Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et problem som jeg gjerne ønsket innspill til da jeg er litt lost i forhold til hva som kan gjøres med det... Hannhunden min er nå litt over 2 år gammel og kjemisk kastrert. Dette ble gjort delvis på grunn av diverse opplevelser rundt andre større, intakte hannhunder og «machooppførsel» fra begge sider som bekymret meg. Vi bor i Budapest og her er det bokstavelig talt hunder over alt, så det er ikke noe alternativ å unngå andre hunder. Etter han fikk hormonchip har han blitt som en valp igjen, glad og lykkelig og generelt bare mindre stress i tillegg til at han nå er skikkelig sulten for første gang noensinne.

MEN jeg opplever fortsatt at han er «target» for intakte hannhunder. Selv har han blitt mindre interessert i andre hunder etter han fikk chippen, sånn at jeg kan kalle han inn og fjerne han fra situasjonen ganske greit. Problemet er at disse andre fort finner på å komme etter han/oss, stive i holdningen og tydelig på utkikk etter bråk med han. Selv om min ikke starter bråk nå lenger så svarer han på tiltale, og jeg er skikkelig redd han skal ende opp skadet en dag fra en sånn konflikt :(  Jeg er nok ekstra engstelig akkurat nå for tiden etter en skikkelig ubehagelig hendelse med en pitbull for noen dager siden, den satt en skikkelig støkk i meg (har vært vitne til angrep fra pitbull tidligere...) 

Så spørsmålet er hva er egentlig det beste å gjøre i en sånn situasjon? Jeg er i tillegg bekymret for at han skal bli redd/sint på andre hunder etter sånne opplevelser, hva vil være lurt å gjøre for å forebygge sånt? 

Skrevet

Vel, ut i fra min erfaring med min hannhund så har jeg rett og slett fjernet han fra sånne situasjoner. Han er dog ukastrert, men en vennlig type som ikke vil ha bråk. Klart, møter vi en hannhund som er på han og ca. samme alder så kan det bli litt murring, men min (som din) svarer på tiltale, men starter aldri noe. Vi gikk i hundeparker før, men gjør det ikke nå lenger hvis jeg ikke er 100% sikker på at det er tisper eller kastrerte hannhunder, rett og slett fordi jeg har hatt flere dårlige erfaringer med ukastrerte hanner og eiere som ikke ser sin hunds egne begrensninger. Har du han med deg i hundeparker selv? For isåfall ville jeg unngått det, og heller være med faste hundevenner. Spes hvis han har hatt en dårlig episode med en pitbull fra før. 

Jeg har vært i en situasjon der jeg har fryktet så fælt for livet til hunden min i møte med en svær staffe som bare var ute etter å bølle, at jeg faktisk løftet han opp og holdt foten ut fordi staffen hoppet opp å skulle ta Milo. Ikke den beste løsningen, men jeg fryktet fort at dyrlege var neste. Hvis vi møter noen bøller-hunder nå, så holder jeg god avstand og fjerner oss fra situasjonen. Han får heller ikke hilse på alle. 

Skrevet
25 minutes ago, tulip said:

Enkelt, slutt å ha han løs med hunder du ikke VET er greie med andre hunder, uansett kjønn. 

Ikke så enkelt i Budapest. Han er nødt til å få løpe løs av og til, og som sagt så er det hunder hvor enn man snur seg i denne byen. Så selv om vi går tur med hunder vi kjenner så vet jeg jo aldri hvem andre vi treffer... Nå sist hadde vi et jorde for oss selv og alt var fryd og gammen til det plutselig sto en sinna pitbull 2 meter unna som skulle yppe til bråk. Og da vet jeg ikke hva som er best måte å reagere på dessverre... Kalte min inn og tok han vekk men pitten kom jo etter ? 

Just now, Miloficent said:

Vel, ut i fra min erfaring med min hannhund så har jeg rett og slett fjernet han fra sånne situasjoner. Han er dog ukastrert, men en vennlig type som ikke vil ha bråk. Klart, møter vi en hannhund som er på han og ca. samme alder så kan det bli litt murring, men min (som din) svarer på tiltale, men starter aldri noe. Vi gikk i hundeparker før, men gjør det ikke nå lenger hvis jeg ikke er 100% sikker på at det er tisper eller kastrerte hannhunder, rett og slett fordi jeg har hatt flere dårlige erfaringer med ukastrerte hanner og eiere som ikke ser sin hunds egne begrensninger. Har du han med deg i hundeparker selv? For isåfall ville jeg unngått det, og heller være med faste hundevenner. Spes hvis han har hatt en dårlig episode med en pitbull fra før. 

Jeg har vært i en situasjon der jeg har fryktet så fælt for livet til hunden min i møte med en svær staffe som bare var ute etter å bølle, at jeg faktisk løftet han opp og holdt foten ut fordi staffen hoppet opp å skulle ta Milo. Ikke den beste løsningen, men jeg fryktet fort at dyrlege var neste. Hvis vi møter noen bøller-hunder nå, så holder jeg god avstand og fjerner oss fra situasjonen. Han får heller ikke hilse på alle. 

Høres ut som ganske lik situasjon som her, er ukastrerte hanner på samme alder eller litt yngre som han murrer med (ikke alle heldigvis, men dersom det skjer så er det gjerne den kategorien)

Her i Budapest så er alle parker «hundeparker» i det at hundene får være løse overalt. Har han jo med meg i parken ja, han er mynde og nødt til å få sjansen til å løpe med jevne mellomrom... Vi går tur med hunder vi kjenner men vi vet jo aldri hvem andre som er ute og går tur, så det går liksom ikke an å ha 100% kontroll på hvem han møter her nede. Heldigvis så ønsker ikke min bråk heller og går an å ta med seg vekk fra ubehagelige situasjoner, men jeg er så redd han skal få et anstrengt/stressa forhold til andre hunder når vi havner i den type situasjon jeg nevnte over. Altså at jeg holder han unna en annen, mye større hund som skal «ta» han og han dermed ikke får forsvart seg... Nå sist på søndag var det en gigantisk pitbull som var ute etter bråk med han, altså en hund der hvor en uenighet mellom de kunne blitt skikkelig stygg for min hund sin del ? Den hunden var såpass intens og truende at jeg var redd selv der jeg sto, endte til slutt opp med å sparke etter den uten at den enset det en plass. 

Pittbull-angrepet jeg nevnte var ikke på min hund, men hun jeg bor med sin. Så Melvin har ikke hatt noen ordentlig dumme erfaringer enda heldigvis. Men jeg kommer aldri til å glemme synet av den pitten som klikka, og jeg er 100% sikker på at hadde det vært en mynde og ikke en sheltie-ulldott som ble angrepet så hadde offeret dødd...

Uff nei, mulig det bare er jeg som har traumer her og ikke Melvin som trenger råd sånn egentlig ?  Jeg kan egentlig ikke se for meg hva slags råd som kunne hjulpet engang, jeg bare er skikkelig skremt ? Det er den verste følelsen i hele verden å stå der med dødsangst på vegne av hunden i møte med sånne muskelbeist eier ikke har kontroll på.

Skrevet
Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Høres ut som ganske lik situasjon som her, er ukastrerte hanner på samme alder eller litt yngre som han murrer med (ikke alle heldigvis, men dersom det skjer så er det gjerne den kategorien)

Her i Budapest så er alle parker «hundeparker» i det at hundene får være løse overalt. Har han jo med meg i parken ja, han er mynde og nødt til å få sjansen til å løpe med jevne mellomrom... Vi går tur med hunder vi kjenner men vi vet jo aldri hvem andre som er ute og går tur, så det går liksom ikke an å ha 100% kontroll på hvem han møter her nede. Heldigvis så ønsker ikke min bråk heller og går an å ta med seg vekk fra ubehagelige situasjoner, men jeg er så redd han skal få et anstrengt/stressa forhold til andre hunder når vi havner i den type situasjon jeg nevnte over. Altså at jeg holder han unna en annen, mye større hund som skal «ta» han og han dermed ikke får forsvart seg... Nå sist på søndag var det en gigantisk pitbull som var ute etter bråk med han, altså en hund der hvor en uenighet mellom de kunne blitt skikkelig stygg for min hund sin del ? Den hunden var såpass intens og truende at jeg var redd selv der jeg sto, endte til slutt opp med å sparke etter den uten at den enset det en plass. 

Pittbull-angrepet jeg nevnte var ikke på min hund, men hun jeg bor med sin. Så Melvin har ikke hatt noen ordentlig dumme erfaringer enda heldigvis. Men jeg kommer aldri til å glemme synet av den pitten som klikka, og jeg er 100% sikker på at hadde det vært en mynde og ikke en sheltie-ulldott som ble angrepet så hadde offeret dødd...

Uff nei, mulig det bare er jeg som har traumer her og ikke Melvin som trenger råd sånn egentlig ?  Jeg kan egentlig ikke se for meg hva slags råd som kunne hjulpet engang, jeg bare er skikkelig skremt ? Det er den verste følelsen i hele verden å stå der med dødsangst på vegne av hunden i møte med sånne muskelbeist eier ikke har kontroll på.

Jeg tror nok at dette med hannhunder som murrer (spes ukastrerte) er svært vanskelig å unngå, og siden du har en hund som er grei å kalle inn så gjør det ikke noe om de har murret litt, uten at de har gått på hverandre, for å så ta han bort. Det skjer titt og ofte med Milo, da det er en del idioter her i Danmark også som lar all slags hunder løpe løs. Jeg har ikke merket noe særlig på Milo annet enn at han kan lettere finne på å reise bust enn hva han gjorde før. Nå kan han dog også reise bust i møte med tisper, men sjeldnere. 

Det er nok ingen enkel sak med tanke på at du bor der du bor som både heldigvis (og uheldigvis på noen områder) er så hundevennlig. Men som nevnt, akk dette med litt murring og reising av bust tror jeg ikke hunden vil ta noe skade av. Det spørs jo også selvfølgelig på personlighet, hvordan hunden er og hvilke erfaringer han har med seg i ryggsekken fra før av. 

Kjenner absolutt til den følelsen, og jeg var selv livredd etter det møtet med staffen. Vi hadde dog en hannhund-nabo hjemme i Norge som hele tiden skulle ta Milo (men han var ofte i bånd), og etter det så hatet Milo akkurat den hunden. Ingen andre, bare den hunden. Så mulig de skiller på det også, selv om de har hatt en dårlig opplevelse. 

  • Like 1
Skrevet

Går det ikke å reise UT av byen de gangene han må løpe løs? Ev begynn å sykle med han, så han får mer fart i bena. Gå tidligere/senere en vanlig. 

Jeg har hatt bøllehund selv, og selv i veldig hundetett område klarte vi stort sett å gå tur uten å treffe på andre hunder. Min gikk aldri løs da, men han var meget veltrent fordet. 

Skrevet (endret)

jeg er kjip tror jeg. En hund MÅ ikke løpe løs om det betyr fare for uheldige situasjoner. Det er jo ikke noe gøy for han å bli plaget av andre hunder.. Da er jeg mer for å gå i parker på odde tider av døgnet, eller dra frem sykkel, joggesko e.l.

Mulig jeg er preget av å ha hatt hunder som ikke kan gå løs i 15 år...men hunden kan ha et helt fint liv likevel. slipp den løs på trygge områder. for min del gjelder det inngjerdede områder. for din del- områder uten andre hannhunder. 

 

 

Endret av Meg
  • Like 6
Skrevet

Jeg tror jeg ville ha prøvd å finne et område og et tidspunkt hvor det var generelt sett færre folk ute, for å la hunden få løpe av seg. Om det er tiiiiidlig på morgenen eller sent på kvelden. Kanskje spandere en dag i uka hvor du kan sykle et stykke vekk, kanskje finne et sted hvor det går an å løpe (et jorde, landlig område eller skog etc).  Mynder trenger ikke å løpe HVER dag, men det er greit i hvertfall 1-2 ganger i uken. Om man får det til.  Kanskje annonsere ut om noen har en privat eiendom eller inngjerdet sted man kunne å leid/lånt.

Jeg forstår din skepsis, hadde nok vært helt lik! Og derfor hadde jeg ofret litt for hunden min (og min egen psyke) å prøvd å finne alternativer til vanlig hundepark tur hvor du har mer kontroll, selv om det kan ta ekstra tid og innsats.  Uansett, hendelser kan man aldri forutse. Har inntrykk av at det kan være mange laus hunder ute på bygda også, i slike områder som Budapest. Så man kan vel aldri være helt bombesikker.

Skrevet
6 hours ago, Djervekvinnen said:

Jeg tror jeg ville ha prøvd å finne et område og et tidspunkt hvor det var generelt sett færre folk ute, for å la hunden få løpe av seg. Om det er tiiiiidlig på morgenen eller sent på kvelden. Kanskje spandere en dag i uka hvor du kan sykle et stykke vekk, kanskje finne et sted hvor det går an å løpe (et jorde, landlig område eller skog etc).  Mynder trenger ikke å løpe HVER dag, men det er greit i hvertfall 1-2 ganger i uken. Om man får det til.  Kanskje annonsere ut om noen har en privat eiendom eller inngjerdet sted man kunne å leid/lånt.

Jeg forstår din skepsis, hadde nok vært helt lik! Og derfor hadde jeg ofret litt for hunden min (og min egen psyke) å prøvd å finne alternativer til vanlig hundepark tur hvor du har mer kontroll, selv om det kan ta ekstra tid og innsats.  Uansett, hendelser kan man aldri forutse. Har inntrykk av at det kan være mange laus hunder ute på bygda også, i slike områder som Budapest. Så man kan vel aldri være helt bombesikker.

Ja nei, det er vanskelig når enhver park er hundepark og det går løse hunder i alle gater ?Vanligvis liker jeg det jo veldig godt at alle er så okei med hund her nede men nå etter de siste opplevelsene rundt løse pitbulls spesielt så kjenner jeg at det kan være litt ekkelt og. Jeg liker egentlig pitbuller godt, men jeg mener bestemt at de er IKKE hunder som skal gå løse rundt andre hunder de ikke kjenner, for smeller det så smeller det så j*vlig hardt ? Og jeg mener at de som skal eie en sånn hund bør være 100% klar over hva som faktisk bor i den og ikke minst sterke nok til å klare å deale med en situasjon hvis det skulle oppstå.

Jeg skrev nok første innlegg mens jeg fortsatt var ganske påvirket av siste ubehagelige møte, så nå når jeg har fått det litt på avstand så har nervene heldigvis roet seg litt. Melvin har møtt mange hunder og virker upåvirket, noe jeg er veldig lettet for. Han traff ei tispe på tur i dag som var staff/terrier-miks så det ut til og utrolig voldsom i lek til det punktet hvor det bikker og hunden oppleves som ubehagelig. Hun fulgte etter oss og ville ikke la Melvin eller venninnen min sin hund være i fred, så vi endte opp med å måtte ta hunden selv bort til eier ikke mindre enn 3 ganger før hun skjønte tegninga. Superintens hund, null kontroll fra eier sin side, men Melvin taklet det helt fint og var verken sint eller redd heldigvis. Flinke gutten gikk bare i beina på meg og ba meg ordne opp i stedet ❤️

Framover blir det tur på dagtid i ukedager sammen med hunder han kjenner, rett og slett fordi jeg orker ikke å treffe flere dustete hundeeiere enn jeg er nødt til på en stund kjenner jeg.

5 hours ago, Shlush said:

Hvor lenge siden er det han ble kjemisk kastrert? ? 

Tjaa... Mener det var i slutten av januar at den chippen ble satt. Merker stooor forskjell på han og han har blitt ekstremt grei å ha med og gjøre, og bryr seg heller ikke om tisper lenger der han før kunne glemme resten av verden helt. Men andre intakte hannhunder reagerer på han fortsatt, så de må merke et eller annet på han enda. Om det er holdning eller f.eks. lukt vet jeg ikke, men noe er det!

Skrevet

Det er vel ikke uvanlig at hanhunder går etter kastrater. Det var første gangen jeg tenkte at jeg aldri skulle kastrere hunden min, da jeg var på et treff og den ene kastraten ble mobbet noe sinnsykt. (måtte jo gå tilbake på den da, men har skjønt at det ikke er helt uvanlig)

Skrevet
19 minutes ago, simira said:

Det er vel ikke uvanlig at hanhunder går etter kastrater. Det var første gangen jeg tenkte at jeg aldri skulle kastrere hunden min, da jeg var på et treff og den ene kastraten ble mobbet noe sinnsykt. (måtte jo gå tilbake på den da, men har skjønt at det ikke er helt uvanlig)

Det er jo et poeng, må innrømme at det har jeg ikke tenkt på en gang.. Synes bare det er merkelig at de targeter kun Melvin da, for vi går ofte tur med andre kastrater ??‍♀️ "Alle" hunder i Budapest er kastrerte, bortsett fra noen få som jo da gjerne lager bråk med resten. Også en av grunnene til at jeg satte hormonchip på min, jeg synes det er en vanskelig "livsstil" her nede for intakte hannhunder for det er jo ingen hemmelighet at de ofte ikke går overens med like mange som kastratene gjør.

Skrevet
Just now, Lerkefuglen said:

Det er jo et poeng, må innrømme at det har jeg ikke tenkt på en gang.. Synes bare det er merkelig at de targeter kun Melvin da, for vi går ofte tur med andre kastrater ??‍♀️ "Alle" hunder i Budapest er kastrerte, bortsett fra noen få som jo da gjerne lager bråk med resten. Også en av grunnene til at jeg satte hormonchip på min, jeg synes det er en vanskelig "livsstil" her nede for intakte hannhunder for det er jo ingen hemmelighet at de ofte ikke går overens med like mange som kastratene gjør.

Det varierer tydeligvis hvordan kastrater lukter og behandles. Det virker som noen får en spesiell lukt som gjør at andre trigger på dem. Ikke noe faglig belegg for dette altså, bare et inntrykk jeg har.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...