Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Er det flere som har opplevd tilbakegang i lydigheten på hunden sin?

Mynte er voksen og har alltid har grei innkalling og hørt etter generelt sett. Nå syns jeg hun blir mer og mer "sta". Jeg ber henne om å komme til meg inne i huset, men da overser hun meg og later som hun ikke hører. Når vi skal gå ut, så går hun bort fra meg og stiller seg å ser ut av vinduet, eller legger seg på plassen sin, og kommer ikke når jeg roper.  Hun vil liksom komme når hun selv vil. Jeg må mer og mer heve stemmen til henne noe jeg syns er tungvindt og unødig.  Også utendørs er ikke innkallingen like bra lengere. Hun er treig, kommer ikke før etter mange rop,  kan løpe lengere unna enn før, også her overser hun meg syns jeg.   Før kunne jeg avbryte uønskede ting med stemmen, feks når hun graver i sengen sin. Nå "bryr" hun seg ikke og jeg må enten gå bort til henne eller skrike høyt.   Jeg kan be henne legge seg på plass og hun bare setter seg der og blir sittende uten å høre på meg.?

(Og jeg er helt sikker på at hun ikke har blitt døv! Og hun kan også kommandoene jeg ber om, som kom her, legg seg osv ).

Jeg lurer på hvorfor hun har blitt sånn. og hvordan kan jeg gå frem for å ta tilbake lydigheten. I mine øyne tester hun meg og mine grenser, men syns også det er litt rart at hun har  behov for det siden hun er voksen, men samtidig må man vel "kreve sin plass" hele tiden for å holde det ved like. Ihvertfall med noen typer  hunder. Min andre hund har funnet sin plass for leeenge siden og bare er der og fornøyd med det. Mens Mynte har alltid vært en sjefete hund og vil kontrollere og bestemme det meste. Hun har vel tatt opp igjen kampen med sjefs tispa :P

Endret av Djervekvinnen
Skrevet
Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

Er det flere som har opplevd tilbakegang i lydigheten på hunden sin?

Mynte er voksen og har alltid har grei innkalling og hørt etter generelt sett. Nå syns jeg hun blir mer og mer "sta". Jeg ber henne om å komme til meg inne i huset, men da overser hun meg og later som hun ikke hører. Når vi skal gå ut, så går hun bort fra meg og stiller seg å ser ut av vinduet, eller legger seg på plassen sin, og kommer ikke når jeg roper.  Hun vil liksom komme når hun selv vil. Jeg må mer og mer heve stemmen til henne noe jeg syns er tungvindt og unødig.  Også utendørs er ikke innkallingen like bra lengere. Hun er treig, kommer ikke før etter mange rop,  kan løpe lengere unna enn før, også her overser hun meg syns jeg.   Før kunne jeg avbryte uønskede ting med stemmen, feks når hun graver i sengen sin. Nå "bryr" hun seg ikke og jeg må enten gå bort til henne eller skrike høyt.   Jeg kan be henne legge seg på plass og hun bare setter seg der og blir sittende uten å høre på meg.?

(Og jeg er helt sikker på at hun ikke har blitt døv! Og hun kan også kommandoene jeg ber om, som kom her, legg seg osv ).

Jeg lurer på hvorfor hun har blitt sånn. og hvordan kan jeg gå frem for å ta tilbake lydigheten. I mine øyne tester hun meg og mine grenser, men syns også det er litt rart at hun har  behov for det siden hun er voksen, men samtidig må man vel "kreve sin plass" hele tiden for å holde det ved like. Ihvertfall med noen typer  hunder. Min andre hund har funnet sin plass for leeenge siden og bare er der og fornøyd med det. Mens Mynte har alltid vært en sjefete hund og vil kontrollere og bestemme det meste. Hun har vel tatt opp igjen kampen med sjefs tispa :P

Det er helt vanlig. Det handler derimot ikke om å teste grenser eller lignende, men om at hunder gjør det som lønner seg. Ofte tenker man at nå kan hunden en kommando/et signal, og så slutter man å belønne. Eventuelt begynner man å straffe/kjefte når hunden ikke gjør som man sier. Du sa ikke om du belønner henne for å komme, men spesielt utendørs er det vanvittig mye som er spennede for en hund, så det å komme til deg ligger langt nede på lista, med mindre du har verdens kuleste belønning. Ingen hund har lyst til å komme nært en eier som kjefter heller. En hund har ikke et preinstallert program for å gjøre som mennesker sier, de gjør det som lønner seg. Alltid. 

Det kan lønne seg å undersøke hvorfor hun ikke kommer når du skal ut. Har hun vondt noe sted? Er det for kaldt/varmt ute? Er hun redd for noe? Eller har hun kanskje bare ikke lyst til å gå ut? Hva med å la henne si nei, og gå uten henne. Alle har godt av å få muligheten til å velge selv. Kanskje hun skjønner at du ikke kommer til å mase på henne, og at hun blir mer gira på å bli med ut. 

  • Like 1
Skrevet

Don't get me started. Gutta her er nå 9 og 13, og jeg lurer på om de har gått i unghund-alderen igjen...

Jeg tipper det er flere årsaker. En årsak kan være sviktende syn, hørsel eller andre fysiske plager. En annen er litt det du sier om at hun "alltid har hatt grei innkalling" - har du vedlikeholdt den? Vi har jo jobbet mye med passering og ymse annet smårusk, og da de for et par år siden ble verre på passeringer igjen så gikk det opp for meg at jeg ikke hadde belønnet kontakt ved passering på veldig lenge (type minst et år, kanskje mer). Jeg har blitt så vant til hvor greie de er på en del ting at jeg rett og slett har glemt å belønne det iblant. En annen årsak tenker jeg rett og slett kan være alder og endrede behov, for mer/mindre tur og/eller mental aktivisering.

Foreløpig er ihvertfall mitt tips at oppussing av hverdagslydigheten kan hjelpe.

Skrevet

Ja jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært sløv med å vedlikeholde! Man glemmer det litt av etterhvert som tiden går.  Tror også at man oppmuntre mer generellt, enn å kreve. Sikkert lettere for hunden å forholde seg til.  Hun må jo vike endel til fordel for Nitro, så kanskje hun gjør opprør :P  Mannen jobber borte 2 uker av gangen så da har jeg vært endel alene med dem det siste halve året, og det gjør at hun aldri får noe spesielt med alene tid og ekstra omsorg.  Hun trenger nok sikkert det!  Har fokusert mye på gamle hunden, og det ser hun sikkert.

Skrevet (endret)

Min gamle-hund hører faktisk alltid på meg når det gjelder innkalling. Det er som før, selv om hun nå er 12 år gammel (og hører sikkert godt nok)

Hun har alltid, gjennom alle år, fått belønning når hun kommer. Og hun er så glad i mat, at selv en liten Frolic-bit er verd turen inn til meg når jeg roper på henne ?

Endret av Rufs
Skrevet

Har samme problemet ja. Min er 6. Vårt problem er hovedsakelig løs ute. Nå hører min riktignok dårlig, men ikke SÅ dårlig. Hun har alltid hatt relativt god innkalling på tur, men fra ene perioden uten båndtvang til den neste så gikk hun fra å komme hver gang til "skal bare nett...". Vet ikke hvorfor, hun har alltid fått belønning, og jeg ser at hun hører meg. Så da ble det båndtvang hele året gitt.. 

  • Like 1
Skrevet

Vedlikehold er viktig uansett hvor mye man tenker at hunden kan det. Om hun nå har erfart at du blir irritert og bare krever at hun skal komme så er det klart at det ikke frister noe særlig og at hun blir treig. Belønn, belønn, belønn! Gjør det moro å komme inn til deg og bare rop henne inn når du ser at hun faktisk har tenkt å komme. Nå vet jeg at mynder ikke alltid bryr seg så mye om belønning i form av leker o.l, men om hun er glad i mat må du frem med noe som er ekstra godt. 

Når det kommer til at hun ikke vil komme når du skal ut, kan det være hun har vondt noe sted? Eller begynner å synes at noen turer er kjedelige/ikke verdt det? Hvor gammel er hun? Felix vil ikke være med på så mange turer lengre og han er sjekket for vondter uten at vi fant noe. Nå går han fast på smertestillende også, men fremdeles kan det virke som at det ikke er like stas lenger å være med ut hver dag. 

  • Like 2
Skrevet

Esther sin innkalling må hele tiden bli vedlikeholdt. Dersom det går 3-4 uker uten belønning så slutter hun å komme. Også må jeg alltid ha ekstra gode godbiter i lommene, vanlig tørrfôr eller "kjedelige" godbiter er ikke verdt å komme inn til. Hurra for sta greyhound. :innocent:

Skrevet

Hun er et matvrak så det skal gå fint å bruke hva som helst :P   Må ta med godis i lomma heretter.  Hun elsker å være med ut, og være utendørs, så tror ikke hun ikke har lyst.  Hun er snart 6 år, så hun er ikke blitt gammel enda.  Men det er mye med en hund man ikke har noen anelse om. Om de har vondt noen steder feks.  Skulle ønske de kunne si ifra :P

Skrevet

Det der høres egentlig ut som alle tispene jeg har kjent som har blitt gamle/voksne? Maja har begynt tidlig, da. Hun er bare fire og har de tendensene der allerede. Hannhundene derimot, de har vært litt "dummere"? det kan selvsagt være helserelatert osv,  men som regel tenker jeg at det handler om at vi må gjøre det litt mer attraktivt å gjøre den der kjedelige hverdagslydiheten også (den som ofte avbryter andre interessante ting man holder på med)....

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...