Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei! Vi bor i leilighet og hunden vår på 10 mnd setter i gang å vokte/varsle innendørs til tider (jeg vet ikke om det er territorielt eller for å si ifra til oss at det kommer noen...). Hun står med halen mellom beina og har dyp bjeffing (noen ganger skulle man tro det var en rottweiler som bjeffet!) som tydelig ikke er et rop om oppmerksomhet, men mer sånn "ligg unna, her bor vi!"-bjeffing. Heldigvis er det veldig lydisolerte leiligheter.

Jeg har lest noen steder at man skal avbryte adferden (helst før det starter, men det klarer jeg aldri), men det virker som hun bare tar dette som oppmerksomhet. "Hvis jeg bjeffer i vinduet, så spretter mamma opp av den kjedelig sofaen, hurra!". Hun blir gjerne stille idet jeg går inn på soverommet, og hun kommer løpende om jeg sier navnet hennes (for så å snu og sette igang igjen etter belønningen sin). Men jeg kan ikke ignorere det heller, siden det er selvforsterkende.

Andre artikler/forumposter forteller at man skal redusere tilgang til vindu/områder for vokting så mye som mulig. Vi har skjermet vinduene i stua med gardiner, men her er det en balkong i "veien" uansett, så det går ikke an å se noe fra hennes høyde. På soverommet, som er der hun er mens hun er alene, har vi tatt ned rullegardinenen og satt grind foran vinduet 24/7 for å unngå at hun utvikler adferden mer. Problemet er at hun begynner å varsle/vokte på noe som hun hører, men som vi ikke ser. Vi vet faktisk ikke hva hun reagerer på engang! Jeg har sett ut vinduet til tider, og av og til er det hunder, av og til mennesker, av og til er det overhodet ingenting som jeg kan se men hun bjeffer likevel. De fleste mennesker og hunder bjeffer hun ikke på, det er som hun er selektiv på visse hunder eller noe...kanksje hun er redd for en lyd. Vi kan da altså ikke lage en "treningsscenario" (som også er foreslått i artikler/forumposter) heller med en kompis som går forbi med bikkja og øve på å være stille, for vi vet ikke hva hun reagerer på.

Det er med andre ord, noe vi ikke klarer å predikere i det hele tatt. Hadde det vært ringeklokka hadde det vært mye enklere...den reagerer hun ikke på, hun blir bare glad for besøk. Hun reagerer heller ikke på folks om går forbi i gangen, det er tydelig noe som er ute hun ikke liker. 

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre når hun først setter i gang å bjeffe. Vi har prøvd å redusere dette osv. men hvis det er lettere å trene, går det an å lære hunden at det holder å bjeffe 1 gang?

Endret av Ederi
Skrevet

Jeg tenker at det ikke gjør noe om hun får oppmerksomhet rundt det, så lenge hun slutter å bjeffe. Om du hver eneste gang går inn, ber henne gå ned og legge seg i sengen sin (eller egnet plass) og belønner det, så kan du fint avslutte den kjeden.

Vi hadde et lignende problem med gårdshunden som stod i hagen og bjeffet den første tiden vi bodde i dette huset. Hver eneste gang gikk jeg ut i hagen og kalte ham inn. Etter en stund bjeffet han en gang eller to, og løp inn selv. :P

  • Thanks 1
Skrevet

Jeg avbryter min iallefall. Greit hun får oppmerksomhet, og kanskje tror hun er lite øyeblikk at det er gøy, men så blir hun jo bare bedt om å legge seg på rolig, kjedelig vis også er oppmerksomheten over igjen. Det blir ikke så spennende i lengden uansett. Skulle det eskalere pga oppmerksomhet så kan du jo prøve å bare reise deg, geleide henne rolig og uten å si eller gjøre noe spesielt inn i et bur, bak en grind eller inn på et annet rom eller noe slikt, gå tilbake å sett deg, la henne tenke litt på den å roe seg ned før du slipper henne ut igjen. Da blir det nok ikke så interessant.

Ellers tenker jeg at det at de får oppmerksomhet ikke er så viktig så lenge det er adferd som er trigget av noe annet enn mas fra hundens side. Om hunden maser om oppmerksomhet så får den jo evt det den vil om vi responderer. Potensielt iallefall, men litt avhengig av hva vi gjør så, som over her. Men om hunden varsler på en lyd den synes er mistenkelig så er det jo ikke noe forsterkende nødvendigvis at den får oppmerksomhet, om det ikke var hundens mål med adferden. 

  • Thanks 1
Skrevet

Maui og kan bjeffe noen ganger på lyder som er uvant eller som kommer brått. Han varsler ikke om han ser folk i vinduet, men mer hvis det kommer "skumle" lyder som han ikke kjenner igjen. Jeg bruker bare rolig be han om å komme eller gå og legge seg for å avbryte han. Han får oppmerksomhet, men han får ikke stå og bjeffe og eskalere. Jeg tenker at det kan henge litt sammen med alderen på hunden din og. Så lenge du avbryter han og ber han om å legge seg eller noe så vil ikke det forsterke bjeffingen like mye som bjeffingen selv gjør om han får fortsette med det. 

  • Thanks 1
Skrevet

Når min først begynner å bjeffe så låser hun seg helt, og da eskalerer det i det uendelige hvis jeg ikke avbryter. Eneste som fungerer her er å få henne ut av modus og over på noe annet (søk, lydighetsøvelser etc.), gå å legge seg har overhodet ingen funksjon her for da fortsetter hun bare med å ligge i senga og boffe og gire seg opp igjen.

  • Thanks 1
Skrevet

Takk! Jeg får se hvordan hun reagerer når jeg ber henne legge seg, om hun bare legger seg å bjeffer, som @wilhelmina tipset om, eller om hun klarer å slappe av, som @simira, @malamuten og @midas har erfart. Takk for tips alle sammen!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...