Gå til innhold
Hundesonen.no

"Dette er Norges mest populære hunder"


Nimbus
 Share

Recommended Posts

Border collien topper nok en gang årets liste!

  1. Border collie
  2. Staffordshire bull terrier
  3. Engelsk setter
  4. Golden retriever
  5. Norsk elghund grå
  6. Schæferhund normalhår
  7. Labrador retriever
  8. Gordon setter
  9. Cocker spaniel
  10. Bichon havanais

De har faktisk tatt med litt beskrivelser av hva de ulike rasene trenger, så det er positivt.

Noen tanker om rasene som er på topp 10? Burde alle som er der, være der? Er det noen raser som du synes er bedre "allroundere" og derfor heller burde toppe lista? Kjenner du igjen de (korte) rasebeskrivelsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lista er over antall hunder, ikke hvor gode allroundere eller familiehunder de er. Cocker og bichon er dog riktignok ikke raser jeg først og fremst vil anbefale til aktive folk som vil gå lange turer i skog og mark, slik som Marring kommenterer. For all del, de kan, men det er andre raser jeg ville satt høyere på lista med tanke på det.

Beskrivelsen av staff var ikke feil, men litt ensidig. Det er ikke en hund som en hvilken som helst småbarnsfamilie burde ha, mener jeg, samkjønnsaggresjon nevnes ikke, og helseproblemene er vel økende med populariteten.

Men ellers, burde være på lista? Det vil jo alltid være raser som er mer populære enn andre, og det er ofte ikke en god ting for rasen. Men noen må jo ligge øverst på den lista også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns de kunne skrevet noe om ulempene ved å velge populære raser generelt, men også om helse og utfordringer ved hver enkelt rase på lista. 

Skjønner godt at folk velger staff om det er dette som blir presentert i hvert fall, og det er vel på høy tid å prøve å bremse den utviklingen nå ?

Det hadde vært mer interessant å få en liste over fine og sunne hunderaser som ikke er så populære, og oppfordre til å lese seg opp og lete litt mer før man bestemmer seg for rase.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, simira said:

Lista er over antall hunder, ikke hvor gode allroundere eller familiehunder de er.

Nei, selvfølgelig ikke. Jeg burde kanskje vært mer presis? Marring beskriver staffordhsire terrier og golden retrievere som "allroundere", og andre av rasene som gode familiehunder. Mine tanker var vel mer i de baner at de mest solgte hundene kanskje burde være det han beskriver som allroundere og familiehunder, fremfor f.eks. border collien, og hvorvidt noen hadde tanker rundt det. Men hva vet jeg? Det kan godt være at antallet solgte border collier og fugle- og jakthunder faktisk representerer antall brukshunder, mer eller mindre ihvertfall (må innrømme at jeg er litt skeptisk til det).

 

1 hour ago, simira said:

Men ellers, burde være på lista? Det vil jo alltid være raser som er mer populære enn andre, og det er ofte ikke en god ting for rasen. Men noen må jo ligge øverst på den lista også.

Og ja, ala det jeg skrev rett over her. "Burde" som i, kan man se for seg at det kanskje finnes "enklere" hunderaser enn f.eks. border collie og gordon setter som hadde passet flere. Men ja, noen må åpenbart toppe bestselgerlista, og jeg er enig i at det sjelden er så veldig positivt for en rase. I noen tilfeller får man i det minste kanskje utvidet genpoolen litt?
 

4 minutes ago, Milius said:

Det hadde vært mer interessant å få en liste over fine og sunne hunderaser som ikke er så populære, og oppfordre til å lese seg opp og lete litt mer før man bestemmer seg for rase.

Enig, men det blir ihvertfall nevnt et par ganger, under et par av rasene, at det finnes ulike typer og at man bør velge oppdretter med det i tankene. Så, det er da noe (men ikke helt nok - enig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nimbus skrev:

Marring beskriver staffordhsire terrier og golden retrievere som "allroundere", og andre av rasene som gode familiehunder. Mine tanker var vel mer i de baner at de mest solgte hundene kanskje burde være det han beskriver som allroundere og familiehunder, fremfor f.eks. border collien, og hvorvidt noen hadde tanker rundt det. Men hva vet jeg? Det kan godt være at antallet solgte border collier og fugle- og jakthunder faktisk representerer antall brukshunder, mer eller mindre ihvertfall (må innrømme at jeg er litt skeptisk til det).

Jeg reagerer også på at det er så mange krevende raser på topp og tenker at det nok er en del understimulerte hunder rundt omkring på grunn av det. 

Det finnes jo mange allround familiehunder som vil være mer enn nok hund for de aller fleste, som kanskje hadde vært mer logisk på en sånn liste.

Jeg bor i setter-land og tviler sterkt på at de fleste her blir brukt på jakt, selv om det kanskje var intensjonen... 

20 minutter siden, Nimbus skrev:

Enig, men det blir ihvertfall nevnt et par ganger, under et par av rasene, at det finnes ulike typer og at man bør velge oppdretter med det i tankene. Så, det er da noe (men ikke helt nok - enig).

Joda. Det er fint det, men tror mange får lyst på rasene etter å ha lest og det bør kanskje ikke være målet med artikkelen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mirapusen skrev:

Jeg lurer på hvor alle border colliene bor jeg, synes det er en av de rasene jeg sjelden møter på tur?

Vi eksporterer endel, selv om jeg ikke vet hvor mye det har å si. De fleste gårder med gjeterhund har 2-10stk, noen flere. De fleste som konkurrerer gjeting har 2 eller flere. Mange gårdshunder, mange i hundesportshjem, mange i aktive hjem, dessverre endel understimulerte sofaslitere.

Jeg vil likevel holde knappet på at flertallet er i aktive brukshjem, eller tiltenkt sådan :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Milius said:

Joda. Det er fint det, men tror mange får lyst på rasene etter å ha lest og det bør kanskje ikke være målet med artikkelen. 

Nei, enig. Man har en tendens til å overvurdere egne evner og aktivitetsbehov, så det er nok en del som leser "passer for" og tenker: "Åh, men det er jo oss, bare vi tar oss sammen litt! Og den er jo så fin ?". Marring har vel fått inn de få forbeholdene som er der, men dessverre er det jo journalisten som til syvende og sist står for innhold og vinkling.

 

Just now, maysofie said:

Vi eksporterer endel, selv om jeg ikke vet hvor mye det har å si. De fleste gårder med gjeterhund har 2-10stk, noen flere. De fleste som konkurrerer gjeting har 2 eller flere. Mange gårdshunder, mange i hundesportshjem, mange i aktive hjem, dessverre endel understimulerte sofaslitere.

Jeg vil likevel holde knappet på at flertallet er i aktive brukshjem, eller tiltenkt sådan :) 

Ah, ja, at de fleste som driver aktivt med border collie gjerne har >2 tenkte jeg ikke på! Da blir det faktisk fort en del gjeterhunder.

Men ikke helt samme ståa for alle bruks- og jakthunder, eller? Der jeg vokste opp var det flust med jakthunder, men ikke sååå mange jaktfamilier. De fleste hundene sto i gård eller på løpestreng (de "heldige" løp bygda rundt). Godt mulig det har endret seg til det bedre de siste 12+ årene, selvfølgelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nimbus skrev:

Ah, ja, at de fleste som driver aktivt med border collie gjerne har >2 tenkte jeg ikke på! Da blir det faktisk fort en del gjeterhunder.

Man er veldig sårbar om man bare har én gjeterhund på både små og store bruk, så de aller, aller fleste har to eller flere, ja :)

Jeg fant ikke tall fra 2017 og 2018, men her fra NSGs statistikk over antall startende på gjeterhundprøver per 2016. Antallet har økt betraktelig de siste årene, både høyere og lavere klasser.

32094794-26A3-4682-BBA6-DE34425FE155.png.25ee7b0e70ed9f0ba3a38c2409382cd4.png

I feks. Norgesserien var det i fjor ca. 170 hunder til start, tidligere har det ligget mye nærmere 100-tallet. For å starte NS og NNS må man ha godkjent prøve (60p) i klasse 3 fra tidligere, altså et nokså høyt krav for deltakelse, i tillegg til engasjement fra fører.

Når man da igjen tenker på hvor utrolig liten andel av arbeidshundene på gårder rundt i landet som faktisk går prøver, spesielt årlig, så kan man jo ikke helt forestille seg antall av arbeidende hunder rundt om :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, maysofie said:

Man er veldig sårbar om man bare har én gjeterhund på både små og store bruk, så de aller, aller fleste har to eller flere, ja :)

Jeg fant ikke tall fra 2017 og 2018, men her fra NSGs statistikk over antall startende på gjeterhundprøver per 2016. Antallet har økt betraktelig de siste årene, både høyere og lavere klasser.

Jeg er positiv til det høye antallet border collier hvis brorparten faktisk får brukt hode og kropp på en god måte :) Alle hunder fortjener selvfølgelig det, men mitt inntrykk er at border collien er en rase som jevnt over trenger en del mer enn de fleste andre. De ytterst få jeg har kjent har ikke fått utløp for sine behov, men det er godt å høre at det bittelille utvalget ikke nødvendigvis er representativt for hele rasen.

Men gjelder dette nedover lista også, mon tro? Har vi faktisk nok aktive familier i Norge til at alle fugle- og jakthundene får det de trenger av mental og fysisk stimuli? Det kan jo være at det selges nok "daffe" goldens, labradorer, staffer, havanais og schäfere til at flesteparten av de resterende hundene havner der de burde.

NRK publiserte en utvidet liste i går, men med ingen forbehold eller rasebeskrivelser for noen andre enn borderen (men for den får de ihvertfall virkelig understreket at det ikke er en rase for hvermannsen, man bør ha interesse for hundesport og/eller bruk hvis man skaffer seg en border).

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Sona skrev:

Whippetfolket virker ikke spesielt blide for at rasen har økt slik i popularitet. Whippet er oppe på 19.plass :o 

Nei, og der er jeg enig. Hvis man ser på registreringstallene de siste årene, så har den økt ganske mye hvert år. Og det er jo bare antall registreringer det året. Det vil jo si at det er mange flere whippeter totalt, i og med at de lever en stund. 

Jeg ser at vi har greid å kapre 3/3 på topplista :P Både DSG, whippet og schäfer normalhår ligger på topp 20. Vi er ikke spesielt oppfinnsomme, med andre ord ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...