Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig grep (apport). Hva gjør jeg?


tillien
 Share

Recommended Posts

Goldenfrøken på 3 år har nå plutselig (sannhet med noen modifikasjoner) begynt med dårlig grep om dummy (type 0,5 kg, standard). Hun plukker den nå konsekvent opp litt til siden for midten. Når hun springer mot meg for avlevering dreier dummyen langsomt slik at den, omtrent rett før hun er inne, holdes som en sigar nærmest. Altså med den ene kortsiden inn i munnen og dummy stikkende rett ut.

Jeg forsøkte i dag, litt overilt på sparket, å forsøke å avbryte/feilsingnal (med "nei") når apporten begynte å dreie. Har funket bra i mange andre sammenhenger. Det var ingen god idé for hun ble totalt forvirret og ville til slutt ikke plukke opp dummy i det hele tatt. Det fikk vi reparert raskt, men jeg tenkte at er det en glede jeg ikke vil ødelegge for henne, så er det apportiveren.

Problemet hadde vært enklere å korrigere dersom apport hadde vært trent inn etter "boka" ved hjelp av kjeding, fortrinnsvis baklengs. Problemet var at jeg ikke for mitt bare liv klarte å få henne til å plukke opp eller fatte interesse for noe som ikke ble kastet eller i alle fall lagt ut med en viss avstand. Da har hun hele tiden hatt et naturlig instinkt til å løpe ut, plukke opp og komme mot meg. Da belønnet jeg med favorittleken - først når hun var litt på avstand, dernest med krav om at hun måtte være nærmere og nærmere, så sitte, så vente på "slipp" (så et element av forlengskjeding mot slutten der). Det tok hun veldig fort (en økt på noen minutter) og etter det så har jeg egentlig vært veldig fornøyd med apporten. Full fart, rette linjer, god markerings- og søksevne, leverer alltid.

Jeg har sett at grepet ikke har vært 100% før. Litt sånn tilfeldig hvor hun grep - av og til sentrert, av og til litt skjevt, men ikke mye. Men hun holdt grepet uansett 9 av 10 ganger, om ikke mer. Jeg tenkte at det fungerer greit nok for mine lave ambisjoner konkurransemessig. Den resterende av de ti gangene (altså 1 av 10) så kunne hun av og til ta den direkte som en sigar og en gang i mellom slik beskrevet over med den dreiningen som ender opp som sigar. Slik har det vært i 2 år nå, med jevnlig trening. Stabilt. 

Så plutselig her for en ukes tid siden økte frekvensen av disse dreie-til-sigargrepene under en økt. Neste trening var det sånn 100%. Og i dag ble bildet bekreftet.

Er det noen som har noen tips her? Hva har skjedd? Hva gjør jeg? Er det noen vei utenom å starte på nytt med isolert grepsøving (som jeg ikke fant ut av)? Jeg har vurdert å ta med dummy på luftetur for da bærer hun villig på noe, inkludert dummy. Kanskje det er en situasjon hvor jeg kan jobbe med grepet på en eller annen måte?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De er nå morsomme disse dyra våre  Må bare dele litt om hvordan dette går, det ble en liten ahaopplevelse for meg også...  Lettere demotivert og lei tok jeg noen uker pause før jeg startet opp ig

Etter å ha lekt både keeper (skikkelig sidelengs fordi hun ikke kom til meg men sprang forbi), stått krummet med hendene ut som et truende mønster så står jeg nå strakt med hendene lett ut til siden n

Hunden har nå trent opp et apportmoment, på tross av lite interesse for en død dummy ved deg i starten, så har den fått interesse for dummyen. Jeg ville forsøkt å smøre meg med tålmodighet og gått hel

Første bud, sjekk om hun har vondt i noen tenner.
Hvis de er helt OK, så hadde jeg begynt på nytt med å gi henne dummyen fra hånda slik at det er naturlig at hun griper midten.  Kan veien gå via apportbukk tro, da er det mer naturlig at de griper på midten.  Jeg hadde ikke kastet den så lenge det er så tilfeldig hvordan hun griper den i dag.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/3/2019 at 6:49 AM, Avani skrev:

Første bud, sjekk om hun har vondt i noen tenner.
Hvis de er helt OK, så hadde jeg begynt på nytt med å gi henne dummyen fra hånda slik at det er naturlig at hun griper midten.  Kan veien gå via apportbukk tro, da er det mer naturlig at de griper på midten.  Jeg hadde ikke kastet den så lenge det er så tilfeldig hvordan hun griper den i dag.

Expand  

Ja, har sjekket munnen, men der ser bra ut. Og hun er fremdeles gal etter dragkamp, gnageleker.

Som sagt (vel, forsøkt sagt - ser det ble litt uklart) så er det dette med å gi henne dummyen fra hånda som er problemet her. Roten til alt surret nå. Jeg forsøkte det den veien, nettopp for å lære inn grepet skikkelig. Men hun er overhodet ikke interessert. Snur bare hodet bort. Legges den ut, gjemmes eller kastes ut så er det ingen problem med å ta den i munnen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er veien å gå, å få henne til å gripe den fra hånden. For å få til det så høres det ut som at du må starte på nytt, belønne at hun ser på dummyen, belønne at hun snuser på dummyen, belønne at hun åpner munnen over dummyen, etc,etc. Altså ta det i så små steg som trengs for at hun skal gripe den fra din hånd. 
Det finnes mange bra(og endel dårlige også) filmer der ute om hvordan få til ett godt grep. Sjekk ut Siv Svendsen, Fanny Gott.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror rett og slett jeg ville prøvd å finne et kurs (grunnferdighetskurs f.eks. har som regel innlæring av apport), evt. privattimer hos en erfaren instruktør. Gode hundetrenere er veldig flinke til å se hvert enkelt individ, og har helt sikkert vært borti lignende problemer før og kan tilpasse treningen til akkurat din hund.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/4/2019 at 7:53 AM, Wilhelmina skrev:

Jeg tror rett og slett jeg ville prøvd å finne et kurs (grunnferdighetskurs f.eks. har som regel innlæring av apport), evt. privattimer hos en erfaren instruktør. Gode hundetrenere er veldig flinke til å se hvert enkelt individ, og har helt sikkert vært borti lignende problemer før og kan tilpasse treningen til akkurat din hund.

Expand  

Ja, det var en mulighet jeg vurderte da jeg drev og balet med å få til baklengskjeding siden det stoppet opp i første ledd. Men så tok jeg mot det som nå viser seg å være dårlige råd, det løsnet umiddelbart, men nå sitter jeg jo her med samme problemet igjen. Fryktet det jo, men kanskje ikke nå etter et par år! Uansett, skal forhøre meg litt rundt angående passende instruktør - de har jo ofte vært borti det meste, som du sier. Det er ikke sikkert det er så mye som skal til, men jeg ser det bare ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville brukt noe annet til å lære henne å holde ordentlig, generalisert det til mange forskjellige objekter og så tatt fram dummyen igjen. Nå er hun jo vant til å ta dummyen på en spesifikk måte, og det kan fort føre til frustrasjon når det ikke funker lenger. Jeg har sånne harde sugerør i plast, som man kan bruke mange ganger, som er skikkelig glatte. Det gjør at hunden må konsentrere seg ordentlig om å holde fast, tygging og sånn gjør at det detter ut. Vi jobbet gjennom alle de «vanlige» stegene, holde det fast, slippe det, holde fast selv om jeg holder i det og sånn, og så gikk vi over til å gjøre det samme med andre ting. Kanskje en «reboot» kan hjelpe? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om noen som lærte inn grunnstegene i apport med ei pølse(!) fordi hunden var totalt uvillig til å gripe noe som helst annet fra hånden. Men så er det jo overgangen til gjenstand som igjen kan være litt tricky. Uansett finnes det garantert noen kreative løsninger der ute ;)  

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/5/2019 at 3:00 PM, Wilhelmina skrev:

Jeg vet om noen som lærte inn grunnstegene i apport med ei pølse(!) fordi hunden var totalt uvillig til å gripe noe som helst annet fra hånden. Men så er det jo overgangen til gjenstand som igjen kan være litt tricky. Uansett finnes det garantert noen kreative løsninger der ute ;)  

Expand  

Haha! Det hadde faktisk vært en mulighet her. Pinne også, for den saks skyld. Både grep (fra hånd), hold og avlevering er i orden der. Utfordringen er at hun på et eller annet vis kategoriserer gjenstander hun tar i munnen på en måte jeg ikke helt klarer å dekode og deri ligger den utfordringen du nevner ved å overføre det til dummy. Men det er absolutt en innfallsvinkel å tvinne videre på. Takk! 

Ellers var vi i mange timer hos oppdretter i dag og vi kom vel nærmere en slags "diagnose" i alle fall. En kompleks sådan, mange små ting. Vi kom ikke opp med noen mirakelkur, men fikk mange verktøy å jobbe videre med. "Problemet" var at nå satt grepet igjen, men jeg må ta tak uansett for i prinsippet er [løpe ut-plukke opp-holde grep og løpe inn] et steg for henne. Og det blir altfor komplekst og lite robust. Og det har hun knyttet kun til dummyer av kjent fasong som ligger på lang nok avstand. Faktisk har hun startvansker om det ikke er hennes dummyer også, spesielt om det er en "ukurant" dummy (form, størrelse - da løper hun nesten helt inn, men stopper og slipper den), men det tar hun fort. Egentlig er det mer fascinerende og interessant å grave i enn irriterende alt dette! Mulig det hadde vært annerledes om jeg hadde ambisjoner ut over å ha det gøy - da ville nok "presset" (selvpålagt) føltes mer tyngende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belønner du fremdeles med favorittleka? Jeg kan ikke mye om apport, men var på en trening hvor man så stor forbedring på hundenes grep da de ble belønnet med noe som fikk opp byttedriften, leke eller ball, på vei inn. 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/11/2019 at 10:07 PM, jma skrev:

Belønner du fremdeles med favorittleka? Jeg kan ikke mye om apport, men var på en trening hvor man så stor forbedring på hundenes grep da de ble belønnet med noe som fikk opp byttedriften, leke eller ball, på vei inn. 

Expand  

Den var ikke dum, det er faktisk noe jeg må sjekke ut! Jeg registrerer at det ser ut til at "noe" utløser at hun slipper og dette "noe" er relatert til hvor gira hun er. Feks, når vi er alene på en kjent plass i skogen og trener, så kan det skje konsekvent (dårlig grep), mens når vi er med andre hunder, hun må vente, vi bruker skudd osv og hun girer seg opp, så skjer det ikke. Det er ikke umulig å tenke seg at å belønne med leke vil gjøre noe av det samme - og motsatt. 

For jeg har forsøkt å ta henne noe ned ved å ikke bare belønne sjeldnere, men med mat heller enn leke. En svært høy hund kan fungere under prøve (dessverre, vil jeg si - i alle fall i ekstreme tilfeller), men i praktisk jakt så gjør det ikke det. Har sett hunder som gjør det bra på prøve, men de rister så i fotgående av forventning at det ser ikke vettugt ut. Kan ikke ha en sånn hund på jakt, da tipper den over før man forlatt teltet... 

Så jeg er usikker på om løsningen på problemet evt bør være å belønne sterkere - for grepet skal være godt uansett om hun bare er sånn midt på treet gira. Men det vil uansett være svært verdifull informasjon å finne ut av det og noe man kan bruke videre på et eller annet vis. Takk!

Ellers så har jeg nå såvidt begynt å få henne til å gripe fra hendene mine, holde og sitte og avlevere - sort of. Men jeg må gire henne skikkelig opp og leke med dummyen. Så tror vi er på rett vei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På brukshundkurset vi nettopp var på så øvde vi på at hunden skal holde, og at man roser rolig med stemmen, men allikevel så mye at hunden føler at dette er det gjeveste i hele verden. Gjorde det så enkelt som at hunden satt, fikk det den skal holde, og så roser man med en rolig stemme mens man finner en godbit fra lomma. Cluet er at hunden ikke skal slippe, og at man skal ta hånden fra lomma opp til brystet, og så kaster man godbiten når hunden har klart å holde hele veien. Måtte noen forsøk til, for de spytter fort ut når man beveger hånda. Poenget var å få hundene til å forstå at å holde/bære er det gjeveste man kan kan gjøre for mutter'n. Vanskelig å forklare uten å vise, men det var det vi øvde litt på. Min er også veldig slapp i bittet. Kan ikke si enda om det virker, men vi skal prøve på dette en stund.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/15/2019 at 3:17 PM, Frida og fuglehundene skrev:

På brukshundkurset vi nettopp var på så øvde vi på at hunden skal holde, og at man roser rolig med stemmen, men allikevel så mye at hunden føler at dette er det gjeveste i hele verden. Gjorde det så enkelt som at hunden satt, fikk det den skal holde, og så roser man med en rolig stemme mens man finner en godbit fra lomma. Cluet er at hunden ikke skal slippe, og at man skal ta hånden fra lomma opp til brystet, og så kaster man godbiten når hunden har klart å holde hele veien. Måtte noen forsøk til, for de spytter fort ut når man beveger hånda. Poenget var å få hundene til å forstå at å holde/bære er det gjeveste man kan kan gjøre for mutter'n. Vanskelig å forklare uten å vise, men det var det vi øvde litt på. Min er også veldig slapp i bittet. Kan ikke si enda om det virker, men vi skal prøve på dette en stund.

Expand  

Problemet har vært at jeg ikke har fått til å starte i den enden (som er den beste enden så starte i). Hun vil ikke røre dummy hvis jeg gir henne den når hun sitter foran meg, så jeg får ikke øvet på grepet spesifikt. Den må kastes eller legges ut, hun må i utgangsstilling og så henter hun på kommando. Når hun da kommer inn og setter seg foran meg så kan jeg kaste hva det skal være rundt omkring og hun holder. Ellers elsker hun å bære - men jeg mister altså muligheten til å effektivt og presist trene på grepet. Rar hund! 

Men det begynner å nærme seg, og nå tar og holder hun hvis jeg legger opp til litt lek og hun må "fange" den fra hånden min.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/15/2019 at 6:39 PM, tillien skrev:

Problemet har vært at jeg ikke har fått til å starte i den enden (som er den beste enden så starte i). Hun vil ikke røre dummy hvis jeg gir henne den når hun sitter foran meg, så jeg får ikke øvet på grepet spesifikt. Den må kastes eller legges ut, hun må i utgangsstilling og så henter hun på kommando. Når hun da kommer inn og setter seg foran meg så kan jeg kaste hva det skal være rundt omkring og hun holder. Ellers elsker hun å bære - men jeg mister altså muligheten til å effektivt og presist trene på grepet. Rar hund! 

Men det begynner å nærme seg, og nå tar og holder hun hvis jeg legger opp til litt lek og hun må "fange" den fra hånden min.

Expand  

Kan du ikke bare åpne kjeften på bikkja å legge inn dummyen?  Og så kan du i tillegg gi kommandoen Hold!  Det har fungert utmerket på alle mine apportører.  Og etter hvert når hunden sitter og holder kan du bevege hånda de rundt hodet på hunden, slik at den lærer at den skal holde helt til du gir slippkommando.  Så kan du også dunke til dummyen litt, slik at hunden må stramme til grepet for å hode den i kjeften.  Hvis den mister dummyen kan du gi en mild, verbal korreks - Nei!  Og deretter legger du den inn igjen, og roser hunden for å holde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/19/2019 at 7:59 AM, spot skrev:

Kan du ikke bare åpne kjeften på bikkja å legge inn dummyen?  Og så kan du i tillegg gi kommandoen Hold!  Det har fungert utmerket på alle mine apportører.  Og etter hvert når hunden sitter og holder kan du bevege hånda de rundt hodet på hunden, slik at den lærer at den skal holde helt til du gir slippkommando.  Så kan du også dunke til dummyen litt, slik at hunden må stramme til grepet for å hode den i kjeften.  Hvis den mister dummyen kan du gi en mild, verbal korreks - Nei!  Og deretter legger du den inn igjen, og roser hunden for å holde.

Expand  

Det er ikke holdingen i seg selv som er problemet men hvordan den plukkes opp, det lærer de ikke med at den blir stappa inn hvertfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/19/2019 at 9:15 AM, Avani skrev:

Det er ikke holdingen i seg selv som er problemet men hvordan den plukkes opp, det lærer de ikke med at den blir stappa inn hvertfall.

Expand  

Ts skriver at apporten «ruller» inne i kjeften på bikkja når den kommer i mot eier. Det minner litt om tygging. Og at hunden i utgangspunktet tar et dårlig grep/ skeivt grep vil endre seg ved å gjøre slik som jeg jeg skrev.  Det hjelper også mye hvis eier er nøye med å selv ta grep mitt på dummyen når hun legger den ut / kastet. Hvis eier holder på den ene siden har også hunden lett for å feste grepet der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/19/2019 at 7:59 AM, spot skrev:

Kan du ikke bare åpne kjeften på bikkja å legge inn dummyen?  Og så kan du i tillegg gi kommandoen Hold!  Det har fungert utmerket på alle mine apportører.  Og etter hvert når hunden sitter og holder kan du bevege hånda de rundt hodet på hunden, slik at den lærer at den skal holde helt til du gir slippkommando.  Så kan du også dunke til dummyen litt, slik at hunden må stramme til grepet for å hode den i kjeften.  Hvis den mister dummyen kan du gi en mild, verbal korreks - Nei!  Og deretter legger du den inn igjen, og roser hunden for å holde.

Expand  

 

  På 7/19/2019 at 10:19 AM, spot skrev:

Ts skriver at apporten «ruller» inne i kjeften på bikkja når den kommer i mot eier. Det minner litt om tygging. Og at hunden i utgangspunktet tar et dårlig grep/ skeivt grep vil endre seg ved å gjøre slik som jeg jeg skrev.  Det hjelper også mye hvis eier er nøye med å selv ta grep mitt på dummyen når hun legger den ut / kastet. Hvis eier holder på den ene siden har også hunden lett for å feste grepet der.

Expand  

Nei, jeg har ikke tenkt å gjøre dette til noe negativt for hunden ved å presse ting inn i munnen som hun muligens ikke vil ha der.

Nå får jeg henne til å gripe og holde dummyen frivillig bare jeg leker fram grepet og da jobber jeg litt slik du snakker med hold - bare med omvendt lokking. Jeg merket også at hun begynte å løsne grepet straks jeg strekker fram hendene og jeg tror egentlig det er dette som har utviklet seg slik at hun etterhvert har begynt å løsne grepet mer og mer jo nærmere hun kommer meg i forventning av hva som skal skje (slippe og evt belønning.). Og så har jeg, istedenfor å ta tak i problemet bare vært raskere og raskere med å få avlevering unnagjort i fall hun skulle slippe og ergo bare forsterket problemet. Så det må jeg jobbe med, og jeg ser hun responderer greit.

Den andre biten - et mer konsekvent sentrert grep og aller helst at hun frivillig plukker opp en dummy som ligger rett foran meg - er fremdeles et stykke fram til, men så lenge hun nå har begynt å gripe dummyen fra meg gjennom lek så er det nå en start. Og selv om det ikke blir helt slik jeg hadde tenkt så vil bare å jobbe med at hun ikke slipper for tidlig hjelpe mye. For om hun holder litt til siden gjør ikke så altfor mye, men det ble et problem når hun begynte å løsne grepet. Holder hun bedre så vil ikke dummyen rotere fram til sigargrep heller. Men skal forsøke å være bevisst på hvor jeg holder dummyen! Har ikke anelse hvor jeg bruker å holde egentlig, bortsett fra at jeg holder i snora når jeg kaster.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke skrevet "ved å presse ting inn i munnen----"...  Man må dele opp dette med apport.  En ting er å gripe, en annen ting er å holde et godt, fast grep.  For å få hunden til å feste et bedre grep kan man med stort hell bruke en tyngre og større apport.  (Har trent mange hunder til apport med flere 1. premier på apportprøver.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/2/2019 at 8:20 PM, tillien skrev:

 

Er det noen som har noen tips her? Hva har skjedd? Hva gjør jeg? Er det noen vei utenom å starte på nytt med isolert grepsøving (som jeg ikke fant ut av)? Jeg har vurdert å ta med dummy på luftetur for da bærer hun villig på noe, inkludert dummy. Kanskje det er en situasjon hvor jeg kan jobbe med grepet på en eller annen måte?

 

 

Expand  

Det jeg ville ha gjort er å gi hunden en sitt - kommando, holdt apporten rett foran kjeften på hunden, kommandert apport!  Hvis hun griper; masse ros, la hun bare holde litt, før takk.  Hvis hun ikke griper, ville jeg åpnet kjeften på hunden, og lagt inn apporten, i det hun har apporten i kjeften; masse ros.  Bare holde litt før takk.  Når dette går bra, ville jeg startet med å gå med hunden på plass samtidig som hun bærer, og selvsagt masse ros når hun bærer.  Hvis hun begynner å rulle apporten ville jeg korrigert dette med et kjapt Nei!  For å registrere om hunden ruller / tygger / tuller med apporten er det fint å bruke tomme ølbokser.  Og etter hvert som allerede nevnt, ville jeg brukte tunge og store apporter.  Da må hunden holde godt, og det øker hundens konsentrasjon om oppgaven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/19/2019 at 5:01 PM, spot skrev:

Jeg har heller ikke skrevet "ved å presse ting inn i munnen----"...  Man må dele opp dette med apport.  En ting er å gripe, en annen ting er å holde et godt, fast grep.  For å få hunden til å feste et bedre grep kan man med stort hell bruke en tyngre og større apport.  (Har trent mange hunder til apport med flere 1. premier på apportprøver.)

Expand  

Nei, du skrev "åpne kjeften på bikkja å legge inn dummyen" noe jeg tolket som et element av tvang heller enn lyst. Det var poenget. Skriver mer om det litt under her. 

Ja, helt klart, man må dele det opp. Og det er der jeg har syndet siden den strategien strandet på første del av kjeden - å trene isolert og kontrollert på at hun griper, først fra hånd og etterhvert plukker opp og griper. Da gikk vel hold også litt i glemmeboka, men det kan jeg faktisk klare å trene isolert på nå. God idé med å bruke tyngre og større apport! Det skal jeg prøve. 

  På 7/19/2019 at 5:19 PM, spot skrev:

Det jeg ville ha gjort er å gi hunden en sitt - kommando, holdt apporten rett foran kjeften på hunden, kommandert apport!  Hvis hun griper; masse ros, la hun bare holde litt, før takk.  Hvis hun ikke griper, ville jeg åpnet kjeften på hunden, og lagt inn apporten, i det hun har apporten i kjeften; masse ros.  Bare holde litt før takk.  Når dette går bra, ville jeg startet med å gå med hunden på plass samtidig som hun bærer, og selvsagt masse ros når hun bærer.  Hvis hun begynner å rulle apporten ville jeg korrigert dette med et kjapt Nei!  For å registrere om hunden ruller / tygger / tuller med apporten er det fint å bruke tomme ølbokser.  Og etter hvert som allerede nevnt, ville jeg brukte tunge og store apporter.  Da må hunden holde godt, og det øker hundens konsentrasjon om oppgaven.

Expand  

Det er her problemet ligger. Hun går i en form for låsning når apporten presenteres på den måten. Hun kikker bort og ned og blir helt rar. Jo mer jeg tar apporten mot munnen hennes, jo mer snur hun seg bort. Mistenker at hun tror det er en test av noe slag. Jeg tror, som sagt, personlig ikke noe på å bruke selv en mild form for tvang her da jeg er redd et skal forverre situasjonen. Og det blir tvang for jeg må i så fall bryte opp munnen hennes. Jeg er ikke prinsipielt i mot tvang (dog ikke det første jeg griper til), men akkurat her sier magefølelsen min at det er en veldig dårlig idé. Det er en eller annen konflikt der allerede og når jeg ikke helt vet hva hun tenker så trår jeg varsomt. Men som sagt så har jeg begynt å få lekt fram et grep og hun tar nå med mindre og mindre lek i forkant. Så vi er på vei!

Og så er det litt rart for hun går veldig fint fot med dummy i munnen. Faktisk om hun går fot og jeg gir henne dummyen mens vi går så tar hun den med glede og bærer den.

Jeg tror egentlig ikke at hun tygger. Har aldri sett en eneste punktert dummy - ikke en gang tannmerker. Jeg tror det er mer snakk om at hun begynner å slippe lenge før hun skal (den begynner å dreie kanskje 10-20 meter fra meg). Og da gjør tyngdekraften sitt til at den roterer langsomt over i et sigargrep. Men absolutt en god idé å bruke en ølboks for å sjekke! Det skal jeg gjøre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/20/2019 at 5:10 AM, Wilhelmina skrev:

Jeg mener hundetrening skal være lystbetont, der hunden utfører øvelser fordi den vil og ikke fordi den må. Tvangsapport synes jeg ikke har noe i dette årtusenet å gjøre.

Expand  

Det er ingen som har skrevet om / anbefalt tvangsapport her.  (Tvangsapport går ut på at man påfører hunden  smerte hvis den ikke griper, slik at den åpner kjeften og griper apporten, og at smerten opphører straks den griper.  Noe som forøvrig ikke er lovlig.)

Endret av spot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/19/2019 at 11:59 AM, spot skrev:

Dette er jo en fin metode å trene avlevering på, men det bedrer neppe selve grepet

Expand  

Det kan hjelpe på grepet hvis man samtidig drar litt i dummyen og belønner det. Veldig mange slipper apporten når eier tar etter apporten, det motvirker man ved slik trening som i filmen.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...