Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden vs. Labrador(evt. jaktvariantene)


yoloomg
 Share

Recommended Posts

Det er mye mer likt enn ulikt. Jeg har vansker for å se at noen som trives med en golden ikke vil trives med en labrador, og motsatt. Det kan være vel så store forskjeller mellom forskjellige linjer innen rasene som mellom disse to rasene.

Om jeg skulle forsøke meg så vil jeg kanskje si at golden er litt større tøyeskopper og klovnete av seg enn labrador, om det gir noen mening. At labrador kan være litt mer samlet og seriøse. Det er KANSKJE litt mer motor i den gjengse labradorene enn i en av dagens typiske showgoldener, men her er det enorme forskjeller i linjer. Blant hannene ser jeg en tendens til at labradorene KAN bli noen skikkelige hormontroll, av typen som du til slutt ser deg nødt til å kastrere, i større grad enn hos golden. Helsemessig vet jeg ikke, men jeg er usikker på om labber kanskje har litt mindre sjanse for allergi/eksem enn golden.

Tar vi jaktvariantene så ser jeg det samme totalbilde mellom golden labbe, men begge har jo motor og energi sammenlignet med standardvariantene. Jeg har imidlertid hørt mer piping hos jaktlabber enn hos jaktgolden, samtidig som at det kanskje koker litt lettere over for jaktgolden enn for jaktlabber slik at det kan bli litt mye armer og bein. Men, og dette kan ikke understrekes nok, her er det store forskjeller i linjer. Jaktvariantene er som regel vesentlig mindre og nettere en standardvariantene, det gjelder begge raser. Det kan heller ikke understrekes nok at det avles i hele spekteret mellom rolige showvarianter og høymotors jakt/bruksvarianter. 

Hadde jeg skulle valgt mellom disse to rasene så ville jeg kun tenkt linjer og oppdretter og ikke rase. Besøkt foreldrene og oppdretter og se om det blir kjemi. Høre hva slekta er brukt til, hva målet med kombinasjonen var og om det passer overens med dine ønsker og behov. Har du tanker om forskjeller i pels og utseende blir det selvsagt andre betraktninger. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange flere likheter enn ulikheter. Men min personlige erfaring (hadde lab før mens «resten av slekta» hadde Golden) var at det nok var mer futt i labbene de første årene. At labradoren rett og slett var mer vilter og all-over-the-place.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På jaktvarianten er mine erfaringer:

Golden:

mye armer og bein særlig de første årene

kan slite med allergi og pelsproblemer

happygolucky hunder hele tiden

kan ha litt for mye stress

kan ha for mye lyd for jakt

 

labrador:

mer samlet

mindre lyd

dårligere mentalitet, mer nervøsitet

generelt ikke så lett å finne gode individer som på golden

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nok mye forskjellige erfaringer også basert på hva vi har selv og hvilke raser som preger miljøet der en er. Jeg har erfaring med (jakt)labrador, og kan ikke tenke meg noe annet. Synes helt klart de har gjort seg "best" jevnt over på de treninger og prøver jeg har sett. Samtidig er har det vært en betydeligere større andel labber enn goldens på de prøver og treninger jeg har vært på. Så det er kanskje ikke så rart. eg opplever labradoren som mer seriøs og forutsigbar i jaktsammenheng. Med bedre impulskontroll, samarbeidsvillighet og generell "drive". For meg er det mye enklere å finne meg en god labbevalp enn en golden feks. 

Når det kommer til show variantene har jeg ikke så mye, men det deltar endel labber og goldens som ikke er jaktavla på nybgynner kurs og BK prøver, så jeg har jo sett noen. Der har jeg sett tendenser til "mer av alt" hos labrador. Mer fart, mer apporteringslyst, mer svømmevillig, men også kanskje mer egenrådig, mindre impulskontroll, enig i kjønnsdrift hos endel hanner. For show avla labradorer har jeg sett mye egenrådighet og knallapportering ? MEN jeg har også sett vanvittig flotte hunder som hevder seg fint, og som kommer til å hevde seg. Som er samarbeidsvillige, gode apportører som går å dirigere. 
Av show goldens jeg har sett har de virket mer samlet, beina på jorden, roliger, men med mindre fart og arbeidslyst. Men alt jeg skriver må tas med en klype salt. Det er vanskelig å bedømme hunder en ikke har sett i trening over tid. Hva er egenskaper, hva er trening.

Tror valget bør styres av hva du skal bruke hunden til og hva du liker.   Finn en oppdretter som har verdier du setter pris på og snakk med vedkommende. Mange skal/bør klare å si noe om hva de ser for seg er styrkene til et kull, og hva som blir utfordrende. 
 

Lykke til! Uansett hva du velger, så er retriever et godt valg!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutes ago, LinL said:

Vi har nok mye forskjellige erfaringer også basert på hva vi har selv og hvilke raser som preger miljøet der en er. Jeg har erfaring med (jakt)labrador, og kan ikke tenke meg noe annet. Synes helt klart de har gjort seg "best" jevnt over på de treninger og prøver jeg har sett. Samtidig er har det vært en betydeligere større andel labber enn goldens på de prøver og treninger jeg har vært på. Så det er kanskje ikke så rart. eg opplever labradoren som mer seriøs og forutsigbar i jaktsammenheng. Med bedre impulskontroll, samarbeidsvillighet og generell "drive". For meg er det mye enklere å finne meg en god labbevalp enn en golden feks. 

Når det kommer til show variantene har jeg ikke så mye, men det deltar endel labber og goldens som ikke er jaktavla på nybgynner kurs og BK prøver, så jeg har jo sett noen. Der har jeg sett tendenser til "mer av alt" hos labrador. Mer fart, mer apporteringslyst, mer svømmevillig, men også kanskje mer egenrådig, mindre impulskontroll, enig i kjønnsdrift hos endel hanner. For show avla labradorer har jeg sett mye egenrådighet og knallapportering ? MEN jeg har også sett vanvittig flotte hunder som hevder seg fint, og som kommer til å hevde seg. Som er samarbeidsvillige, gode apportører som går å dirigere. 
Av show goldens jeg har sett har de virket mer samlet, beina på jorden, roliger, men med mindre fart og arbeidslyst. Men alt jeg skriver må tas med en klype salt. Det er vanskelig å bedømme hunder en ikke har sett i trening over tid. Hva er egenskaper, hva er trening.

Tror valget bør styres av hva du skal bruke hunden til og hva du liker.   Finn en oppdretter som har verdier du setter pris på og snakk med vedkommende. Mange skal/bør klare å si noe om hva de ser for seg er styrkene til et kull, og hva som blir utfordrende. 
 

Lykke til! Uansett hva du velger, så er retriever et godt valg!

Du nevner det jo litt selv, at aktivitet og hvilket miljø man tilhører kan farge en. Så hvis vi tar høyde for at du (om jeg skjønner deg rett) driver med retrieverjakt så er jeg ikke så sikker på at erfaringene våre er så forskjellige. Det er åpenbart at labrador har vært et førstevalg i mange år der, og derfor kan det godt tenkes det er mye lettere å finne en hund til den bruken blant labbene. Men i fjor var det en golden oppe på pallen igjen i årets jaktretriever (med en labrador foran og bak seg), og jeg synes jeg ser et økende antall golden som deltar i elite.

Jaktgoldenoppdrettere har i større grad fokusert på feks LP, i alle fall i Norge. Ser man feks på retrievermesterskapet for 2018 (lp, rally, agility og bruks) så er det vel knapt en labrador på lista (ok, jeg fant 3), mens alle de andre tre vanligste retrieverene er godt representert (lenke til komplett liste nederst her:https://retrieverklubben.no/retrievermestere-2018/). Nå er det ikke opplyst om det er jaktavlede goldener eller ikke, men etter kennelnavnet så er i alle fall majoriteten det. Det rimer dårlig med at jaktgolden generelt har dårligere samarbeidsevner, feks, men at det er "noe annet" som eventuelt får det til å se slik ut under retrieverjakt. Det KAN være så enkelt som at de mest drevne førerne velger labbe for retrieverjakt, siden de har fått ord på seg for å gjøre det best i retrieverjakt. Det blir et selvoppfyllende profeti. Det KAN også være noe med akkurat jaktsituasjonen som gjør at goldener i større grad koker over og mister fokus, feks (ikke min erfaring, men kan ikke se bort fra det heller). Men det er åpenbart ikke noe man nødvendigvis kan generalisere til andre aktiviteter.

Dette var ikke et forsøk på å motsi deg eller å starte en "hvilken er best" - diskusjon. Jeg ville bare poengtere litt det du sa om at treningsmiljøet kan avgjøre både hva man får muligheten til å se og hvilke briller man har på når man ser det. Og at det man ser i en en gitt situasjon ikke nødvendigvis er direkte overførbart til andre situasjoner. Noe som er viktig å ha i bakhodet siden trådstarter ikke har nevnt hva de skal holde på med. 

Når det kommer til de ikke jaktavlede linjene og retrieverjakt, så er jeg enig i det du beskriver om mer motor i den gjengse labbe enn golden. Jeg har sett noen goldens som er avlet til å åpenbart ikke synes det er gøy en gang, noe som er trist. Men det gjelder ikke alle. Så da sitter man igjen med, som vi jo er helt enige i, at man uansett må kartlegge hva man skal holde på med, hvilket ambisjonsnivå man har og gjøre hjemmeleksa si når man velger oppdretter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, tillien skrev:

Du nevner det jo litt selv, at aktivitet og hvilket miljø man tilhører kan farge en. Så hvis vi tar høyde for at du (om jeg skjønner deg rett) driver med retrieverjakt så er jeg ikke så sikker på at erfaringene våre er så forskjellige. Det er åpenbart at labrador har vært et førstevalg i mange år der, og derfor kan det godt tenkes det er mye lettere å finne en hund til den bruken blant labbene. Men i fjor var det en golden oppe på pallen igjen i årets jaktretriever (med en labrador foran og bak seg), og jeg synes jeg ser et økende antall golden som deltar i elite.

Jaktgoldenoppdrettere har i større grad fokusert på feks LP, i alle fall i Norge. Ser man feks på retrievermesterskapet for 2018 (lp, rally, agility og bruks) så er det vel knapt en labrador på lista (ok, jeg fant 3), mens alle de andre tre vanligste retrieverene er godt representert (lenke til komplett liste nederst her:https://retrieverklubben.no/retrievermestere-2018/). Nå er det ikke opplyst om det er jaktavlede goldener eller ikke, men etter kennelnavnet så er i alle fall majoriteten det. Det rimer dårlig med at jaktgolden generelt har dårligere samarbeidsevner, feks, men at det er "noe annet" som eventuelt får det til å se slik ut under retrieverjakt. Det KAN være så enkelt som at de mest drevne førerne velger labbe for retrieverjakt, siden de har fått ord på seg for å gjøre det best i retrieverjakt. Det blir et selvoppfyllende profeti. Det KAN også være noe med akkurat jaktsituasjonen som gjør at goldener i større grad koker over og mister fokus, feks (ikke min erfaring, men kan ikke se bort fra det heller). Men det er åpenbart ikke noe man nødvendigvis kan generalisere til andre aktiviteter.

Dette var ikke et forsøk på å motsi deg eller å starte en "hvilken er best" - diskusjon. Jeg ville bare poengtere litt det du sa om at treningsmiljøet kan avgjøre både hva man får muligheten til å se og hvilke briller man har på når man ser det. Og at det man ser i en en gitt situasjon ikke nødvendigvis er direkte overførbart til andre situasjoner. Noe som er viktig å ha i bakhodet siden trådstarter ikke har nevnt hva de skal holde på med. 

Når det kommer til de ikke jaktavlede linjene og retrieverjakt, så er jeg enig i det du beskriver om mer motor i den gjengse labbe enn golden. Jeg har sett noen goldens som er avlet til å åpenbart ikke synes det er gøy en gang, noe som er trist. Men det gjelder ikke alle. Så da sitter man igjen med, som vi jo er helt enige i, at man uansett må kartlegge hva man skal holde på med, hvilket ambisjonsnivå man har og gjøre hjemmeleksa si når man velger oppdretter.

Jeg driver med jakt ja :) 

Jeg tror ikke det er uten grunn at labradoren er overrepresentert i jaktmiljøet, og jeg tror det handler om mer enn ryktet. Uten at jeg kan si det med sikkerhet, så har jeg jo inntrykk av at dette ikke gjelder kun i skandinavia, men også bredt utover landegrenser. Også er du inne på noe interessant. Jakttrening og LP, bruks, AG er veldig forskjellig I jakttrening så jobber man med/mot sterke instinkter hundene har, det er krevende for hundene. Man skal hele tiden kontrollere og ha kontroll på instinkter. I de andre grenene er man på detaljnivå innenfor hvert element, det krever annen konsentrasjon og forståelse.  

Jeg tror kanskje vi kommer til å få se flere goldens fremover, ettersom også jaktprøver har blitt mer konkurranserettet og populært. Det er ikke bare jegerne som viser seg frem på prøver lengre :) 

Jeg har også fått en forståelse av at det er langt flere jaktgoldens i alle de andre konkurransegrenene innenfor hundesport. Så jeg har ingen tanker om at det ikke er gode hunder, for det må det åpenbart være. Ser også at noen oppdrettere avler mer bruksrettet. På den andre siden er det ikke mange jaktlabbe oppdrettere som selger valper som ikke er tiltenkt jakt. Det blir en og annen, men jegere kommer først på lista. Iallefall var det slik for ikke så lenge siden. 

Jeg er enig i at vi er enige om at valget styres av hva man skal holde på med, men også hva man selv har av preferanser. For de har forskjellige væremåter. Så det kommer an på hva man liker tenker jeg. Skal man ha en trenings/konkurranse hund så kommer man et godt stykke uansett om det er en lab eller golden tenker jeg. Hunden skal være trenings/konkurransehund en bitteliten del av døgnet, uka og livet. Resten av tiden henger den på eier som en skygge, man skal bo sammen hunden. Det er viktig å trives med den biten, og jeg synes at dette bør styre valget med mindre man har landslagsplaner og internasjonale mesterskap som fremtidsplaner.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Finner ikke noe om noen grupper i området på nett, så lurer på om noen er interesserte i å starte en og leie hall sammen i vinterhalvåret?  
    • Lurer på hvor det ble av alle hundeparkeringsboksene. Er det noen som vet om butikker som fortsatt har sånne? Vi bruker ikke bur hjemme og trenger trene på det, samt at det er kjekt å kunne handle mat med hunden når den mestrer situasjonen. 
    • Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 
    • Narsisistens smørbrødliste over hvordan skape avhengighet i new supply fungerer som bare det så langt. Vi er vel og merke fortsatt i innledende love bombing fase, men jeg har allerede vært avvisende og ikke svart på meldinger, og forlatt ham for å prate med andre så han hører det gjennom den stengte døren, noe som sender ham inn i en emosjonell berg og dalbane, og han vil bare være sammen med meg hele tiden. Truly toxic behaviors jeg har kommet unna med i dag, uten å bli forlatt til fordel for en annen, fordi han nå er så emosjonelt avhengig av meg allerede: Bading. Vasket til og med barten og skjegget med sjampo Tørking med håndkle Føning (!) Skamklipp med maskin  Potesokker  Greit, han protesterte litt mens det stod på og jeg skal innrømme det ble love bombet med K9 Nom Noms. Vi er for tidlig i toxic relationship prosessen til å bare kjøre på med den typen mishandling uten å tilsløre at det er hva det er ennå, men soon.. Har allerede begynt å tøye strikken litt. Bedt om sitt ved døren og så ikke belønnet med godis, bare en "kom da!". Bedt om stå, fortsatt med rygge uten godis mellom. Hvis en koker frosken sakte, så legger den ikke merke til at love bombingen sklir over i ren og skjær utnytting. Jeg er høy på dopamin av å ha fått ham til å: Sitt - dekk - stå (eller pølse-bacon-ost, som det heter for å snakke et språk han forstår) Spin og twirl Åttetall mellom beina  Utgangsstilling høyre og venstre  Sitte i front  Sitte på stedet hvil mellom beina Touch snute i hånd  Rygge Ligge på ryggen  Sitte bamse  Danse med muttern Gi labb(er) High five  Riste på hodet: "Neeei" Sitt-bli med dobbeltkommando håndsignal fordi jeg klebber ting til iblant ved å ville for fort frem Fra sitt frem til target pad Jeg har ikke lagt noen plan for å trene øvelser så jeg får tilfredsstilt min indre kontrollsyke. Det haster ikke å ha et repertoar av underholdningstriks, men det var så ****** kaldt ute, vi måtte gjøre noe inne. ..og Ede er helt med, lykkelig uvitende om hvordan han vil bli kokt sakte av en manipulativ Maskot som tenker at han uten å selv legge merke til prosessen vil måtte gjøre alt det der og mye mer uten en eneste godbit underveis.   Edit: Shit, nei, jeg er ikke helt profesjonell på dette. Det ser ut som det straffer seg ved at han allerede har begynt å snoke gjennom sakene mine. Han åpnet nettopp en skuff og begynte syte fordi han fant masse ubrukte godbitposer oppi der. —HVEM er det lageret der tiltenkt, liksom? Hva var det jeg gjorde da jeg stappet en sånn pose i lomma og forlot ham hjemme alene i nesten et minutt uten å svare på meldinger? Han får bare tro meg på at de er til ham og bare ham fordi jeg elsker ham og bare ham. 
    • Fikk endelig blitt kjent med lukten av alkoholkonsum i går. Busser og gater med feststemte brisne i godt humør. De aller fleste ignorerte ham. Noen vekslet noen ord på avstand. Mange flørtet i forbipassering. Ingen tok på ham. På den ene bussen var vi heldige og fikk 10 minutter selskap av tre glade brisne som selv hadde hunder de pratet om, mellom å henvende seg til Ede i passende intervaller for å fortelle ham at han er en søtnos, mens han satt rolig på fanget mitt i grei høyde og var inkludert i den midlertidige flokken.  Folk har blitt utrolig flinke til å ikke nævle på fremmede hunder. Det var verre å ha valp før, da de aller fleste ville ta på og gi førerne større utfordringer ved å lære valpen at det lønner seg å hoppe opp på folk, for da blir de skikkelig glade og kosemose - helt til valpen blir stor sånn som blandingshunden Bamse, og dømt til døden ved giftsprøyte for å gjøre hva alle belønnet Bamse for da han var liten: å hoppe opp på for å receive much love og gjøre en forbipasserende veldig glad.  Kanskje det hjelper at Ede er såpass stor valp. Han kan lett se ut som en voksen schnoodle-cockadoodle blanding om en ikke ser labbene og de klumsete bevegelsene. Folk som ser at det er en valp har kanskje nok peiling til å vite hvor dumt det er å trene ham til å forvente å bli fysisk med tilfeldige fremmede på gata. Kanskje er det også mutterns alder og mer seriøse holdninger som gjør det. Ser antakelig mer myndig og mindre approachable ut enn før. Vibber noe annet nå enn som yngre og mer sosial vimsevirre fjolle med mindre kunnskap og uten noen plan med sosialiseringen. Klar forbedring.  Råd fra instruktøren Ede er mindre fornøyd med at vi betaler for å veilede muttern om hvordan gjennomskue og outsmarte ham, det var å redusere mengden godis som bestikkelser. Jeg er fæl til å holde ham passiv og gi illusjonen av veloppdragen med godis. Han trenger lære å slappe av uten. Det rådet var vanskelig for muttern å følge opp på fulle busser og gater med folk tett i tett og ikke en eneste kommando for oppgaver han kan få fokusere på fremfor godbiten i mutterns hånd. Eksempelvis da dørene åpnet seg på den ene forholdsvis sparsomt befolkede bussen vi skulle av, og det var en to meters dyp, tett vegg av folk rett utenfor, på byens travleste holdeplass. Ede er typen som instinktivt ønsker ta inn og vurdere situasjoner før han tar beslutninger. Det er unaturlig for ham å bare følge muttern på blind tillit og valse rett inn i alt uten å se an ting først - og så valse uti på tillit til at mutterns lederskap er beste løsning. Han er tøff, men han er glup også.  Å ha valp som blir sittende midt i døråpningen mens tjue stk vil inn der, det går ikke, så å gå av bussen på egne poter er nå en arbeidsoppgave han har lært at det lønner seg med sitt-ned-aksjon mot. Å stoppe igjen, for å analysere og sniffe hender, bukselommer og mer og mindre edle private deler på fremmede, midt inni en ganske tett masse av mennesker i kaotisk bevegelsesmønster, det har han lært er måten å få muttern til å småpanisk fiske det beste hu har å by på ut av "In case of emergency"-lomma og la ham gomle på det mens vi navigerer ut av kaoset.  Hvem som trener hvem er altså et spørsmål om synsvinkel.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...