Gå til innhold
Hundesonen.no

Tur og skeptisk veteriner


Recommended Posts

Skrevet

Så, jeg har tenkt heletiden at en valp gjerne kan være med på fysiske aktiviteter så lenge man tar det i valpens tempo og gjerne om valpen er med voksne at man kan ha valpen i bånd nå og da så den ikke springer seg fordervet. 

Uansett jeg var hos vet på 12 ukers vaksine (Men hun er 13 uker) og sa at vi er nå ute og hilser på folk, hunder og barn og selvfølgelig går vi litt tur. Dette reagerte hun veldig på. (Vi begynte gå litt lenger og med de voksne hundene når hun var 11 uker før det bare tisseturer Og båndtrening)

Hun mente valper ikke skal trimmes for det trengs ikke og de burde heller bare få miljø trening og sosialisering. Når jeg da prøvde forklare hva og hvordan var hun veldig sånn "Ja det er jo fint, men det er farlig..." Og det var ikke snakk om litt fysisk aktivitet engang.  Her fikk valper nok inne. 

Er jeg for tidlig ute? Vet mange spørr her inne og lette etter tråd men fant ikke og husker ikke helt hvordan alder valpene var i. 

Vet forresten man ikke skal ta alt veterinæren sier som god fisk, men det er 6 år siden sist valp ?

Skrevet

Nei hjelpes. Valper har godt av å få brukt kroppen de også. Nå er det ikke en helt god sammenligning, men barn har også godt av å klatre, styre og løpe ute, så lenge det ikke fokuset er på prestasjon og treningspress.

Hvorfor var dette farlig, mente hun?

Skrevet

Det finnes noen mennesker, inkludert veterinærer, som mener at valper ikke skal gås turer med før de er minst 6 mnd. Personlig er jeg ikke noen tilhenger av den teorien og tenker med skrekk og gru på hvordan en 6 mnd gammel siberian husky valp hadde vært å ha i hus dersom den ikke ble luftet utenfor hagen... 
Jeg begynner å gå turer med mine som 5-6 uker gamle (de som er født hos oss ved og merke), dvs tar dem med i skogen og lar de løpe. Bruker fryktelig lang tid på noen 100 m i den alderen der :) 
3,5 mnd gamle har jeg hatt de med på 11 km lang fjelltur, men da såklart med roligere dager i etterkant. Men ikke noe problem for valpene :) 

På bildet under er Såga og Orca 3,5 mnd gamle, sammen med mannen (jeg er fotografen). Nå er de 4,5 år gamle og har absolutt ikke tatt skade av det. Orca er også HD rtg med A som resultat, for de som måtte påstå at aktivitet gir HD (ja, de menneskene finnes).
 

Solstien_16aug14p.jpg

  • Like 6
Skrevet

Lurer også på hva denne veterinæren begrunnet påstanden sin med.

I følge et par studier som ble gjort på miljøfaktorer og forekomst av HD, konkluderte de vel med at valper som vokste opp på glatte gulv og vintervalper (som ikke fikk gått mye på terreng/gress) hadde større risiko for å utvikle HD.

Fornuftig mengde aktivitet har ingen uheldige konsekvenser som jeg vet om. Fysisk aktivitet bidrar til å styrke bein, sener, ledd, balanse og kordinasjon. Man legger et grunnlag som forbereder dem på å tåle større belastninger etter hvert. En dårlig hofte vil forøvrig kunne ha stort utbytte av godt utviklede muskler rundt leddet.

Valper bør ikke utsettes for anstrengende og ensidig belastning før de er høvelig utvokst, da de er mer sårbare ved overbelastning i denne perioden. Å få leke, løpe eller gå fritt i eget tempo er derimot ikke belastende aktivitet, ei å rusle rolig i byen.

Skrevet
3 hours ago, simira said:

Nei hjelpes. Valper har godt av å få brukt kroppen de også. Nå er det ikke en helt god sammenligning, men barn har også godt av å klatre, styre og løpe ute, så lenge det ikke fokuset er på prestasjon og treningspress.

Hvorfor var dette farlig, mente hun?

Valper vokser så fort og da blir de skadet av tur. Man kan heller gå/bære de en plass å sitte mens de lukter. 

Skrevet

Nei. Tvert i mot. De trenger å utvikle både muskulatur for å støtte opp og avlyste ledd osv når de vokser og blir tyngre. Det er skadeforebygging og viktig. Det er også viktig for motorisk utvikling osv. Akkurat som menneakebarn så er valper veldig aktive og det skal de være. Bare unngå hardt arbeid og lange monotone turer. La valpen bevege seg mest mulig fritt, la den snuse og utforske, la den leke og utfolde seg og gå tur. Det er bare fint?

  • Like 1
Skrevet

Jeg har gått i skogen med mine fra de er 8-9 uker. Kan godt være lenge ute uten å gå langt! Valper skal ikke overbelastes, men å rusle rundt i lett terreng, klatre og klyve litt, lære balanse og koordinering er uvurderlig for valper. Det som ikke er bra for dem, er å leke med større og tryngre hunder som løper dem ned og harver over dem, det kan lett gi belastningsskader.

 

Skrevet

Høres ut som om veterinæren har lyttet til, evt lyttet til noen som har lyttet til, Turid Rugaas. Jeg har hverken hørt eller lest noe av hennes materiale (bortsett fra noe på nett), men det er i alle fall skapt et eller annet bilde basert på uttalelser hun har hatt om at valper er fryktelig skjøre både fysisk og psykisk. Med forbehold om at Rugaas blir misforstått, så er det i alle fall det som henger igjen.

Er det en ting alle unger av pattedyr har til felles, så er det behov for masse og variert lek og utforsking. Både for deres fysiske og mentale utvikling. At en veterinær, av alle, ikke innser dette er rett og slett utrolig, Man skal selvsagt se opp for om det kan bli for mye, men det er normalt sett ikke noe problem så lenge valpen får styre aktiviteten selv (i motsetning til å presse valpen gjennom masse kurs, trening eller annet «program»). Og man skal selvsagt være obs på underlag/miljøer som kan skade en kjempeivrig  hund i rask vekst så som glatte og harde underlag i form av gulv, asfalt og lignende. Snø, lyng, gress, myr, sand, buskas, tuer ... et bokstavlig talt naturlig miljø å boltre seg i er helt glimrende. Om det skjer 10 minutter eller 2 timer daglig, det får man se an valpen på ...

Jeg tviler på at det forklarer hele uttalelsen til veterinæren her, men i en del tilfeller så tror jeg det kan være snakk om at man har forskjellige definisjoner på sentrale begreper, og at man derfor snakker litt forbi hverandre. Hva er miljøtrening i skogen og hva er tur, feks? Hva er trim og hva er lek, eller - igjen - tur?

Skrevet

Jeg tenker litt som med barn; ut og utforske, utvikle motorikk og balanse etc på barnets premisser. Det er vel ingen som holder barna i ro til de er 18 år fordi det er farlig med mosjon før? Samtidig putter man ikke på barnehagebarna tunge sekker og setter seg som mål å gå 8 km på tur liksom, men går en tur som barnet synes er passe og får utbytte av.

Samtidig synes jeg dette med antall minutter som eks rugaas bruker blir så dumt, fordi det kan inneholde så mye. Husker jeg fikk så øra flagra da jeg nevnte at jeg var ute med Lykke i 1 1/2 time da hun var 10 uker :blink: Sannheten er at vi gikk kanskje 2 km, men plukka blåbær etc og susa rundt og derfor brukte vi lang tid, selv om vi ikke gikk langt. 

Skrevet

Jeg har gått turer med min og latt han utfolde seg fysisk siden jeg fikk han. Jeg har unngått for mye trekk (han er 9 mnd nå), men jeg har gått lange turer med han. Jeg har gradvis økt turlengden og han har mange ganger vært med på turer hvor vi har gått ca 1 mil og vært ute omtrent hele dagen. Trekk og kløv venter jeg med, men ellers får han være med. Mye ulent terreng med ulikt underlag. Har gjort det med andre hunder tidligere og aldri hatt noe problem med det. 

Skrevet
55 minutter siden, Midas skrev:

Jeg har gått turer med min og latt han utfolde seg fysisk siden jeg fikk han. Jeg har unngått for mye trekk (han er 9 mnd nå), men jeg har gått lange turer med han. Jeg har gradvis økt turlengden og han har mange ganger vært med på turer hvor vi har gått ca 1 mil og vært ute omtrent hele dagen. Trekk og kløv venter jeg med, men ellers får han være med. Mye ulent terreng med ulikt underlag. Har gjort det med andre hunder tidligere og aldri hatt noe problem med det. 

Signerer! Jeg har gått skogsturer med alle mine som valper og ser på det som viktig for valper mtp motorisk utvikling ? Alle mine er hd/ad fri så de har tydeligvis ikke tatt skade av det. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg går ikke tur med valper for turen sin del, som i mosjon, men de må jo nødvendigvis bevege seg litt for at man skal kunne sosialisere og miljøtrene. Jeg bryr meg ikke så mye om hvor langt vi går eller hvor lenge vi er ute, det er antall inntrykk som betyr noe. Jeg kunne gjerne være ute en time, der vi gikk noen hundre meter. Lekte, trente og bare utforska nærmiljøet. Vi traff kanskje ikke så mange på denne turen heller. En og annen hund av og til, og kanskje et menneske som ville hilse. Hvis vi f.eks. treffer flere hunder og flere mennesker, kan det være nok med 15 minutter, pga. inntrykkene. Det har variert når jeg har begynt å ta med valpen på "skikkelige" turer, altså turer der vi har gått en tur med mål og mening og ikke bare surre rundt. Det har jeg begynt med alt fra 2,5 mnd. til 3 mnd. alder. Det går fortsatt i valpens tempo og det er fortsatt antall inntrykk som bestemmer lengden i hovedsak, men de begynner å tåle mer før de blir slitne. 

Jeg tror man gjør seg selv en bjørnetjeneste om man skal følge fastsatte regler for hvor lenge man kan være ute med valpen. Valper er individer, og noen tåler mer inntrykk enn andre. Man må se an hver enkelt valp. I tillegg er det viktig å ta med i beregningen at fysisk ufoldelse er viktig for vekst og utvikling. Både fysisk og mentalt. Komme seg over hindringer, bruke hodet for å finne hvordan man skal komme seg hit og dit. Finne ut at det kanskje ikke var så lurt å løpe i hundre ned en bakke med røtter og gresstuer. Jeg begrenser valpene lite når de går på egenhånd. Det er læring i det også. 

I tillegg er det jo litt tullete å kaste bort den perioden av valpens liv der den er mest avhengig av deg og tilbyr helt av seg selv masse gode atferder du vil belønne (komme på innkalling, ta kontakt med deg osv.). 

  • Like 1
Skrevet

Noe av det viktigste jeg gjør med mine valper er å være masse ute i terrenget, skogen og fjellet. Vi kan være ute i mange timer, så lenge det går på valpenes premisser og at de får hvile når de trenger. Det er viktig for valpene å bygge muskler, få god koordinasjon og forståelse for terreng. Mine hunder har et liv med mye tur og fysisk aktivitet, så jeg syns det er veldig viktig å legge et godt grunnlag (jeg har en hund som jeg overtok som voksen. han har ikke grunnlag i det hele tatt.. merker fremdeles etter to år hos oss at han er mye mer klønete i terreng enn de andre). 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...