Gå til innhold
Hundesonen.no

Tankespinn - aktiv brukshund/stabil familiehundn


Recommended Posts

Skrevet

For morro skyld vil jeg se om jeg kan utvide horisonten min litt med tanke på fremtidig rasevalg. Jeg har vært en ganske konservativ blodfan av gjeterne, og har som noen av dere vet, mange års erfaring med BC/Sheltie/BC-blanding. Jeg er også veldig glad i aussie og belger, og det er jo nærliggende å tenke i den retningen igjen. Men med små barn tenker jeg noen ganger at det kan være en fordel med noe som kanskje er  litt mer «stødig» ...? 

Det jeg vil ha er:

- Mellomstor-ish

- Stødig, større sannsynlighet for å få en mentalt stabil hund enn omvendt

- Førerorientert og lett-trent

- Lite gneldrete

- Sunn fysikk

Evt. jaktlyst eller vokt er av mindre viktighet enn kriteriene over, men er jo med i helhetsbildet. Så. Hva er det første du tenker?

Skrevet

Om jeg skulle skiftet rase med lignende kriterier så hadde jeg tenkt jakt golden/labbe, working springer/cocker, kelpie, bc, Og kanskje langhårsbelger om jeg fant et interessant kull. Jeg skal ikke påstå at disse her er perfekte nødvendigvis, men det er vell sjeldent noen, så jeg tenker at disse er de som med stor sannsynlighet kunne gitt meg en god/artig brukshund som også er rimelig enkel å implemnetere i dagliglivet. 

Skrevet

Det første jeg tenkte på var engelsk springer spaniel, er nok litt farga av å ha blitt kjent med så mange herlige ESS på jaktkurs, ulike stevner og treninger. :) Hadde jeg ikke vært så glad i retrieverjakt og retrieverne, så kunne jeg fint tenkt meg en ESS selv. Meen, jeg er nok stuck med retrievere enda noen år fremover. :P

Labradortispe kunne nok også vært noe, fra rette kombinasjonen (finnes endel bra som ikke blir svære tønner eller er fra heftige jaktlinjer). 

Skrevet
6 timer siden, Betty skrev:

 

Labradortispe kunne nok også vært noe, fra rette kombinasjonen (finnes endel bra som ikke blir svære tønner eller er fra heftige jaktlinjer). 

Jeg har (for tiden) en drøm om å få meg en labradortispe en gang. Men orker ikke tanken på jaktvarianten, for neste gang skal jeg ha meg en roligere og mindre aktiv hund enn de jeg har nå ? 

Men standard-labradoren virker så store og tunge at jeg blir helt skremt av de bildene jeg ser av disse. Finnes det virkelig seriøse oppdrettere som avler på hunder som trolig ikke gjør det så bra på utstillinger ? (regner med at det er de største og tyngste hundene som gjør det best på utstillingene ?)

  • Like 1
Skrevet

Ja! Det finnes dual som er en blanding av jakt og utstillingsvarianten, og rene "utstillingsvariant" eller "ikkejakt" som ser det jeg vil kalle normal ut. Det er tidvis langt mellom dem, men de finnes. Jeg husker dessverre ikke navnet på oppdrettere jeg har kommet over nå, siden det er lenge til det evt er aktuelt for min del.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...