Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig grep (apport). Hva gjør jeg?


tillien
 Share

Recommended Posts

Goldenfrøken på 3 år har nå plutselig (sannhet med noen modifikasjoner) begynt med dårlig grep om dummy (type 0,5 kg, standard). Hun plukker den nå konsekvent opp litt til siden for midten. Når hun springer mot meg for avlevering dreier dummyen langsomt slik at den, omtrent rett før hun er inne, holdes som en sigar nærmest. Altså med den ene kortsiden inn i munnen og dummy stikkende rett ut.

Jeg forsøkte i dag, litt overilt på sparket, å forsøke å avbryte/feilsingnal (med "nei") når apporten begynte å dreie. Har funket bra i mange andre sammenhenger. Det var ingen god idé for hun ble totalt forvirret og ville til slutt ikke plukke opp dummy i det hele tatt. Det fikk vi reparert raskt, men jeg tenkte at er det en glede jeg ikke vil ødelegge for henne, så er det apportiveren.

Problemet hadde vært enklere å korrigere dersom apport hadde vært trent inn etter "boka" ved hjelp av kjeding, fortrinnsvis baklengs. Problemet var at jeg ikke for mitt bare liv klarte å få henne til å plukke opp eller fatte interesse for noe som ikke ble kastet eller i alle fall lagt ut med en viss avstand. Da har hun hele tiden hatt et naturlig instinkt til å løpe ut, plukke opp og komme mot meg. Da belønnet jeg med favorittleken - først når hun var litt på avstand, dernest med krav om at hun måtte være nærmere og nærmere, så sitte, så vente på "slipp" (så et element av forlengskjeding mot slutten der). Det tok hun veldig fort (en økt på noen minutter) og etter det så har jeg egentlig vært veldig fornøyd med apporten. Full fart, rette linjer, god markerings- og søksevne, leverer alltid.

Jeg har sett at grepet ikke har vært 100% før. Litt sånn tilfeldig hvor hun grep - av og til sentrert, av og til litt skjevt, men ikke mye. Men hun holdt grepet uansett 9 av 10 ganger, om ikke mer. Jeg tenkte at det fungerer greit nok for mine lave ambisjoner konkurransemessig. Den resterende av de ti gangene (altså 1 av 10) så kunne hun av og til ta den direkte som en sigar og en gang i mellom slik beskrevet over med den dreiningen som ender opp som sigar. Slik har det vært i 2 år nå, med jevnlig trening. Stabilt. 

Så plutselig her for en ukes tid siden økte frekvensen av disse dreie-til-sigargrepene under en økt. Neste trening var det sånn 100%. Og i dag ble bildet bekreftet.

Er det noen som har noen tips her? Hva har skjedd? Hva gjør jeg? Er det noen vei utenom å starte på nytt med isolert grepsøving (som jeg ikke fant ut av)? Jeg har vurdert å ta med dummy på luftetur for da bærer hun villig på noe, inkludert dummy. Kanskje det er en situasjon hvor jeg kan jobbe med grepet på en eller annen måte?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De er nå morsomme disse dyra våre  Må bare dele litt om hvordan dette går, det ble en liten ahaopplevelse for meg også...  Lettere demotivert og lei tok jeg noen uker pause før jeg startet opp ig

Etter å ha lekt både keeper (skikkelig sidelengs fordi hun ikke kom til meg men sprang forbi), stått krummet med hendene ut som et truende mønster så står jeg nå strakt med hendene lett ut til siden n

Hunden har nå trent opp et apportmoment, på tross av lite interesse for en død dummy ved deg i starten, så har den fått interesse for dummyen. Jeg ville forsøkt å smøre meg med tålmodighet og gått hel

Første bud, sjekk om hun har vondt i noen tenner.
Hvis de er helt OK, så hadde jeg begynt på nytt med å gi henne dummyen fra hånda slik at det er naturlig at hun griper midten.  Kan veien gå via apportbukk tro, da er det mer naturlig at de griper på midten.  Jeg hadde ikke kastet den så lenge det er så tilfeldig hvordan hun griper den i dag.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Avani said:

Første bud, sjekk om hun har vondt i noen tenner.
Hvis de er helt OK, så hadde jeg begynt på nytt med å gi henne dummyen fra hånda slik at det er naturlig at hun griper midten.  Kan veien gå via apportbukk tro, da er det mer naturlig at de griper på midten.  Jeg hadde ikke kastet den så lenge det er så tilfeldig hvordan hun griper den i dag.

Ja, har sjekket munnen, men der ser bra ut. Og hun er fremdeles gal etter dragkamp, gnageleker.

Som sagt (vel, forsøkt sagt - ser det ble litt uklart) så er det dette med å gi henne dummyen fra hånda som er problemet her. Roten til alt surret nå. Jeg forsøkte det den veien, nettopp for å lære inn grepet skikkelig. Men hun er overhodet ikke interessert. Snur bare hodet bort. Legges den ut, gjemmes eller kastes ut så er det ingen problem med å ta den i munnen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er veien å gå, å få henne til å gripe den fra hånden. For å få til det så høres det ut som at du må starte på nytt, belønne at hun ser på dummyen, belønne at hun snuser på dummyen, belønne at hun åpner munnen over dummyen, etc,etc. Altså ta det i så små steg som trengs for at hun skal gripe den fra din hånd. 
Det finnes mange bra(og endel dårlige også) filmer der ute om hvordan få til ett godt grep. Sjekk ut Siv Svendsen, Fanny Gott.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror rett og slett jeg ville prøvd å finne et kurs (grunnferdighetskurs f.eks. har som regel innlæring av apport), evt. privattimer hos en erfaren instruktør. Gode hundetrenere er veldig flinke til å se hvert enkelt individ, og har helt sikkert vært borti lignende problemer før og kan tilpasse treningen til akkurat din hund.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, Wilhelmina said:

Jeg tror rett og slett jeg ville prøvd å finne et kurs (grunnferdighetskurs f.eks. har som regel innlæring av apport), evt. privattimer hos en erfaren instruktør. Gode hundetrenere er veldig flinke til å se hvert enkelt individ, og har helt sikkert vært borti lignende problemer før og kan tilpasse treningen til akkurat din hund.

Ja, det var en mulighet jeg vurderte da jeg drev og balet med å få til baklengskjeding siden det stoppet opp i første ledd. Men så tok jeg mot det som nå viser seg å være dårlige råd, det løsnet umiddelbart, men nå sitter jeg jo her med samme problemet igjen. Fryktet det jo, men kanskje ikke nå etter et par år! Uansett, skal forhøre meg litt rundt angående passende instruktør - de har jo ofte vært borti det meste, som du sier. Det er ikke sikkert det er så mye som skal til, men jeg ser det bare ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville brukt noe annet til å lære henne å holde ordentlig, generalisert det til mange forskjellige objekter og så tatt fram dummyen igjen. Nå er hun jo vant til å ta dummyen på en spesifikk måte, og det kan fort føre til frustrasjon når det ikke funker lenger. Jeg har sånne harde sugerør i plast, som man kan bruke mange ganger, som er skikkelig glatte. Det gjør at hunden må konsentrere seg ordentlig om å holde fast, tygging og sånn gjør at det detter ut. Vi jobbet gjennom alle de «vanlige» stegene, holde det fast, slippe det, holde fast selv om jeg holder i det og sånn, og så gikk vi over til å gjøre det samme med andre ting. Kanskje en «reboot» kan hjelpe? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om noen som lærte inn grunnstegene i apport med ei pølse(!) fordi hunden var totalt uvillig til å gripe noe som helst annet fra hånden. Men så er det jo overgangen til gjenstand som igjen kan være litt tricky. Uansett finnes det garantert noen kreative løsninger der ute ;)  

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 7/5/2019 at 5:00 PM, Wilhelmina said:

Jeg vet om noen som lærte inn grunnstegene i apport med ei pølse(!) fordi hunden var totalt uvillig til å gripe noe som helst annet fra hånden. Men så er det jo overgangen til gjenstand som igjen kan være litt tricky. Uansett finnes det garantert noen kreative løsninger der ute ;)  

Haha! Det hadde faktisk vært en mulighet her. Pinne også, for den saks skyld. Både grep (fra hånd), hold og avlevering er i orden der. Utfordringen er at hun på et eller annet vis kategoriserer gjenstander hun tar i munnen på en måte jeg ikke helt klarer å dekode og deri ligger den utfordringen du nevner ved å overføre det til dummy. Men det er absolutt en innfallsvinkel å tvinne videre på. Takk! 

Ellers var vi i mange timer hos oppdretter i dag og vi kom vel nærmere en slags "diagnose" i alle fall. En kompleks sådan, mange små ting. Vi kom ikke opp med noen mirakelkur, men fikk mange verktøy å jobbe videre med. "Problemet" var at nå satt grepet igjen, men jeg må ta tak uansett for i prinsippet er [løpe ut-plukke opp-holde grep og løpe inn] et steg for henne. Og det blir altfor komplekst og lite robust. Og det har hun knyttet kun til dummyer av kjent fasong som ligger på lang nok avstand. Faktisk har hun startvansker om det ikke er hennes dummyer også, spesielt om det er en "ukurant" dummy (form, størrelse - da løper hun nesten helt inn, men stopper og slipper den), men det tar hun fort. Egentlig er det mer fascinerende og interessant å grave i enn irriterende alt dette! Mulig det hadde vært annerledes om jeg hadde ambisjoner ut over å ha det gøy - da ville nok "presset" (selvpålagt) føltes mer tyngende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belønner du fremdeles med favorittleka? Jeg kan ikke mye om apport, men var på en trening hvor man så stor forbedring på hundenes grep da de ble belønnet med noe som fikk opp byttedriften, leke eller ball, på vei inn. 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, jma said:

Belønner du fremdeles med favorittleka? Jeg kan ikke mye om apport, men var på en trening hvor man så stor forbedring på hundenes grep da de ble belønnet med noe som fikk opp byttedriften, leke eller ball, på vei inn. 

Den var ikke dum, det er faktisk noe jeg må sjekke ut! Jeg registrerer at det ser ut til at "noe" utløser at hun slipper og dette "noe" er relatert til hvor gira hun er. Feks, når vi er alene på en kjent plass i skogen og trener, så kan det skje konsekvent (dårlig grep), mens når vi er med andre hunder, hun må vente, vi bruker skudd osv og hun girer seg opp, så skjer det ikke. Det er ikke umulig å tenke seg at å belønne med leke vil gjøre noe av det samme - og motsatt. 

For jeg har forsøkt å ta henne noe ned ved å ikke bare belønne sjeldnere, men med mat heller enn leke. En svært høy hund kan fungere under prøve (dessverre, vil jeg si - i alle fall i ekstreme tilfeller), men i praktisk jakt så gjør det ikke det. Har sett hunder som gjør det bra på prøve, men de rister så i fotgående av forventning at det ser ikke vettugt ut. Kan ikke ha en sånn hund på jakt, da tipper den over før man forlatt teltet... 

Så jeg er usikker på om løsningen på problemet evt bør være å belønne sterkere - for grepet skal være godt uansett om hun bare er sånn midt på treet gira. Men det vil uansett være svært verdifull informasjon å finne ut av det og noe man kan bruke videre på et eller annet vis. Takk!

Ellers så har jeg nå såvidt begynt å få henne til å gripe fra hendene mine, holde og sitte og avlevere - sort of. Men jeg må gire henne skikkelig opp og leke med dummyen. Så tror vi er på rett vei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På brukshundkurset vi nettopp var på så øvde vi på at hunden skal holde, og at man roser rolig med stemmen, men allikevel så mye at hunden føler at dette er det gjeveste i hele verden. Gjorde det så enkelt som at hunden satt, fikk det den skal holde, og så roser man med en rolig stemme mens man finner en godbit fra lomma. Cluet er at hunden ikke skal slippe, og at man skal ta hånden fra lomma opp til brystet, og så kaster man godbiten når hunden har klart å holde hele veien. Måtte noen forsøk til, for de spytter fort ut når man beveger hånda. Poenget var å få hundene til å forstå at å holde/bære er det gjeveste man kan kan gjøre for mutter'n. Vanskelig å forklare uten å vise, men det var det vi øvde litt på. Min er også veldig slapp i bittet. Kan ikke si enda om det virker, men vi skal prøve på dette en stund.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Frida og fuglehundene said:

På brukshundkurset vi nettopp var på så øvde vi på at hunden skal holde, og at man roser rolig med stemmen, men allikevel så mye at hunden føler at dette er det gjeveste i hele verden. Gjorde det så enkelt som at hunden satt, fikk det den skal holde, og så roser man med en rolig stemme mens man finner en godbit fra lomma. Cluet er at hunden ikke skal slippe, og at man skal ta hånden fra lomma opp til brystet, og så kaster man godbiten når hunden har klart å holde hele veien. Måtte noen forsøk til, for de spytter fort ut når man beveger hånda. Poenget var å få hundene til å forstå at å holde/bære er det gjeveste man kan kan gjøre for mutter'n. Vanskelig å forklare uten å vise, men det var det vi øvde litt på. Min er også veldig slapp i bittet. Kan ikke si enda om det virker, men vi skal prøve på dette en stund.

Problemet har vært at jeg ikke har fått til å starte i den enden (som er den beste enden så starte i). Hun vil ikke røre dummy hvis jeg gir henne den når hun sitter foran meg, så jeg får ikke øvet på grepet spesifikt. Den må kastes eller legges ut, hun må i utgangsstilling og så henter hun på kommando. Når hun da kommer inn og setter seg foran meg så kan jeg kaste hva det skal være rundt omkring og hun holder. Ellers elsker hun å bære - men jeg mister altså muligheten til å effektivt og presist trene på grepet. Rar hund! 

Men det begynner å nærme seg, og nå tar og holder hun hvis jeg legger opp til litt lek og hun må "fange" den fra hånden min.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/15/2019 at 8:39 PM, tillien skrev:

Problemet har vært at jeg ikke har fått til å starte i den enden (som er den beste enden så starte i). Hun vil ikke røre dummy hvis jeg gir henne den når hun sitter foran meg, så jeg får ikke øvet på grepet spesifikt. Den må kastes eller legges ut, hun må i utgangsstilling og så henter hun på kommando. Når hun da kommer inn og setter seg foran meg så kan jeg kaste hva det skal være rundt omkring og hun holder. Ellers elsker hun å bære - men jeg mister altså muligheten til å effektivt og presist trene på grepet. Rar hund! 

Men det begynner å nærme seg, og nå tar og holder hun hvis jeg legger opp til litt lek og hun må "fange" den fra hånden min.

Kan du ikke bare åpne kjeften på bikkja å legge inn dummyen?  Og så kan du i tillegg gi kommandoen Hold!  Det har fungert utmerket på alle mine apportører.  Og etter hvert når hunden sitter og holder kan du bevege hånda de rundt hodet på hunden, slik at den lærer at den skal holde helt til du gir slippkommando.  Så kan du også dunke til dummyen litt, slik at hunden må stramme til grepet for å hode den i kjeften.  Hvis den mister dummyen kan du gi en mild, verbal korreks - Nei!  Og deretter legger du den inn igjen, og roser hunden for å holde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, spot skrev:

Kan du ikke bare åpne kjeften på bikkja å legge inn dummyen?  Og så kan du i tillegg gi kommandoen Hold!  Det har fungert utmerket på alle mine apportører.  Og etter hvert når hunden sitter og holder kan du bevege hånda de rundt hodet på hunden, slik at den lærer at den skal holde helt til du gir slippkommando.  Så kan du også dunke til dummyen litt, slik at hunden må stramme til grepet for å hode den i kjeften.  Hvis den mister dummyen kan du gi en mild, verbal korreks - Nei!  Og deretter legger du den inn igjen, og roser hunden for å holde.

Det er ikke holdingen i seg selv som er problemet men hvordan den plukkes opp, det lærer de ikke med at den blir stappa inn hvertfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Avani skrev:

Det er ikke holdingen i seg selv som er problemet men hvordan den plukkes opp, det lærer de ikke med at den blir stappa inn hvertfall.

Ts skriver at apporten «ruller» inne i kjeften på bikkja når den kommer i mot eier. Det minner litt om tygging. Og at hunden i utgangspunktet tar et dårlig grep/ skeivt grep vil endre seg ved å gjøre slik som jeg jeg skrev.  Det hjelper også mye hvis eier er nøye med å selv ta grep mitt på dummyen når hun legger den ut / kastet. Hvis eier holder på den ene siden har også hunden lett for å feste grepet der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, spot said:

Kan du ikke bare åpne kjeften på bikkja å legge inn dummyen?  Og så kan du i tillegg gi kommandoen Hold!  Det har fungert utmerket på alle mine apportører.  Og etter hvert når hunden sitter og holder kan du bevege hånda de rundt hodet på hunden, slik at den lærer at den skal holde helt til du gir slippkommando.  Så kan du også dunke til dummyen litt, slik at hunden må stramme til grepet for å hode den i kjeften.  Hvis den mister dummyen kan du gi en mild, verbal korreks - Nei!  Og deretter legger du den inn igjen, og roser hunden for å holde.

 

5 hours ago, spot said:

Ts skriver at apporten «ruller» inne i kjeften på bikkja når den kommer i mot eier. Det minner litt om tygging. Og at hunden i utgangspunktet tar et dårlig grep/ skeivt grep vil endre seg ved å gjøre slik som jeg jeg skrev.  Det hjelper også mye hvis eier er nøye med å selv ta grep mitt på dummyen når hun legger den ut / kastet. Hvis eier holder på den ene siden har også hunden lett for å feste grepet der.

Nei, jeg har ikke tenkt å gjøre dette til noe negativt for hunden ved å presse ting inn i munnen som hun muligens ikke vil ha der.

Nå får jeg henne til å gripe og holde dummyen frivillig bare jeg leker fram grepet og da jobber jeg litt slik du snakker med hold - bare med omvendt lokking. Jeg merket også at hun begynte å løsne grepet straks jeg strekker fram hendene og jeg tror egentlig det er dette som har utviklet seg slik at hun etterhvert har begynt å løsne grepet mer og mer jo nærmere hun kommer meg i forventning av hva som skal skje (slippe og evt belønning.). Og så har jeg, istedenfor å ta tak i problemet bare vært raskere og raskere med å få avlevering unnagjort i fall hun skulle slippe og ergo bare forsterket problemet. Så det må jeg jobbe med, og jeg ser hun responderer greit.

Den andre biten - et mer konsekvent sentrert grep og aller helst at hun frivillig plukker opp en dummy som ligger rett foran meg - er fremdeles et stykke fram til, men så lenge hun nå har begynt å gripe dummyen fra meg gjennom lek så er det nå en start. Og selv om det ikke blir helt slik jeg hadde tenkt så vil bare å jobbe med at hun ikke slipper for tidlig hjelpe mye. For om hun holder litt til siden gjør ikke så altfor mye, men det ble et problem når hun begynte å løsne grepet. Holder hun bedre så vil ikke dummyen rotere fram til sigargrep heller. Men skal forsøke å være bevisst på hvor jeg holder dummyen! Har ikke anelse hvor jeg bruker å holde egentlig, bortsett fra at jeg holder i snora når jeg kaster.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke skrevet "ved å presse ting inn i munnen----"...  Man må dele opp dette med apport.  En ting er å gripe, en annen ting er å holde et godt, fast grep.  For å få hunden til å feste et bedre grep kan man med stort hell bruke en tyngre og større apport.  (Har trent mange hunder til apport med flere 1. premier på apportprøver.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/2/2019 at 10:20 PM, tillien skrev:

 

Er det noen som har noen tips her? Hva har skjedd? Hva gjør jeg? Er det noen vei utenom å starte på nytt med isolert grepsøving (som jeg ikke fant ut av)? Jeg har vurdert å ta med dummy på luftetur for da bærer hun villig på noe, inkludert dummy. Kanskje det er en situasjon hvor jeg kan jobbe med grepet på en eller annen måte?

 

 

Det jeg ville ha gjort er å gi hunden en sitt - kommando, holdt apporten rett foran kjeften på hunden, kommandert apport!  Hvis hun griper; masse ros, la hun bare holde litt, før takk.  Hvis hun ikke griper, ville jeg åpnet kjeften på hunden, og lagt inn apporten, i det hun har apporten i kjeften; masse ros.  Bare holde litt før takk.  Når dette går bra, ville jeg startet med å gå med hunden på plass samtidig som hun bærer, og selvsagt masse ros når hun bærer.  Hvis hun begynner å rulle apporten ville jeg korrigert dette med et kjapt Nei!  For å registrere om hunden ruller / tygger / tuller med apporten er det fint å bruke tomme ølbokser.  Og etter hvert som allerede nevnt, ville jeg brukte tunge og store apporter.  Da må hunden holde godt, og det øker hundens konsentrasjon om oppgaven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, spot said:

Jeg har heller ikke skrevet "ved å presse ting inn i munnen----"...  Man må dele opp dette med apport.  En ting er å gripe, en annen ting er å holde et godt, fast grep.  For å få hunden til å feste et bedre grep kan man med stort hell bruke en tyngre og større apport.  (Har trent mange hunder til apport med flere 1. premier på apportprøver.)

Nei, du skrev "åpne kjeften på bikkja å legge inn dummyen" noe jeg tolket som et element av tvang heller enn lyst. Det var poenget. Skriver mer om det litt under her. 

Ja, helt klart, man må dele det opp. Og det er der jeg har syndet siden den strategien strandet på første del av kjeden - å trene isolert og kontrollert på at hun griper, først fra hånd og etterhvert plukker opp og griper. Da gikk vel hold også litt i glemmeboka, men det kan jeg faktisk klare å trene isolert på nå. God idé med å bruke tyngre og større apport! Det skal jeg prøve. 

1 hour ago, spot said:

Det jeg ville ha gjort er å gi hunden en sitt - kommando, holdt apporten rett foran kjeften på hunden, kommandert apport!  Hvis hun griper; masse ros, la hun bare holde litt, før takk.  Hvis hun ikke griper, ville jeg åpnet kjeften på hunden, og lagt inn apporten, i det hun har apporten i kjeften; masse ros.  Bare holde litt før takk.  Når dette går bra, ville jeg startet med å gå med hunden på plass samtidig som hun bærer, og selvsagt masse ros når hun bærer.  Hvis hun begynner å rulle apporten ville jeg korrigert dette med et kjapt Nei!  For å registrere om hunden ruller / tygger / tuller med apporten er det fint å bruke tomme ølbokser.  Og etter hvert som allerede nevnt, ville jeg brukte tunge og store apporter.  Da må hunden holde godt, og det øker hundens konsentrasjon om oppgaven.

Det er her problemet ligger. Hun går i en form for låsning når apporten presenteres på den måten. Hun kikker bort og ned og blir helt rar. Jo mer jeg tar apporten mot munnen hennes, jo mer snur hun seg bort. Mistenker at hun tror det er en test av noe slag. Jeg tror, som sagt, personlig ikke noe på å bruke selv en mild form for tvang her da jeg er redd et skal forverre situasjonen. Og det blir tvang for jeg må i så fall bryte opp munnen hennes. Jeg er ikke prinsipielt i mot tvang (dog ikke det første jeg griper til), men akkurat her sier magefølelsen min at det er en veldig dårlig idé. Det er en eller annen konflikt der allerede og når jeg ikke helt vet hva hun tenker så trår jeg varsomt. Men som sagt så har jeg begynt å få lekt fram et grep og hun tar nå med mindre og mindre lek i forkant. Så vi er på vei!

Og så er det litt rart for hun går veldig fint fot med dummy i munnen. Faktisk om hun går fot og jeg gir henne dummyen mens vi går så tar hun den med glede og bærer den.

Jeg tror egentlig ikke at hun tygger. Har aldri sett en eneste punktert dummy - ikke en gang tannmerker. Jeg tror det er mer snakk om at hun begynner å slippe lenge før hun skal (den begynner å dreie kanskje 10-20 meter fra meg). Og da gjør tyngdekraften sitt til at den roterer langsomt over i et sigargrep. Men absolutt en god idé å bruke en ølboks for å sjekke! Det skal jeg gjøre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg mener hundetrening skal være lystbetont, der hunden utfører øvelser fordi den vil og ikke fordi den må. Tvangsapport synes jeg ikke har noe i dette årtusenet å gjøre.

Det er ingen som har skrevet om / anbefalt tvangsapport her.  (Tvangsapport går ut på at man påfører hunden  smerte hvis den ikke griper, slik at den åpner kjeften og griper apporten, og at smerten opphører straks den griper.  Noe som forøvrig ikke er lovlig.)

Endret av spot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/19/2019 at 1:59 PM, spot skrev:

Dette er jo en fin metode å trene avlevering på, men det bedrer neppe selve grepet

Det kan hjelpe på grepet hvis man samtidig drar litt i dummyen og belønner det. Veldig mange slipper apporten når eier tar etter apporten, det motvirker man ved slik trening som i filmen.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...