Gå til innhold
Hundesonen.no

Unge (hunde)mødre


Miloficent
 Share

Recommended Posts

Jeg får inntrykk av at i den "generelle verden" med folk som har hunder så er vi som er unge i mindretall. Da tenker jeg typisk på studenter, under 25-30 år og folk som ikke er etablerte i form av denne pakken med hus, hage, mann og barn. Ser dog at det er flere her på hundesonen og i de aktive hundemiljøene som er litt yngre, men føler som regel ikke at vi er i flertall.

Derfor er jeg interessert i hva dere unge ser på som utfordringen med et hundehold som f.eks. student? Eller hvis en er alene? Men så vil jeg også gjerne spør om hva dere syns fordelen er med å være ung og ha hund? Har dere en eller flere hunder? Hvis flere hunder, hva er utfordringene med 1 vs. 2 hunder? Driver dere aktivt med noe hundesport? Gjelder så klart også de som trer inn i de "eldre" rekkene men som fikk hund i ung alder:ahappy:

Jeg er vertfall 22 år, student og med en blandingshund på 2,5 år + et nytt tilskudd høst/vinter 2019/2020. For min del så kan det til tider være krevende med den planleggingen i hverdag og helger når jeg skal ut på ting, som f.eks. en tur ut på byen. Det kan skje at jeg må avlyse planer pga. hunden er for lenge alene som gjør at jeg går glipp av noe som jeg ville på. Prøver å være tidlig ute med pass/planlegging, men ikke alltid det går. Men valget mellom å gå på byen/være med venner og det å være med hunden er egentlig ganske lett:teehe: Vennene mine har også vært nødt til å tilpasse seg, som f.eks. at vi er oftere hos meg eller er mye utendørs (positiv tilpasning vertfall!). Jeg har også en deltidsjobb ved siden av fulltidsstudie så hender jo at det kræsjer med jobb og skole som gjør at noen da må passe han hvis ikke så blir han alene 12 timer. Fordelene for min del som student er at min hverdag legger jeg stortsett opp selv. Vi har ikke mye timer som gir lite alenetid for Milo og mulighet til å planlegge bedre om jeg skal noe. Vi har ikke noen spesielle rutiner sånnsett og det er egentlig litt deilig! Har akkurat startet å trene mot lydighet/rallylydighet. Nå som jeg er i praksis og jobber 8t hver dag merker jeg hvor sliten jeg er kontra når jeg bare er student for eksempel - har mindre overskudd og hyller dere med hund, mann, barn og hjem!! 

Endret av Miloficent
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte å jobbe sommeren det året jeg ble 18. Kjøpte meg hest Den høsten, hund året etter og hund nr to året etter det igjen..travelt har det forsåvidt vært, men verdt det ifht hvor mye glede det gir. Hadde ikke hund under studiene, men hest(ikke egen, men har i stallen hver dag nesten hele dagen etter skole og i helger). Kan egentlig ikke si det har vært noen ulemper, det er jo dette jeg vil og da blir prioriteringene deretter. De som ikke har hund har jo ofte og hobbyer, fritidsinteresser eller ting de bruker tid på uansett. Man får sjeldent med seg alt, så det beste blir jo en prioritering, men klart det er enklere å droppe trening eller noe sånt, om man ønsker det, enn hund. Personlig føler jeg ikke at jeg har gått glipp av så mye heller egentlig, men man må jo orke å gå tur osv etter jobb selv om man skal videre på festligheter eller arrangement etterpå det igjen osv, så noen dager kan bli litt harde, men det er gjerne ikke såå ofte så det tåles, om man ikke får pass å slipper unna. ?

Trente ikke aktivt eller noe i starten. Da var det tur og stallhunder, men skifta vell rase og interesse når jeg var sånn 23 eller noe og da ble jeg mer aktiv i trenings og konkurransemiljlet og å deltagende på trening osv. Antagelig fordi jeg solgte hesten å få fikk et tomrom å fylle der. Det var det som hadde vært hovedinteressen frem til da.

Endret av Malamuten
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 24, og har hatt hund siden jeg var tolv. Hun jeg har nå fikk jeg da jeg var seksten, kjøpt for konfirmasjonspengene. Jeg maste om hund fra jeg var to, og har passet utallige hunder opp gjennom årene. Jeg er ikke student, jeg gikk yrkesfag, og jobber i dag som industrimontør. Jeg jobbet på sjøen i noen år, det var vel det vanskeligste. Da passet mamma hunden. Nå er vel kanskje den største problemstillingen at hunden lett blir lenge alene hjemme, og hvis jeg skal noe på kveldstid må jeg ha pass til henne føler jeg. Fordelen med å ha fast jobb er at jeg har en viss økonomisk frihet, som gjør det enklere å delta på kurs og lignende. I tillegg til en økonomisk sikkerhet, i tilfelle høye veterinærutgifter. Jeg tror nok livet for min del hadde vært helt annerledes uten hund, men så har hund vært planen og drømmen hele livet, så det føles egentlig bare rett. Jeg fikk jo også hund tidlig, og har på den måten aldri levd uten det å kanskje måtte dra hjem tidlig og passe på at noen er hjemme/kan passe hvis jeg skal ut eller sånn. Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe, egentlig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde hest fra jeg var ca 17 til 22 og fikk min første egne hund da jeg var ca 23. Var flere, inkludert mamma som mente det var for tidlig. Ung, student, må leie, kommer til flytte osv, men det har absolutt vært verdt det og jeg har aldri angret. Å få hund var det beste valget jeg har tatt noen sinne. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk min første hund da jeg var 20. Hadde aldri før hatt erfaring med hund. Men hadde samboer så da var vi jo to om dette.  Jobbet først og så ble jeg student, og hunden var med. Mest i bilen. Hunden hadde seperasjonsangst så hun kunne ikke være hjemme alene, da vi bodde i leilighetskompleks.  Vi fant liksom løsning på det uansett. Men det var ikke alltid optimalt.

Jeg viet all min fritid på hunden og var med på det meste som var av hundeaktiviteter. Var super interessert og ville bare lære mest mulig.  De første årene etter det var det 100 % hund.

Jeg fikk aldri barn, så den"problemstillingen" hadde jeg ikke.  Hunden ble en del av vår lille familie og vårt liv. Og når nr 2 kom, så ble det en ny utfordring, men det gikk helt fint. Tror at man som ung kanskje ikke ser like mye problemer som man kan gjøre som eldre. Man tar liksom alt på strak arm som ung, men enn nå. Nå har man erfart så mye og hva man foretrekker og ikke, så da blir man mer bevisst på hva man vil ha. Og at ønskene og interessen kan endres.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg så ung lenger, men har hatt hund siden jeg var 15 år og studerer igjen nå. Slik jeg ser det er de største hindringene for hundehold i studenthverdagen to ting: økonomi og tid. Litt avhengig av hvor du bor, kan leiemarkedet være en tredje hindring.

Jeg er ikke noe supermenneske, med studier, hund og et gjennomsnittlig sosialt liv har jeg mer enn nok å henge fingrene i. De periodene jeg har jobbet mye i tillegg, må noe av det andre nedprioriteres. For meg er gode studiekamerater viktig for trivsel, det er noe jeg prøver å unngå å nedprioritere. Nå er det mye obligatorisk på mitt studie så jeg får slått flere fluer i en smekk mens jeg er på skolen, men når dette kombineres med jobb blir det likevel en del tid borte fra hundene. Har man mindre obligatorisk og jobber lite har man en mer fleksibel hverdag enn dette da.

Økonomi er den andre faktoren jeg tenker en del over. Bare det nødvendigste stikker av med noen lapper i løpet av måneden og det skal ikke så mange store utgifter til før studentøkonomien begynner å skjelve litt. Skal man trene/konkurrere aktivt går det mye penger til utstyr, medlemskap, påmelding og transport. Gjerne bør man ha egen bil. Per nå har jeg for eksempel ikke økonomi til å trene aktivt og konkurrere innen noen krevende sport. Kommer til å trene og stille nyhunden på noen utstillinger og prøver, men kun sporadisk og i nærområdet. Jeg ønsker heller ikke en stor hund nå, rett og slett på grunn av økte økonomiske utgifter knyttet til størrelse.

Hundehold er veldig givende for meg og jeg har mye glede av det. Med prioritering kan man få til det meste, spørsmålet blir hvor mye man er villig til å ofre av andre ting for den type hundehold man ønsker seg. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min første når jeg var 15 år gammel. Det var jo på en måte min og pappa sin hund, men jeg tok meg av treningen fordi jeg ville konkurrere i hundesporter og det var derfor vi fikk henne. Hun flyttet ut sammen med meg da jeg skulle studere da jeg var 19. Jeg fikk ikke studentbolig med hund, men det var ikke noe problem fordi vi fikk fort leid privat. Det var sikkert så lett fordi jeg ikke studerte i en by.

Hadde jeg ikke hatt deltidsjobb ved siden av studiene hadde det nok vært litt vanskeligere økonomisk å ha hund. På grunn av at jeg har jobbet en del ved siden av studiet har jeg hatt råd til å dra på kurs og kjøpe meg bil for å komme meg på hundetreninger. Det har selvfølgelig vært ting jeg har gått glipp av på grunn av at jeg heller har vært hjemme med hunden, men det har ikke vært noe problem for meg. Jeg har også vært heldig med at hunden er veldig omgjengelig og alltid har vært velkommen hjem til venner. Jeg har egentlig ikke hatt noe særlig sosialt liv på skolen bortsett fra at jeg har vært med i en studentforening for de med hund. Vi gikk turer sammen og trente ukentlig.

Jeg fikk hund nummer 2 i fjor da jeg var 23. Det har selvfølgelig vært mye ekstra arbeid med valp i hus, men sånn er det jo med valper. Det har jo gått litt utover det sosiale, men på den andre siden har jeg jo vært sosial på diverse kurs og treninger vi har vært på. 

Jeg føler det egentlig bare har vært positivt å ha hund som ung. Jeg er nok mer aktiv enn mine medstudenter med lange turer hver dag. Eneste negative jeg kan tenke på er at hundene har gjort meg litt sær nå som jeg søker jobber. Jeg gidder ikke søke på jobber som er mer enn en halvtime unna, fordi jeg ikke vil at hundene skal være lenge alene hjemme ? Det gjør at det er litt snevert med relevante jobber for en som er nyutdanna når vi ikke har mulighet til å flytte akkurat nå ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, litchi skrev:

Jeg fikk min første når jeg var 15 år gammel. Det var jo på en måte min og pappa sin hund, men jeg tok meg av treningen fordi jeg ville konkurrere i hundesporter og det var derfor vi fikk henne. Hun flyttet ut sammen med meg da jeg skulle studere da jeg var 19. Jeg fikk ikke studentbolig med hund, men det var ikke noe problem fordi vi fikk fort leid privat. Det var sikkert så lett fordi jeg ikke studerte i en by.

Hadde jeg ikke hatt deltidsjobb ved siden av studiene hadde det nok vært litt vanskeligere økonomisk å ha hund. På grunn av at jeg har jobbet en del ved siden av studiet har jeg hatt råd til å dra på kurs og kjøpe meg bil for å komme meg på hundetreninger. Det har selvfølgelig vært ting jeg har gått glipp av på grunn av at jeg heller har vært hjemme med hunden, men det har ikke vært noe problem for meg. Jeg har også vært heldig med at hunden er veldig omgjengelig og alltid har vært velkommen hjem til venner. Jeg har egentlig ikke hatt noe særlig sosialt liv på skolen bortsett fra at jeg har vært med i en studentforening for de med hund. Vi gikk turer sammen og trente ukentlig.

Jeg fikk hund nummer 2 i fjor da jeg var 23. Det har selvfølgelig vært mye ekstra arbeid med valp i hus, men sånn er det jo med valper. Det har jo gått litt utover det sosiale, men på den andre siden har jeg jo vært sosial på diverse kurs og treninger vi har vært på. 

Jeg føler det egentlig bare har vært positivt å ha hund som ung. Jeg er nok mer aktiv enn mine medstudenter med lange turer hver dag. Eneste negative jeg kan tenke på er at hundene har gjort meg litt sær nå som jeg søker jobber. Jeg gidder ikke søke på jobber som er mer enn en halvtime unna, fordi jeg ikke vil at hundene skal være lenge alene hjemme ? Det gjør at det er litt snevert med relevante jobber for en som er nyutdanna når vi ikke har mulighet til å flytte akkurat nå ?

Så morsomt å lese det du skriver siden vi er ca. jevngamle og jeg også får hund nummer to når jeg er 23 år:innocent: Da skriver jeg bachelor og har jo enormt med tid hjemme om jeg legger opp studiehverdagen på den måten. Nå med en hund er det ingen problem å ta med Milo til venner og familie, men er litt redd for at dette kan endre seg litt med to hunder. Hytteturer og familiebesøk ol. er jo ikke noe problem, mer sånn i forhold til besøk hos venner. Noen ganger kan man jo faktisk ikke dra ut på grunn av at hunden blir for lenge alene og når jeg da kan ta han med på besøk er samvittigheten mye bedre og en slipper å finne hundepass og sånn. Det blir jo også en større hund nummer to i forhold til Milo på 14 kg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt egen hund siden jeg var 17 ca. og den ble med på flyttelasset når jeg flytta hjemme i fra da jeg var 19. Bare to måneder etter jeg flytta hjemmefra kjøpte jeg hund nr. 2, min første valp. Ble omtrent arveløs da foreldrene mine syntes jeg var ekstremt uansvarlig og korttenkt. I retrospekt så ser jeg jo nå at jeg kanskje var det, men det gikk bra likevel :P 

Det året jeg flylte 21 mista jeg hunden jeg hadde med hjemmefra, og etter noen måneder kom valp nr. 2 i hus. Så mista jeg den første valpen jeg kjøpte, og da kom valp nr. 3 i hus rett før jeg skulle starte på bacheloren min. Valp nr. 4 kom i hus i fjor sommer, da var jeg straks 25. 

Jeg har sånn sett vært heldig og ikke bodd alene med hundene mine. De to første årene jeg bodde hjemmefra bodde jeg sammen med en venninne, og de neste 3 årene etter der hadde jeg samboer. Så hadde jeg vel 4 måneder alene før jeg flyttet sammen med min nåværende samboer. 

Nå er jeg 25, straks 26 og har 4 hunder. En kom på kjøpet med samboer, de tre andre jeg har nå er mine på papiret. Vi deler en del på ansvaret med hundene og går mye tur sammen. Sånn som f.eks. i dag når jeg skal på kveldsvakt har jeg gått tur med to av hundene, og så tar han to når han kommer hjem. 

I juni i fjor kjøpte vi hus med hage og er sånnsett fint etablert, begge to har full jobb. Jeg må jo innrømme at det merkes godt på økonomien at vi har fire hunder. Det blir dyrt når du skal gange fôr, veterinær, forsikring, flåttbehandling osv. med fire. I tillegg kommer jo kurs, treninger, drivstoff og utgifter til bil i tillegg (måtte kjøpe større bil når jeg henta hjem hund nr. 4). 

Jeg lever og ånder for å jobbe med hund, men jeg er klar over at det kanskje blir litt nedprioritert å være så aktiv med hund som jeg er i dag når det en gang kommer tobeinte valper på toppen. Likevel er jeg heldig å ha en samboer som også er interessert i hund og som liker å være aktiv med hund, så vi finner nok et kompromiss tenker jeg. Vi får bytte litt på :) 

Jeg er en person som i de senere årene har mange jern i ilden. Jeg jobber som instruktør og holder kurs, i tillegg til den vanlige jobben min. Så er det turer og treninger og på toppen har jeg begynt å sy hundeutstyr, så her er det knapt tid til å kjede seg ?

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor er jeg interessert i hva dere unge ser på som utfordringen med et hundehold som f.eks. student?

En utfordring jeg tenker mye på er at man er ganske låst når man har hund. Har man vært på skolen hele dagen så må man være med hunden etter skolen. Jeg bodde en periode helt alene, da hadde jeg heldigvis mange venner som forstod at hundene måtte være med hvis vi skulle være sammen i ukedagene. Så da gikk jeg på tur med venner eller hundene ble med hjem til de, eller de kom på besøk til meg. Nå bor jeg i kollektiv, så da er det ofte noen andre som er hjemme i løpet av dagen. Da står jeg litt mer fritt på ettermiddagen og kvelden til å gjøre andre ting etter at jeg har tatt meg av hundene. 

Dette er jo veldig forskjellig fra person til person. Noen har ikke like stort behov for å gjøre andre ting på fritiden. Noen har lite obligatorisk skole og jobber mye hjemmefra noe som gjør det mer fritt for dem. Jeg jobber best på skolen, så jeg drar stort sett inn på skolen 8 timer hver dag. Da hadde jeg blitt mer låst om jeg ikke hadde bodd sammen med noen. Utenom hund liker jeg godt å trene på treningssenter eller av og til dra ut å gjøre andre ting med venner, da blir det for 2 timer til på ettermiddagen/kvelden hvor jeg ikke er hjemme med hundene. Det hadde jeg ikke kunne gjort hvis jeg ikke bodde sammen med noen. 

Men så vil jeg også gjerne spør om hva dere syns fordelen er med å være ung og ha hund?

En fordel jeg har tenkt mye på nå som jeg straks skal ut i jobb er at man styrer hverdagen veldig mye selv som student. Så man kan fint være hjemme en dag å passe på hunden om den er syk, eller man kan dra til veterinæren med den midt på dagen. Å ha valp som student er helt ypperlig også, for man kan ta seg "fri" nesten når som helst. I min kommende jobb ønsker de helst at vi tar ferie i fellesferiene. Det er ikke alltid sikkert at en valp er leveringsklar til ferien, tvert i mot er det ganske liten sannsynlighet for det. Så det er helt klart en fordel ved å være student og ha hund.

Har dere en eller flere hunder? Hvis flere hunder, hva er utfordringene med 1 vs. 2 hunder? 

Jeg hadde 2 inntil nylig. Det er litt større utfordring å få pass, for man må ha pass til 2 og ikke bare 1. Jeg merket også at etter jeg fikk 2 hunder var det ikke like enkelt for vennene mine å akseptere at de ble med på besøk. Det er litt mer å komme med 2 hunder enn 1 på besøk til folk. Fordelen er jo helt klart at de har selskap i hverandre når man er borte. I tillegg har man nesten alltid en hund som er med på trening eller tur om man ønsker det, hvis den andre er syk eller skadet.

Driver dere aktivt med noe hundesport? 

Jeg drev med agility, rally-lydighet, bruks og litt vanlig lydighet. Nå driver jeg bare med rally-lydighet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Miloficent skrev:

Så morsomt å lese det du skriver siden vi er ca. jevngamle og jeg også får hund nummer to når jeg er 23 år:innocent: Da skriver jeg bachelor og har jo enormt med tid hjemme om jeg legger opp studiehverdagen på den måten. Nå med en hund er det ingen problem å ta med Milo til venner og familie, men er litt redd for at dette kan endre seg litt med to hunder. Hytteturer og familiebesøk ol. er jo ikke noe problem, mer sånn i forhold til besøk hos venner. Noen ganger kan man jo faktisk ikke dra ut på grunn av at hunden blir for lenge alene og når jeg da kan ta han med på besøk er samvittigheten mye bedre og en slipper å finne hundepass og sånn. Det blir jo også en større hund nummer to i forhold til Milo på 14 kg. 

Jeg fikk valpen når jeg skrev bachelor og det kunne ikke passet bedre for min del. Var nesten hjemme det hele første halvåret med han pga. bacheloren. Eneste var at jeg måtte huske på å dra ut så han skulle lære seg å være alene ? 

Jeg kan jo også nevne at jeg har hatt samboer hele tiden. Samboeren går aldri noe tur, med mindre jeg spør om han kan ta de ut så de får tisse. Det er mine hunder og mitt ansvar, men det har vært praktisk at han kan hjelpe meg hvis det er krise. Også har jeg snille foreldre og svigerforeldre som kan passe, men det er sjeldent det trengs. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, MegaMarie skrev:

Har dere en eller flere hunder? Hvis flere hunder, hva er utfordringene med 1 vs. 2 hunder? 

Jeg hadde 2 inntil nylig. Det er litt større utfordring å få pass, for man må ha pass til 2 og ikke bare 1. Jeg merket også at etter jeg fikk 2 hunder var det ikke like enkelt for vennene mine å akseptere at de ble med på besøk. Det er litt mer å komme med 2 hunder enn 1 på besøk til folk. Fordelen er jo helt klart at de har selskap i hverandre når man er borte. I tillegg har man nesten alltid en hund som er med på trening eller tur om man ønsker det, hvis den andre er syk eller skadet.

 

Vil først og fremst bare si kondolerer, så trist!:cry: 

Akkurat om dette med pass så er det sjeldent jeg er på ferie uten hunden og isåfall er det bare korte dager sånn jeg har ordnet meg. Men sydenferie 2-3 uker kan jeg nok bare glemme hvis familie/venner skal passe. Dette visste jeg dog veldig godt på forhånd når jeg fikk første hunden! Det med besøk osv er nok det jeg tenker mest på. Men nå har det vært litt sånn at jeg hater å gå i fra Milo 2 ganger til dagen og syns egentlig en avskjed er nok med mindre jeg bare skal en kjapp tur på butikken. Tror nok at med to stk så blir det "enklere" å forlate dem 4 timer på dagen og 1-2 timer på kvelden, det er jo egentlig ikke så mye alene. Foretrekker jo helst at de blir med, men har også på følelsen at det er verre å ta med seg to rundt omkring enn en hund. 

Edit: jeg har også alltid hatt roomies foruten noen månder, men nå når jeg kommer hjem i fra utveksling så vet jeg ikke helt hvordan det blir. Vet heller ikke hvor lett det er å finne noen som vil bo med to hunder:innocent:

Endret av Miloficent
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er 20, blir 21 i år, og har hund nr 3 nå, hvor hund nr 1 bor hos mamma og pappa og hund nr 2 ble avlivet ung. Han første fikk jeg når jeg var 11, så han har akkurat fylt 10. Han var på mange måter også de hjemme sin hund, men det var mitt ansvar å trene han, gå turer osv, selvsagt med hjelp - men jeg fikk han fordi jeg ville ha en egen hund å trene å konkurrere med. 

Fordi han ikke kan være alene så slapp han å bli med når jeg flyttet for å gå på vgs, og hund nr 2 kom inn, hun hadde en del utfordringer og ble avlivet ung. Dermed kom hund nr 3 inn, og hun fyller 5 i år(fikk henne rett før hun ble to). Har vært heldig å ha en del støtte til hundeholdet hjemmefra siden hele den ene siden av familien driver med hund selv, men har selvsagt overtatt mer og mer av det økonomiske jo eldre jeg har blitt. 

Nå er jeg student, etter å ha gått på vgs hvor hunden fikk være med på mye. Liker veldig godt studenttilværelsen med hund, da den gir et stort rom for å legge opp dagene så det passer oss, har jeg ikke forelesning så kan jeg fint velge å gå lang tur i sola før jeg gjør skolearbeid... 

Er kronisk valpesyk, men har verken tid eller råd eller mulighet til det. 

Utfordringer for meg som student har ikke vært så mange enda, å finne bosted har gått fint, men så har jeg jo bare en hund med meg, siden den andre bor hjemme - mulig det blir verre når nr 2 kanskje kommer i løpet av studietiden hvis det passer seg sånn. Kjenner litt på det innimellom i hektiske perioder på skolen, med mye gruppearbeid osv., at det fort kan bli litt lange dager, men samtidig så er det jo deilig å da kunne ha fri dagen etter og bare det å komme hjem til hunden. Ellers så er det vel det at man er litt avhengig av å ha venner som forstår seg på at man må prioritere hunden litt, for for meg er det uaktuelt å prioritere venner over hund ?Spent på å se til høsten når jeg begynner på nytt studie et helt annet sted, men regner jo med at hundetrening kommer til å danne en del nye bekjentskaper der også, så får de man treffer på skolen der også bare innfinne seg med den "sære" hobbyen!
Ellers så studerer jeg mye hjemmefra når jeg ikke har forelesninger, og jobber fint hjemme med skole. 

Jeg deler leilighet med en venninne, men ofte vi ikke er hjemme samtidig, og det går helt fint for meg å få det til å gå rundt med hund og skole. Fordelene synes jeg er flere - jeg har alltid noe å finne på, når man holder på med hund så treffer man masse fine folk, man kommer seg ut og jeg liker at jeg har en unnskyldning for å dra hjem ? I tillegg har jeg som student flust av tid til hunden, og hun er lite alene hjemme. 

Som sagt bor nr 1 hjemme hos mamma og pappa, og har kun to hunder alene her innimellom, men synes begge deler er greit - men må si jeg trives veldig godt med å bare ha en hund, det er veldig behagelig!

Driver aktivt med hundesport med Lita, Elvis som bor igjen hjemme er pensjonist. Lita går aktivt lydighet og trenes mot redningshund, så det går mye tid med der, og de menneskene jeg trives best med å omgås har jeg fått via hundemiljøet. Her er vel ulempen at både lydighet og NRH går hardt utover økonomien, men det går jo rundt på et vis... Lydighetsstevner er en ting, og utstyr, men kurs er jo gjerne ganske dyre. NRH merker jeg enda bedre på lommeboka, for der kjører man i tillegg bilen mye rundt, og kursene er gjerne enda dyrere, og det krever en del ekstra utstyr til hund og fører som også koster en del ekstra - men føler det likevel er verdt det! Jeg lever heller med skrapa konto noen måneder enn å ikke ha noe hundeaktiviteter å gjøre!

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Nathalie98 skrev:

 

Er kronisk valpesyk, men har verken tid eller råd eller mulighet til det. 

 

Jeg ler, er som det er jeg som skriver det? Har nå vært diagnotisert med kronisk valpesyke i 2,5 år nå (Milo som valp har absolutt ikke skremt meg) og det blir jo som nevnt valp på meg til bacheloren? Men tid, råd og mulighet er viktig å tenke på. Halvparten av vennene mine forstår godt at jeg vil ha en til, mens andre halvparten syns jeg er regelrett dog-crazy lady og dum. Godt det er meg som bestemmer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Miloficent skrev:

Jeg ler, er som det er jeg som skriver det? Har nå vært diagnotisert med kronisk valpesyke i 2,5 år nå (Milo som valp har absolutt ikke skremt meg) og det blir jo som nevnt valp på meg til bacheloren? Men tid, råd og mulighet er viktig å tenke på. Halvparten av vennene mine forstår godt at jeg vil ha en til, mens andre halvparten syns jeg er regelrett dog-crazy lady og dum. Godt det er meg som bestemmer!

Ja, jeg får høre det allerede, og alle "voksne" skal fortelle om hvor vanskelig det er å ha hund som student - jeg synes det er helt supert, og satser på å etterhvert kunne få nr 2 under studietiden, nettopp fordi man har muligheten til å legge opp dagene selv ? 
Jeg forventer en valpetråd etterhvert?

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Miloficent said:

Vil først og fremst bare si kondolerer, så trist!:cry: 

Akkurat om dette med pass så er det sjeldent jeg er på ferie uten hunden og isåfall er det bare korte dager sånn jeg har ordnet meg. Men sydenferie 2-3 uker kan jeg nok bare glemme hvis familie/venner skal passe. Dette visste jeg dog veldig godt på forhånd når jeg fikk første hunden! Det med besøk osv er nok det jeg tenker mest på. Men nå har det vært litt sånn at jeg hater å gå i fra Milo 2 ganger til dagen og syns egentlig en avskjed er nok med mindre jeg bare skal en kjapp tur på butikken. Tror nok at med to stk så blir det "enklere" å forlate dem 4 timer på dagen og 1-2 timer på kvelden, det er jo egentlig ikke så mye alene. Foretrekker jo helst at de blir med, men har også på følelsen at det er verre å ta med seg to rundt omkring enn en hund. 

Edit: jeg har også alltid hatt roomies foruten noen månder, men nå når jeg kommer hjem i fra utveksling så vet jeg ikke helt hvordan det blir. Vet heller ikke hvor lett det er å finne noen som vil bo med to hunder:innocent:

Takk ❤️

Ja, det er litt vanskeligere med 2 hunder, men overhode ikke så vanskelig som 3 ? Jeg og en venninne skulle flytte inn sammen, hun hadde 1 hund og jeg 2, så da ble det 3 hunder vi skulle ta med oss inn i en eventuelt leilighet. Da skal jeg si deg det var vanskelig. Jeg har ikke merket noe økt utfordring når det gjelder å finne leilighet med 2 hunder. Men jeg oppfatter det stort sett slik at om folk først er åpen for å ha dyr i leiligheten, så er det stort sett folk som er glad i dyr, og de bryr seg ikke. Husverten min nå har hund selv som han slipper ut løs i nabolaget og som bjeffer mye. Da vet jeg at jeg aldri vil få noen klager på mine hunder ? Vi hadde også katter i forsterhjem i fjor vår. Da var leiligheten vår en rene dyrehage. 2 hunder og 5 katter ? Det brydde husverten heller ikke seg om.

2 hours ago, Nathalie98 said:

Ja, jeg får høre det allerede, og alle "voksne" skal fortelle om hvor vanskelig det er å ha hund som student - jeg synes det er helt supert, og satser på å etterhvert kunne få nr 2 under studietiden, nettopp fordi man har muligheten til å legge opp dagene selv ? 
Jeg forventer en valpetråd etterhvert?

 

Ja, jeg og får alltid høre den. Det er overhode ikke vanskelig, men det handler om prioriteringer. Noen syns studietiden er den tiden man skal være fri og kunne reise når man vil, dra på fest hver kveld, feste til langt på natt og kanskje dra rett på skolen etterpå. Jeg har aldri vært noe glad i å feste, så jeg har ikke det behovet. Jeg ser på hundene som en god unnskyldning til å si nei til fest flere ganger i uken ? Å reise syns jeg er gøy, men jeg har ikke råd eller muligheten til å gjøre det hele året, og de gangene jeg har råd og tid til det så finner jeg alltids pass :) Jeg syns jo helt klart det er veldig mange fordeler med å ha hund i studietiden vs når man er i full jobb.

Endret av MegaMarie
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Nathalie98 skrev:

Ja, jeg får høre det allerede, og alle "voksne" skal fortelle om hvor vanskelig det er å ha hund som student - jeg synes det er helt supert, og satser på å etterhvert kunne få nr 2 under studietiden, nettopp fordi man har muligheten til å legge opp dagene selv ? 
Jeg forventer en valpetråd etterhvert?

 

Ja er alltid noen som skal belære deg på hvordan det er å ha hund - når de selv ikke har en? Opplever som regel at de voksne menneskene jeg møter på tur med hund ikke stiller noe særlig spørsmålstegn ved alderen min egentlig! Mest fra de som ikke er sååå glad i hund og som syns det bare ser stress ut. They know nothing? 

Blir absolutt valpetråd ja, gleder meg så?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, MegaMarie skrev:

Takk ❤️

Ja, det er litt vanskeligere med 2 hunder, men overhode ikke så vanskelig som 3 ? Jeg og en venninne skulle flytte inn sammen, hun hadde 1 hund og jeg 2, så da ble det 3 hunder vi skulle ta med oss inn i en eventuelt leilighet. Da skal jeg si deg det var vanskelig. Jeg har ikke merket noe økt utfordring når det gjelder å finne leilighet med 2 hunder. Men jeg oppfatter det stort sett slik at om folk først er åpen for å ha dyr i leiligheten, så er det stort sett folk som er glad i dyr, og de bryr seg ikke. Husverten min nå har hund selv som han slipper ut løs i nabolaget og som bjeffer mye. Da vet jeg at jeg aldri vil få noen klager på mine hunder ? Vi hadde også katter i forsterhjem i fjor vår. Da var leiligheten vår en rene dyrehage. 2 hunder og 5 katter ? Det brydde husverten heller ikke seg om.

Ja, jeg og får alltid høre den. Det er overhode ikke vanskelig, men det handler om prioriteringer. Noen syns studietiden er den tiden man skal være fri og kunne reise når man vil, dra på fest hver kveld, feste til langt på natt og kanskje dra rett på skolen etterpå. Jeg har aldri vært noe glad i å feste, så jeg har ikke det behovet. Jeg ser på hundene som en god unnskyldning til å si nei til fest flere ganger i uken ? Å reise syns jeg er gøy, men jeg har ikke råd eller muligheten til å gjøre det hele året, og de gangene jeg har råd og tid til det så finner jeg alltids pass :) Jeg syns jo helt klart det er veldig mange fordeler med å ha hund i studietiden vs når man er i full jobb.

Hahah, det var skikkelig dyrehage og altså! Jeg skal jo finne meg ny leilighet til sommeren da jeg kommer hjem fra DK og tenker at jeg vil bo et sted der jeg ikke må «presse» på å ha hunden der. Planen er jo en til, så vil ikke måtte risikere å få blankt nei fordi de såvidt sa ja til min første hund? Men de jeg har kontaktet på finn.no som ikke har skrevet noe spesifikt om dyrehold har vært utelukkende positiv til det så lenge hunden er snill og grei! Føler også det er et pluss med gode referanser, især når man har hund☺️

Helt enig med deg angående prioriteringer mtp hund og studier! Vennene mine spør meg alltid om det ikke er stress å måtte planlegge så mye angående Milo hvis jeg skal ut på noe, jobb + skole en dag osv. Men jeg syns egentlig ikke det. Nå er jeg så vandt med det, Milo blir trossalt 3 år i August! Såklart, noen dager det litt ork men da blir jeg heller bare hjemme med han om ting skjærer seg☺️ Gjør meg ingenting å gå glipp av en hangover for å si det sånn! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt mål når jeg var ferdig med videregående og fikk fast jobb, var å få meg hus med hage så jeg kunne ha hund. Så det fikk jeg da jeg var 21. Jeg har aldri hatt lyst på barn, det var hund jeg ville drive med. Så uten barn, med fast jobb, og hus med inngjerda hage, så gikk det veldig greit. Vi var med på diverse kurs og treninger, og jeg kjørte sykt mye rundt om kring de første årene for å være med på ting.? Tørr ikke tenkte på hvor mye utgifter jeg hadde på bensin. ?  Bikkja klarte seg fint hjemme aleine da hun ble voksen, så jeg føler ikke at det gikk utover mitt sosiale liv. Hun var og veldig sosial, så det hendte jeg hadde vorspiel og sånt hjemme og. Så for meg var det akkurat sånn jeg ville ha det. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nå 21 år gammel og skaffet meg min aller første hund for ca et år siden nå. Jeg hadde ingen erfaring med hund fra før av, men gjorde mitt beste mtp forberedelser ol. 

Jeg synes i grunnen det har gått helt supert! Det verste var den første mnd, for da var det både valp og eksamen på en gang men det gikk nå det og ! ? Den største fordelen med å skaffe seg valp på dette tidspunktet var jo at når jeg måtte på skolen ol så var han allerede blitt fem mnd, nesten seks og da var ikke samvittigheten så tung for å måtte gå fra ham noen timer. 

Jeg trodde også at jeg skulle synes det var verre med planleggingen rundt ham, men det har faktisk gått veldig fint. Jeg har vært heldig og bodd i kollektiv med to gode venninner i året som har vært og hvis jeg visste at jeg ble borte lenge el så kunne jeg spørre dem om å underholde ham litt så jeg visste at han ikke ble alene så lenge. 

Jeg kjenner at jeg synes det har gått så bra at jeg ønsker å vente med hund nr 2 til jeg skal begynne å studere igjen (forhåpentligvis innen tre år ). 

På 4/25/2019 at 9:31 PM, Nathalie98 skrev:

 

Som sagt bor nr 1 hjemme hos mamma og pappa, og har kun to hunder alene her innimellom, men synes begge deler er greit - men må si jeg trives veldig godt med å bare ha en hund, det er veldig behagelig!

 

Jeg lurte litt på hva du synes er de største fordelen ved å ha en kontra to ? 

Kjenner jeg har veldig veldig lyst på nr 2 allerede nå, men siden jeg aldri har hatt hund før, og i hvertfall ikke to synes jeg det er vanskelig sette seg skikkelig inn i hva to ift en vil innebære ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AuroraOgMattis skrev:

 

Jeg lurte litt på hva du synes er de største fordelen ved å ha en kontra to ? 

Kjenner jeg har veldig veldig lyst på nr 2 allerede nå, men siden jeg aldri har hatt hund før, og i hvertfall ikke to synes jeg det er vanskelig sette seg skikkelig inn i hva to ift en vil innebære ?

Det jeg liker best med å bare ha en, er at jeg føler jeg har så god tid til å gi henne det hun vil og behøver, jeg har god tid til å trene henne, gå lange turer med bare en hund(synes fort det kan bli stress med flere i populære turområder), og generelt det å ha fullt fokus på henne. Litt fordi at jeg i flere av treningsmiljøene mine ikke har mulighet til å drive aktivt med flere hunder, da man ikke har tid til dette, og da også for å slippe å prioritere hvem som skal få trene evt. Hvis hun skal få det hun trenger for å prestere på det nivået jeg ønsker så har jeg ikke tid til en til ?

I tillegg synes lommeboka mi at det er mer enn nok med en hund, to hunder skal ha dobbelt så mye mat, som gir dobbelt så mye utgifter der, den må ha en del eget utstyr som vil gå i stykker, man må forsikre to hunder, jeg må ha penger til veterinær til to(jeg er for mye der...), og jeg er avhengig av å ha muligheten til pass. Føler det å finne pass til Lita ikke er noe problem, til to synes jeg er mye vanskeligere, spesielt dersom en av de har litt utfordringer eller annet. Generelt trives jeg veldig godt med hverdagen slik den er nå og vil sånn sett gjerne ha bare ha en hund en stund til, selv om det må komme en til etterhvert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Nathalie98 skrev:

Det jeg liker best med å bare ha en, er at jeg føler jeg har så god tid til å gi henne det hun vil og behøver, jeg har god tid til å trene henne, gå lange turer med bare en hund(synes fort det kan bli stress med flere i populære turområder), og generelt det å ha fullt fokus på henne. Litt fordi at jeg i flere av treningsmiljøene mine ikke har mulighet til å drive aktivt med flere hunder, da man ikke har tid til dette, og da også for å slippe å prioritere hvem som skal få trene evt. Hvis hun skal få det hun trenger for å prestere på det nivået jeg ønsker så har jeg ikke tid til en til ?

I tillegg synes lommeboka mi at det er mer enn nok med en hund, to hunder skal ha dobbelt så mye mat, som gir dobbelt så mye utgifter der, den må ha en del eget utstyr som vil gå i stykker, man må forsikre to hunder, jeg må ha penger til veterinær til to(jeg er for mye der...), og jeg er avhengig av å ha muligheten til pass. Føler det å finne pass til Lita ikke er noe problem, til to synes jeg er mye vanskeligere, spesielt dersom en av de har litt utfordringer eller annet. Generelt trives jeg veldig godt med hverdagen slik den er nå og vil sånn sett gjerne ha bare ha en hund en stund til, selv om det må komme en til etterhvert.

Jeg ønsker jo hovedsaklig nr. 2 på grunn av selskapet det gir til hverandre, men også fordi jeg vil drive litt mer aktivt med valpen. Interessen for hund og hundesport har egentlig bare økt og derfor vil jeg har muligheten til å forme hund nr. 2 mer konkurranserettet enn med hund nr. 1. Jeg trener jo mer og mer konkurranserettet med hund nr. 1 nå, men jobben er litt tyngre (om man kan si det sånn) med en hund på godt over 2 år, spesielt når jeg aldri har fokusert på noe annet enn hjernetrim og hverdagslydighet. I tillegg er han blandingshund som gjør at utstillinger og div. raseklubber utgår - noe jeg veldig gjerne vil ta del i :D Men akkurat dette med å gå tur med to gruer jeg meg til, hehe. Nå har jeg valgt rase nr. 2 ut i fra at den skal være innenfor en viss radius rundt eier og at den ikke har rykte på seg for å stikke. Nåværende stikker ved rådyr/ferske spor. Selvfølgelig ingen garanti, men viktig for meg at hunden(e) kan gå løs i enkelte områder utenom båndtvang. 

Meeeen lommebok situasjonen er det verre med. Blir nok mye havregryn og nudler på meg som fattig student. Trøster meg med at jeg bare skal komme meg gjennom bachelorskriving så er det forhåpentligvis ut i jobb og tjene litt penger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Miloficent skrev:

Jeg ønsker jo hovedsaklig nr. 2 på grunn av selskapet det gir til hverandre, men også fordi jeg vil drive litt mer aktivt med valpen. Interessen for hund og hundesport har egentlig bare økt og derfor vil jeg har muligheten til å forme hund nr. 2 mer konkurranserettet enn med hund nr. 1. Jeg trener jo mer og mer konkurranserettet med hund nr. 1 nå, men jobben er litt tyngre (om man kan si det sånn) med en hund på godt over 2 år, spesielt når jeg aldri har fokusert på noe annet enn hjernetrim og hverdagslydighet. I tillegg er han blandingshund som gjør at utstillinger og div. raseklubber utgår - noe jeg veldig gjerne vil ta del i :D Men akkurat dette med å gå tur med to gruer jeg meg til, hehe. Nå har jeg valgt rase nr. 2 ut i fra at den skal være innenfor en viss radius rundt eier og at den ikke har rykte på seg for å stikke. Nåværende stikker ved rådyr/ferske spor. Selvfølgelig ingen garanti, men viktig for meg at hunden(e) kan gå løs i enkelte områder utenom båndtvang. 

Meeeen lommebok situasjonen er det verre med. Blir nok mye havregryn og nudler på meg som fattig student. Trøster meg med at jeg bare skal komme meg gjennom bachelorskriving så er det forhåpentligvis ut i jobb og tjene litt penger. 

Ja og det er jo derfor mange ender opp med nr 2, fordi hund nr 1 ikke er helt med på det man ønsker å drive med - jeg kunne feks aldri trent redning med den amerikanske cockeren, eller konkurrert i lydighet, for han vil bare når det passer seg selv. Så nr 2 hos meg kom jo også opprinnelig fordi nr 1 ikke tilfredsstilte alt, han var selvsagt morsom å trene med, lærte mye osv, men jeg fikk ikke gjort det jeg ville - så når han på toppen av det ikke kunne være alene hjemme, så ble det nr 2 når jeg flyttet ut.

Jeg har en sær hund som ikke finner selskap i andre hunder på den måten som mange gjør, hun kan godt leke med de ute, men inne synes hun andre hunder helst skulle vært et annet sted ? Lita er stort sett en enkel sjel på tur og i det daglige, og den største skrekken er at den nye som kommer skal være type "mareritt" å gå tur med eller å ha inne, i bil osv...?

Det vil jo komme en til i hus etterhvert her også, fordi hun ikke blir yngre, og jeg vil ha en som etterhvert kan ta over for å være den som er i aktivt bruk når hun en gang skal bli pensjonist - men det forutsetter også at lommeboka får litt mer penger først ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Jeg fikk meg ikke nr 2 på grunn av selskap til den eldste, hun er og har alltid vært nokså likegyldig til andre hunder, leker ikke noe særlig og vil ha sin egen space. Likevel ser jeg jo at hun er glad i han, og de har nok selskap i hverandre når de er alene hjemme. Jeg fikk meg nr 2. på grunn av sykdom hos den eldste som gjør det vanskelig å trene og konkurere aktivt. 

Det med turer er til tider litt utfordrende hos oss, og optimalt burde jeg gå med dem hver for seg. Altså dobbelt så mye tur for meg, men det har jeg desverre ikke alltid tid til. Det er fordi minsten er oversosial og sliter med passeringer. Den eldste hunden kjefter på han når han girer seg opp ved passeringer, og det gjør det ekstra vanskelig å få gode passeringer. Det var ikke akkurat noe jeg så for meg skulle skje og har gitt meg en del ekstra arbeid, men det er nok forhåpentligvis bare en i en periode. Det nok uansett godt for de begge med litt alenetid og er jo bare sunt for meg med dobbelt opp med turer ? Prøver å se det positive i det ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, litchi skrev:

 Jeg fikk meg ikke nr 2 på grunn av selskap til den eldste, hun er og har alltid vært nokså likegyldig til andre hunder, leker ikke noe særlig og vil ha sin egen space. Likevel ser jeg jo at hun er glad i han, og de har nok selskap i hverandre når de er alene hjemme. Jeg fikk meg nr 2. på grunn av sykdom hos den eldste som gjør det vanskelig å trene og konkurere aktivt. 

Det med turer er til tider litt utfordrende hos oss, og optimalt burde jeg gå med dem hver for seg. Altså dobbelt så mye tur for meg, men det har jeg desverre ikke alltid tid til. Det er fordi minsten er oversosial og sliter med passeringer. Den eldste hunden kjefter på han når han girer seg opp ved passeringer, og det gjør det ekstra vanskelig å få gode passeringer. Det var ikke akkurat noe jeg så for meg skulle skje og har gitt meg en del ekstra arbeid, men det er nok forhåpentligvis bare en i en periode. Det nok uansett godt for de begge med litt alenetid og er jo bare sunt for meg med dobbelt opp med turer ? Prøver å se det positive i det ? 

Ja akkurat det med alene hjemme så virker det som de fleste som er mer enn en hund i hus trives med det selskapet. Tror også samvittigheten min vil trives bedre! Ikke at han er fryktelig mye alene (foruten nå når jeg er i praksis og jobber 80%).

Er noe sånn jeg også er redd for, at det skal bli kluss og styr på tur. Jeg har tid til dobbelturer mens jeg er student, men når jeg skal ut i arbeid tror jeg tiden vil bli knapp? Men jeg jobber nå mye med nr. 1 for å bli kvitt hans uvaner f.eks. ved å gå i bånd og passeringer, da har jeg vertfall gjort mye av jobben før valpen kommer? Det er så godt å høre om utfordringer ved to stk også fra andre og ikke bare det positive - det setter jo ting litt i perspektiv! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...