Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig grep (apport). Hva gjør jeg?


tillien
 Share

Recommended Posts

Goldenfrøken på 3 år har nå plutselig (sannhet med noen modifikasjoner) begynt med dårlig grep om dummy (type 0,5 kg, standard). Hun plukker den nå konsekvent opp litt til siden for midten. Når hun springer mot meg for avlevering dreier dummyen langsomt slik at den, omtrent rett før hun er inne, holdes som en sigar nærmest. Altså med den ene kortsiden inn i munnen og dummy stikkende rett ut.

Jeg forsøkte i dag, litt overilt på sparket, å forsøke å avbryte/feilsingnal (med "nei") når apporten begynte å dreie. Har funket bra i mange andre sammenhenger. Det var ingen god idé for hun ble totalt forvirret og ville til slutt ikke plukke opp dummy i det hele tatt. Det fikk vi reparert raskt, men jeg tenkte at er det en glede jeg ikke vil ødelegge for henne, så er det apportiveren.

Problemet hadde vært enklere å korrigere dersom apport hadde vært trent inn etter "boka" ved hjelp av kjeding, fortrinnsvis baklengs. Problemet var at jeg ikke for mitt bare liv klarte å få henne til å plukke opp eller fatte interesse for noe som ikke ble kastet eller i alle fall lagt ut med en viss avstand. Da har hun hele tiden hatt et naturlig instinkt til å løpe ut, plukke opp og komme mot meg. Da belønnet jeg med favorittleken - først når hun var litt på avstand, dernest med krav om at hun måtte være nærmere og nærmere, så sitte, så vente på "slipp" (så et element av forlengskjeding mot slutten der). Det tok hun veldig fort (en økt på noen minutter) og etter det så har jeg egentlig vært veldig fornøyd med apporten. Full fart, rette linjer, god markerings- og søksevne, leverer alltid.

Jeg har sett at grepet ikke har vært 100% før. Litt sånn tilfeldig hvor hun grep - av og til sentrert, av og til litt skjevt, men ikke mye. Men hun holdt grepet uansett 9 av 10 ganger, om ikke mer. Jeg tenkte at det fungerer greit nok for mine lave ambisjoner konkurransemessig. Den resterende av de ti gangene (altså 1 av 10) så kunne hun av og til ta den direkte som en sigar og en gang i mellom slik beskrevet over med den dreiningen som ender opp som sigar. Slik har det vært i 2 år nå, med jevnlig trening. Stabilt. 

Så plutselig her for en ukes tid siden økte frekvensen av disse dreie-til-sigargrepene under en økt. Neste trening var det sånn 100%. Og i dag ble bildet bekreftet.

Er det noen som har noen tips her? Hva har skjedd? Hva gjør jeg? Er det noen vei utenom å starte på nytt med isolert grepsøving (som jeg ikke fant ut av)? Jeg har vurdert å ta med dummy på luftetur for da bærer hun villig på noe, inkludert dummy. Kanskje det er en situasjon hvor jeg kan jobbe med grepet på en eller annen måte?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De er nå morsomme disse dyra våre  Må bare dele litt om hvordan dette går, det ble en liten ahaopplevelse for meg også...  Lettere demotivert og lei tok jeg noen uker pause før jeg startet opp ig

Etter å ha lekt både keeper (skikkelig sidelengs fordi hun ikke kom til meg men sprang forbi), stått krummet med hendene ut som et truende mønster så står jeg nå strakt med hendene lett ut til siden n

Hunden har nå trent opp et apportmoment, på tross av lite interesse for en død dummy ved deg i starten, så har den fått interesse for dummyen. Jeg ville forsøkt å smøre meg med tålmodighet og gått hel

Første bud, sjekk om hun har vondt i noen tenner.
Hvis de er helt OK, så hadde jeg begynt på nytt med å gi henne dummyen fra hånda slik at det er naturlig at hun griper midten.  Kan veien gå via apportbukk tro, da er det mer naturlig at de griper på midten.  Jeg hadde ikke kastet den så lenge det er så tilfeldig hvordan hun griper den i dag.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Avani said:

Første bud, sjekk om hun har vondt i noen tenner.
Hvis de er helt OK, så hadde jeg begynt på nytt med å gi henne dummyen fra hånda slik at det er naturlig at hun griper midten.  Kan veien gå via apportbukk tro, da er det mer naturlig at de griper på midten.  Jeg hadde ikke kastet den så lenge det er så tilfeldig hvordan hun griper den i dag.

Ja, har sjekket munnen, men der ser bra ut. Og hun er fremdeles gal etter dragkamp, gnageleker.

Som sagt (vel, forsøkt sagt - ser det ble litt uklart) så er det dette med å gi henne dummyen fra hånda som er problemet her. Roten til alt surret nå. Jeg forsøkte det den veien, nettopp for å lære inn grepet skikkelig. Men hun er overhodet ikke interessert. Snur bare hodet bort. Legges den ut, gjemmes eller kastes ut så er det ingen problem med å ta den i munnen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er veien å gå, å få henne til å gripe den fra hånden. For å få til det så høres det ut som at du må starte på nytt, belønne at hun ser på dummyen, belønne at hun snuser på dummyen, belønne at hun åpner munnen over dummyen, etc,etc. Altså ta det i så små steg som trengs for at hun skal gripe den fra din hånd. 
Det finnes mange bra(og endel dårlige også) filmer der ute om hvordan få til ett godt grep. Sjekk ut Siv Svendsen, Fanny Gott.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror rett og slett jeg ville prøvd å finne et kurs (grunnferdighetskurs f.eks. har som regel innlæring av apport), evt. privattimer hos en erfaren instruktør. Gode hundetrenere er veldig flinke til å se hvert enkelt individ, og har helt sikkert vært borti lignende problemer før og kan tilpasse treningen til akkurat din hund.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, Wilhelmina said:

Jeg tror rett og slett jeg ville prøvd å finne et kurs (grunnferdighetskurs f.eks. har som regel innlæring av apport), evt. privattimer hos en erfaren instruktør. Gode hundetrenere er veldig flinke til å se hvert enkelt individ, og har helt sikkert vært borti lignende problemer før og kan tilpasse treningen til akkurat din hund.

Ja, det var en mulighet jeg vurderte da jeg drev og balet med å få til baklengskjeding siden det stoppet opp i første ledd. Men så tok jeg mot det som nå viser seg å være dårlige råd, det løsnet umiddelbart, men nå sitter jeg jo her med samme problemet igjen. Fryktet det jo, men kanskje ikke nå etter et par år! Uansett, skal forhøre meg litt rundt angående passende instruktør - de har jo ofte vært borti det meste, som du sier. Det er ikke sikkert det er så mye som skal til, men jeg ser det bare ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville brukt noe annet til å lære henne å holde ordentlig, generalisert det til mange forskjellige objekter og så tatt fram dummyen igjen. Nå er hun jo vant til å ta dummyen på en spesifikk måte, og det kan fort føre til frustrasjon når det ikke funker lenger. Jeg har sånne harde sugerør i plast, som man kan bruke mange ganger, som er skikkelig glatte. Det gjør at hunden må konsentrere seg ordentlig om å holde fast, tygging og sånn gjør at det detter ut. Vi jobbet gjennom alle de «vanlige» stegene, holde det fast, slippe det, holde fast selv om jeg holder i det og sånn, og så gikk vi over til å gjøre det samme med andre ting. Kanskje en «reboot» kan hjelpe? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om noen som lærte inn grunnstegene i apport med ei pølse(!) fordi hunden var totalt uvillig til å gripe noe som helst annet fra hånden. Men så er det jo overgangen til gjenstand som igjen kan være litt tricky. Uansett finnes det garantert noen kreative løsninger der ute ;)  

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 7/5/2019 at 5:00 PM, Wilhelmina said:

Jeg vet om noen som lærte inn grunnstegene i apport med ei pølse(!) fordi hunden var totalt uvillig til å gripe noe som helst annet fra hånden. Men så er det jo overgangen til gjenstand som igjen kan være litt tricky. Uansett finnes det garantert noen kreative løsninger der ute ;)  

Haha! Det hadde faktisk vært en mulighet her. Pinne også, for den saks skyld. Både grep (fra hånd), hold og avlevering er i orden der. Utfordringen er at hun på et eller annet vis kategoriserer gjenstander hun tar i munnen på en måte jeg ikke helt klarer å dekode og deri ligger den utfordringen du nevner ved å overføre det til dummy. Men det er absolutt en innfallsvinkel å tvinne videre på. Takk! 

Ellers var vi i mange timer hos oppdretter i dag og vi kom vel nærmere en slags "diagnose" i alle fall. En kompleks sådan, mange små ting. Vi kom ikke opp med noen mirakelkur, men fikk mange verktøy å jobbe videre med. "Problemet" var at nå satt grepet igjen, men jeg må ta tak uansett for i prinsippet er [løpe ut-plukke opp-holde grep og løpe inn] et steg for henne. Og det blir altfor komplekst og lite robust. Og det har hun knyttet kun til dummyer av kjent fasong som ligger på lang nok avstand. Faktisk har hun startvansker om det ikke er hennes dummyer også, spesielt om det er en "ukurant" dummy (form, størrelse - da løper hun nesten helt inn, men stopper og slipper den), men det tar hun fort. Egentlig er det mer fascinerende og interessant å grave i enn irriterende alt dette! Mulig det hadde vært annerledes om jeg hadde ambisjoner ut over å ha det gøy - da ville nok "presset" (selvpålagt) føltes mer tyngende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belønner du fremdeles med favorittleka? Jeg kan ikke mye om apport, men var på en trening hvor man så stor forbedring på hundenes grep da de ble belønnet med noe som fikk opp byttedriften, leke eller ball, på vei inn. 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, jma said:

Belønner du fremdeles med favorittleka? Jeg kan ikke mye om apport, men var på en trening hvor man så stor forbedring på hundenes grep da de ble belønnet med noe som fikk opp byttedriften, leke eller ball, på vei inn. 

Den var ikke dum, det er faktisk noe jeg må sjekke ut! Jeg registrerer at det ser ut til at "noe" utløser at hun slipper og dette "noe" er relatert til hvor gira hun er. Feks, når vi er alene på en kjent plass i skogen og trener, så kan det skje konsekvent (dårlig grep), mens når vi er med andre hunder, hun må vente, vi bruker skudd osv og hun girer seg opp, så skjer det ikke. Det er ikke umulig å tenke seg at å belønne med leke vil gjøre noe av det samme - og motsatt. 

For jeg har forsøkt å ta henne noe ned ved å ikke bare belønne sjeldnere, men med mat heller enn leke. En svært høy hund kan fungere under prøve (dessverre, vil jeg si - i alle fall i ekstreme tilfeller), men i praktisk jakt så gjør det ikke det. Har sett hunder som gjør det bra på prøve, men de rister så i fotgående av forventning at det ser ikke vettugt ut. Kan ikke ha en sånn hund på jakt, da tipper den over før man forlatt teltet... 

Så jeg er usikker på om løsningen på problemet evt bør være å belønne sterkere - for grepet skal være godt uansett om hun bare er sånn midt på treet gira. Men det vil uansett være svært verdifull informasjon å finne ut av det og noe man kan bruke videre på et eller annet vis. Takk!

Ellers så har jeg nå såvidt begynt å få henne til å gripe fra hendene mine, holde og sitte og avlevere - sort of. Men jeg må gire henne skikkelig opp og leke med dummyen. Så tror vi er på rett vei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På brukshundkurset vi nettopp var på så øvde vi på at hunden skal holde, og at man roser rolig med stemmen, men allikevel så mye at hunden føler at dette er det gjeveste i hele verden. Gjorde det så enkelt som at hunden satt, fikk det den skal holde, og så roser man med en rolig stemme mens man finner en godbit fra lomma. Cluet er at hunden ikke skal slippe, og at man skal ta hånden fra lomma opp til brystet, og så kaster man godbiten når hunden har klart å holde hele veien. Måtte noen forsøk til, for de spytter fort ut når man beveger hånda. Poenget var å få hundene til å forstå at å holde/bære er det gjeveste man kan kan gjøre for mutter'n. Vanskelig å forklare uten å vise, men det var det vi øvde litt på. Min er også veldig slapp i bittet. Kan ikke si enda om det virker, men vi skal prøve på dette en stund.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Frida og fuglehundene said:

På brukshundkurset vi nettopp var på så øvde vi på at hunden skal holde, og at man roser rolig med stemmen, men allikevel så mye at hunden føler at dette er det gjeveste i hele verden. Gjorde det så enkelt som at hunden satt, fikk det den skal holde, og så roser man med en rolig stemme mens man finner en godbit fra lomma. Cluet er at hunden ikke skal slippe, og at man skal ta hånden fra lomma opp til brystet, og så kaster man godbiten når hunden har klart å holde hele veien. Måtte noen forsøk til, for de spytter fort ut når man beveger hånda. Poenget var å få hundene til å forstå at å holde/bære er det gjeveste man kan kan gjøre for mutter'n. Vanskelig å forklare uten å vise, men det var det vi øvde litt på. Min er også veldig slapp i bittet. Kan ikke si enda om det virker, men vi skal prøve på dette en stund.

Problemet har vært at jeg ikke har fått til å starte i den enden (som er den beste enden så starte i). Hun vil ikke røre dummy hvis jeg gir henne den når hun sitter foran meg, så jeg får ikke øvet på grepet spesifikt. Den må kastes eller legges ut, hun må i utgangsstilling og så henter hun på kommando. Når hun da kommer inn og setter seg foran meg så kan jeg kaste hva det skal være rundt omkring og hun holder. Ellers elsker hun å bære - men jeg mister altså muligheten til å effektivt og presist trene på grepet. Rar hund! 

Men det begynner å nærme seg, og nå tar og holder hun hvis jeg legger opp til litt lek og hun må "fange" den fra hånden min.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/15/2019 at 8:39 PM, tillien skrev:

Problemet har vært at jeg ikke har fått til å starte i den enden (som er den beste enden så starte i). Hun vil ikke røre dummy hvis jeg gir henne den når hun sitter foran meg, så jeg får ikke øvet på grepet spesifikt. Den må kastes eller legges ut, hun må i utgangsstilling og så henter hun på kommando. Når hun da kommer inn og setter seg foran meg så kan jeg kaste hva det skal være rundt omkring og hun holder. Ellers elsker hun å bære - men jeg mister altså muligheten til å effektivt og presist trene på grepet. Rar hund! 

Men det begynner å nærme seg, og nå tar og holder hun hvis jeg legger opp til litt lek og hun må "fange" den fra hånden min.

Kan du ikke bare åpne kjeften på bikkja å legge inn dummyen?  Og så kan du i tillegg gi kommandoen Hold!  Det har fungert utmerket på alle mine apportører.  Og etter hvert når hunden sitter og holder kan du bevege hånda de rundt hodet på hunden, slik at den lærer at den skal holde helt til du gir slippkommando.  Så kan du også dunke til dummyen litt, slik at hunden må stramme til grepet for å hode den i kjeften.  Hvis den mister dummyen kan du gi en mild, verbal korreks - Nei!  Og deretter legger du den inn igjen, og roser hunden for å holde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, spot skrev:

Kan du ikke bare åpne kjeften på bikkja å legge inn dummyen?  Og så kan du i tillegg gi kommandoen Hold!  Det har fungert utmerket på alle mine apportører.  Og etter hvert når hunden sitter og holder kan du bevege hånda de rundt hodet på hunden, slik at den lærer at den skal holde helt til du gir slippkommando.  Så kan du også dunke til dummyen litt, slik at hunden må stramme til grepet for å hode den i kjeften.  Hvis den mister dummyen kan du gi en mild, verbal korreks - Nei!  Og deretter legger du den inn igjen, og roser hunden for å holde.

Det er ikke holdingen i seg selv som er problemet men hvordan den plukkes opp, det lærer de ikke med at den blir stappa inn hvertfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Avani skrev:

Det er ikke holdingen i seg selv som er problemet men hvordan den plukkes opp, det lærer de ikke med at den blir stappa inn hvertfall.

Ts skriver at apporten «ruller» inne i kjeften på bikkja når den kommer i mot eier. Det minner litt om tygging. Og at hunden i utgangspunktet tar et dårlig grep/ skeivt grep vil endre seg ved å gjøre slik som jeg jeg skrev.  Det hjelper også mye hvis eier er nøye med å selv ta grep mitt på dummyen når hun legger den ut / kastet. Hvis eier holder på den ene siden har også hunden lett for å feste grepet der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, spot said:

Kan du ikke bare åpne kjeften på bikkja å legge inn dummyen?  Og så kan du i tillegg gi kommandoen Hold!  Det har fungert utmerket på alle mine apportører.  Og etter hvert når hunden sitter og holder kan du bevege hånda de rundt hodet på hunden, slik at den lærer at den skal holde helt til du gir slippkommando.  Så kan du også dunke til dummyen litt, slik at hunden må stramme til grepet for å hode den i kjeften.  Hvis den mister dummyen kan du gi en mild, verbal korreks - Nei!  Og deretter legger du den inn igjen, og roser hunden for å holde.

 

5 hours ago, spot said:

Ts skriver at apporten «ruller» inne i kjeften på bikkja når den kommer i mot eier. Det minner litt om tygging. Og at hunden i utgangspunktet tar et dårlig grep/ skeivt grep vil endre seg ved å gjøre slik som jeg jeg skrev.  Det hjelper også mye hvis eier er nøye med å selv ta grep mitt på dummyen når hun legger den ut / kastet. Hvis eier holder på den ene siden har også hunden lett for å feste grepet der.

Nei, jeg har ikke tenkt å gjøre dette til noe negativt for hunden ved å presse ting inn i munnen som hun muligens ikke vil ha der.

Nå får jeg henne til å gripe og holde dummyen frivillig bare jeg leker fram grepet og da jobber jeg litt slik du snakker med hold - bare med omvendt lokking. Jeg merket også at hun begynte å løsne grepet straks jeg strekker fram hendene og jeg tror egentlig det er dette som har utviklet seg slik at hun etterhvert har begynt å løsne grepet mer og mer jo nærmere hun kommer meg i forventning av hva som skal skje (slippe og evt belønning.). Og så har jeg, istedenfor å ta tak i problemet bare vært raskere og raskere med å få avlevering unnagjort i fall hun skulle slippe og ergo bare forsterket problemet. Så det må jeg jobbe med, og jeg ser hun responderer greit.

Den andre biten - et mer konsekvent sentrert grep og aller helst at hun frivillig plukker opp en dummy som ligger rett foran meg - er fremdeles et stykke fram til, men så lenge hun nå har begynt å gripe dummyen fra meg gjennom lek så er det nå en start. Og selv om det ikke blir helt slik jeg hadde tenkt så vil bare å jobbe med at hun ikke slipper for tidlig hjelpe mye. For om hun holder litt til siden gjør ikke så altfor mye, men det ble et problem når hun begynte å løsne grepet. Holder hun bedre så vil ikke dummyen rotere fram til sigargrep heller. Men skal forsøke å være bevisst på hvor jeg holder dummyen! Har ikke anelse hvor jeg bruker å holde egentlig, bortsett fra at jeg holder i snora når jeg kaster.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke skrevet "ved å presse ting inn i munnen----"...  Man må dele opp dette med apport.  En ting er å gripe, en annen ting er å holde et godt, fast grep.  For å få hunden til å feste et bedre grep kan man med stort hell bruke en tyngre og større apport.  (Har trent mange hunder til apport med flere 1. premier på apportprøver.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/2/2019 at 10:20 PM, tillien skrev:

 

Er det noen som har noen tips her? Hva har skjedd? Hva gjør jeg? Er det noen vei utenom å starte på nytt med isolert grepsøving (som jeg ikke fant ut av)? Jeg har vurdert å ta med dummy på luftetur for da bærer hun villig på noe, inkludert dummy. Kanskje det er en situasjon hvor jeg kan jobbe med grepet på en eller annen måte?

 

 

Det jeg ville ha gjort er å gi hunden en sitt - kommando, holdt apporten rett foran kjeften på hunden, kommandert apport!  Hvis hun griper; masse ros, la hun bare holde litt, før takk.  Hvis hun ikke griper, ville jeg åpnet kjeften på hunden, og lagt inn apporten, i det hun har apporten i kjeften; masse ros.  Bare holde litt før takk.  Når dette går bra, ville jeg startet med å gå med hunden på plass samtidig som hun bærer, og selvsagt masse ros når hun bærer.  Hvis hun begynner å rulle apporten ville jeg korrigert dette med et kjapt Nei!  For å registrere om hunden ruller / tygger / tuller med apporten er det fint å bruke tomme ølbokser.  Og etter hvert som allerede nevnt, ville jeg brukte tunge og store apporter.  Da må hunden holde godt, og det øker hundens konsentrasjon om oppgaven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, spot said:

Jeg har heller ikke skrevet "ved å presse ting inn i munnen----"...  Man må dele opp dette med apport.  En ting er å gripe, en annen ting er å holde et godt, fast grep.  For å få hunden til å feste et bedre grep kan man med stort hell bruke en tyngre og større apport.  (Har trent mange hunder til apport med flere 1. premier på apportprøver.)

Nei, du skrev "åpne kjeften på bikkja å legge inn dummyen" noe jeg tolket som et element av tvang heller enn lyst. Det var poenget. Skriver mer om det litt under her. 

Ja, helt klart, man må dele det opp. Og det er der jeg har syndet siden den strategien strandet på første del av kjeden - å trene isolert og kontrollert på at hun griper, først fra hånd og etterhvert plukker opp og griper. Da gikk vel hold også litt i glemmeboka, men det kan jeg faktisk klare å trene isolert på nå. God idé med å bruke tyngre og større apport! Det skal jeg prøve. 

1 hour ago, spot said:

Det jeg ville ha gjort er å gi hunden en sitt - kommando, holdt apporten rett foran kjeften på hunden, kommandert apport!  Hvis hun griper; masse ros, la hun bare holde litt, før takk.  Hvis hun ikke griper, ville jeg åpnet kjeften på hunden, og lagt inn apporten, i det hun har apporten i kjeften; masse ros.  Bare holde litt før takk.  Når dette går bra, ville jeg startet med å gå med hunden på plass samtidig som hun bærer, og selvsagt masse ros når hun bærer.  Hvis hun begynner å rulle apporten ville jeg korrigert dette med et kjapt Nei!  For å registrere om hunden ruller / tygger / tuller med apporten er det fint å bruke tomme ølbokser.  Og etter hvert som allerede nevnt, ville jeg brukte tunge og store apporter.  Da må hunden holde godt, og det øker hundens konsentrasjon om oppgaven.

Det er her problemet ligger. Hun går i en form for låsning når apporten presenteres på den måten. Hun kikker bort og ned og blir helt rar. Jo mer jeg tar apporten mot munnen hennes, jo mer snur hun seg bort. Mistenker at hun tror det er en test av noe slag. Jeg tror, som sagt, personlig ikke noe på å bruke selv en mild form for tvang her da jeg er redd et skal forverre situasjonen. Og det blir tvang for jeg må i så fall bryte opp munnen hennes. Jeg er ikke prinsipielt i mot tvang (dog ikke det første jeg griper til), men akkurat her sier magefølelsen min at det er en veldig dårlig idé. Det er en eller annen konflikt der allerede og når jeg ikke helt vet hva hun tenker så trår jeg varsomt. Men som sagt så har jeg begynt å få lekt fram et grep og hun tar nå med mindre og mindre lek i forkant. Så vi er på vei!

Og så er det litt rart for hun går veldig fint fot med dummy i munnen. Faktisk om hun går fot og jeg gir henne dummyen mens vi går så tar hun den med glede og bærer den.

Jeg tror egentlig ikke at hun tygger. Har aldri sett en eneste punktert dummy - ikke en gang tannmerker. Jeg tror det er mer snakk om at hun begynner å slippe lenge før hun skal (den begynner å dreie kanskje 10-20 meter fra meg). Og da gjør tyngdekraften sitt til at den roterer langsomt over i et sigargrep. Men absolutt en god idé å bruke en ølboks for å sjekke! Det skal jeg gjøre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg mener hundetrening skal være lystbetont, der hunden utfører øvelser fordi den vil og ikke fordi den må. Tvangsapport synes jeg ikke har noe i dette årtusenet å gjøre.

Det er ingen som har skrevet om / anbefalt tvangsapport her.  (Tvangsapport går ut på at man påfører hunden  smerte hvis den ikke griper, slik at den åpner kjeften og griper apporten, og at smerten opphører straks den griper.  Noe som forøvrig ikke er lovlig.)

Endret av spot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/19/2019 at 1:59 PM, spot skrev:

Dette er jo en fin metode å trene avlevering på, men det bedrer neppe selve grepet

Det kan hjelpe på grepet hvis man samtidig drar litt i dummyen og belønner det. Veldig mange slipper apporten når eier tar etter apporten, det motvirker man ved slik trening som i filmen.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...