Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Er det flere som har opplevd tilbakegang i lydigheten på hunden sin?

Mynte er voksen og har alltid har grei innkalling og hørt etter generelt sett. Nå syns jeg hun blir mer og mer "sta". Jeg ber henne om å komme til meg inne i huset, men da overser hun meg og later som hun ikke hører. Når vi skal gå ut, så går hun bort fra meg og stiller seg å ser ut av vinduet, eller legger seg på plassen sin, og kommer ikke når jeg roper.  Hun vil liksom komme når hun selv vil. Jeg må mer og mer heve stemmen til henne noe jeg syns er tungvindt og unødig.  Også utendørs er ikke innkallingen like bra lengere. Hun er treig, kommer ikke før etter mange rop,  kan løpe lengere unna enn før, også her overser hun meg syns jeg.   Før kunne jeg avbryte uønskede ting med stemmen, feks når hun graver i sengen sin. Nå "bryr" hun seg ikke og jeg må enten gå bort til henne eller skrike høyt.   Jeg kan be henne legge seg på plass og hun bare setter seg der og blir sittende uten å høre på meg.?

(Og jeg er helt sikker på at hun ikke har blitt døv! Og hun kan også kommandoene jeg ber om, som kom her, legg seg osv ).

Jeg lurer på hvorfor hun har blitt sånn. og hvordan kan jeg gå frem for å ta tilbake lydigheten. I mine øyne tester hun meg og mine grenser, men syns også det er litt rart at hun har  behov for det siden hun er voksen, men samtidig må man vel "kreve sin plass" hele tiden for å holde det ved like. Ihvertfall med noen typer  hunder. Min andre hund har funnet sin plass for leeenge siden og bare er der og fornøyd med det. Mens Mynte har alltid vært en sjefete hund og vil kontrollere og bestemme det meste. Hun har vel tatt opp igjen kampen med sjefs tispa :P

Endret av Djervekvinnen
Skrevet
Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

Er det flere som har opplevd tilbakegang i lydigheten på hunden sin?

Mynte er voksen og har alltid har grei innkalling og hørt etter generelt sett. Nå syns jeg hun blir mer og mer "sta". Jeg ber henne om å komme til meg inne i huset, men da overser hun meg og later som hun ikke hører. Når vi skal gå ut, så går hun bort fra meg og stiller seg å ser ut av vinduet, eller legger seg på plassen sin, og kommer ikke når jeg roper.  Hun vil liksom komme når hun selv vil. Jeg må mer og mer heve stemmen til henne noe jeg syns er tungvindt og unødig.  Også utendørs er ikke innkallingen like bra lengere. Hun er treig, kommer ikke før etter mange rop,  kan løpe lengere unna enn før, også her overser hun meg syns jeg.   Før kunne jeg avbryte uønskede ting med stemmen, feks når hun graver i sengen sin. Nå "bryr" hun seg ikke og jeg må enten gå bort til henne eller skrike høyt.   Jeg kan be henne legge seg på plass og hun bare setter seg der og blir sittende uten å høre på meg.?

(Og jeg er helt sikker på at hun ikke har blitt døv! Og hun kan også kommandoene jeg ber om, som kom her, legg seg osv ).

Jeg lurer på hvorfor hun har blitt sånn. og hvordan kan jeg gå frem for å ta tilbake lydigheten. I mine øyne tester hun meg og mine grenser, men syns også det er litt rart at hun har  behov for det siden hun er voksen, men samtidig må man vel "kreve sin plass" hele tiden for å holde det ved like. Ihvertfall med noen typer  hunder. Min andre hund har funnet sin plass for leeenge siden og bare er der og fornøyd med det. Mens Mynte har alltid vært en sjefete hund og vil kontrollere og bestemme det meste. Hun har vel tatt opp igjen kampen med sjefs tispa :P

Det er helt vanlig. Det handler derimot ikke om å teste grenser eller lignende, men om at hunder gjør det som lønner seg. Ofte tenker man at nå kan hunden en kommando/et signal, og så slutter man å belønne. Eventuelt begynner man å straffe/kjefte når hunden ikke gjør som man sier. Du sa ikke om du belønner henne for å komme, men spesielt utendørs er det vanvittig mye som er spennede for en hund, så det å komme til deg ligger langt nede på lista, med mindre du har verdens kuleste belønning. Ingen hund har lyst til å komme nært en eier som kjefter heller. En hund har ikke et preinstallert program for å gjøre som mennesker sier, de gjør det som lønner seg. Alltid. 

Det kan lønne seg å undersøke hvorfor hun ikke kommer når du skal ut. Har hun vondt noe sted? Er det for kaldt/varmt ute? Er hun redd for noe? Eller har hun kanskje bare ikke lyst til å gå ut? Hva med å la henne si nei, og gå uten henne. Alle har godt av å få muligheten til å velge selv. Kanskje hun skjønner at du ikke kommer til å mase på henne, og at hun blir mer gira på å bli med ut. 

  • Like 1
Skrevet

Don't get me started. Gutta her er nå 9 og 13, og jeg lurer på om de har gått i unghund-alderen igjen...

Jeg tipper det er flere årsaker. En årsak kan være sviktende syn, hørsel eller andre fysiske plager. En annen er litt det du sier om at hun "alltid har hatt grei innkalling" - har du vedlikeholdt den? Vi har jo jobbet mye med passering og ymse annet smårusk, og da de for et par år siden ble verre på passeringer igjen så gikk det opp for meg at jeg ikke hadde belønnet kontakt ved passering på veldig lenge (type minst et år, kanskje mer). Jeg har blitt så vant til hvor greie de er på en del ting at jeg rett og slett har glemt å belønne det iblant. En annen årsak tenker jeg rett og slett kan være alder og endrede behov, for mer/mindre tur og/eller mental aktivisering.

Foreløpig er ihvertfall mitt tips at oppussing av hverdagslydigheten kan hjelpe.

Skrevet

Ja jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært sløv med å vedlikeholde! Man glemmer det litt av etterhvert som tiden går.  Tror også at man oppmuntre mer generellt, enn å kreve. Sikkert lettere for hunden å forholde seg til.  Hun må jo vike endel til fordel for Nitro, så kanskje hun gjør opprør :P  Mannen jobber borte 2 uker av gangen så da har jeg vært endel alene med dem det siste halve året, og det gjør at hun aldri får noe spesielt med alene tid og ekstra omsorg.  Hun trenger nok sikkert det!  Har fokusert mye på gamle hunden, og det ser hun sikkert.

Skrevet (endret)

Min gamle-hund hører faktisk alltid på meg når det gjelder innkalling. Det er som før, selv om hun nå er 12 år gammel (og hører sikkert godt nok)

Hun har alltid, gjennom alle år, fått belønning når hun kommer. Og hun er så glad i mat, at selv en liten Frolic-bit er verd turen inn til meg når jeg roper på henne ?

Endret av Rufs
Skrevet

Har samme problemet ja. Min er 6. Vårt problem er hovedsakelig løs ute. Nå hører min riktignok dårlig, men ikke SÅ dårlig. Hun har alltid hatt relativt god innkalling på tur, men fra ene perioden uten båndtvang til den neste så gikk hun fra å komme hver gang til "skal bare nett...". Vet ikke hvorfor, hun har alltid fått belønning, og jeg ser at hun hører meg. Så da ble det båndtvang hele året gitt.. 

  • Like 1
Skrevet

Vedlikehold er viktig uansett hvor mye man tenker at hunden kan det. Om hun nå har erfart at du blir irritert og bare krever at hun skal komme så er det klart at det ikke frister noe særlig og at hun blir treig. Belønn, belønn, belønn! Gjør det moro å komme inn til deg og bare rop henne inn når du ser at hun faktisk har tenkt å komme. Nå vet jeg at mynder ikke alltid bryr seg så mye om belønning i form av leker o.l, men om hun er glad i mat må du frem med noe som er ekstra godt. 

Når det kommer til at hun ikke vil komme når du skal ut, kan det være hun har vondt noe sted? Eller begynner å synes at noen turer er kjedelige/ikke verdt det? Hvor gammel er hun? Felix vil ikke være med på så mange turer lengre og han er sjekket for vondter uten at vi fant noe. Nå går han fast på smertestillende også, men fremdeles kan det virke som at det ikke er like stas lenger å være med ut hver dag. 

  • Like 2
Skrevet

Esther sin innkalling må hele tiden bli vedlikeholdt. Dersom det går 3-4 uker uten belønning så slutter hun å komme. Også må jeg alltid ha ekstra gode godbiter i lommene, vanlig tørrfôr eller "kjedelige" godbiter er ikke verdt å komme inn til. Hurra for sta greyhound. :innocent:

Skrevet

Hun er et matvrak så det skal gå fint å bruke hva som helst :P   Må ta med godis i lomma heretter.  Hun elsker å være med ut, og være utendørs, så tror ikke hun ikke har lyst.  Hun er snart 6 år, så hun er ikke blitt gammel enda.  Men det er mye med en hund man ikke har noen anelse om. Om de har vondt noen steder feks.  Skulle ønske de kunne si ifra :P

Skrevet

Det der høres egentlig ut som alle tispene jeg har kjent som har blitt gamle/voksne? Maja har begynt tidlig, da. Hun er bare fire og har de tendensene der allerede. Hannhundene derimot, de har vært litt "dummere"? det kan selvsagt være helserelatert osv,  men som regel tenker jeg at det handler om at vi må gjøre det litt mer attraktivt å gjøre den der kjedelige hverdagslydiheten også (den som ofte avbryter andre interessante ting man holder på med)....

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...