Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan vite om oppdretteren/hundene er bra?


Recommended Posts

Skrevet

Spør litt på generelt grunnlag og for en venn.

Når man har lest og undersøkt og funnet en rase som godt kan passe en, men den er fåtallig i Norge. Hvordan undersøker man da oppdretteren og linjene og individene?
For eksempel raser som det ikke "brukes" til så mye annet enn utstillig og selskap, hva slags spørsmål skal man da stille til oppdretterne før man velger en oppdretter og kull?

 

Skrevet

Jeg ville tatt kontakt med tidligere valpekjøpere, og sjekket utenlandske registere for helsesjekker og sånt på linjene ihvertfall. Snakk med andre i rasemiljøet, andre oppdrettere?

Skrevet (endret)

Hva man sier oppdretter om er mindre viktig om man ikke har noen mulighet til å sjekke ståa selv. Både fordi de ikke trenger å snakke sant og fordi sannhet kan være subjektivt alt ettersom hva man kan/ vet om ting, hvordan man ser ting osv. 

Sjekk det som går an av offisielle resultater og ellers bare snakk med oppdretter. Prøv å snakke mye med oppdretter og still litt åpne spm om ting man anser som viktig og se om man føler man får litt innblikk i hvem oppdretter er, hva de kan om ting og hvilket syn de har og hva man skal legge i det de sier, om det for mening? to stk kan gi akkurat det samme svaret ordrett liksom, men i praksis kan de legge veldig forskjellige ting i det.

Ellers liker jeg godt å følge oppdrettere på facebook, se hjemmesider, videoer av hunder derfra og evt hvordan de selv trener eller omgås hundene osv. Hva man ser etter vil jo variere etter hvilken hund og til hvilket bruk, men fint å legge til i den totale vurderingen. Snakke med tidligere kjøpere osv

Endret av Malamuten
  • Like 2
Skrevet
22 timer siden, simira skrev:

Jeg ville tatt kontakt med tidligere valpekjøpere, og sjekket utenlandske registere for helsesjekker og sånt på linjene ihvertfall. Snakk med andre i rasemiljøet, andre oppdrettere?

 

21 timer siden, Malamuten skrev:

Hva man sier oppdretter om er mindre viktig om man ikke har noen mulighet til å sjekke ståa selv. Både fordi de ikke trenger å snakke sant og fordi sannhet kan være subjektivt alt ettersom hva man kan/ vet om ting, hvordan man ser ting osv. 

Sjekk det som går an av offisielle resultater og ellers bare snakk med oppdretter. Prøv å snakke mye med oppdretter og still litt åpne spm om ting man anser som viktig og se om man føler man får litt innblikk i hvem oppdretter er, hva de kan om ting og hvilket syn de har og hva man skal legge i det de sier, om det for mening? to stk kan gi akkurat det samme svaret ordrett liksom, men i praksis kan de legge veldig forskjellige ting i det.

Ellers liker jeg godt å følge oppdrettere på facebook, se hjemmesider, videoer av hunder derfra og evt hvordan de selv trener eller omgås hundene osv. Hva man ser etter vil jo variere etter hvilken hund og til hvilket bruk, men fint å legge til i den totale vurderingen. Snakke med tidligere kjøpere osv

Takk for svar!

Helse er ikke noe tenke på, ingen kjente sykdommer og slikt.

Rasemiljøet er lite i Norge, må eventuelt spørre på Facebook i diverse grupper.
Offisielle resultater går på utstilling, ingen hundesporter.

Føler det er en jungel! Alle hundene leker fint med sin flokk og løper og leker i hagen og sånn, men ser jo aldri hundene i byen, hundeparker, arenaer der man gjerne vil vite at hunden klarer seg.
Synes det mentale er vanskelig å sjekke opp.

Skrevet

Det er en jungel selv med raser som det finnes en del oppdrettere av, bare så det er sagt. Alle har en mening om mangt og meget. Å finne riktig oppdretter er en jobb uansett. Selvfølgelig litt verre når man ikke har så mange å velge i.

Jeg liker å starte med litt åpne spørsmål, helst ikke for ledende. Jeg starter som regel med å spørre om hva som er oppdretters mål med oppdrettet. Hva slags hunder h*n ønsker og avle. Hvilke egenskaper det er viktig at en god hund innehar. Dette spør jeg helst uten å si så mye selv hva jeg er ute etter og hva jeg ønsker i en hund. 

Når det kommer til å spørre spørsmål som er viktig for deg, kan det være lurt å stille de så lite ledende som mulig. "Hvordan oppfører hundene seg ovenfor fremmede?" heller enn "er hunden sosial mot fremmede?". Spør på en slik måte at oppdretter må forklare hvordan hunden oppfører seg. Les mellom synsing, prøv å se hva oppdretter skriver at hunden gjør spesifikt. 

Skrevet
On 6.12.2018 at 11:03 AM, yoloomg said:

Helse er ikke noe tenke på, ingen kjente sykdommer og slikt.


Det vet man jo ingenting om med mindre flertallet av oppdretterne er flinke til å helseteste. Ingen raser er unntatt sykdom dessverre.

  • Like 1
  • Thanks 2
Skrevet

Snakk med andre valpekjøpere og med andre i rasemiljøet, gjerne i Skandinavia  og ikke bare i Norge, se også ut i Europa og snakk med folk der om du finner noen du oppfatter som seriøse. Når rasen er liten i Norge, er det greit å gå til særlig nabolandene.

I tillegg ville jeg snakket mye med oppdretter sånn at du kan få et inntrykk av hvilket menneske dette er. Man får jo fort en feeling av om de er seriøse eller ikke.

En annen ting jeg synes er viktig i valg av oppdretter, er kjemi. Har man en god tone og snakker samme "språk" blir ting så mye enklere :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...