tur. Er skikkelig gøy å gå med han grunnet den farten har får når han koser seg? Den første måneden var skikkelig tung, da han er min første hund og jeg ble litt tatt på senga over hvor mye en valp krever. Men etter en så lang tid har vi funnet vår rutine, og vi koser oss skikkelig. Håper virkelig at ting ordner seg❤️ 

Ellers er jeg allerede på let etter ny hund (rase), da jeg har funnet gleden med å trene (Ærke er motivert, men ikke til de tingene jeg vil og pga skaden blir han bare en familiehund). 

Ønsker meg en hund som vil jobbe med meg og prøve alt jeg vil prøve. I tillegg er Ærke veldig glad i andre hunder og jeg tror han hadde satt pris på et søsken (etterhvert altså?). Jeg ser på alt fra flat, bc, aussie og belger (terv/groen). Der har jeg allerede kontaktet litt oppdrettere, følger med på facebook og instagram. Så om det tar et, to eller tre år før neste kommer får bare være. Men jeg liker å være forberedt?

Litt bildedryss. Jeg er fortiden på vekterkurs på kveldstid, og derfor passer typen han på kvelden. 

 

F9F9DC88-18D9-47D9-AB11-B42BCCC157BF.jpeg

393CB639-C530-4C33-A1E8-709785F4FC76.jpeg

AB26E74B-EFA6-4FD1-BD39-2183F3B5972E.jpeg

F4850345-4562-43CE-B408-34334D9A9774.png

CB2399D2-5C00-4599-BCBE-FF4C27F81254.png

735A5345-1D22-4E79-8FB2-684971974C0A.jpeg

B6AB567C-C765-49F5-B5A9-34E90B97FDB1.jpeg

Åh for en deilig liten fyr? 

Jeg satt også å så på hund nummer to helt siden Milo var bebis (nå er han 3 år). Nå venter vi nummer to om tre uker, det ble en Engelsk Springer Spaniel. Min er jo blanding så ting som utstillinger går ut, noe jeg har lyst til med hund nummer to. Hundeinteressen ble ikke mindre med årene! 

Ser du er fra Sandnes, skulle nesten fått til et valpetreff når mini kommer??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine bilder av en fin fyr! ? Du må ha lykke til med å finne neste drømmehund. Jeg vet om veldig mange som har to hunder akkurat på grunn av det du skriver der den første bare forblir en maskot mens nr 2 er den som er nøye utvalgt for trening. Å trene hund er gøy!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Miloficent skrev:

Åh for en deilig liten fyr? 

Jeg satt også å så på hund nummer to helt siden Milo var bebis (nå er han 3 år). Nå venter vi nummer to om tre uker, det ble en Engelsk Springer Spaniel. Min er jo blanding så ting som utstillinger går ut, noe jeg har lyst til med hund nummer to. Hundeinteressen ble ikke mindre med årene! 

Ser du er fra Sandnes, skulle nesten fått til et valpetreff når mini kommer??

Tusen takk? 

Ja, har fått med meg dette. Det blir spennende! Ser selv litt på ESS, men working utgaven. Har du funnet noe navn??  

Et valpetreff må vi jo nesten bare få til??

43 minutter siden, HeleneFS skrev:

Så fine bilder av en fin fyr! ? Du må ha lykke til med å finne neste drømmehund. Jeg vet om veldig mange som har to hunder akkurat på grunn av det du skriver der den første bare forblir en maskot mens nr 2 er den som er nøye utvalgt for trening. Å trene hund er gøy!

Ærke skulle bli utstillingchampion (hihi) og sporhund, men pga skaden blir det ikke noe av? Men tusen takk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mrs.Fisken skrev:

Tusen takk? 

Ja, har fått med meg dette. Det blir spennende! Ser selv litt på ESS, men working utgaven. Har du funnet noe navn??  

Et valpetreff må vi jo nesten bare få til???
 

Nei, han er navnløs per nå. Vanskelig å finne navn syns jeg? Men blir nok lettere nå som de får litt personlighet og blir mer og mer hund! Vil gjerne navnet skal passe, men vil også ha et navn ulikt fra hund nr 1 av praktiske årsaker?

Ja, det må vi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Miloficent skrev:

Nei, han er navnløs per nå. Vanskelig å finne navn syns jeg? Men blir nok lettere nå som de får litt personlighet og blir mer og mer hund! Vil gjerne navnet skal passe, men vil også ha et navn ulikt fra hund nr 1 av praktiske årsaker?

Ja, det må vi?

Kan sende deg navnelisten min? Har allerede sendt den til @Tins?

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...