Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei! Vi bor i leilighet og hunden vår på 10 mnd setter i gang å vokte/varsle innendørs til tider (jeg vet ikke om det er territorielt eller for å si ifra til oss at det kommer noen...). Hun står med halen mellom beina og har dyp bjeffing (noen ganger skulle man tro det var en rottweiler som bjeffet!) som tydelig ikke er et rop om oppmerksomhet, men mer sånn "ligg unna, her bor vi!"-bjeffing. Heldigvis er det veldig lydisolerte leiligheter.

Jeg har lest noen steder at man skal avbryte adferden (helst før det starter, men det klarer jeg aldri), men det virker som hun bare tar dette som oppmerksomhet. "Hvis jeg bjeffer i vinduet, så spretter mamma opp av den kjedelig sofaen, hurra!". Hun blir gjerne stille idet jeg går inn på soverommet, og hun kommer løpende om jeg sier navnet hennes (for så å snu og sette igang igjen etter belønningen sin). Men jeg kan ikke ignorere det heller, siden det er selvforsterkende.

Andre artikler/forumposter forteller at man skal redusere tilgang til vindu/områder for vokting så mye som mulig. Vi har skjermet vinduene i stua med gardiner, men her er det en balkong i "veien" uansett, så det går ikke an å se noe fra hennes høyde. På soverommet, som er der hun er mens hun er alene, har vi tatt ned rullegardinenen og satt grind foran vinduet 24/7 for å unngå at hun utvikler adferden mer. Problemet er at hun begynner å varsle/vokte på noe som hun hører, men som vi ikke ser. Vi vet faktisk ikke hva hun reagerer på engang! Jeg har sett ut vinduet til tider, og av og til er det hunder, av og til mennesker, av og til er det overhodet ingenting som jeg kan se men hun bjeffer likevel. De fleste mennesker og hunder bjeffer hun ikke på, det er som hun er selektiv på visse hunder eller noe...kanksje hun er redd for en lyd. Vi kan da altså ikke lage en "treningsscenario" (som også er foreslått i artikler/forumposter) heller med en kompis som går forbi med bikkja og øve på å være stille, for vi vet ikke hva hun reagerer på.

Det er med andre ord, noe vi ikke klarer å predikere i det hele tatt. Hadde det vært ringeklokka hadde det vært mye enklere...den reagerer hun ikke på, hun blir bare glad for besøk. Hun reagerer heller ikke på folks om går forbi i gangen, det er tydelig noe som er ute hun ikke liker. 

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre når hun først setter i gang å bjeffe. Vi har prøvd å redusere dette osv. men hvis det er lettere å trene, går det an å lære hunden at det holder å bjeffe 1 gang?

Endret av Ederi
Skrevet

Jeg tenker at det ikke gjør noe om hun får oppmerksomhet rundt det, så lenge hun slutter å bjeffe. Om du hver eneste gang går inn, ber henne gå ned og legge seg i sengen sin (eller egnet plass) og belønner det, så kan du fint avslutte den kjeden.

Vi hadde et lignende problem med gårdshunden som stod i hagen og bjeffet den første tiden vi bodde i dette huset. Hver eneste gang gikk jeg ut i hagen og kalte ham inn. Etter en stund bjeffet han en gang eller to, og løp inn selv. :P

  • Thanks 1
Skrevet

Jeg avbryter min iallefall. Greit hun får oppmerksomhet, og kanskje tror hun er lite øyeblikk at det er gøy, men så blir hun jo bare bedt om å legge seg på rolig, kjedelig vis også er oppmerksomheten over igjen. Det blir ikke så spennende i lengden uansett. Skulle det eskalere pga oppmerksomhet så kan du jo prøve å bare reise deg, geleide henne rolig og uten å si eller gjøre noe spesielt inn i et bur, bak en grind eller inn på et annet rom eller noe slikt, gå tilbake å sett deg, la henne tenke litt på den å roe seg ned før du slipper henne ut igjen. Da blir det nok ikke så interessant.

Ellers tenker jeg at det at de får oppmerksomhet ikke er så viktig så lenge det er adferd som er trigget av noe annet enn mas fra hundens side. Om hunden maser om oppmerksomhet så får den jo evt det den vil om vi responderer. Potensielt iallefall, men litt avhengig av hva vi gjør så, som over her. Men om hunden varsler på en lyd den synes er mistenkelig så er det jo ikke noe forsterkende nødvendigvis at den får oppmerksomhet, om det ikke var hundens mål med adferden. 

  • Thanks 1
Skrevet

Maui og kan bjeffe noen ganger på lyder som er uvant eller som kommer brått. Han varsler ikke om han ser folk i vinduet, men mer hvis det kommer "skumle" lyder som han ikke kjenner igjen. Jeg bruker bare rolig be han om å komme eller gå og legge seg for å avbryte han. Han får oppmerksomhet, men han får ikke stå og bjeffe og eskalere. Jeg tenker at det kan henge litt sammen med alderen på hunden din og. Så lenge du avbryter han og ber han om å legge seg eller noe så vil ikke det forsterke bjeffingen like mye som bjeffingen selv gjør om han får fortsette med det. 

  • Thanks 1
Skrevet

Når min først begynner å bjeffe så låser hun seg helt, og da eskalerer det i det uendelige hvis jeg ikke avbryter. Eneste som fungerer her er å få henne ut av modus og over på noe annet (søk, lydighetsøvelser etc.), gå å legge seg har overhodet ingen funksjon her for da fortsetter hun bare med å ligge i senga og boffe og gire seg opp igjen.

  • Thanks 1
Skrevet

Takk! Jeg får se hvordan hun reagerer når jeg ber henne legge seg, om hun bare legger seg å bjeffer, som @wilhelmina tipset om, eller om hun klarer å slappe av, som @simira, @malamuten og @midas har erfart. Takk for tips alle sammen!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...