Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontakte/besøke oppdrettere før rasevalg?


Milli123
 Share

Recommended Posts

Hvem er det hensiktsmessig å kontakte for å få treffe/besøke hunder av rasen man vurderer?

Sende mail til raseklubben? Eller er det like greit (eller bedre) å sende mail direkte til oppdrettere, om det er ok å spørre om å få komme på besøk for å treffe rasen, sjekke for ev. allergi mv.? Er det vanlig at oppdrettere tar imot folk sånn?..
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På store utstillinger får man jo som regel kommet i kontakt med folk som driver med rasen. Ellers går det jo an å sende Mail til raseklubben og spørre om de skal ha noe treff eller om det er noen oppdrettere de kan anbefale som følger klubbens retningslinjer. En seriøs oppdretter vil nok ta seg tid til besøk hvis du er interessert i rasen og er en potensiell fremtidig valpekjøper. Og noen raseklubber har stand på store utstillinger som feks Dogs4all 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ta direkte kontakt med oppdrettere for å få mer informasjon om rasen og evt. avtale et besøk. Hvis du virker som en aktuell valpekjøper er de fleste seriøse oppdrettere interessert i å bli kjent med deg uansett.

En annen fin arena å møte hunder på er utstillinger. Der er det ofte lett å komme i kontakt med folk og man får også sett flere individer enn bare en oppdretters hunder. De fleste liker å snakke om sin rase og sine hunder. :) Noen kan være litt avvisende rett før de skal inn i ringen da, så sjekk når rasen skal gå og ta kontakt etter eller en stund før.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettere er jo like forskjellige som andre folk, men de fleste er vell glad i å snakke om og å vise frem sin rase. ? på generelt grunnlag så vil jeg kanskje si man har vell så mye igjen for å bare treffe vanlige hundeeiere og gjerne mer enn én pr rase for å få et litt generelt innblikk. Ikke alle oppdrettere(eller mannen i gata forsåvidt heller) er like gode på å være objektive og det kan jo fort bli litt mye fokus på å bare selge sin rase eller sitt oppdrett. 

Ville forsøkt å snevre inn så mye som mulig hvilke raser som er aktuelle og deretter truffet eller snakket med på facebook etc for å høre erfaringer og danne deg et godt bilde før du begynner å sikte deg inn på oppdrettere eller kull?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!? 

Er virkelig ikke lett å velge rase, er mange som kan passe, men så leser man som regel ett eller anna som trekker ned, og litt vanskelig å vite hvilke egenskaper man skal vektlegge mest og minst.. 

Har vært innom både puddel, bedlington, løwchen, wheaten, cocker spaniel, whippet, finsk lapphund..

Ang å teste for evt allergi, så funker vel ikke utstillinger så godt, når det er alle slags raser. Må nesten treffe én og én rase, og da blir det jo besøk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok kontakt med oppdrettere, vanlig hundeeiere og var på utstillinger. 

Det er for meg en veldig enkel måte å også luke ut oppdrettere, for alle som ikke tar imot besøk om du ikke nærmest skriver kontrakt på at du blir valpekjøper er nogo for min del. Men det er også viktig å komme overens med oppdretter for meg, så hvis jeg ikke liker mennesket bak kjøper jeg heller ikke hund der. 

Så, synes jeg det er fint å besøke forskjellige individer, se forskjeller og håpe de er ærlige ang oppførsel, hva de har gjort riktig og hva de evt har gjort feil. For hva DU skal med hunden din er jo noe annet. Møtte mange nervøse eurasiere, men ingen av de var sosialisert. Så de «overså» jeg.. 

og når jeg vet om oppdrettere dro jeg på utstillinger, hilste på oppdrettere. Snakket med dem face to face. Koste hunder rundt overalt. Fant ut litt om hundene mens jeg koste, alltid gøy å finne ut hva oppdretter produserer. Endte som oftest opp med håndtlanger eller hundepasser. Passa meg heeelt ypperlig ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å sose rundt på utstillinger og kose med tilfeldige hunder og snakke med eierene er at du også får kontakt med valpekjøperene. Selv om en del valpekjøpere uansett aldri ville sagt noe negativt om oppdretter så er det nok de som kanskje også kan si litt om erfaringer både med rasen, miljøet og oppdretter, på godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifht allergi så er det ikke sikkert besøk er nok heller. Om dere har allergi i husholdet så ville jeg minimum prøvd å passet en hund av aktuell rase over er par dager eller noe. Kanskje dere kan være hundevakt for noen som trenger det?? greit å ha i bakhodet at det er litt individuelle forskjeller her og så kan være greit å få testet mer enn én. Og aller helst kanskje "sikre" seg med en røytefri rase, så lenge det er pels/midd man reagerer på å ikke spytt. Aldri helt sikker selvsagt, men så sikker som mulig. Noen blir jo og mindre reaktive ovenfor egne dyr når de blir "vant", mens andre igjen blir verre over tid når kroppen utsettes for allergener. Så til en viss grad blir det nok å ta en sjans uansett om allergi er et tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...