Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhundbråk


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Jeg har et problem som jeg gjerne ønsket innspill til da jeg er litt lost i forhold til hva som kan gjøres med det... Hannhunden min er nå litt over 2 år gammel og kjemisk kastrert. Dette ble gjort delvis på grunn av diverse opplevelser rundt andre større, intakte hannhunder og «machooppførsel» fra begge sider som bekymret meg. Vi bor i Budapest og her er det bokstavelig talt hunder over alt, så det er ikke noe alternativ å unngå andre hunder. Etter han fikk hormonchip har han blitt som en valp igjen, glad og lykkelig og generelt bare mindre stress i tillegg til at han nå er skikkelig sulten for første gang noensinne.

MEN jeg opplever fortsatt at han er «target» for intakte hannhunder. Selv har han blitt mindre interessert i andre hunder etter han fikk chippen, sånn at jeg kan kalle han inn og fjerne han fra situasjonen ganske greit. Problemet er at disse andre fort finner på å komme etter han/oss, stive i holdningen og tydelig på utkikk etter bråk med han. Selv om min ikke starter bråk nå lenger så svarer han på tiltale, og jeg er skikkelig redd han skal ende opp skadet en dag fra en sånn konflikt :(  Jeg er nok ekstra engstelig akkurat nå for tiden etter en skikkelig ubehagelig hendelse med en pitbull for noen dager siden, den satt en skikkelig støkk i meg (har vært vitne til angrep fra pitbull tidligere...) 

Så spørsmålet er hva er egentlig det beste å gjøre i en sånn situasjon? Jeg er i tillegg bekymret for at han skal bli redd/sint på andre hunder etter sånne opplevelser, hva vil være lurt å gjøre for å forebygge sånt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ut i fra min erfaring med min hannhund så har jeg rett og slett fjernet han fra sånne situasjoner. Han er dog ukastrert, men en vennlig type som ikke vil ha bråk. Klart, møter vi en hannhund som er på han og ca. samme alder så kan det bli litt murring, men min (som din) svarer på tiltale, men starter aldri noe. Vi gikk i hundeparker før, men gjør det ikke nå lenger hvis jeg ikke er 100% sikker på at det er tisper eller kastrerte hannhunder, rett og slett fordi jeg har hatt flere dårlige erfaringer med ukastrerte hanner og eiere som ikke ser sin hunds egne begrensninger. Har du han med deg i hundeparker selv? For isåfall ville jeg unngått det, og heller være med faste hundevenner. Spes hvis han har hatt en dårlig episode med en pitbull fra før. 

Jeg har vært i en situasjon der jeg har fryktet så fælt for livet til hunden min i møte med en svær staffe som bare var ute etter å bølle, at jeg faktisk løftet han opp og holdt foten ut fordi staffen hoppet opp å skulle ta Milo. Ikke den beste løsningen, men jeg fryktet fort at dyrlege var neste. Hvis vi møter noen bøller-hunder nå, så holder jeg god avstand og fjerner oss fra situasjonen. Han får heller ikke hilse på alle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutes ago, tulip said:

Enkelt, slutt å ha han løs med hunder du ikke VET er greie med andre hunder, uansett kjønn. 

Ikke så enkelt i Budapest. Han er nødt til å få løpe løs av og til, og som sagt så er det hunder hvor enn man snur seg i denne byen. Så selv om vi går tur med hunder vi kjenner så vet jeg jo aldri hvem andre vi treffer... Nå sist hadde vi et jorde for oss selv og alt var fryd og gammen til det plutselig sto en sinna pitbull 2 meter unna som skulle yppe til bråk. Og da vet jeg ikke hva som er best måte å reagere på dessverre... Kalte min inn og tok han vekk men pitten kom jo etter ? 

Just now, Miloficent said:

Vel, ut i fra min erfaring med min hannhund så har jeg rett og slett fjernet han fra sånne situasjoner. Han er dog ukastrert, men en vennlig type som ikke vil ha bråk. Klart, møter vi en hannhund som er på han og ca. samme alder så kan det bli litt murring, men min (som din) svarer på tiltale, men starter aldri noe. Vi gikk i hundeparker før, men gjør det ikke nå lenger hvis jeg ikke er 100% sikker på at det er tisper eller kastrerte hannhunder, rett og slett fordi jeg har hatt flere dårlige erfaringer med ukastrerte hanner og eiere som ikke ser sin hunds egne begrensninger. Har du han med deg i hundeparker selv? For isåfall ville jeg unngått det, og heller være med faste hundevenner. Spes hvis han har hatt en dårlig episode med en pitbull fra før. 

Jeg har vært i en situasjon der jeg har fryktet så fælt for livet til hunden min i møte med en svær staffe som bare var ute etter å bølle, at jeg faktisk løftet han opp og holdt foten ut fordi staffen hoppet opp å skulle ta Milo. Ikke den beste løsningen, men jeg fryktet fort at dyrlege var neste. Hvis vi møter noen bøller-hunder nå, så holder jeg god avstand og fjerner oss fra situasjonen. Han får heller ikke hilse på alle. 

Høres ut som ganske lik situasjon som her, er ukastrerte hanner på samme alder eller litt yngre som han murrer med (ikke alle heldigvis, men dersom det skjer så er det gjerne den kategorien)

Her i Budapest så er alle parker «hundeparker» i det at hundene får være løse overalt. Har han jo med meg i parken ja, han er mynde og nødt til å få sjansen til å løpe med jevne mellomrom... Vi går tur med hunder vi kjenner men vi vet jo aldri hvem andre som er ute og går tur, så det går liksom ikke an å ha 100% kontroll på hvem han møter her nede. Heldigvis så ønsker ikke min bråk heller og går an å ta med seg vekk fra ubehagelige situasjoner, men jeg er så redd han skal få et anstrengt/stressa forhold til andre hunder når vi havner i den type situasjon jeg nevnte over. Altså at jeg holder han unna en annen, mye større hund som skal «ta» han og han dermed ikke får forsvart seg... Nå sist på søndag var det en gigantisk pitbull som var ute etter bråk med han, altså en hund der hvor en uenighet mellom de kunne blitt skikkelig stygg for min hund sin del ? Den hunden var såpass intens og truende at jeg var redd selv der jeg sto, endte til slutt opp med å sparke etter den uten at den enset det en plass. 

Pittbull-angrepet jeg nevnte var ikke på min hund, men hun jeg bor med sin. Så Melvin har ikke hatt noen ordentlig dumme erfaringer enda heldigvis. Men jeg kommer aldri til å glemme synet av den pitten som klikka, og jeg er 100% sikker på at hadde det vært en mynde og ikke en sheltie-ulldott som ble angrepet så hadde offeret dødd...

Uff nei, mulig det bare er jeg som har traumer her og ikke Melvin som trenger råd sånn egentlig ?  Jeg kan egentlig ikke se for meg hva slags råd som kunne hjulpet engang, jeg bare er skikkelig skremt ? Det er den verste følelsen i hele verden å stå der med dødsangst på vegne av hunden i møte med sånne muskelbeist eier ikke har kontroll på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Høres ut som ganske lik situasjon som her, er ukastrerte hanner på samme alder eller litt yngre som han murrer med (ikke alle heldigvis, men dersom det skjer så er det gjerne den kategorien)

Her i Budapest så er alle parker «hundeparker» i det at hundene får være løse overalt. Har han jo med meg i parken ja, han er mynde og nødt til å få sjansen til å løpe med jevne mellomrom... Vi går tur med hunder vi kjenner men vi vet jo aldri hvem andre som er ute og går tur, så det går liksom ikke an å ha 100% kontroll på hvem han møter her nede. Heldigvis så ønsker ikke min bråk heller og går an å ta med seg vekk fra ubehagelige situasjoner, men jeg er så redd han skal få et anstrengt/stressa forhold til andre hunder når vi havner i den type situasjon jeg nevnte over. Altså at jeg holder han unna en annen, mye større hund som skal «ta» han og han dermed ikke får forsvart seg... Nå sist på søndag var det en gigantisk pitbull som var ute etter bråk med han, altså en hund der hvor en uenighet mellom de kunne blitt skikkelig stygg for min hund sin del ? Den hunden var såpass intens og truende at jeg var redd selv der jeg sto, endte til slutt opp med å sparke etter den uten at den enset det en plass. 

Pittbull-angrepet jeg nevnte var ikke på min hund, men hun jeg bor med sin. Så Melvin har ikke hatt noen ordentlig dumme erfaringer enda heldigvis. Men jeg kommer aldri til å glemme synet av den pitten som klikka, og jeg er 100% sikker på at hadde det vært en mynde og ikke en sheltie-ulldott som ble angrepet så hadde offeret dødd...

Uff nei, mulig det bare er jeg som har traumer her og ikke Melvin som trenger råd sånn egentlig ?  Jeg kan egentlig ikke se for meg hva slags råd som kunne hjulpet engang, jeg bare er skikkelig skremt ? Det er den verste følelsen i hele verden å stå der med dødsangst på vegne av hunden i møte med sånne muskelbeist eier ikke har kontroll på.

Jeg tror nok at dette med hannhunder som murrer (spes ukastrerte) er svært vanskelig å unngå, og siden du har en hund som er grei å kalle inn så gjør det ikke noe om de har murret litt, uten at de har gått på hverandre, for å så ta han bort. Det skjer titt og ofte med Milo, da det er en del idioter her i Danmark også som lar all slags hunder løpe løs. Jeg har ikke merket noe særlig på Milo annet enn at han kan lettere finne på å reise bust enn hva han gjorde før. Nå kan han dog også reise bust i møte med tisper, men sjeldnere. 

Det er nok ingen enkel sak med tanke på at du bor der du bor som både heldigvis (og uheldigvis på noen områder) er så hundevennlig. Men som nevnt, akk dette med litt murring og reising av bust tror jeg ikke hunden vil ta noe skade av. Det spørs jo også selvfølgelig på personlighet, hvordan hunden er og hvilke erfaringer han har med seg i ryggsekken fra før av. 

Kjenner absolutt til den følelsen, og jeg var selv livredd etter det møtet med staffen. Vi hadde dog en hannhund-nabo hjemme i Norge som hele tiden skulle ta Milo (men han var ofte i bånd), og etter det så hatet Milo akkurat den hunden. Ingen andre, bare den hunden. Så mulig de skiller på det også, selv om de har hatt en dårlig opplevelse. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det ikke å reise UT av byen de gangene han må løpe løs? Ev begynn å sykle med han, så han får mer fart i bena. Gå tidligere/senere en vanlig. 

Jeg har hatt bøllehund selv, og selv i veldig hundetett område klarte vi stort sett å gå tur uten å treffe på andre hunder. Min gikk aldri løs da, men han var meget veltrent fordet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er kjip tror jeg. En hund MÅ ikke løpe løs om det betyr fare for uheldige situasjoner. Det er jo ikke noe gøy for han å bli plaget av andre hunder.. Da er jeg mer for å gå i parker på odde tider av døgnet, eller dra frem sykkel, joggesko e.l.

Mulig jeg er preget av å ha hatt hunder som ikke kan gå løs i 15 år...men hunden kan ha et helt fint liv likevel. slipp den løs på trygge områder. for min del gjelder det inngjerdede områder. for din del- områder uten andre hannhunder. 

 

 

Endret av Meg
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville ha prøvd å finne et område og et tidspunkt hvor det var generelt sett færre folk ute, for å la hunden få løpe av seg. Om det er tiiiiidlig på morgenen eller sent på kvelden. Kanskje spandere en dag i uka hvor du kan sykle et stykke vekk, kanskje finne et sted hvor det går an å løpe (et jorde, landlig område eller skog etc).  Mynder trenger ikke å løpe HVER dag, men det er greit i hvertfall 1-2 ganger i uken. Om man får det til.  Kanskje annonsere ut om noen har en privat eiendom eller inngjerdet sted man kunne å leid/lånt.

Jeg forstår din skepsis, hadde nok vært helt lik! Og derfor hadde jeg ofret litt for hunden min (og min egen psyke) å prøvd å finne alternativer til vanlig hundepark tur hvor du har mer kontroll, selv om det kan ta ekstra tid og innsats.  Uansett, hendelser kan man aldri forutse. Har inntrykk av at det kan være mange laus hunder ute på bygda også, i slike områder som Budapest. Så man kan vel aldri være helt bombesikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Djervekvinnen said:

Jeg tror jeg ville ha prøvd å finne et område og et tidspunkt hvor det var generelt sett færre folk ute, for å la hunden få løpe av seg. Om det er tiiiiidlig på morgenen eller sent på kvelden. Kanskje spandere en dag i uka hvor du kan sykle et stykke vekk, kanskje finne et sted hvor det går an å løpe (et jorde, landlig område eller skog etc).  Mynder trenger ikke å løpe HVER dag, men det er greit i hvertfall 1-2 ganger i uken. Om man får det til.  Kanskje annonsere ut om noen har en privat eiendom eller inngjerdet sted man kunne å leid/lånt.

Jeg forstår din skepsis, hadde nok vært helt lik! Og derfor hadde jeg ofret litt for hunden min (og min egen psyke) å prøvd å finne alternativer til vanlig hundepark tur hvor du har mer kontroll, selv om det kan ta ekstra tid og innsats.  Uansett, hendelser kan man aldri forutse. Har inntrykk av at det kan være mange laus hunder ute på bygda også, i slike områder som Budapest. Så man kan vel aldri være helt bombesikker.

Ja nei, det er vanskelig når enhver park er hundepark og det går løse hunder i alle gater ?Vanligvis liker jeg det jo veldig godt at alle er så okei med hund her nede men nå etter de siste opplevelsene rundt løse pitbulls spesielt så kjenner jeg at det kan være litt ekkelt og. Jeg liker egentlig pitbuller godt, men jeg mener bestemt at de er IKKE hunder som skal gå løse rundt andre hunder de ikke kjenner, for smeller det så smeller det så j*vlig hardt ? Og jeg mener at de som skal eie en sånn hund bør være 100% klar over hva som faktisk bor i den og ikke minst sterke nok til å klare å deale med en situasjon hvis det skulle oppstå.

Jeg skrev nok første innlegg mens jeg fortsatt var ganske påvirket av siste ubehagelige møte, så nå når jeg har fått det litt på avstand så har nervene heldigvis roet seg litt. Melvin har møtt mange hunder og virker upåvirket, noe jeg er veldig lettet for. Han traff ei tispe på tur i dag som var staff/terrier-miks så det ut til og utrolig voldsom i lek til det punktet hvor det bikker og hunden oppleves som ubehagelig. Hun fulgte etter oss og ville ikke la Melvin eller venninnen min sin hund være i fred, så vi endte opp med å måtte ta hunden selv bort til eier ikke mindre enn 3 ganger før hun skjønte tegninga. Superintens hund, null kontroll fra eier sin side, men Melvin taklet det helt fint og var verken sint eller redd heldigvis. Flinke gutten gikk bare i beina på meg og ba meg ordne opp i stedet ❤️

Framover blir det tur på dagtid i ukedager sammen med hunder han kjenner, rett og slett fordi jeg orker ikke å treffe flere dustete hundeeiere enn jeg er nødt til på en stund kjenner jeg.

5 hours ago, Shlush said:

Hvor lenge siden er det han ble kjemisk kastrert? ? 

Tjaa... Mener det var i slutten av januar at den chippen ble satt. Merker stooor forskjell på han og han har blitt ekstremt grei å ha med og gjøre, og bryr seg heller ikke om tisper lenger der han før kunne glemme resten av verden helt. Men andre intakte hannhunder reagerer på han fortsatt, så de må merke et eller annet på han enda. Om det er holdning eller f.eks. lukt vet jeg ikke, men noe er det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke uvanlig at hanhunder går etter kastrater. Det var første gangen jeg tenkte at jeg aldri skulle kastrere hunden min, da jeg var på et treff og den ene kastraten ble mobbet noe sinnsykt. (måtte jo gå tilbake på den da, men har skjønt at det ikke er helt uvanlig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, simira said:

Det er vel ikke uvanlig at hanhunder går etter kastrater. Det var første gangen jeg tenkte at jeg aldri skulle kastrere hunden min, da jeg var på et treff og den ene kastraten ble mobbet noe sinnsykt. (måtte jo gå tilbake på den da, men har skjønt at det ikke er helt uvanlig)

Det er jo et poeng, må innrømme at det har jeg ikke tenkt på en gang.. Synes bare det er merkelig at de targeter kun Melvin da, for vi går ofte tur med andre kastrater ??‍♀️ "Alle" hunder i Budapest er kastrerte, bortsett fra noen få som jo da gjerne lager bråk med resten. Også en av grunnene til at jeg satte hormonchip på min, jeg synes det er en vanskelig "livsstil" her nede for intakte hannhunder for det er jo ingen hemmelighet at de ofte ikke går overens med like mange som kastratene gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Lerkefuglen said:

Det er jo et poeng, må innrømme at det har jeg ikke tenkt på en gang.. Synes bare det er merkelig at de targeter kun Melvin da, for vi går ofte tur med andre kastrater ??‍♀️ "Alle" hunder i Budapest er kastrerte, bortsett fra noen få som jo da gjerne lager bråk med resten. Også en av grunnene til at jeg satte hormonchip på min, jeg synes det er en vanskelig "livsstil" her nede for intakte hannhunder for det er jo ingen hemmelighet at de ofte ikke går overens med like mange som kastratene gjør.

Det varierer tydeligvis hvordan kastrater lukter og behandles. Det virker som noen får en spesiell lukt som gjør at andre trigger på dem. Ikke noe faglig belegg for dette altså, bare et inntrykk jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...