Gå til innhold
Hundesonen.no

Samboer kom med hund


Tomine
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk med en dansk-svensk på kjøpet med samboer. Ikke en rase jeg noen gang har vurdert. Jeg hadde litt kjennskap til rasen fra før, men ikke sånn veldig mye. Vi er rimelig sikre på at det aldri blir flere dsg'er hvert fall :P Det er en rase som har skutt en del i popularitet, treffer hvert fall en del av de på tur og de dukker ofte opp på kurs. Bjeffing, stress og varierende mentalitet ser jeg en del av, flere heller mot nervøsitet enn de som er veldig bra. Samme som den vi har egentlig. Jeg merker at jeg ikke greier å bånde med han på samme måte som mine egne, vi har liksom ikke helt kjemi. Det bunner nok mest i hvordan han er, blant annet at han bjeffer mye og at han har sterk jaktlyst, så han irriterer meg en del. Men det går helt greit å dele hus med han og jeg kommer aldri til å be sambo kvitte seg med han bare pga. kjemien vi har. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bodde nå bare sammen i rundt 3 måneder før det ble slutt, men når vi flyttet sammen så var det meg med min blandingshund og hans staffe. Jeg hadde aldri hørt om rasen før og syns han var altfor stor og full i muskler.  Jeg syns på den tiden at muskelhunder ikke var så pene:whistle: Jeg var i tillegg litt bekymret med tanke på at min hund ikke var mer enn sånn 4-5 kg som valp (vi flyttet inn sammen rett etter jeg fikk valp) mens hans var ganske tung og svær. Jeg ble absolutt positivt overrasket! For en kosegris utav en annen verden og super forsiktig med baby Milo. Jeg endte dog opp med mer enn jeg ba om da min samboer overlot nesten hunden til meg av alt med aktivisering og tur. Hans hund var også fryktaggressiv og samkjønnsaggresiv, så som dere kan se for dere så var det ingen enkel sak å gå tur. Spesielt med en liten valp på slep. Endte opp med dobbelt opp med turer. Så ble jeg singel og han tok hunden med! 

Det er vel den eneste erfaringen jeg har!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke via samboer, men har fått et par elghunder "slengt i fanget". Hadde ingen formening om rasen på forhånd, og det er ikke en rase jeg noengang har vurdert eller kommer til å vurderer i fremtiden.

Edit: Nå hørtes jeg jo fryktelig negativ ut, det er absolutt en kjempefin rase for riktig eier men ikke noe som passer for meg ;) 

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vell stort sett jeg som har tatt med hunder inn i mine forhold, bortsett fra siste, der var det en schæfer fra før. Generelt sett spiller det ingen rolle for meg hvilke hunder jeg deler hus med, det er heller ikke noe problem å lufte litt osv, eller ta med rundt, på tur eller trening så lenge hunden er enkel nok til at det ikke blir for mye i tillegg til mine egne. Men hundene må tåle trynet på hverandre, evt må vi ha gode løsninger som funker greit i hverdagen om de ikke gjør det. 

Siden jeg har mine egne hunder og interesse for hund og trening er jeg ikke så gira på å bli prakket på en hund jeg ikke vil ha, så jeg forventer at bonus hund i all hovedsak er bedre halvdel sitt ansvar og jobb, er den det så er det greit. 

Hadde jeg bare likt å gå tur og ønsket meg en turkompis så hadde det meste vært greit så lenge det er noe som kommer med på kjøpet. Hadde nok kost meg lell så lenge det henger med på tur og er forholdsvis greit å håndtere. Dog ville jeg nok hatt mest å si ved neste hund om det blir en til eller en ny etter første begynner å synge på det siste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk to Presa Canario med på kjøpet når jeg ble sammen med samboeren. En av de er død, og vi har fått en ny for et par år siden. Var omstilling, jeg hadde med en 7kgs og var vant med mindre hunder  av et helt annet kaliber. Var vel ca slik som jeg hadde sett for meg, de var dog tyngre enn jeg trodde (det er veldig rart å flytte inn i et hus med hunder som veier mer enn deg selv ?). Jeg tror ikke jeg ville kjøpt en selv om jeg var alene, men det går jo bra og jeg digger jo de to vi har! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...