Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden vs. Labrador(evt. jaktvariantene)


yoloomg
 Share

Recommended Posts

Det er mye mer likt enn ulikt. Jeg har vansker for å se at noen som trives med en golden ikke vil trives med en labrador, og motsatt. Det kan være vel så store forskjeller mellom forskjellige linjer innen rasene som mellom disse to rasene.

Om jeg skulle forsøke meg så vil jeg kanskje si at golden er litt større tøyeskopper og klovnete av seg enn labrador, om det gir noen mening. At labrador kan være litt mer samlet og seriøse. Det er KANSKJE litt mer motor i den gjengse labradorene enn i en av dagens typiske showgoldener, men her er det enorme forskjeller i linjer. Blant hannene ser jeg en tendens til at labradorene KAN bli noen skikkelige hormontroll, av typen som du til slutt ser deg nødt til å kastrere, i større grad enn hos golden. Helsemessig vet jeg ikke, men jeg er usikker på om labber kanskje har litt mindre sjanse for allergi/eksem enn golden.

Tar vi jaktvariantene så ser jeg det samme totalbilde mellom golden labbe, men begge har jo motor og energi sammenlignet med standardvariantene. Jeg har imidlertid hørt mer piping hos jaktlabber enn hos jaktgolden, samtidig som at det kanskje koker litt lettere over for jaktgolden enn for jaktlabber slik at det kan bli litt mye armer og bein. Men, og dette kan ikke understrekes nok, her er det store forskjeller i linjer. Jaktvariantene er som regel vesentlig mindre og nettere en standardvariantene, det gjelder begge raser. Det kan heller ikke understrekes nok at det avles i hele spekteret mellom rolige showvarianter og høymotors jakt/bruksvarianter. 

Hadde jeg skulle valgt mellom disse to rasene så ville jeg kun tenkt linjer og oppdretter og ikke rase. Besøkt foreldrene og oppdretter og se om det blir kjemi. Høre hva slekta er brukt til, hva målet med kombinasjonen var og om det passer overens med dine ønsker og behov. Har du tanker om forskjeller i pels og utseende blir det selvsagt andre betraktninger. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange flere likheter enn ulikheter. Men min personlige erfaring (hadde lab før mens «resten av slekta» hadde Golden) var at det nok var mer futt i labbene de første årene. At labradoren rett og slett var mer vilter og all-over-the-place.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På jaktvarianten er mine erfaringer:

Golden:

mye armer og bein særlig de første årene

kan slite med allergi og pelsproblemer

happygolucky hunder hele tiden

kan ha litt for mye stress

kan ha for mye lyd for jakt

 

labrador:

mer samlet

mindre lyd

dårligere mentalitet, mer nervøsitet

generelt ikke så lett å finne gode individer som på golden

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nok mye forskjellige erfaringer også basert på hva vi har selv og hvilke raser som preger miljøet der en er. Jeg har erfaring med (jakt)labrador, og kan ikke tenke meg noe annet. Synes helt klart de har gjort seg "best" jevnt over på de treninger og prøver jeg har sett. Samtidig er har det vært en betydeligere større andel labber enn goldens på de prøver og treninger jeg har vært på. Så det er kanskje ikke så rart. eg opplever labradoren som mer seriøs og forutsigbar i jaktsammenheng. Med bedre impulskontroll, samarbeidsvillighet og generell "drive". For meg er det mye enklere å finne meg en god labbevalp enn en golden feks. 

Når det kommer til show variantene har jeg ikke så mye, men det deltar endel labber og goldens som ikke er jaktavla på nybgynner kurs og BK prøver, så jeg har jo sett noen. Der har jeg sett tendenser til "mer av alt" hos labrador. Mer fart, mer apporteringslyst, mer svømmevillig, men også kanskje mer egenrådig, mindre impulskontroll, enig i kjønnsdrift hos endel hanner. For show avla labradorer har jeg sett mye egenrådighet og knallapportering ? MEN jeg har også sett vanvittig flotte hunder som hevder seg fint, og som kommer til å hevde seg. Som er samarbeidsvillige, gode apportører som går å dirigere. 
Av show goldens jeg har sett har de virket mer samlet, beina på jorden, roliger, men med mindre fart og arbeidslyst. Men alt jeg skriver må tas med en klype salt. Det er vanskelig å bedømme hunder en ikke har sett i trening over tid. Hva er egenskaper, hva er trening.

Tror valget bør styres av hva du skal bruke hunden til og hva du liker.   Finn en oppdretter som har verdier du setter pris på og snakk med vedkommende. Mange skal/bør klare å si noe om hva de ser for seg er styrkene til et kull, og hva som blir utfordrende. 
 

Lykke til! Uansett hva du velger, så er retriever et godt valg!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutes ago, LinL said:

Vi har nok mye forskjellige erfaringer også basert på hva vi har selv og hvilke raser som preger miljøet der en er. Jeg har erfaring med (jakt)labrador, og kan ikke tenke meg noe annet. Synes helt klart de har gjort seg "best" jevnt over på de treninger og prøver jeg har sett. Samtidig er har det vært en betydeligere større andel labber enn goldens på de prøver og treninger jeg har vært på. Så det er kanskje ikke så rart. eg opplever labradoren som mer seriøs og forutsigbar i jaktsammenheng. Med bedre impulskontroll, samarbeidsvillighet og generell "drive". For meg er det mye enklere å finne meg en god labbevalp enn en golden feks. 

Når det kommer til show variantene har jeg ikke så mye, men det deltar endel labber og goldens som ikke er jaktavla på nybgynner kurs og BK prøver, så jeg har jo sett noen. Der har jeg sett tendenser til "mer av alt" hos labrador. Mer fart, mer apporteringslyst, mer svømmevillig, men også kanskje mer egenrådig, mindre impulskontroll, enig i kjønnsdrift hos endel hanner. For show avla labradorer har jeg sett mye egenrådighet og knallapportering ? MEN jeg har også sett vanvittig flotte hunder som hevder seg fint, og som kommer til å hevde seg. Som er samarbeidsvillige, gode apportører som går å dirigere. 
Av show goldens jeg har sett har de virket mer samlet, beina på jorden, roliger, men med mindre fart og arbeidslyst. Men alt jeg skriver må tas med en klype salt. Det er vanskelig å bedømme hunder en ikke har sett i trening over tid. Hva er egenskaper, hva er trening.

Tror valget bør styres av hva du skal bruke hunden til og hva du liker.   Finn en oppdretter som har verdier du setter pris på og snakk med vedkommende. Mange skal/bør klare å si noe om hva de ser for seg er styrkene til et kull, og hva som blir utfordrende. 
 

Lykke til! Uansett hva du velger, så er retriever et godt valg!

Du nevner det jo litt selv, at aktivitet og hvilket miljø man tilhører kan farge en. Så hvis vi tar høyde for at du (om jeg skjønner deg rett) driver med retrieverjakt så er jeg ikke så sikker på at erfaringene våre er så forskjellige. Det er åpenbart at labrador har vært et førstevalg i mange år der, og derfor kan det godt tenkes det er mye lettere å finne en hund til den bruken blant labbene. Men i fjor var det en golden oppe på pallen igjen i årets jaktretriever (med en labrador foran og bak seg), og jeg synes jeg ser et økende antall golden som deltar i elite.

Jaktgoldenoppdrettere har i større grad fokusert på feks LP, i alle fall i Norge. Ser man feks på retrievermesterskapet for 2018 (lp, rally, agility og bruks) så er det vel knapt en labrador på lista (ok, jeg fant 3), mens alle de andre tre vanligste retrieverene er godt representert (lenke til komplett liste nederst her:https://retrieverklubben.no/retrievermestere-2018/). Nå er det ikke opplyst om det er jaktavlede goldener eller ikke, men etter kennelnavnet så er i alle fall majoriteten det. Det rimer dårlig med at jaktgolden generelt har dårligere samarbeidsevner, feks, men at det er "noe annet" som eventuelt får det til å se slik ut under retrieverjakt. Det KAN være så enkelt som at de mest drevne førerne velger labbe for retrieverjakt, siden de har fått ord på seg for å gjøre det best i retrieverjakt. Det blir et selvoppfyllende profeti. Det KAN også være noe med akkurat jaktsituasjonen som gjør at goldener i større grad koker over og mister fokus, feks (ikke min erfaring, men kan ikke se bort fra det heller). Men det er åpenbart ikke noe man nødvendigvis kan generalisere til andre aktiviteter.

Dette var ikke et forsøk på å motsi deg eller å starte en "hvilken er best" - diskusjon. Jeg ville bare poengtere litt det du sa om at treningsmiljøet kan avgjøre både hva man får muligheten til å se og hvilke briller man har på når man ser det. Og at det man ser i en en gitt situasjon ikke nødvendigvis er direkte overførbart til andre situasjoner. Noe som er viktig å ha i bakhodet siden trådstarter ikke har nevnt hva de skal holde på med. 

Når det kommer til de ikke jaktavlede linjene og retrieverjakt, så er jeg enig i det du beskriver om mer motor i den gjengse labbe enn golden. Jeg har sett noen goldens som er avlet til å åpenbart ikke synes det er gøy en gang, noe som er trist. Men det gjelder ikke alle. Så da sitter man igjen med, som vi jo er helt enige i, at man uansett må kartlegge hva man skal holde på med, hvilket ambisjonsnivå man har og gjøre hjemmeleksa si når man velger oppdretter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, tillien skrev:

Du nevner det jo litt selv, at aktivitet og hvilket miljø man tilhører kan farge en. Så hvis vi tar høyde for at du (om jeg skjønner deg rett) driver med retrieverjakt så er jeg ikke så sikker på at erfaringene våre er så forskjellige. Det er åpenbart at labrador har vært et førstevalg i mange år der, og derfor kan det godt tenkes det er mye lettere å finne en hund til den bruken blant labbene. Men i fjor var det en golden oppe på pallen igjen i årets jaktretriever (med en labrador foran og bak seg), og jeg synes jeg ser et økende antall golden som deltar i elite.

Jaktgoldenoppdrettere har i større grad fokusert på feks LP, i alle fall i Norge. Ser man feks på retrievermesterskapet for 2018 (lp, rally, agility og bruks) så er det vel knapt en labrador på lista (ok, jeg fant 3), mens alle de andre tre vanligste retrieverene er godt representert (lenke til komplett liste nederst her:https://retrieverklubben.no/retrievermestere-2018/). Nå er det ikke opplyst om det er jaktavlede goldener eller ikke, men etter kennelnavnet så er i alle fall majoriteten det. Det rimer dårlig med at jaktgolden generelt har dårligere samarbeidsevner, feks, men at det er "noe annet" som eventuelt får det til å se slik ut under retrieverjakt. Det KAN være så enkelt som at de mest drevne førerne velger labbe for retrieverjakt, siden de har fått ord på seg for å gjøre det best i retrieverjakt. Det blir et selvoppfyllende profeti. Det KAN også være noe med akkurat jaktsituasjonen som gjør at goldener i større grad koker over og mister fokus, feks (ikke min erfaring, men kan ikke se bort fra det heller). Men det er åpenbart ikke noe man nødvendigvis kan generalisere til andre aktiviteter.

Dette var ikke et forsøk på å motsi deg eller å starte en "hvilken er best" - diskusjon. Jeg ville bare poengtere litt det du sa om at treningsmiljøet kan avgjøre både hva man får muligheten til å se og hvilke briller man har på når man ser det. Og at det man ser i en en gitt situasjon ikke nødvendigvis er direkte overførbart til andre situasjoner. Noe som er viktig å ha i bakhodet siden trådstarter ikke har nevnt hva de skal holde på med. 

Når det kommer til de ikke jaktavlede linjene og retrieverjakt, så er jeg enig i det du beskriver om mer motor i den gjengse labbe enn golden. Jeg har sett noen goldens som er avlet til å åpenbart ikke synes det er gøy en gang, noe som er trist. Men det gjelder ikke alle. Så da sitter man igjen med, som vi jo er helt enige i, at man uansett må kartlegge hva man skal holde på med, hvilket ambisjonsnivå man har og gjøre hjemmeleksa si når man velger oppdretter.

Jeg driver med jakt ja :) 

Jeg tror ikke det er uten grunn at labradoren er overrepresentert i jaktmiljøet, og jeg tror det handler om mer enn ryktet. Uten at jeg kan si det med sikkerhet, så har jeg jo inntrykk av at dette ikke gjelder kun i skandinavia, men også bredt utover landegrenser. Også er du inne på noe interessant. Jakttrening og LP, bruks, AG er veldig forskjellig I jakttrening så jobber man med/mot sterke instinkter hundene har, det er krevende for hundene. Man skal hele tiden kontrollere og ha kontroll på instinkter. I de andre grenene er man på detaljnivå innenfor hvert element, det krever annen konsentrasjon og forståelse.  

Jeg tror kanskje vi kommer til å få se flere goldens fremover, ettersom også jaktprøver har blitt mer konkurranserettet og populært. Det er ikke bare jegerne som viser seg frem på prøver lengre :) 

Jeg har også fått en forståelse av at det er langt flere jaktgoldens i alle de andre konkurransegrenene innenfor hundesport. Så jeg har ingen tanker om at det ikke er gode hunder, for det må det åpenbart være. Ser også at noen oppdrettere avler mer bruksrettet. På den andre siden er det ikke mange jaktlabbe oppdrettere som selger valper som ikke er tiltenkt jakt. Det blir en og annen, men jegere kommer først på lista. Iallefall var det slik for ikke så lenge siden. 

Jeg er enig i at vi er enige om at valget styres av hva man skal holde på med, men også hva man selv har av preferanser. For de har forskjellige væremåter. Så det kommer an på hva man liker tenker jeg. Skal man ha en trenings/konkurranse hund så kommer man et godt stykke uansett om det er en lab eller golden tenker jeg. Hunden skal være trenings/konkurransehund en bitteliten del av døgnet, uka og livet. Resten av tiden henger den på eier som en skygge, man skal bo sammen hunden. Det er viktig å trives med den biten, og jeg synes at dette bør styre valget med mindre man har landslagsplaner og internasjonale mesterskap som fremtidsplaner.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...