Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten, aktiv og røytefri rase


HeleneFS
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg trodde jeg hadde bestemt meg for rase, men hele tiden så dukker det opp tanker om andre. 

Det jeg ser etter er 

- Røyter ikke

- Gjerne pelsstell

- Ikke terrier gemytt, jeg hadde Cairn før og jeg syntes hun var litt for selvstendig. Ser helst etter selskapshunder.

- Må tåle fjellturer, altså være litt sprek. Vil også drive med agility.

- Maks 6 kg

- Ikke varsling (bjeffing)

- Utstilling: jeg vil stille ut, så veldig langhårede hunder som er vanskelig å holde i fullpels tror jeg kan bli vanskelig (malteser, yorkie)

- Ikke flatansikt 

- Ikke dvergpreg, må være rett proposjonert

- Helst ikke helt hvit

 

Rasene jeg står mellom nå er 3 stk:

- Løwchen: Jeg trodde jeg hadde bestemt meg for denne, men i det siste er jeg redd for at den er litt stor? 

- Bolonka: Veldig rufsete i utseende, synes de alltid ser så ustelte ut. 

- Dvergpuddel: Jeg er litt nervøs for at pelsstellet er for krevende... også har jeg hørt om en del individer som bjeffer ganske mye. 

 

Endret av HeleneFS
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste løwchen er ikke så store. Tispene mine er 29-30 cm, 5,5 til 6 kg og hannene ca. 32 cm og 5,8 og 6,2 kg.  I den senere tiden er det kommet til en del som er større, men det skal ikke være de fleste. Noen linjer er store og andre holder standarden som sier 26-32 + - 1 cm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, ppp said:

Lagotto?

Det er ikke så mange dagene en lagotto veier under 6 kg. ;)

Du har vel dekket de vanligste, med unntak av bichon-rasene, men de kan kanskje bli litt større. Jeg vet ikke med løwchen, men ellers så er det vel varsling i alle de små rasene.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, simira skrev:

Det er ikke så mange dagene en lagotto veier under 6 kg. ;)

Du har vel dekket de vanligste, med unntak av bichon-rasene, men de kan kanskje bli litt større. Jeg vet ikke med løwchen, men ellers så er det vel varsling i alle de små rasene.

Hehe - vår lagottotispe veier nærmere 18 kg, så den er nok litt for stor. De minste er nede i 10 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes pelsstellet på puddel er veldig greit jeg, klipper henne ned når jeg synes pelsen begynner å bli lang, og gjør ikke så mye mellom klippene.

Det med bjeffing er nok individuelt ja. Vår puddel bjeffer veldig sjeldent. Tror knapt jeg har hørt henne bjeffe.

Endret av Lillekrapyl
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, MollyC skrev:

De fleste løwchen er ikke så store. Tispene mine er 29-30 cm, 5,5 til 6 kg og hannene ca. 32 cm og 5,8 og 6,2 kg.  I den senere tiden er det kommet til en del som er større, men det skal ikke være de fleste. Noen linjer er store og andre holder standarden som sier 26-32 + - 1 cm.

Det er bra å høre. Jeg har bare møtt et par og de virket liten og bra størrelse på, men jeg har sett noen bilder i det siste der noen ser helt gigantiske ut og det gjorde meg litt skeptisk. Det florerer ikke med løwchen i byen her, så jeg får sett de så sjeldent at jeg plutselig roter meg inn i noen tanker om de virkelig så slik ut som jeg husker fra 2016.

 

18 timer siden, Misky skrev:

Med de kriteriene, ville jeg nok gått for Løwchen. 

Ja, jeg er nok over snittet kravstor når det kommer til rasevalg. Jeg ser at du har Malteser, som var høyt oppe på listen min til tross for at jeg ikke er så giret på hvit hund,  Malteser er jo super fine! Men så så jeg et utstillingsprogram på tv der en dame pakket vekk all pelsen i noen små plastposer og at hunden ikke fikk leke så mye på gress osv pga pelsen pga utstilling, da utgikk den rasen for meg. Det virket som et utrolig trist liv for en hund. Jeg antar at om man holder en Malteser kortklippet så er de sikkert veldig greie å ha med å gjøre. Stiller du ut?
 

16 timer siden, simira skrev:

Du har vel dekket de vanligste, med unntak av bichon-rasene, men de kan kanskje bli litt større. Jeg vet ikke med løwchen, men ellers så er det vel varsling i alle de små rasene.

Ja, varsling finnes på en del små raser, men jeg har møtt mange individer i de såkalte "gneldrehund"-kategorien som ikke bjeffer. . Jeg tenker jeg at styrer unna de verste varslerne (der hvor dette ansees som et rasetrekk) for å gjøre det lettere for meg selv. 

Bichon frise utgår pga jeg ikke liker utseende med den hvite krøllete pelsen og havanais er alt for lang i kroppen i forhold til høyden så den tiltrekker meg heller ikke (dvergpreg).  

14 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg synes pelsstellet på puddel er veldig greit jeg, klipper henne ned når jeg synes pelsen begynner å bli lang, og gjør ikke så mye mellom klippene.

Det med bjeffing er nok individuelt ja. Vår puddel bjeffer veldig sjeldent. Tror knapt jeg har hørt henne bjeffe.

Stiller du ut? Det virker så utrolig vanskelig å klippe de helt rett for utstilling. Greit å få bekreftet dette med bjeffing og at det nok er individavhengig. 

____

Når jeg skrev denne posten så merket jeg at jeg nesten tilpasset teksten til å passe en Løwchen, så det er nok fortsatt den mest aktuelle rasen for meg, men jeg er allikevel åpen for forslag da jeg er så usikker på om jeg har vurdert alt som er der ute.

Jeg er så redd for å velge feil, men samtidig, da kan jeg jo bare velge noe annet neste gang slik jeg allerede har gjort en gang (hadde Cairn terrier før).



 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, HeleneFS skrev:

Ja, jeg er nok over snittet kravstor når det kommer til rasevalg. Jeg ser at du har Malteser, som var høyt oppe på listen min til tross for at jeg ikke er så giret på hvit hund,  Malteser er jo super fine! Men så så jeg et utstillingsprogram på tv der en dame pakket vekk all pelsen i noen små plastposer og at hunden ikke fikk leke så mye på gress osv pga pelsen pga utstilling, da utgikk den rasen for meg. Det virket som et utrolig trist liv for en hund. Jeg antar at om man holder en Malteser kortklippet så er de sikkert veldig greie å ha med å gjøre. Stiller du ut?
 

Jeg stiller ikke ut, så jeg holder pelsen til malteseren kortklipt. Det fungerer greit her. Den største ulempen med malteseren er egentlig at de er så bittesmå under all pelsen, at jeg ville nok valgt en litt mer robust rase hvis det var helt prekært at den skulle være mye ute. Hun har absolutt ingenting å stille opp med i ublide hundemøter, og selv om hun elsker barn mer enn noe annet, så må man passe godt på. De er også såpass selskapssyke, at dette ikke er rasen for de som må være vekke lenge fra hunden daglig. 

Jeg har ikke møtt så mange Løwchen, men den rasen har jeg også veldig sans for. Litt mer robuste, sikkert mye enklere pelsstell hvis man skal stille ut, og med det samme gode vesenet som gjerne hører med representantene innen Bichon familien. De virker også veldig aktive og spretne ?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Misky skrev:

Jeg stiller ikke ut, så jeg holder pelsen til malteseren kortklipt. Det fungerer greit her. Den største ulempen med malteseren er egentlig at de er så bittesmå under all pelsen, at jeg ville nok valgt en litt mer robust rase hvis det var helt prekært at den skulle være mye ute. Hun har absolutt ingenting å stille opp med i ublide hundemøter, og selv om hun elsker barn mer enn noe annet, så må man passe godt på. De er også såpass selskapssyke, at dette ikke er rasen for de som må være vekke lenge fra hunden daglig. 

Jeg har ikke møtt så mange Løwchen, men den rasen har jeg også veldig sans for. Litt mer robuste, sikkert mye enklere pelsstell hvis man skal stille ut, og med det samme gode vesenet som gjerne hører med representantene innen Bichon familien. De virker også veldig aktive og spretne ?

 

 

Tusen takk for et godt og utfyllende svar!


Jeg er heldig som får ha med hund på kontoret mitt, så den blir ikke værende mye alene, men jeg trenger nok en som er litt robust mtp fjellturer da jeg bruker mye av tiden min på det. Jeg har også et inntrykk av Løwchen som du beskriver. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, HeleneFS skrev:

 

Stiller du ut? Det virker så utrolig vanskelig å klippe de helt rett for utstilling. Greit å få bekreftet dette med bjeffing og at det nok er individavhengig. 

 

Stiller ikke ut nå lengre. Stilte ut endel på valpeshow, og en utstilling som voksen. Skal en holde en puddel i utstillingsklipp er det definitivt mer jobb ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...