Gå til innhold
Hundesonen.no

Samboer kom med hund


Tomine
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk med en dansk-svensk på kjøpet med samboer. Ikke en rase jeg noen gang har vurdert. Jeg hadde litt kjennskap til rasen fra før, men ikke sånn veldig mye. Vi er rimelig sikre på at det aldri blir flere dsg'er hvert fall :P Det er en rase som har skutt en del i popularitet, treffer hvert fall en del av de på tur og de dukker ofte opp på kurs. Bjeffing, stress og varierende mentalitet ser jeg en del av, flere heller mot nervøsitet enn de som er veldig bra. Samme som den vi har egentlig. Jeg merker at jeg ikke greier å bånde med han på samme måte som mine egne, vi har liksom ikke helt kjemi. Det bunner nok mest i hvordan han er, blant annet at han bjeffer mye og at han har sterk jaktlyst, så han irriterer meg en del. Men det går helt greit å dele hus med han og jeg kommer aldri til å be sambo kvitte seg med han bare pga. kjemien vi har. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bodde nå bare sammen i rundt 3 måneder før det ble slutt, men når vi flyttet sammen så var det meg med min blandingshund og hans staffe. Jeg hadde aldri hørt om rasen før og syns han var altfor stor og full i muskler.  Jeg syns på den tiden at muskelhunder ikke var så pene:whistle: Jeg var i tillegg litt bekymret med tanke på at min hund ikke var mer enn sånn 4-5 kg som valp (vi flyttet inn sammen rett etter jeg fikk valp) mens hans var ganske tung og svær. Jeg ble absolutt positivt overrasket! For en kosegris utav en annen verden og super forsiktig med baby Milo. Jeg endte dog opp med mer enn jeg ba om da min samboer overlot nesten hunden til meg av alt med aktivisering og tur. Hans hund var også fryktaggressiv og samkjønnsaggresiv, så som dere kan se for dere så var det ingen enkel sak å gå tur. Spesielt med en liten valp på slep. Endte opp med dobbelt opp med turer. Så ble jeg singel og han tok hunden med! 

Det er vel den eneste erfaringen jeg har!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke via samboer, men har fått et par elghunder "slengt i fanget". Hadde ingen formening om rasen på forhånd, og det er ikke en rase jeg noengang har vurdert eller kommer til å vurderer i fremtiden.

Edit: Nå hørtes jeg jo fryktelig negativ ut, det er absolutt en kjempefin rase for riktig eier men ikke noe som passer for meg ;) 

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vell stort sett jeg som har tatt med hunder inn i mine forhold, bortsett fra siste, der var det en schæfer fra før. Generelt sett spiller det ingen rolle for meg hvilke hunder jeg deler hus med, det er heller ikke noe problem å lufte litt osv, eller ta med rundt, på tur eller trening så lenge hunden er enkel nok til at det ikke blir for mye i tillegg til mine egne. Men hundene må tåle trynet på hverandre, evt må vi ha gode løsninger som funker greit i hverdagen om de ikke gjør det. 

Siden jeg har mine egne hunder og interesse for hund og trening er jeg ikke så gira på å bli prakket på en hund jeg ikke vil ha, så jeg forventer at bonus hund i all hovedsak er bedre halvdel sitt ansvar og jobb, er den det så er det greit. 

Hadde jeg bare likt å gå tur og ønsket meg en turkompis så hadde det meste vært greit så lenge det er noe som kommer med på kjøpet. Hadde nok kost meg lell så lenge det henger med på tur og er forholdsvis greit å håndtere. Dog ville jeg nok hatt mest å si ved neste hund om det blir en til eller en ny etter første begynner å synge på det siste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk to Presa Canario med på kjøpet når jeg ble sammen med samboeren. En av de er død, og vi har fått en ny for et par år siden. Var omstilling, jeg hadde med en 7kgs og var vant med mindre hunder  av et helt annet kaliber. Var vel ca slik som jeg hadde sett for meg, de var dog tyngre enn jeg trodde (det er veldig rart å flytte inn i et hus med hunder som veier mer enn deg selv ?). Jeg tror ikke jeg ville kjøpt en selv om jeg var alene, men det går jo bra og jeg digger jo de to vi har! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...